Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  11 2959
Anonym bruker
"Sub-tropisk Helhest"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Hva er abstinensene når en slutter med aduvanz? Og hvordan bør jeg da kutte. Vet ikke om det er noen spesielle abstinenser med å slutte med det. Bare føler livet mitt har jo endret seg mye etter jeg startet med de. Og merker de dagene jeg ikke tar. Når det går 2-3 dager.

Jeg synes det er trist fordi jeg føler jeg er verre uten medisinen NÅ enn før jeg startet på dem.
Anonym bruker
"Ydmyket Steinbit"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Irritasjon, deprimert.. Har du adhd eller brukt de for rus?
Kan ta noen uker eller mnd før de psykiske abstinensene blir borte
Anonym bruker
"Sub-tropisk Helhest"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Har adhd ja. Okei det var veldig betryggende å lese, takk. Står veldig lite om nettopp dette også.
Har
tenkt det er mye fordi livssituasjonen min er dritt med mye styr, og har ingen å snakke med om det som
skjønner.
Det er derfor vanskelig for meg å skille mellom hva som er årsak til hva. Med psykiske følelser. Men på medisin er ting lettere å takle. Men er likevel negative bivirkninger. Om det er forståelig.

Så vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Føler meg ustabil uten medisinen etter noen dager. Men tror heller ikke det er bra å være avhengig av en sånn medisin.
Anonym bruker
"Plaprende Nymfe"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Er jo ikke så ille å være hekta siden det gjør deg friskere,har jo evig tilgang til legen sikkert,må velge mellom pest lr kolera
Har du prøvd å bare spise sunn mat og være i fysisk aktivitet fra morgen til kveld? Det hjelper mot adhd og abstinenser m.m. Verdens beste medisin.
Trigonoceps occipita
vidarlo's Avatar
Donor
Sitat av freak55 Vis innlegg
Det hjelper mot adhd og abstinenser m.m. Verdens beste medisin.
Vis hele sitatet...
Vi har fått med oss at du ser på fysisk aktivitet som panacea. Det er det ikkje. Jo, det er gunstig i mange situasjoner, men kun fysisk aktivtet og sunt kosthold er på ingen måte ei erstatning for medisin. Det er heller ikkje adekvat behandling av alle tenkelige tilstander, slik du ser ut til å tru. Så slutt å poste pisset ditt i kvar jævla tråd om droger.
Anonym bruker
"Ekstravagant Sau"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
100%. Ikke det at ting ikke var vanskelig før jeg startet men etter å ha gått på dem en stund og så slutte.. ouf.. For meg.. Helt jævlig. Jeg ble dypt deprimert.
Sitat av vidarlo Vis innlegg
Ah! Opplys oss! Ikkje bare er fysisk aktivitet panacea; ADHD er ein konstruert diagnose?
Vis hele sitatet...
Det er mange som mener dette. En diagnose for å få mennesker til å innpasse seg samfunnets forventninger. En diagnose som krever behandling og kan avhjelpes med medisiner. Kommer som regel til utrykk ved at Ole ikke klarer å sitte i ro og konsentrere seg på skolen.

Før i tiden kalte man slike tilfeller for ekstremt dyktige skogsarbeidere. I dag kaller man det et «problem» og avvik. Spørsmålet man da kan stille seg er om det er individet som er avvik eller om vi har konstruert et samfunn som ikke passer for individer med slike vansker.

Det er vel relativ enighet om symptomene ved ADHD fra et medisinsk perspektiv, men ut fra et filosofisk og ideologisk perspektiv er diagnosen forkastelig. Uten sammenligning forøvrig var også homofili en diagnose for noen år siden.

Man kan derfor i akkurat dette tilfelle ikke utelukke at trening og større fysisk aktivitet vil kunne hjelpe mennesker med adhd. Det er en av de mest vanlige tilpasninger elever med adhd får i skolen.

At trening er panacea for alt mulig annet er imidlertid vås.
Sitat av reklame Vis innlegg
Det er mange som mener dette. En diagnose for å få mennesker til å innpasse seg samfunnets forventninger. En diagnose som krever behandling og kan avhjelpes med medisiner. Kommer som regel til utrykk ved at Ole ikke klarer å sitte i ro og konsentrere seg på skolen.

