Det er noe jeg har lyst til å dele med resten av freakerne på forumet - og det er mitt rus(mis)bruk
og hvordan det har påvirket mine venner og familie.

Og om dere har lyst til å dele deres egne historier så er dere hjertelig velkomne <3



La oss starte med min mor.
Helt siden jeg var et lite barn har hun selvfølgelig prøvd å skremme meg vekk fra all slags "narkotika"
og sa at "Hvis du noen gang begynner med narkotika, så er du ute av huset samme dag".
På den tiden tenkte jeg vel som "alle" andre 3. klassinger - jeg hadde verken noen interesse
eller behov for å prøve narkotika.


Så - 1. Mars 2012 Kl: 01:00 tok jeg mitt første bongtrekk med ren og fin cannabis.
Nå vil jeg tilføye at jeg hadde lest meg opp ekstremt mye om Marihuana før jeg bestemte meg å prøve.
Og tok mitt første trekk med en god barndomsvenn
og et par andre. De var snille og hjalp meg med trekket, og spurte meg også
"Er du heeelt sikker på at du vil?" flere ganger.
Hvor jeg fast bestemt sa "Ja jeg er sikker"

Om min første gang kan jeg heller utdype senere i en egen Rusrapport.




Det startet først med 1 gang i uken, men det gikk fort til at jeg røyket hver dag i sommerferien.
Mens nå har jeg klart å moderere inntaket mye bedre og jeg føler meg heldig som ikke har følt noe abstinenser
annet enn søvnproblemer et par dager etterpå.

Jeg visste at det kom en dag, og når den dagen kom så kom moren min til å finne ut om mitt rus(mis)bruk.
Det hadde hendt med alle rundt meg og jeg var fullstendig bevist på dette. Så dette var noe jeg var "klar" for

Moren min fant ut at jeg røyka, etter at jeg hadde hatt en fest i sommerferien.
Om jeg hadde vært hjemme når hun fant det ut, så hadde hun drept meg, og da tuller jeg ikke engang.



Jeg ble ikke kastet ut av huset, slik som jeg forventet. Men det ble noen alvorsprat med fatter'n og venner av familien etter det.
Hvor jeg var helt ærlig med saken og fortalte dem at røykinga mi faktisk hadde
hjulpet meg mye, og jeg følte meg generelt bedre selvom jeg var clean.
Jeg hadde lært mye av rusen, nye tankemåter og har utviklet bedre selvtillit og konsentrasjon.
Jeg har aldri følt at Marihuana har hatt noen negativ effekt på meg.



Etter dette så har moren min busta meg 1 gang til, men jeg ble fortsatt ikke kasta ut av huset,
fordi heldigvis så var det noen der for å roe henne ned og tenkte rasjonelt... eller ihvertfall en smule rasjonelt

Etter dette så ble situasjonen i huset og familien litt "rar" i starten.
Og nå tror moren min at jeg tar både syntetisk cannabis, Diaz, Ex, og Amf.
Noe jeg aldri har gjort.
Hun tester meg for røyking jevnlig ved å se på pupillene mine, og ber meg å "se på pennen mens jeg dytter den oppi trynet ditt" (ikke direkte sitat)

Jeg har aldri vært høy eller påvirket mens hun har gjort dette,
men hun påstår hver gang at jeg faktisk har "tatt i meg noe".




Hun har fortalt alle i familien om mitt rusmisbruk (liker ikke det ordet).
Og gud vet hva mer hun har sagt. Dette har hun gjort for å få trøst, noe hun selv har sagt til meg.
Lillebroren min på 10 år har stått og hørt moren min kjefte til meg om hasj, ex, og amf flere ganger.
Det samme med min 16 år gamle søster.
Dette synes jeg er helt feil og uakseptabelt å gjøre.
Jeg føler meg selvfølgelig ansvarlig for traumer disse barna og familien får pga. henne.
Men jeg trodde aldri at hun var så dum.



Ikke nok med det, så har hun gått til både skolen min og jobben min og sagt alt om mitt rusmisbruk.
Selv om jeg er 18 år, skaffet min egen jobb, er russepresident, og gjør leksene mine.
Så valgte hun å ødelegge mitt rykte, overalt. Jeg vet hun bare vil hjelpe,
men isteden så gjør hun det bare mye verre og hun vet det ikke selv engang.

