Jeg kommer over dette på facebook og syntes det er interessant hvor få slike jeg egentlig ser. Vi har sett en stor fremgang rundt cannabis-debatten i USA og vi ser en tydelig større andel aktivere seg rundt temaet enn her i Norge.



Hvordan er dere freaks? Tør dere debattere under fullt navn?

Jeg røyker ikke selv, men ser for meg en dag at Cannabis skal bli dekriminalisert.

Prøver å unngå det egentlig. Men noe nganger klarer jeg bare ikke å la være..

Velger å ikke utrykke meg om rusmidler/generelt sett ulovlige ting under fullt navn pga. enkelte familiemedlemmer/venner har cannabis=heroinsprøykenarkoman-syn på alt, og eventuelle arbeidsgivere osv.

holder det unna facebook å sånt da jeg har barn å anna familie og kolegaer som ville gjort ting vanskelig framover pga trangsynte meninger og holdninger

Litt samme som Frø.
Hadde jeg bydd i by'n uten familie derimot skulle jeg nok stått frem

Jeg var aktiv en gang i tiden, men nå må jeg nok innrømme at jeg gir beng i om det er legalt eller ikke. Jeg tror ikke lenger legalisering er svaret på alt heller, sånn som jeg en gang gjorde.

Jeg bruker cannabis daglig. I all hovedsak bruker jeg det som medisin/smertelindring, men av og til for rusen sin del.
Jeg er for en avkriminalisering/legalisering av cannabis, og jeg deltar i debatter.
Min familie har samme generelle mening som meg når det kommer til cannabis. Da jeg var barn fikk jeg høre at cannabis var medisin, men desverre så har jeg en del venner og svigerfamilie som har en ganske annen holdning til det, så jeg holder meg noenlunde anonym.

Har aldri røykt selv, men har en tendens til å engasjere meg litt om noen bringer opp emne.

Nå er jeg svært lite aktiv på facebook/twitter generelt, men jeg synes ikke at folk skal la seg påvirke for mye av hva arbeidsgivers/families oppfatning kan bli. De burde lære seg å takle at mennesker nære dem har upopulære meninger - det blir feil at det er du som skal lære deg å holde kjeft. Hvem og hva er det man egentlig tar hensyn til ved denne selvpåtvungne stillheten?

Uttal deg klokt på nett og du vil være veldig uheldig om det får påvirkning for ansettelsesforhold el.l.

Er av og til aktiv med fult navn under slike diskusjoner. Ser ikke problemet med det. Har selvfølgelig fått spørsmål av bekjente om jeg tar hasjnarkotikasprøyter og hvordan jeg kan argumentere for et dop som bare skaper død og fordervelse Men ikke noe mere enn det.

Desverre så bryr familie seg alt for mye. Jeg har lyst til å skape offentlige debatter i aviser og lignende men ser ikke dette som mulig da jeg ikke vil "svikte" familien.

Jeg er dessverre ikke aktiv på den fronten på sosiale medier, nei.
Helt ærlig skulle jeg ønske jeg turte, eller hadde mulighet. Det handler ikke om at jeg ikke kan svare for meg, men som flere andre sier, at familie og slikt rett og slett ville blitt skuffet, uavhengig av hvordan jeg forklarer det/hva argumenter jeg bringer opp.

Så er jeg heller ikke så veldig politisk aktiv på Facebook ellers, selvfølgelig noen hjertesaker som Amnesty kanskje bringer frem, men da virker det litt rart å være veldig opptatt av akkurat Cannabis-legaliseringen. Men ja, det er trist og dessverre bare slik det er.

Med venner, bekjente og ukjente derimot er jeg i muntlig tale mye mer frisinnet og kan snakke varmt og lenge om dette.

Er ikke aktiv i denne debatten på Facebook, nei. Er forsåvidt ikke aktiv på noen andre debatter på Facebook heller, for jeg tror helt ærlig ikke det spiller noen rolle i det store og det hele.

Det er dessverre klart at det ville spilt noen rolle. Tenk om gjerne 20% hadde ytret meninger om Cannabis ukentlig på FaceBook, vært aktiv i støttegrupper for legalisering osv. Slikt får jo medieoppmerksomhet.

Jeg går ikke foran med et godt eksempel her dessverre, jeg deler ikke selv, men jeg tror derimot det ville hjulpet om vi var med.

Vel, du tror det hjelper. Det tror ikke jeg. Hvis man skal skape medieoppmerksomhet rundt debatten tror jeg man må gjøre det på andre måten enn å krangle på Facebook. Men det er klart at jeg kan ta feil, men for min egen del synes jeg det ikke er god bruk av tiden det tar.

Alt som skaper oppmerksomhet er jo forsåvidt positivt, om man vil ha debatten tatt opp. Se på marihuana-marsjen for eksempel, alt de gjøre er å gå rundt med jointen i kjeften mens de roper ut om fordelene med cannabis, men det skaper jo oppmerksomhet rundt emnet.

Jeg prøver å begrense det litt for ikke å virke alt for opptatt av én, tross alt relativt smal, politisk sak. Det er mye annet jeg engasjerer meg i også, som jeg mer enn gjerne debatter på Facebook under fult navn. Når det gjelder Cannabisdebatten tror jeg både mine foreldre, min sjef og kolleger enten deler mitt syn eller i alle fall aksepterer det.

