Anonym bruker
"Sint Gorgon"
Til skrekk og advarsel. Ikke ta såpass store doser alene. Dette var veldig idiotisk og kunne gått VELDIG galt. Flaks at det ikke fikk fatale konsekvenser.
Drug: Tradisjonell LSD bestilt på nettet.
Dose: 600-800ug
Sted: Hjemme i stua
Deltagere: Meg
Følte meg litt ekstra tøff i trynet en kveld, og siden vi hadde mer syre enn vi kunne bruke på det tidspunktet siktet jeg meg inn på en 400ug trip. Fikk i ettertid vite at lappene var dryppet med mer enn jeg var klar over. Det må ha skjedd en miskommunikasjon mellom meg og en kompis. Han ordnet lappene. Regnet ut i ettertid at det var minst 600ug og muligens maksimalt 800ug. Helt på trynet og uansvarlig gjort.
Dette skjedde for en god stund siden, men trippen har virkelig fått meg til å undre i ettertid. Hva i huleste var det som forgikk?
Kl. 17.00:
Lappene blir inntatt. Okey, da kjører vi. Var ganske selvsikker i starten. Var rolig og avslappet. Tenkte dette kom til å bli en fin opplevelse.
Kl. 17.30:
Det tar som regel noen timer før man peaker for fullt. Denne gangen kom det raskere og sterkere enn noensinne. Det kjentes ut som jeg peaket etter en halvtime. Ble rask bevegelse på ting. Vinkler i rommet begynte å få en annen form. Alt kjentes typisk syre ut, bortsett fra at det kom så ekstremt fort. Husker jeg tenkte; Oi, dette var heftig. Håper det stopper her. Var fortsatt ikke så veldig redd, men hadde en veldig sterk utgave av den litt ubehagelige følelsen man gjerne får på opptur. Kjente virkelig at stoffet røsket godt i skallen. Prøvde å slappe av og se litt på pc’n for å avlede meg selv. Bokstavene danset så mye rundt at jeg måtte gi opp. Klarte ikke tyde noe av det.
Kl. ??.??
Her blir det ubeskrivelig. Tid finnes ikke lengre og er totalt irrelevant. På dette tidspunktet var det visuelle så intenst at jeg var 100% blind. Kan ikke beskrive hva jeg så engang fordi det finnes ikke lignende i denne verden. Jeg satt fast inni noe som virket som en stor maskin! Tannhjul og mekaniske ting overalt. Her begynner jeg å få kalde føtter. Kunne fortsatt ha noen klare øyeblikk innemellom, men jeg sleit veldig med å huske hvem jeg var, hvor og hvorfor jeg følte meg sånn. Egoet var på tur ut. Ha det bra. Klamret meg fast. Jeg er.... jeg bor i... og har tatt LSD. Husker jeg tenkte; nå har jeg virkelig gjort det. Har opplevd at tiden nærmest har stoppet før men denne gangen kjentes stoppen den virkelig. Jeg var fanget inni denne maskina. Hva gjør jeg nå? Begynte å få panikk. Kroppen min var ikke bundet til bakken så jeg kunne bevege meg fritt rundt i denne maskina flyvende.
Etter dette blir ting veldig uklare. Husker bare delstykker av matrixlignende ting og bare total visuell overload. Det kjentes ut som jeg ble revet i fillebiter. Det var ALTFOR heftig. Tror nesten det ble så ille at det svartet helt.
Vet ikke hva som forgikk mellom her.
Plutselig flyr jeg ut av kroppen min og ser meg selv. Kunne fly rundt i byen akkurat som jeg ville. Whoa!! Vilt. Byen hadde fått en helt annen form som jeg ikke helt klarer å sette fingeren på. En slags oval form. Jeg var mye større i forhold til alt annet. Fløy rundt og kunne føle tistedeværelsen av alle de hundre tusen menneskene. På et vis føltes det som om jeg se alle sammen der nede i husene sine. Helsprøtt!