Før i tiden kalte man slike tilfeller for ekstremt dyktige skogsarbeidere. I dag kaller man det et «problem» og avvik. Spørsmålet man da kan stille seg er om det er individet som er avvik eller om vi har konstruert et samfunn som ikke passer for individer med slike vansker.

Det er vel relativ enighet om symptomene ved ADHD fra et medisinsk perspektiv, men ut fra et filosofisk og ideologisk perspektiv er diagnosen forkastelig. Uten sammenligning forøvrig var også homofili en diagnose for noen år siden.

Man kan derfor i akkurat dette tilfelle ikke utelukke at trening og større fysisk aktivitet vil kunne hjelpe mennesker med adhd. Det er en av de mest vanlige tilpasninger elever med adhd får i skolen.

At trening er panacea for alt mulig annet er imidlertid vås.
Vis hele sitatet...
Jeg har aldri møtt en fagperson (og jeg har møtt mange etterhvert) som argumenterer for medisiner i stedet for tilpasning, hverken for barn eller voksne. Råd om tilpasninger i hverdagen er med god margin den viktigste behandlingen. Trening og kosthold inkludert. Spørsmålet er om det er nok, og det er det for veldig mange ikke.

Videre: du kan ikke skille en funksjonshemming fra situasjonen man skal fungere i. En person i rullestol er selvsagt også mye mer funksjonshemmet i et samfunn med fullt av dørstokker enn i et samfunn uten. Det er mange funskjonsvansker som sikkert ville vært uproblematisk i steinalderen, f eks langsynthet eller dysleksi. Er det forkastelige diagnoser også? Er lesebriller feil behandling, fordi det er samfunnet som er problemet?

Jeg er all for å endre skoleverket til å inkludere flere, men enn så lenge må vi fungere i det samfunnet vi har. Jeg kan også forsikre deg om at det ikke bare er "å sitte stille og konsentrere seg på skolen" som er utfordrende med ADHD. For min del har jeg klart meg helt utmerket på skolen. Mye av det som ikke fungerer for meg, er ting man ikke kommer unna som voksen person med familie, uansett hvilken jobb man har eller hvor mye tilpasninger man gjør. Det gjør livet skikkelig vanskelig. Da er det ikke forkastelig å ha en diagnose som anerkjenner vanskene, hjelper en å forstå dem, og å behandle dem. Det som derimot er forkastelig er å romantisere det som en slags "egentlig superkraft" og filosofere seg vekk fra at det er et problem. Det ER et problem, for de som lever med det.
Sist endret av Veggen; 2. juli 2022 kl. 12:53. Grunn: Fjernet sitat fra og svar på slettet innlegg
Sitat av *pi Vis innlegg
Jeg har aldri møtt en fagperson (og jeg har møtt mange etterhvert) som argumenterer for medisiner i stedet for tilpasning, hverken for barn eller voksne. Råd om tilpasninger i hverdagen er med god margin den viktigste behandlingen. Trening og kosthold inkludert. Spørsmålet er om det er nok, og det er det for veldig mange ikke.

Videre: du kan ikke skille en funksjonshemming fra situasjonen man skal fungere i. En person i rullestol er selvsagt også mye mer funksjonshemmet i et samfunn med fullt av dørstokker enn i et samfunn uten. Det er mange funskjonsvansker som sikkert ville vært uproblematisk i steinalderen, f eks langsynthet eller dysleksi. Er det forkastelige diagnoser også? Er lesebriller feil behandling, fordi det er samfunnet som er problemet?