Jeg røyker ikke, men jeg er delvis aktiv i debatteringen rundt dette.

Det irriterer meg noe helt for jævlig at folk kan trø rundt som fritt vilt i hovedstaden og selge cannabis mer eller mindre åpenlyst! Hvor blir det av disse pengene? Går det tilbake til hjemlandet til disse dealerne for å finansiere annen kriminell aktivitet? Menneskehandel? Har sett dokumentarer der man kan trekke linjer fra gatesalg av hasj i norden og til finansiering av terror/krig.

Nå har ikke jeg peil på den medisinke effekten av cannabis, men det er veldig mange som røyker hasj, for smertelindring eller sikkert kun fordi de mener det er fett. Norsk politi har ikke kapasitet til å håndheve dette forbudet. Jeg har selv gått i parker i Oslo hvor det sitter folk og røyker hasj - politiet ser det, men gir faen. Dersom de ikke har kapasitet til å håndheve loven rundt dette, fordi det er så mange som røyker så sier det seg selv at det er noe feil.

En annen ting som irriterer meg noe så jævli at jeg får lyst til å slite av meg pikken er den der jævla marijuana marsjen. En gjeng med steine idioter som trør rundt med halvmetersjointer i Bob Marley t shirt og rastahår. FY FAEN dere er retardert. Setter et stempel på hvordan folk ser på hasjrøykere..stigmatiseringen og frykten for dette stoffet blir bare større og større etter hver sånn marsj. Klipp dere, ha på dere normale klær, ikke vær stein og idiot.

thats my 50 cent.

Kunne ikke sagt meg mer enig, marsjen er bare med på å fyre opp under stoner-stereotypen og setter den seriøse legalisering-bevegelsen flere år tilbake hver eneste gang.

Spør du meg, burde en evt. marsj foregå slik:
http://www.retronaut.com/wp-content/uploads/2012/10/188.jpg

Jeg er nok uenig med deg også. Å marsjere rundt i Oslo med en joint tror jeg ikke er med å fremme saken i det hele tatt. Personlig tror jeg dette "skremmer" mange, og viser dem en steriotopisk fremvisning av en stoner. Men nok en gang, dette er bare hva jeg tror.

Det er dessverre ikke bare deres problem hvis det får reelle konsekvenser. Hvis jeg hadde fortalt på min arbeidsplass at jeg røyker cannabis av og til, ville jeg blitt sosialt utstøtt. Selvsagt kunne jeg da slått meg på brystet og sagt at jeg var nådeløst ærlig overfor både meg selv og andre. Men jeg må også vurdere om det er verdt det å bli satt i bås med kriminelle, miste mye sosial kapital og i verste fall ikke blitt stolt på og blitt gitt mindre ansvar. Da blir det faktisk mitt problem, enten jeg vil eller ikke.

Det er selvsagt idiotisk at det er slik, men som ellers i livet må man sjonglere litt mellom hva som er godtatt i forskjellige sosiale sammenhenger. Å innrømme hasjbruk overfor kolleger ville vært like dumt som å fyre løs groviser og sexprat hos besteforeldrene mine. Derfor er det enklere å la være. Sånn er det bare.

Man trenger jo ikke være homofil for å være opptatt av homofiles rettigheter. Blir litt på samme måte med Cannabisdebatten.

Det har du rett i. Men det går likevel på den samme mekanismen. Folk som mister tillit til en de vet røyker hasj, kan like lett miste tillit til en som stadig vekk snakker om at "narkotika burde være lov". Nå har ikke jeg Facebook-konto, men om mine kolleger så at jeg stadig diskuterte "narkotika", ville jeg fått negative reaksjoner. Det er mongo, men det er sant. (Grunnen til at jeg ikke har Facebook er da også at jeg vil kontrollere hvilke sider av meg jeg viser til forskjellige folk.)

Og det er selvsagt helt sant at debatten aldri kommer noen vei hvis ingen går først og bidrar til at både holdningene og bruken en dag i fremtiden blir akseptert. Men i mellomtiden er det mange som med god grunn ikke vil risikere å miste tillit på arbeidsplassen eller i familien.

Så du sier det er feil og dumt, men unnskylder det med at 'sånn fungerer samfunnet'? Jeg skal ikke tvinge noen til å kjempe en kamp de ikke er klare for, men det du skriver er definerer å gjøre seg selv og andre en bjørnetjeneste.

Om du ikke vil miste tillit i familien eller mennesker på arbeidsplassen din ved å fortrenge dine følelser og meninger, tolker jeg det som at du har et sykt forhold til verden rundt deg og dårlig selvrespekt. Jeg sier ikke at man skal skal marsjere hver dag eller gå med 'legalize'-flagg på jobb, men jeg snakker om å stå opp for egne meninger når det faller seg naturlig å gjøre det.

Er 16 år, her jeg bor er cannabis "bannlyst" sosialt, og går på skole / i klasse med alt for mange med et "lukket" sinn og mange mennesker som ikke klarer å tenke selv og hører på det de blir fortalt, så holder meg unna... trist men sant