Lærere på skolen min tror jeg går jevnlig ut i skogen og sniffer i meg Amfetamin.
Et rykte jeg fikk fordi en lærer/student så meg og en vennegjeng være mer enn 5 meter unna røykebua.
Og en ufarlig internspøk som kom fra gjengen.




Moren min bytta også rommet mitt som var det største soverommet, med det minste rommet i huset.
Fordi "Du har ikke ryddet rommet ditt" og "Du hadde en fest hjemme i sommerferien" (5 mnd siden)


Vi har ofte krangler om rusmisbruken min, hvor hun kommer med en 20 år gammel rapport
fra når hun gikk på skolen om Marihuana og andre stofferuten kilder


Og sier at en dag så kommer ikke jeg til å våkne opp, fordi jeg har tatt overdose på hasj...



Men når jeg kommer med nylige og nøytrale rapporter om Marihuana, og legger fakta på bordet.
Hun sier "Hasj er farlig fordi det er et narkotika"
"Definer ordet narkotika, mamma"
"Det er et stoff som er farlig"
"Så hvorfor er ikke røyk, kaffe, og alkohol et narkotika da? Eller alle de medikamentene på badet?"
Da sier hun selvfølgelig "Jeg orker ikke å diskutere dette mer" og går.

Nå har det kommet til et punkt hvor jeg ikke gidder mer, å bli beskyldt for falske rykter,
eller dømt av andre pga mine venner.


Jeg skjønner at noen folk bekymrer seg for meg, og er glad for at jeg har folk som er glade i meg.
Men jeg synes det er fullstendig unødvendig.
Jeg har vist at jeg klarer meg selv veldig bra faktisk, både på skole og jobb.
Og jeg har også forstått - og dette har jeg visst hele tiden, at disse personene og min mor har
blitt så hjernevasket og skremt av media og flertallet i samfunnet at det er umulig å vekke dem opp.

Derfor skal jeg flytte ut så fort som mulig, og jeg tror det er det beste for alle her i huset.

Men jeg er glad for at mine barn aldri skal oppleve denne typen reaksjon fra meg

Jeg har økonomi til å flytte så lenge jeg har en å flytte ut med. Og moren min vil hjelpe til med det.
Jeg er ikke redd for ansvaret som kommer, men jeg vet at jeg har kontroll over rusen - ikke at jeg kan sikkert si at
det alltid vil være slik. Men jeg har Forsvaret å tenke på, og et veddemål for 25'000kr som vil holde meg langt vekk ifra Marihuana en god stund. Men jeg har planer om å røyke igjen - når vet jeg ikke. Men jeg vet at det blir meget moderat bruk isåfall

Herregud, jeg får helt vondt av å lese dette. Morra di høres ut som en irriterende, trangsynt, korttenkt og irrasjonell fitte. No offense, men hva slags menneske er det som tyster på sin myndige(!) sønn til både jobb, skole og familie? Jeg er overrasket over at hun ikke har anmeldt deg i tillegg.

Nei såklart ikke, men det er jo den evige kampen da kan man si, jeg har jo ikke noe foreldre som har passet på meg de siste 4 årene så har jo ikke hatt det problemet selv, men ser det jo rundt kompisene mine som bor eller har bodd hjemme til foreldrene sine og det er en endeløs kamp, virker det som.

Da ville jeg satt rusbruken på en pause, ta et år i forsvaret så du kan gro litt og så tenke på å flytte ut når du kommer hjem. Dette er min "plan" for øyeblikket før jeg stikker til finnmark neste år.

Helt enig, herre jesus, mann! Hvordan har du ikke blitt innlagt for å banke livskiten ut av henne? Uansett, selv stoppet jeg å gi faen i hennes meninger, anngående hasj, sa at jeg er myndig, jeg bruker ikke stoffet hjemme, og hva jeg ellers gjør er min egen sak.

Unnskyld, men hva er det med folk her? Jeg får ikke inntrykket av at moren er en "irriterende, trangsynt, korttenkt og irrasjonell fitte". Hun ønsker da vitterlig det beste for sin sønn. Kanskje hun har litt manglende kunnskap på emnet, det endrer ikke så mye.