Igjen, aner ikke hva som skjedde her eller hvordan jeg gikk over i neste fase. Jeg kunne av og til få noen klare øyeblikk der jeg ble klar over at jeg trippet. Men de varte ikke så lenge. Tror jeg kjempet veldig i mot rusen. Plutselig våkner jeg liggende på gulvet. Tenker; dette er altfor mye, jeg vil ut av dette. Var jeg bevisstløs? Hopper opp i sofaen, men rusen er for sterk forsvinner inn i matrixverden igjen. Mister meg selv helt. Ligger å bare tar inn alt det ekstremt visuelt stimulerende hva det nå en kan omtales som. Jeg kjemper og kjemper i mot. Bytter på å være bevisst og komme tilbake til meg selv.
Nå får jeg helt panikk. Løper ut døra og tenker å dra til naboen og be om hjelp. Jeg husker ikke lengre at jeg tripper, men skjønner at jeg trenger hjelp. Heldigvis fikk jeg en fornemmelse av at jeg burde holde meg inne. Takk Gud. Loket rundt i uteområdet en kort stund før jeg løper inn igjen. Plutselig er jeg borte igjen.
Jeg våkner i sofaen igjen og er livredd. Husker fortsatt ikke hvorfor jeg føler meg sånn. Jeg ser blålys utenfor vinduet og blir overbevist om at jeg dør. Det var akkurat som når de prøver å vise hvordan folk dør i f.eks. Spill og film. Tiden går saktere og saktere, lyd blir mer og mer fjern og lengre borte. Dere skjønner sikkert hva jeg sikter til. Jeg ser på hendene mine og det renner blod av de. Nå dør jeg. Trodde jeg ble hentet av ambulanse. Tenkte at jeg måtte legge meg ned i ro for å ikke blø ut raskere. Men de kom aldri. Full panikk igjen.
Er fortsatt overbevist om at jeg dør. Tar telefonen min som ligger på bordet for å ringe ambulanse (Fuck) men heldigvis hadde jeg fått en melding der det sto noe lignende som; Hei. Håper ting roer seg for deg snart. Dette kommer til å gå bra. Han snakket om jobben, men jeg tolket dette som at han snakket om det faktumet at jeg døde. Jeg begynner å rope HJELP, HJELP. Igjen får jeg et klart øyeblikk, åååå, jeg har tatt LSD, men vil ut! Løper på kjøkkenet å finner noen trip killers i skapet. Tar to av de og svelger unna. Her blir det farlig. Mister bevisstheten igjen og glemmer at jeg hadde tatt pillene. Tar to nye. Svarter helt igjen.
Fant pillepakken knøvlet under sofaen to uker etterpå. Lette overalt, men kunne ikke finne de. Var redd jeg hadde tatt alle, men heldigvis var det bare fire.
Nå skjer det som virkelig var merkelig. Jeg ligger å tripper helt villt inni cyber space uten i stand til å tenke så mye. Men så ringer telefonen min. Jeg kikker på den men rekker ikke ta den, reagerer for sakte. Heldigvis. Klarer å tulle til koden, takk Gud igjen.. Panikken kommer igjen. Mister bakkekontakten igjen. Nå føler jeg en sterk tilstedeværelse av noe levende. De kommer mot meg. De så ut som svarte skyggervesener. Heldigvis varte ikke dette så lenge og de passerte bare. Det virket ikke som de hadde noen interesse av meg. De kikket bare på meg og dro videre. SPACE! Okey, men nå kommer jeg på at jeg holder på å dø igjen.
