Hvordan filmer, spesielt hollywood filmer har en stor innvirkning på vår kultur, og hvorfor media har så mye makt.
Det handler i utgangspunktet om å endre meninger eller holdninger.
De fleste jeg kjenner vet hva en holdningskampanje er, men jeg tror med en gang folk for vite hva holdnings kampanje går ut på, så oppretter de seg en mening.
Viss denne meningen er negativ, skal det mye til å får å nå frem til personen, med mindre man har opprettet en mening som går positivt til det handlingskampanjen går ut på.
Men hva er en indirekte holdningskampanje?
Etter hva jeg tror, så er en indirekte holdningskampanje, en kampanje som funker på en annen måte, men med samme konsekvens.
En skjult holdningskampanje som sniker seg inn i underbevisstheten din.
Kampanjen kan være i form av etos, patos og logos.
Per dags dato, er det vanvittig mye fokus på kjendiser, kjendiser som gjør lovbrudd, kjendiser som sier noe i media. Det er veldig mye fokus på det å være kjendis.
Men hvorfor? Hvorfor er det så viktig at kjendiser blir snakket om?
Først å fremst er det flere faktorer her, kanskje i utgangspunktet så var det å skrive i media om kjendiser noe man gjorde for å tjene penger.
Mennesker er dyr, mennesker er lett å lese. Det er en trang til å følge noen, å ha noen over seg, det er en slags trygghet. Jeg vet ikke hvor denne tanken kommer fra, men jeg tror at det er de samme prinsippene religion utnytter, det at man må ha noen ”over” seg, noen å følge.
Når man først har kjent seg igjen i karakterene kjendisene spiller, slutter man på en måte å stille spørsmål.
Om du som person, ser opp til karakteren som blir spilt på tvserien, filmene o.l
så funker det kanskje på samme måte som en holdningskampanje, bare mye mer kraftigere, siden det virker indirekte.
Jeg tar utgangspunkt i fakta jeg allerede vet er sant.
jeg mener da i den forstand at om produsentene som lager f.eks tvserien, får betalt av la oss si, ett tobakkselskap, for at hovedpersonen skal tenne en siggarett etter sex, etter middag, eller bare etter en krangel.
Jeg har en tanke på at dette fungerer som en slags rasjonalisering, altså på den måten at når jeg som person har kommet ut av en krangel, så vill jeg tenke på at den personen jeg ser opp til, ville tatt seg en sigarett i situasjonen, så vill jeg kanskje tenne meg en sigarett selv, siden jeg ser opp til karakteren. Karakteren blir som på en måte ett anker.
Jeg mener ikke at dette er noe man gjør bevisst, det er bare noe som skjer, og det er derfor det funker.
Jeg tror at nettopp dette er så kraftig, så vanvittig kraftig. Det er så kraftig at det er med på å endre kulturer.
Greit nok at ett tilfelle av denne indirekte holdningskampanjen ikke er så kraftig, men vi lever tross alt i en verden som er bygd opp på reklame, markedsføring. Vertfall i de urbane områdene.
Ett tilfelle vill ikke være kraftig nok, men når man gang på gang ser det, gang på gang blir ”lurt” i den forstand at man tar tiltro til det karakteren sier, uten å stille spørsmål til det, det er da det er kraftig.
Jeg husker når jeg vokste opp, så var det ikke vanlig å se på personen i filmen som en person, men heller som en person som spilte en person! Jeg så på det som ett skuespill, skuespill som det egentlig er, fiksjon av ett slag.
Men jeg føler kanskje nå, så er den tanken visket vekk, vi er på en måte ikke i stand til å skille virkelighet og film. Ikke misforstå meg, jeg mener ikke at man ikke er psykisk i stand til å vite hva som er hva, det er nok heller det at når man blander virkelighet med verdier man har fått av film, så er man kanskje ikke stand til å skille det likevell?
Verdier som er kommet i form av indirekte holdningskampanjer. Holdningskampanjer som bruker sleipe triks for å skape en holdning eller mening.
sorry for wall of tekst, men er noen tanker jeg har hatt lyst til å dele!