Jeg er all for å endre skoleverket til å inkludere flere, men enn så lenge må vi fungere i det samfunnet vi har. Jeg kan også forsikre deg om at det ikke bare er "å sitte stille og konsentrere seg på skolen" som er utfordrende med ADHD. For min del har jeg klart meg helt utmerket på skolen. Mye av det som ikke fungerer for meg, er ting man ikke kommer unna som voksen person med familie, uansett hvilken jobb man har eller hvor mye tilpasninger man gjør. Det gjør livet skikkelig vanskelig. Da er det ikke forkastelig å ha en diagnose som anerkjenner vanskene, hjelper en å forstå dem, og å behandle dem. Det som derimot er forkastelig er å romantisere det som en slags "egentlig superkraft" og filosofere seg vekk fra at det er et problem. Det ER et problem, for de som lever med det.
Vis hele sitatet...
Jeg synes dette er en interessant diskusjon og det var på ingen måte meningen å romantisere adhd som en «egentlig superkraft». Jeg vet at kunnskapen sier oss at mange har god effekt av medisiner og klarer dermed å fungere mer optimalt.

Jeg syns eksempelet ditt med dysleksi i steinalderen var godt og i samme gate. Hvordan klarte et menneske seg med dysleksi den gang i forhold til nå? Og hvordan opplevde mennesker med dysleksi lykke og dugelig da i forhold til nå?

Vi ser at det stadig stilles flere krav til barn. Innføring av 1.klasse for 6 åringer, mindre lek og generelt mindre fysisk arbeid. Kanskje til tross for fagfornyelser som snakker om mer praktisk læring, vet vi at det også blir mer teoretisk undervisning.

Jeg kjørte på gjenbruksstasjonen her en dag. Der stod det: «Barn under 12 år må sitte i bilen». Hvorfor det egentlig? Hvorfor skal ikke barn kunne lære seg kildesortering og øve på praktisk arbeid ved å hjelpe til der? Kanskje sløkket eksempel, men det underbygger tanken om at vi konstruerer et samfunn der vi setter altfor tydelige krav og forventninger til hvordan individer skal oppføre seg, og disse kravene møter ikke alle individer.
Sitat av reklame Vis innlegg
Jeg synes dette er en interessant diskusjon og det var på ingen måte meningen å romantisere adhd som en «egentlig superkraft». Jeg vet at kunnskapen sier oss at mange har god effekt av medisiner og klarer dermed å fungere mer optimalt.

Jeg syns eksempelet ditt med dysleksi i steinalderen var godt og i samme gate. Hvordan klarte et menneske seg med dysleksi den gang i forhold til nå? Og hvordan opplevde mennesker med dysleksi lykke og dugelig da i forhold til nå?

Vi ser at det stadig stilles flere krav til barn. Innføring av 1.klasse for 6 åringer, mindre lek og generelt mindre fysisk arbeid. Kanskje til tross for fagfornyelser som snakker om mer praktisk læring, vet vi at det også blir mer teoretisk undervisning.

Jeg kjørte på gjenbruksstasjonen her en dag. Der stod det: «Barn under 12 år må sitte i bilen». Hvorfor det egentlig? Hvorfor skal ikke barn kunne lære seg kildesortering og øve på praktisk arbeid ved å hjelpe til der? Kanskje sløkket eksempel, men det underbygger tanken om at vi konstruerer et samfunn der vi setter altfor tydelige krav og forventninger til hvordan individer skal oppføre seg, og disse kravene møter ikke alle individer.
Vis hele sitatet...
Jeg tror jeg er enig med deg i alt her. 6-årsreformen var en katastrofe. Det er først nå, etter flere tiår med kompenserende tiltak, at elevene som går ut av grunnskolen er oppe på samme lesenivå igjen. Å nedvurdere lek og oppvurdere spesifikk trening i ung alder er altså ikke bare negativt for dem som ikke henger med akademisk, det er direkte skadelig for barns utvikling, over hele fjøla. De leser dårligere etter ett ekstra år med lesetrening. Det vitner om en grunnleggende mangel på forstålelse for hvordan kognitiv utvikling hos små barn skjer. At dette kom til å ha negative effekter visste jo alle som jobber med små barn, men jeg tror de fleste ble overrasket over hvor elendig det faktisk endte opp. Men det viktige her er selvsagt at det er mye billigere å ha et barn i skole enn i barnehage.

Fagfornyelsen har som du sier mange gode tanker, men jeg er redd det strander på at rammene er uendret. Det er begrenset hvor variert undervisning man kan lage med 30+ elever pr lærer og null tid til å forberede opplegget.