Dessuten kan det ikke kalles irrasjonelt at hun mistenker deg for å bruke andre narkotikum. Det _er_ empirisk bevist, at "‘trappetrinnsteorien’ kan forklares med at cannabis setter brukerne i kontakt med et ulovlig marked, noe som letter tilgangen til andre illegale narkotiske stoffer og danner en plattform av aksept for å bruke andre illegale stoffer (Grant og Dawson, 1997; Petraitis et al., 1998; Adalbjarnardottir og Rafnsson, 2002; Brook et al., 2002; Morral et al., 2002; Parker og Eggington, 2002; Pudney, 2002; Shillington og Clapp, 2002)." Dette ville selvsagt endres hvis cannabis ble legalisert, noe jeg absolutt er for. Jeg har røyket i en del år nå, og selv om de fleste av mine tidligere røykevenner har klart seg fint, så kan jeg trekke frem triste eksempler på oppegående, rasjonelle venner som innbitt "aldri skulle prøve noe mer", men som nå er på kjøret. Jeg tror flere som har vært i stoner-gamet noen år kan si det samme.

Jeg vil også nevne at du virker som en smart fyr, og jeg har absolutt tro på at du klarer deg fint. Men jeg vil legge til at ingen kan argumentere for at det er positivt å røyke hver dag. Hold det til et par ganger i uken, og respekter reglene i hjemmet. Moren din har gitt deg det viktigste i livet, nemlig livet selv. Hun vil ikke se at du kaster det bort. (Noe du i hennes øyne gjør)

Fred ut, pul snut.

Du ser jo hvordan strategien hennes virker, nå får hun mindre kontroll over deg og hva du gjør nå som du flytter ut. Så den riktige måten er å lytte til unngå, men ha klare regler på hva som er lov og ikke, og hva straffen er. Slik at ingen går rundt og er usikre på hva som kommer til å skje. Da får man respekt.

De fleste mødre tenker på det beste for sønnen sin, men det gavner da virkelig sønnen ingenting at han skal få rykte som narkoman på skolen, og risikere å miste jobben.

Har selv fått en alvorsprat og et klaps på hånda, men hvis foreldrene mine hadde begynt å ødelegge for meg ved å eksempelvis si ifra til jobben min, da hadde det vært å gå for langt.

Virker som om jeg er den eneste her som ikke er blitt tatt for Cannabis-bruk, hehe.
Støtter deg i at hun går alt for langt. Jeg hadde nok fått en helt sinnsyk alvorlig alvorsprat dersom de hadde funnet det ut, men de ville aldri fortalt det til min arbeidsplass eller skole. Hun er nok litt hysterisk av seg, ja. Jeg for min del holder til og med mine meninger om Cannabis skjult fordi jeg vet det er umulig å "frelse" dem, og jeg har gitt de nok hjertebank og bekymringer opp i gjennom. Jeg elsker jo mine foreldre selv om de ikke har like mye informasjon som meg om rusmidler!

Jeg reiste til Amsterdam og da de spurte om hvordan det var på den fronten, beskrev jeg bare at folk røykte gjerne i gatene og på kaféer, mens faren min bare ristet på hodet og sa oppgitt: "At det er mulig... At det er mulig"
...Uten å vite at jeg var en av de som satt på coffeshopsa

Kan forsåvidt nevne at min mor heller ikke var spesielt begeistret når folka mine fant ut om min kjærlighet for cannabis. Heldigvis hadde begge mine foreldre selv erfaring med stoffet, og faren min hadde ingen problemer med at jeg røyka (så lenge jeg ikke ble tatt). Moren min derimot, var redd for at jeg skulle begynne med heroin og annet tull, i tillegg til at hun fikk det for seg at cannabis er avhengighetsskapende og permanent sløvende, på tross av at hun selv har røyka flere joints enn hun kan telle på fingrene i 20-åra sine. Hun var så hysterisk at etter hvert gikk faren min over til hennes side, for å slippe whininga hennes. Det endte heldigvis med at jeg og kompisene mine kunne røyke i fred i garasjen (etter noen måneder med sporadisk, men svært intens krangling) så lenge vi sørget for å lufte skikkelig etterpå og ikke sjenere lillebroren min. Noen måneder senere flytta jeg ut, og det anbefales!

