Med denne tråden er jeg kun ute etter kunnskapsrike/livsforandrende opplevelser med dissosiativer, å ikke klassiske psykedeliske stoffer. Jeg har prøvd veldig mye forskjellig fra de 2 rikene, men kun av klassiske psykedelika har jeg hatt forstående gode opplevelser som jeg gjerne kan bruke måneder til å fordøye i hodet mitt. Å det er vell ingen tvil når jeg sier andre her på forumet har det, man leser jo gang på gang om folk som har hatt kraftige opplevelser som blir så å si frelst av de psykedeliske virkningene som F.eks. LSD og psilocybin holdig sopp har.
Men nokk om det, la oss nå prate om de dissosiative stoffene, som likt med klassiske psykedeliske stoffene har hallusinogene effekter, men som likevel gir 100%(min oppfattelse) en helt annen rus/opplevelse. Med rusmidler flest trekker vi alltid likhetstrekk mellom de forskjellige stoffene, men når det kommer til de dissosiative stoffene og de klassiske psykedeliske stoffene så klarer jeg personlig ikke å finne noen likheter i det hele tatt, tross alt dems begge hallusinogene virkninger. For meg blir dette nesten som å prate om ying og yang, disse to stoffgruppene er det helt motsatte av hverandre.
En typisk psykedelisk opplevelse: En opplysende opplevelse, en følelse av å være i et med alt som er, at man forstår alt som er, du er der du alltid har hatt lyst til å komme, man føler livet av alt som eksisterer gir både psykiske og fysiske vibrasjoner gjennom kroppen og sinnet ditt. Alt er i balanse. Alt er så perfekt det kan være, og alt er i harmoni, planetene står rekket opp inn mot universets sentrum, alt som er godt og riktig i denne verden kan føles igjennom den någenlunde guddommelige tilstand en person kan oppleve på et psykedelisk stoff. Får håpe jeg ikke var alt for drøy med forklaringen av en psykedelisk opplevelse, alt er tross alt individuelt, men dette er min uttalelse etter alt jeg har samlet opp av opplysninger, observasjoner, tanker og opplevelser av de mange utallige gangene jeg har drivet med de klassiske psykedeliske stoffene.
En typisk dissosiativ opplevelse: Vil starte med å si den dissosiative følelsen(sjekk det opp her viss du ikke vet hva det er: http://en.wikipedia.org/wiki/Dissociation_(psychology) ), man blir kastet inn i et forvrengt univers som ikke gir noe mening i det hele tatt, kraftig forvirrelse, en vet ikke hvem/hva man er, hva som er opp og ned, man klarer ikke å prate, med andre ord man skjønner ingen ting av det et individ trenger å skjønne for å leve et normalt liv. Det jeg har funnet ut som jeg synes er så spesielt med dissosiativene er at jeg ikke kan finne noen gode oppkoblinger til likhetstrekk til de psykedeliske stoffene tross alt dems felles hoved kategori hallusinogener. Den dissosiative opplevelsen er en veldig mørk opplevelse som er ekstremt ubehagelig både fysisk og psykisk, ubehagelig stimuli av sinne, kraftig angst, en veldig u-sammenhengende opplevelse som ikke er annet en totalt uforståelig, med kraftig hallusinasjoner. I motsetning til de klassiske psykedeliske stoffene hvor man blir mer erfaringsrik for hver tripp, blir jeg heller mer forvirret av hver opplevelse jeg har med dissosiativene. En annen ting som også er så kjipt med dissosiativene er måten man tenker på, man har ikke noe kontroll i det hele tatt, kontrollen blir stjelt fra deg av trippen, man for ikke styrt den veien man vill hend, ei heller for man kost og lekts seg med tankene og idene man får slik som er helt vanlige på de klassiske psykedeliske stoffene. For meg ivertfall så handler den hele dissosiative opplevelsen om at den skal gå over, for den er ikke annet en et mørkt helvette hvor satan er nådeløs når det kommer til kosmisk tortur av bevisstheten/sinne/sjela di, ingen som hjelper deg igjennom det, du er helt alene og alt er bare mørkt og jævlig.
