Sitat av
reklame
Jeg synes dette er en interessant diskusjon og det var på ingen måte meningen å romantisere adhd som en «egentlig superkraft». Jeg vet at kunnskapen sier oss at mange har god effekt av medisiner og klarer dermed å fungere mer optimalt.
Jeg syns eksempelet ditt med dysleksi i steinalderen var godt og i samme gate. Hvordan klarte et menneske seg med dysleksi den gang i forhold til nå? Og hvordan opplevde mennesker med dysleksi lykke og dugelig da i forhold til nå?
Vi ser at det stadig stilles flere krav til barn. Innføring av 1.klasse for 6 åringer, mindre lek og generelt mindre fysisk arbeid. Kanskje til tross for fagfornyelser som snakker om mer praktisk læring, vet vi at det også blir mer teoretisk undervisning.
Jeg kjørte på gjenbruksstasjonen her en dag. Der stod det: «Barn under 12 år må sitte i bilen». Hvorfor det egentlig? Hvorfor skal ikke barn kunne lære seg kildesortering og øve på praktisk arbeid ved å hjelpe til der? Kanskje sløkket eksempel, men det underbygger tanken om at vi konstruerer et samfunn der vi setter altfor tydelige krav og forventninger til hvordan individer skal oppføre seg, og disse kravene møter ikke alle individer.
Jeg tror jeg er enig med deg i alt her. 6-årsreformen var en katastrofe. Det er først nå, etter flere tiår med kompenserende tiltak, at elevene som går ut av grunnskolen er oppe på samme lesenivå igjen. Å nedvurdere lek og oppvurdere spesifikk trening i ung alder er altså ikke bare negativt for dem som ikke henger med akademisk, det er direkte skadelig for barns utvikling, over hele fjøla. De leser
dårligere etter ett ekstra år med lesetrening. Det vitner om en grunnleggende mangel på forstålelse for hvordan kognitiv utvikling hos små barn skjer. At dette kom til å ha negative effekter visste jo alle som jobber med små barn, men jeg tror de fleste ble overrasket over hvor elendig det faktisk endte opp. Men det viktige her er selvsagt at det er mye billigere å ha et barn i skole enn i barnehage.
Fagfornyelsen har som du sier mange gode tanker, men jeg er redd det strander på at rammene er uendret. Det er begrenset hvor variert undervisning man kan lage med 30+ elever pr lærer og null tid til å forberede opplegget.
Jeg er altså ikke uenig med deg i prinsippet her, men jeg vil påpeke at det er skadelig å nedvurdere behovet for og gyldigheten av en diagnose. Selv om det er velment, så undergraver det behovet for behandling, og det fyrer opp sånne som han over her som insisterer på naturlig årsak→ "naturlig" behandling. Det er selvsagt hyggelig å slippe å se på seg selv som noen det er "noe feil med", men alternativet blir lett at man blir sittende med ansvaret for å tilpasse seg selv, eller føler skam for å ty til behandling. Hvorfor skal jeg ha ekstra hjelp og hensyn når det ikke feiler meg noe?
-----
Reklame: Hvis du er genuint interessert i å forstå hva ADHD er, så anbefaler jeg å se/høre på Russel Barkleys forelesning 30 essential ideas you should know about ADHD (den varer i tre timer så jeg skjønner at man ikke gidder om det ikke er personlig relevant). Men altså, du vil forstå at ADHD er ikke først og fremst en "annen type hjerne", det er en utviklingsforstyrrelse, hvilket betyr at det er en kvantitativ og ikke kvalitativ forskjell fra "normalen". ADHD gjør deg ikke til en bedre skogsarbeider eller jeger, selv om du selvsagt kan være flink til dette i tillegg til å ha ADHD. ADHD er ikke et trekk, det er en forsinket utvikling av visse egenskaper som finnes på et spektrum, i den grad at det er over terskelverdien for å skape problemer på flere områder i livet.
Du vil også se at det ikke primært handler om hverken hyperaktivitet eller konsentrasjon, som navnet feilaktig tilsier, men om selvregulering og eksekutive funksjoner. Det er den motoriske delen av hjernen (den fremre) som er forsinket i utvikling, ikke den sensoriske. Altså den delen som handler, ikke oppfatter. Folk med ADHD har normal persepsjon, de får ikke med seg mer enn andre eller filtrerer mindre enn andre. Men de har manglende evne til å la være å reagere på uvesentlige stimuli, og til å gjenoppta det de drev med før de ble avledet. Det er en del av reguleringsvansken. De har også problemer med tidsbegrep, og med arbeidsminne, som også er eksekutive funksjoner og som gjør planlegging vanskelig. Når det gjelder konsentrasjonen så er det ikke å konsentrere seg som er problemet, men å skifte fokus med vilje fra det som fenger deg nå og dit du trenger å ha det for å oppnå langsiktige mål, og å opprettholde fokus over tid dersom det ikke er kontinuerlig belønnende. Det er et selvmotivasjonsproblem, og handler også om eksekutive funksjoner og regulering.
Ikke minst innebærer en generell reguleringsvanske nødvendigvis også problemer med emosjonsregulering og regulering av hvordan emosjonene kommer til uttrykk i adferd. Selv om dette ikke er med i hovedkriteriene i DSM (det har alltid vært et hovedsymptom tidligere, helt siden tilstanden først var beskrevet på slutten av 1700-tallet). Dette er det aspektet som i størst grad gir funksjonsvansker med ADHD, både i skole- og arbeidsliv og sosialt. Alle må kunne regulere følelser og adferd for å fungere sammen med andre, enten du er skogsarbeider eller akademiker.
Det ble mye info, men håper det oppklarer litt den vanlige misforståelsen om at ADHD først og fremst handler om en personlighetstype som ikke liker så godt å sitte i ro og gjøre oppgaver, og den naturlig følgende konklusjonen om at en bedre tilpasset skole ville fått behovet for diagnosen til å magisk forsvinne. Selv om tilpasning på skolen altså definitivt er et hovedtiltak, og at noen typer omgivelser selvsagt gjør fungeringen vanskeligere enn det hadde trengt å være. Det gjelder alle funksjonsvansker.
http://adhdvideosandinfo.blogspot.co...-page.html?m=1
Sist endret av *pi; 2. juli 2022 kl. 18:02.
Grunn: La til utfyllende info om ADHD.