Jeg er altså ikke uenig med deg i prinsippet her, men jeg vil påpeke at det er skadelig å nedvurdere behovet for og gyldigheten av en diagnose. Selv om det er velment, så undergraver det behovet for behandling, og det fyrer opp sånne som han over her som insisterer på naturlig årsak→ "naturlig" behandling. Det er selvsagt hyggelig å slippe å se på seg selv som noen det er "noe feil med", men alternativet blir lett at man blir sittende med ansvaret for å tilpasse seg selv, eller føler skam for å ty til behandling. Hvorfor skal jeg ha ekstra hjelp og hensyn når det ikke feiler meg noe?


-----

Reklame: Hvis du er genuint interessert i å forstå hva ADHD er, så anbefaler jeg å se/høre på Russel Barkleys forelesning 30 essential ideas you should know about ADHD (den varer i tre timer så jeg skjønner at man ikke gidder om det ikke er personlig relevant). Men altså, du vil forstå at ADHD er ikke først og fremst en "annen type hjerne", det er en utviklingsforstyrrelse, hvilket betyr at det er en kvantitativ og ikke kvalitativ forskjell fra "normalen". ADHD gjør deg ikke til en bedre skogsarbeider eller jeger, selv om du selvsagt kan være flink til dette i tillegg til å ha ADHD. ADHD er ikke et trekk, det er en forsinket utvikling av visse egenskaper som finnes på et spektrum, i den grad at det er over terskelverdien for å skape problemer på flere områder i livet.

Du vil også se at det ikke primært handler om hverken hyperaktivitet eller konsentrasjon, som navnet feilaktig tilsier, men om selvregulering og eksekutive funksjoner. Det er den motoriske delen av hjernen (den fremre) som er forsinket i utvikling, ikke den sensoriske. Altså den delen som handler, ikke oppfatter. Folk med ADHD har normal persepsjon, de får ikke med seg mer enn andre eller filtrerer mindre enn andre. Men de har manglende evne til å la være å reagere på uvesentlige stimuli, og til å gjenoppta det de drev med før de ble avledet. Det er en del av reguleringsvansken. De har også problemer med tidsbegrep, og med arbeidsminne, som også er eksekutive funksjoner og som gjør planlegging vanskelig. Når det gjelder konsentrasjonen så er det ikke å konsentrere seg som er problemet, men å skifte fokus med vilje fra det som fenger deg nå og dit du trenger å ha det for å oppnå langsiktige mål, og å opprettholde fokus over tid dersom det ikke er kontinuerlig belønnende. Det er et selvmotivasjonsproblem, og handler også om eksekutive funksjoner og regulering.

Ikke minst innebærer en generell reguleringsvanske nødvendigvis også problemer med emosjonsregulering og regulering av hvordan emosjonene kommer til uttrykk i adferd. Selv om dette ikke er med i hovedkriteriene i DSM (det har alltid vært et hovedsymptom tidligere, helt siden tilstanden først var beskrevet på slutten av 1700-tallet). Dette er det aspektet som i størst grad gir funksjonsvansker med ADHD, både i skole- og arbeidsliv og sosialt. Alle må kunne regulere følelser og adferd for å fungere sammen med andre, enten du er skogsarbeider eller akademiker.

Det ble mye info, men håper det oppklarer litt den vanlige misforståelsen om at ADHD først og fremst handler om en personlighetstype som ikke liker så godt å sitte i ro og gjøre oppgaver, og den naturlig følgende konklusjonen om at en bedre tilpasset skole ville fått behovet for diagnosen til å magisk forsvinne. Selv om tilpasning på skolen altså definitivt er et hovedtiltak, og at noen typer omgivelser selvsagt gjør fungeringen vanskeligere enn det hadde trengt å være. Det gjelder alle funksjonsvansker.

http://adhdvideosandinfo.blogspot.co...-page.html?m=1
Sist endret av *pi; 2. juli 2022 kl. 18:02. Grunn: La til utfyllende info om ADHD.
Valgfri brukertittel
meaculpaUIO's Avatar
Veldig informativt pI takk for at du skrev, utrolig essensielt beskrevet

ha en fin sommer