Jeg kaller disse opplevelsene mørke mye på grunn av mitt personlige liv med psykose. Jeg ble veldig overasket første gang jeg hadde et psykose anfall, ikke bare på grunn av hvor kraftig opplevelse det er generelt, men mye også på grunn av hvor likt det er den dissosiative opplevelsen.
Vil nå skrive litt om mine dissosiative erfaringer og observeringer fra opp igjennom den tiden jeg brukte dissosiativer. Kommer ikke til å skrive noe om opplevelser med klassiske psykedelika, i og med at tråden tar for seg dissosiative opplevelser/erfaringer. Kommer ikke til å ta for meg alt som skjedde på disse opplevelsene, da dette ville blitt en enorm walloftext. Akkurat som den dissosiative opplevelsen er u-sammenhengende er også måten jeg skriver på det, fordi detaljer og tidspunkt er sjukt vanskelig å huske fra dissosiative opplevelser.
Ketamin, mitt første gjennombrudd, 200mg: Kom hjem sent på kvelden etter å ha vært på byen og drikki med en kammerat og en venninne, Klokka var vell rundt 3tida på natta, vi bestemte oss da for å avslutte kvelden med ketamin. Jeg la opp en stripe til alle som jeg hadde veid på vekta mi, jeg tokk en stripe på 200mg mens de andre tokk en stripe som jeg ikke husker mengden på. Ca 5min etter jeg tokk stripen skulle jeg gå på do, på vei til doen slokna plutselig alt for meg. Når jeg kom til bevissthet igjen var jeg i et rom som var helt sort, ikke som i at rommet hadde sort farge, men mer sånn at ingenting av lys var tilstedeværende, dog min egen kropp var fullt synlig, jeg hadde absolutt ingen anelse at jeg faktisk var påvirket av ketamin. Etter få sekunder (dette blir vanskelig å beskrive i ord)var det en hånd som bladde til neste side(veldig vanskelig å forklare: det var en hånd som bladde det 180 grader menneskesynet mitt over til neste side, igjennom hele opplevelsen bladde denne hånden om sider kanskje 100 ganger). Hver side var et nytt rom, og i hvert nye rom hadde rommene forskjellige visuelt utseende. Rommene hadde f.eks. utseende som cartoon(Tom og Jerry lignende visuelt), at rommet var lagd av bomull, rommet var lagd strikkete klær, rommet var abstrakt, rommet var av psykedeliske visuals(typen mønstre, fraktaler, bølger). Gidder ikke nevne alle for det ville tatt opp alt for mye av teksten. Men uansett jeg opplevede absolutt alt av alle mulige visuelle universer jeg noen gang har sett/opplevd uansett om det var fra den edrue tilstanden, påvirket av psykoaktive stoffer eller fra drømmeverden.
Jeg var kanskje i vært rom ca 3-4 sekunder før denne hånda som var i synet mitt bladde om til neste rom. Jeg vet ikke hvor lenge jeg hadde denne opplevelsen i mennesketid, men tipper 20-30min. Når først opplevelsen løser seg opp, kommer bevisstheten min tilbake til den virkelige verdenen hvor et dissosiativt mareritt venter på meg. Det første jeg merker når jeg kom tilbake var at jeg ikke klarte å bevege kroppen, etterfulgt av moren min som står over meg og gråter fordi jeg er død. Mens kammeraten min og venninna mi sto i flammer mens de vandaliserte leiligheten min på den mest ekstreme måten du kan tenke deg. Jeg fikk ikke rørt hodet mitt, men det jeg kunne se foran meg var grusomt, det var blod og glasskår over alt, det var hyling og skriking, og sirener og politi og alt slags mulig som den dissosiative fantasien min klarte å dra frem. Etter og sett og hørt dette en stund begynner jeg å få rykkninger, etter hva jeg skjønte etter opplevelsen og i alle år etter denne hendelsen var at hver rykkning var en død. For jeg hørte moren min sa hver gang jeg fikk en rykkning «nå dør han igjen» og hver gang hun sa det klikka det for vennen og venninna mi, som vandaliserte enda verre en de allerede hadde gjort. Etter å ha ligget på gulvet i 20min begynte ting å bli normalt igjen selv om jeg var litt forvirret enda, men jeg var klar nokk i huet til å forstå at ingenting av det jeg hadde sett og hørt faktisk var ekte. Så fort jeg klarte å reise meg på beina igjen, kasta jeg ut vennen og venninna mi å slokna tvert på senga.