Tror så og si alle som har blitt busta av foreldre har vert igjennom samme greia, dessverre.
Det er rett og slett ikke og unngå..

Been there done that, hvis noen noensinne har vunnet diskusjonen om hvor ufarlig hasj med forelsdrene sine er er jeg velig nyskjerringe på hvordan dere fikk det til. Ble heldigvis ikke delt med arbeidsgiver og skole, men er ganske sikker på at hele slekta vet det, noe som er litt kjipt da de plutselig ser på deg helt annerledes uten grunn. Jeg sa bare at jeg hadde sluttet og flyttet så fort som mulig.

Dette er en klassiker trådstarter! Tror de fleste som har hatt et forhold til hasj mens de har bodd på rommet til mor og far har en lignende historie.

Det som er sykt er hvordan moren din, som kun mener godt, ødelegger for deg. Hallo i luken, ingen er da tjent med at sjefen din / skolen din tror du er narkoman! Propagandaen som legger til rette for at vanlige, om ikke en smule rebelske, ungdommer sklir helt ut. Blir du behandlet som en narkoman, så er det lett å gi faen og faktisk få et missbruk. Spesielt i en alder av 18 år.

Du gjør nok godt i å flytte ut. Bare sørg for å ha økonomien til det. Det er kjipt å bo alene uten noe ekstra å rutte med.

Var en periode hvor jeg var rusa på "alt" hver dag og jeg lekte "thug" hele tiden. Husker da forholdet mellom meg og mamma var helt jævlig. Skjønner hun godt, jeg var en drittunge av en nærkis. Blir flau av å tenke på det. Skulka skole, stjal og trudde jeg var driiiit gæren.

Har nå "vokst" litt og røyker bare tjall. Droppa til og med alkohol, for respekt av far. Begge foreldrene hans døde pga. alkohol, så vet at det er noe han ikke liker.

Jeg har starta å jobbe, siden jeg ble kasta ut av skolen. Er på jobb hver dag og gjør så godt jeg kan. Står opp syv hver dag, til og med i helger. Hjelper til hjemme. Lager middag. Vasker tøy. Kjøper mat og sånt selv. Prøver å snylte minst mulig på de.

Så nå lever de jo med at jeg røyker ganske godt, fordi jeg ikke er en udugelig drittunge. Så ehm, ja. Så lenge man kan røyke og bevise at man fungerer godt ovenfor foreldre burde det jo gå bra (gjør jo ikke akkuratt det for deg da, ts) Men jaja. Hun vil nok venne seg til det.

Blastabel : Moren din har gått alt for langt! Hun ødelegger alt for deg.

Om du hadde bodd her jeg bor så hadde du ikke hatt et snev av sosialt liv etterpå, du hadde mista jobben og blitt kjeppjaga ut av kommunen.
Du hadde måttet flytta fra familien din fordi du ikke fikk jobb der du bodde og når du var på besøk til familien din så har det ikke fristet å gå ut. Ja det har skjedd før, og det er en syksyk liten kommune jeg bor i.

uansett om man har tatt heroin eller hva faen det skulle være, så er det fortsatt ditt PRIVATE liv da du faktisk er over 18! (familien din kan jo prate med deg om et problem, men med måte for faen)

Ville bedt hu om å holde kjeft, pakket sakene mine å flytta for det der er faen meg helt uakseptabelt!

Er standard svar, hehe

Har aldri opplevd dette, min mor døde altfor tidlig. Hadde gitt mye for å kunne oppleve denne problemstillingen.
De er kjekke å ha disse mødrene, så vær glad du faktisk har en.

Situasjonen her i hjemme har blitt en smule "bedre", nå.
Har bare ligget lavt og hold kjeft. Gidder ikke å si noe imot eller krangle lenger siden jeg vet
at det går ingen vei.
Fikk heldigvis beholde jobben

Har også fått tusen telefoner ifra bestemor (jeg kødder ikke(joda litt)) som snakker om hvor dødelig hasj er, og hvordan jeg har en arv å tenke på :P
Føler meg nesten litt slem, når jeg vet at jeg helt sikkert kommer til å røyke en dag igjen

Pfffffft. Du har ingen grunn til å ha dårlig samvittighet. At bestemorra di er konservativ, uvitende og truer med å gjøre deg arveløs (?) bør håndteres ved å si noe ala "ja, jeg vet bestemor, har kuttet ut hasjrøyking nå". Hvis du er interessert i pengene hennes altså.