Tar telefonen for å ringe etter hjelp. Den er selvfølgelig helt låst. Plutselig hører jeg en kvinnelig stemne som sier: «Rooooo ned. Dette går fint. Vi er alle døde. Alle på planeten opplever det samme som deg» Jeg tenker hæææ? Tror på dette hundre prosent. Hun fortsetter å prate til meg og sier: «Menneskeheten har nådd det neste nivået. Vi prøver å bli vandt med den nye verdenen og finne hverandre igjen. Dette går fint» alt glitcher og hakker rundt meg som i et spill. Hele verden brytes ned. Prøver å skjønne hva denne kvinnen sa til meg. Så menneskeheten har nådd et punkt i utviklingen eller teknologi der vi bryter gjennom og blir vesener som ikke er fysisk bundet til noe? Jeg blir litt beroliget av dette, men føler et veldig sterkt behov for å finne familien min. Navigerer meg rundt i denne nye glitchverdenen. Kvinnen snakker til meg igjen. Jeg ser henne ikke, bare hører stemmen. « Verden er i en utviklingsprosess. Det kommer til å ta litt tid men det kommer til å stabilisere seg etterhvert. Så finner vi ut hvor vi går derfra» okey, tenker jeg. Åler meg rundt på gulvet og roper etter familien min. Men finner de ikke. Føler en ekstrem ensomhet jeg aldri har følt før. Føler meg helt alene i verden. Heldigvis begynte pillene å virke her (antipsykotisk) Jeg lander relativt fort.
Slutt.
Hva skal man si... det der var livsfarlig. Er livredd for psykedelika nå. Det som fucka mest med hodet mitt var det siste som skjedde. Alt føltes så virkelig ut. Det kjentes mer psykotisk ut enn en trip. Har aldri opplevd noe lignende. Visste ikke at det var mulig å oppleve slike «historier» på syre. Hvor kom dette fra? Hvorfor var jeg så overbevist om at menneskeheten hadde nådd et høyere nivå. Det er så merkelig for meg. Denne trippen glemmer jeg aldri. Det skjedde mye mer innemellom men tok ut det viktigste og det jeg klarer å huske. Er veldig vanskelig å sette det opp i en tidslinje.
Heldigvis gikk det greit. Men vær så snill, ikke gjør dette alene. Det kunne gått så galt. Dette er virkelig ikke noe leketøy.
Lurer på om noen andre har opplevd noe lignende?
Drug: Tradisjonell LSD bestilt på nettet.
Dose: 600-800ug
Sted: Hjemme i stua
Deltagere: Meg
Følte meg litt ekstra tøff i trynet en kveld, og siden vi hadde mer syre enn vi kunne bruke på det tidspunktet siktet jeg meg inn på en 400ug trip. Fikk i ettertid vite at lappene var dryppet med mer enn jeg var klar over. Det må ha skjedd en miskommunikasjon mellom meg og en kompis. Han ordnet lappene. Regnet ut i ettertid at det var minst 600ug og muligens maksimalt 800ug. Helt på trynet og uansvarlig gjort.
Dette skjedde for en god stund siden, men trippen har virkelig fått meg til å undre i ettertid. Hva i huleste var det som forgikk?
Kl. 17.00:
Lappene blir inntatt. Okey, da kjører vi. Var ganske selvsikker i starten. Var rolig og avslappet. Tenkte dette kom til å bli en fin opplevelse.
Kl. 17.30:
Det tar som regel noen timer før man peaker for fullt. Denne gangen kom det raskere og sterkere enn noensinne. Det kjentes ut som jeg peaket etter en halvtime. Ble rask bevegelse på ting. Vinkler i rommet begynte å få en annen form. Alt kjentes typisk syre ut, bortsett fra at det kom så ekstremt fort. Husker jeg tenkte; Oi, dette var heftig. Håper det stopper her. Var fortsatt ikke så veldig redd, men hadde en veldig sterk utgave av den litt ubehagelige følelsen man gjerne får på opptur. Kjente virkelig at stoffet røsket godt i skallen. Prøvde å slappe av og se litt på pc’n for å avlede meg selv. Bokstavene danset så mye rundt at jeg måtte gi opp. Klarte ikke tyde noe av det.
Kl. ??.??