Methoxetamine(MXE) første gang, 35mg: Etter og hørt mye skryt av en venn, tenkte jeg å prøve dette stoffet for første gang. Jeg og 2 kammerater satt oppe i hytta til han ene kammeraten min, tokk en stripe 35mg og venta for funk. Jeg fikk aldri mulighet til å merke om det ga funk eller ikke, det kom så brått på at jeg ikke en gang huska at jeg hadde tatt det. Når jeg prøvde å kommunisere med kammeraten min sa han at jeg hadde vært bevistløs i 20min, noe som jeg synes var vanskelig å få han til så si til meg, for jeg skjønte så vidt språket vi prata, hørtes bare ut som han spøy når han prata, men han fikk uansett budskapet frem til meg etter en del forsøk. Jeg klarte da å forstå at jeg var påvirket av MXE.
Jeg tokk en titt på han ene kammeraten min som hadde tatt stripa si en stund etter meg. Når jeg så på han så jeg at noe var veldig galt, jeg krabba bort til han for en nærmere observasjon. Etter min oppfatning der og da, trodde jeg han var død, det var ingen tegn til liv i det hele tatt, han pustet ikke, kunne ikke føle pulsen hans, han ga ingen tegn til bevegelse, og han var helt likbleik. Det var selvfølgelig umulig å si noe sikkert, jeg var jo tross alt ganske kraftig dissosiativ, og skjønte så vidt hva jeg drev med. Etter kanskje 10min begynte han å gi liv fra seg, å det hadde visst ikke vært noe annet enn en helvettes opplevelse. Jeg titta så vidt ut vinduet å så at det var ingenting der ute bortsett fra et stort tomt sort univers, og hytta vi var i var alt som eksisterte. Mens meg og han ene kanskje hadde vært ca 60min på MXE nå, bestemte siste mann seg for å ta sin stripe. Han ble ikke bevisstløs slik som meg og han andre ble, selv om han dog fikk kraftig virkning. Etter ca 20min begynte han å krabbe ut døra fordi han skulle fange prostituerte som var på Red Light Distrikt(han hadde vært i Amsterdam en uke før, så regner med at han trodde han var i Amsterdam). Jeg hadde på dette tidspunktet fått igjen evnen til å bevege meg bedre, så jeg fulgte etter han. Til min store overraskelse var verden tilbake når jeg åpna døra. Jeg pakka sekken så fort jeg kunne, og kom meg hjem i all hast, for dette marerittet ville jeg ikke lenger være en del av.
MXE, jeg observerte en venn som hadde tatt MXE samme med en dame han hadde hooka opp med på fest: Klokka må vell ha vært sånn 3 på natta når jeg skulle inn på bade for å slå lens, når jeg kom inn lå begge to i badekaret å gjorde klar en stripe hver med MXE, så jeg gikk ut og tenkte jeg kunne komme tilbake senere. Etter 15-20min hadde gått stakk jeg inn igjen på bade, til min store overraskelse lå kammeraten min naken på badegulvet og sprella, med pikken i været, mens han ropte og skreik som en galing, å mente han ikke klarte å få hode sitt ut av fitta til dama. Min første reaksjon var jo selvfølgelig århundrets latterkrampe, men etter jeg hadde samlet meg selv så jeg at han faktisk var flere meter unna dama han mente han satt fast i, dama var ganske kraftig påvirket hun også, men hun lå fortsatt i badekaret og bare prata med seg selv. Jeg gikk ut i stua igjen, og tenkte at rusen bare måtte få gå sin gang, ingenting jeg kunne jeg gjort for dem uansett.