Foreldrene mine visste om min rusbruk i 2år før de konfronterte meg. Det var vel i frykt for å miste kontakten helt med meg, da jeg har en tendens til å stoppe all kontakt når de skal krangle. De gikk inn veranda døra mi og ventet i stua til jeg våknet en dag jeg ikke møtte opp til et eller annet. Merkelig følelse å våkne etter en god kveld på mdma og ghb ta en dusj så gå ned i stua og se foreldrene mine i sofaen! Var et volsomt rot i første etasjen og hadde en glassplata med noen striper kola som ikke var mitt.

De er forøvrig flaue over rusbruken min så familien har ikke hørt noe om det, jeg ble forøvrig kasta ut når jeg slutta på skolen til fordel for jobb når jeg var 16år.

Poenget er at som nevnt tidligere at foreldre bryr seg, og det er en bra ting. Eneste er at de gjør rare kanskje dumme ting for å vise det frem. Hadde jeg vært i din situasjon hadde jeg antagelig flyttet til en annen by. Men vi er alle forskjellige, jeg syns du ihvertfall bør si ifra om at hun prater med venner, jobb og famile om dette ög hvordan det påvirker deg.

Hvordan min rusbruk har påvirket andre?

Vel, jeg ble tatt en gang, så jeg betalte 5000 inn til statskassen som sikkert gikk til en sulten unge i et fattig land. Jeg reddet et liv, med andre ord. Men nei, det var vel ikke helt sånn du mente det. Får vel ta det med familien først:

Far og mor: De visste ikke til å begynne med, men fant ut at noe var i gjære. Ble til slutt en del ting som pekte direkte på det, og de fant ut. De konfronterte meg etter evigheter, selv etter at jeg visste at de visste, og de visste at jeg visste at de visste(vissception). Jeg sa jeg sluttet, og gjorde det en stund, godt over et år. Problemet er at min mor jobbet tett opp mot tunge rusmisbrukere, og tror at alle dop er dødsfarlig, og at mer eller mindre ingenting kan brukes med måte. Far nevner det ikke, men jeg mistenker de vet at jeg røyker hasj innimellom (sjeldnere og sjeldnere). Har egentlig aldri hatt et særlig "åpent" forhold til dem(av mange andre grunner i tillegg), så de får tro hva de tror. Det har med andre ord bygget opp om mistroen imellom oss som allerede var der fra før av.

Resten av familien min: Jeg vet ikke hva min far og mor har fortalt av informasjon til dem, og det har aldri kommet opp. De vet vel hva de vet, og får tro hva de tror. Den eneste jeg vet om som vet det er den ene broren min, og han fortalte jeg selv. Har ikke påvirket han noe særlig, annet enn at han kanskje har blitt mer liberal, om ikke annet.

Venner: Vel, jeg har faktisk møtt mange artige folk, og havnet i mange situasjoner som har vært morro. Andre, ikke så morro. Som kompisene jeg hadde som ble introdusert for hasj i min vennegjeng. "Normale" folk før, nå narkoman. Jeg skylder ikke på hasjen for dette, og egentlig ikke meg selv heller til veldig stor grad, men bakerst i hodet mitt har jeg på tanken at vennegjengen min og meg dyttet disse ut på feil spor. Det hadde kanskje skjedd før eller senere, men faen...

Har også tapt noen del venner pga. rykter, fordommer og tull ispedd bullshit. Noe av det kan være min egen dumskap, som tross alt ikke bør undervurderes, men ikke alt håper jeg.

Oppvokst hos men muttern og mormor som puffa greit,ikke med meg i på fanget selvsagt. Blir vel sånn med en del 68ere. Muttern jobba på et cruise skip som seilte i karibien. Samtlige av besetningen fikk ei neve med Amfetamin piller i uka av legen for og ikke kaste bort til på søvn. Tidene har faen meg forandra seg ass. Selv har jeg roa ned rusen veldig. Kid på vei og da passer det seg ikke helt.