Her blir det ubeskrivelig. Tid finnes ikke lengre og er totalt irrelevant. På dette tidspunktet var det visuelle så intenst at jeg var 100% blind. Kan ikke beskrive hva jeg så engang fordi det finnes ikke lignende i denne verden. Jeg satt fast inni noe som virket som en stor maskin! Tannhjul og mekaniske ting overalt. Her begynner jeg å få kalde føtter. Kunne fortsatt ha noen klare øyeblikk innemellom, men jeg sleit veldig med å huske hvem jeg var, hvor og hvorfor jeg følte meg sånn. Egoet var på tur ut. Ha det bra. Klamret meg fast. Jeg er.... jeg bor i... og har tatt LSD. Husker jeg tenkte; nå har jeg virkelig gjort det. Har opplevd at tiden nærmest har stoppet før men denne gangen kjentes stoppen den virkelig. Jeg var fanget inni denne maskina. Hva gjør jeg nå? Begynte å få panikk. Kroppen min var ikke bundet til bakken så jeg kunne bevege meg fritt rundt i denne maskina flyvende.
Etter dette blir ting veldig uklare. Husker bare delstykker av matrixlignende ting og bare total visuell overload. Det kjentes ut som jeg ble revet i fillebiter. Det var ALTFOR heftig. Tror nesten det ble så ille at det svartet helt.
Vet ikke hva som forgikk mellom her.
Plutselig flyr jeg ut av kroppen min og ser meg selv. Kunne fly rundt i byen akkurat som jeg ville. Whoa!! Vilt. Byen hadde fått en helt annen form som jeg ikke helt klarer å sette fingeren på. En slags oval form. Jeg var mye større i forhold til alt annet. Fløy rundt og kunne føle tistedeværelsen av alle de hundre tusen menneskene. På et vis føltes det som om jeg se alle sammen der nede i husene sine. Helsprøtt!
Igjen, aner ikke hva som skjedde her eller hvordan jeg gikk over i neste fase. Jeg kunne av og til få noen klare øyeblikk der jeg ble klar over at jeg trippet. Men de varte ikke så lenge. Tror jeg kjempet veldig i mot rusen. Plutselig våkner jeg liggende på gulvet. Tenker; dette er altfor mye, jeg vil ut av dette. Var jeg bevisstløs? Hopper opp i sofaen, men rusen er for sterk forsvinner inn i matrixverden igjen. Mister meg selv helt. Ligger å bare tar inn alt det ekstremt visuelt stimulerende hva det nå en kan omtales som. Jeg kjemper og kjemper i mot. Bytter på å være bevisst og komme tilbake til meg selv.
Nå får jeg helt panikk. Løper ut døra og tenker å dra til naboen og be om hjelp. Jeg husker ikke lengre at jeg tripper, men skjønner at jeg trenger hjelp. Heldigvis fikk jeg en fornemmelse av at jeg burde holde meg inne. Takk Gud. Loket rundt i uteområdet en kort stund før jeg løper inn igjen. Plutselig er jeg borte igjen.
Jeg våkner i sofaen igjen og er livredd. Husker fortsatt ikke hvorfor jeg føler meg sånn. Jeg ser blålys utenfor vinduet og blir overbevist om at jeg dør. Det var akkurat som når de prøver å vise hvordan folk dør i f.eks. Spill og film. Tiden går saktere og saktere, lyd blir mer og mer fjern og lengre borte. Dere skjønner sikkert hva jeg sikter til. Jeg ser på hendene mine og det renner blod av de. Nå dør jeg. Trodde jeg ble hentet av ambulanse. Tenkte at jeg måtte legge meg ned i ro for å ikke blø ut raskere. Men de kom aldri. Full panikk igjen.
Er fortsatt overbevist om at jeg dør. Tar telefonen min som ligger på bordet for å ringe ambulanse (Fuck) men heldigvis hadde jeg fått en melding der det sto noe lignende som; Hei. Håper ting roer seg for deg snart. Dette kommer til å gå bra. Han snakket om jobben, men jeg tolket dette som at han snakket om det faktumet at jeg døde. Jeg begynner å rope HJELP, HJELP. Igjen får jeg et klart øyeblikk, åååå, jeg har tatt LSD, men vil ut! Løper på kjøkkenet å finner noen trip killers i skapet. Tar to av de og svelger unna. Her blir det farlig. Mister bevisstheten igjen og glemmer at jeg hadde tatt pillene. Tar to nye. Svarter helt igjen.
Fant pillepakken knøvlet under sofaen to uker etterpå. Lette overalt, men kunne ikke finne de. Var redd jeg hadde tatt alle, men heldigvis var det bare fire.
Nå skjer det som virkelig var merkelig. Jeg ligger å tripper helt villt inni cyber space uten i stand til å tenke så mye. Men så ringer telefonen min. Jeg kikker på den men rekker ikke ta den, reagerer for sakte. Heldigvis. Klarer å tulle til koden, takk Gud igjen.. Panikken kommer igjen. Mister bakkekontakten igjen. Nå føler jeg en sterk tilstedeværelse av noe levende. De kommer mot meg. De så ut som svarte skyggervesener. Heldigvis varte ikke dette så lenge og de passerte bare. Det virket ikke som de hadde noen interesse av meg. De kikket bare på meg og dro videre. SPACE! Okey, men nå kommer jeg på at jeg holder på å dø igjen.
Tar telefonen for å ringe etter hjelp. Den er selvfølgelig helt låst. Plutselig hører jeg en kvinnelig stemne som sier: «Rooooo ned. Dette går fint. Vi er alle døde. Alle på planeten opplever det samme som deg» Jeg tenker hæææ? Tror på dette hundre prosent. Hun fortsetter å prate til meg og sier: «Menneskeheten har nådd det neste nivået. Vi prøver å bli vandt med den nye verdenen og finne hverandre igjen. Dette går fint» alt glitcher og hakker rundt meg som i et spill. Hele verden brytes ned. Prøver å skjønne hva denne kvinnen sa til meg. Så menneskeheten har nådd et punkt i utviklingen eller teknologi der vi bryter gjennom og blir vesener som ikke er fysisk bundet til noe? Jeg blir litt beroliget av dette, men føler et veldig sterkt behov for å finne familien min. Navigerer meg rundt i denne nye glitchverdenen. Kvinnen snakker til meg igjen. Jeg ser henne ikke, bare hører stemmen. « Verden er i en utviklingsprosess. Det kommer til å ta litt tid men det kommer til å stabilisere seg etterhvert. Så finner vi ut hvor vi går derfra» okey, tenker jeg. Åler meg rundt på gulvet og roper etter familien min. Men finner de ikke. Føler en ekstrem ensomhet jeg aldri har følt før. Føler meg helt alene i verden. Heldigvis begynte pillene å virke her (antipsykotisk) Jeg lander relativt fort.
Slutt.
Hva skal man si... det der var livsfarlig. Er livredd for psykedelika nå. Det som fucka mest med hodet mitt var det siste som skjedde. Alt føltes så virkelig ut. Det kjentes mer psykotisk ut enn en trip. Har aldri opplevd noe lignende. Visste ikke at det var mulig å oppleve slike «historier» på syre. Hvor kom dette fra? Hvorfor var jeg så overbevist om at menneskeheten hadde nådd et høyere nivå. Det er så merkelig for meg. Denne trippen glemmer jeg aldri. Det skjedde mye mer innemellom men tok ut det viktigste og det jeg klarer å huske. Er veldig vanskelig å sette det opp i en tidslinje.
Heldigvis gikk det greit. Men vær så snill, ikke gjør dette alene. Det kunne gått så galt. Dette er virkelig ikke noe leketøy.
Lurer på om noen andre har opplevd noe lignende?