Etter kanskje en halvtimes tid kom kammeraten min ut av bade, han hadde endelig klart å få løsrevet seg fra fitta til dama han prøvde å sleike i følge han da. Men nå mente han at vi skulle hjelpe han, han hadde fått det for seg at det var kjønnshår i lungene hans og at han ikke fikk puste. Etter kanskje 20min med hosting og harking klarte han å få gulpet opp en hårball(i følge han). Resten av kvelden endte opp med at kammeraten min og hu jenta gikk inn på et rom og hadde sex som to forelskede mental pasienter. Fy faen de lydene som kom fra det rommet de var på var langt ifra noen menneskelige lyder jeg noen gang har hørt. Ut over morgningen ble de normale igjen og de var begge to selvfølgelig veldig flaue over oppførselen dems.
Jeg synes tilstanden man får av dissosiative stoffer har mye i likhet med psykotiske tilstander, baserer dette både på hva jeg selv har opplevd og atferden jeg har sett til folk som er under påvirkning av dissosiativer. Slik som han vennen min som oppførte seg så rart med hu dama på den festen, det er så veldig likt atferd pasienter på psykiatriske avdelinger har.
Selv har jeg aldri fått noe nyttig ut av de dissosiative stoffene, og får meg blir det ikke noe annet en et rekreasjonelt kick eller et dårlig forvrengt minne av en bisarr kveld. Mener på ingen måte her å si at dissosiativene er søppelstoffer, jeg sier bare det at jeg aldri har fått det jeg søker etter i disse stoffene.
Har du en god opplevelse med dissosiativer som har følget deg i etterkant av trippen bortsett fra et horribelt minne? Da kan du poste her, for jeg er høyest interessert i å høre om det. Er ikke ute etter tripprapporter, men heller rapporter med gode etter effekter av dissosiativene.
Men nokk om det, la oss nå prate om de dissosiative stoffene, som likt med klassiske psykedeliske stoffene har hallusinogene effekter, men som likevel gir 100%(min oppfattelse) en helt annen rus/opplevelse. Med rusmidler flest trekker vi alltid likhetstrekk mellom de forskjellige stoffene, men når det kommer til de dissosiative stoffene og de klassiske psykedeliske stoffene så klarer jeg personlig ikke å finne noen likheter i det hele tatt, tross alt dems begge hallusinogene virkninger. For meg blir dette nesten som å prate om ying og yang, disse to stoffgruppene er det helt motsatte av hverandre.
En typisk psykedelisk opplevelse: En opplysende opplevelse, en følelse av å være i et med alt som er, at man forstår alt som er, du er der du alltid har hatt lyst til å komme, man føler livet av alt som eksisterer gir både psykiske og fysiske vibrasjoner gjennom kroppen og sinnet ditt. Alt er i balanse. Alt er så perfekt det kan være, og alt er i harmoni, planetene står rekket opp inn mot universets sentrum, alt som er godt og riktig i denne verden kan føles igjennom den någenlunde guddommelige tilstand en person kan oppleve på et psykedelisk stoff. Får håpe jeg ikke var alt for drøy med forklaringen av en psykedelisk opplevelse, alt er tross alt individuelt, men dette er min uttalelse etter alt jeg har samlet opp av opplysninger, observasjoner, tanker og opplevelser av de mange utallige gangene jeg har drivet med de klassiske psykedeliske stoffene.
En typisk dissosiativ opplevelse: Vil starte med å si den dissosiative følelsen(sjekk det opp her viss du ikke vet hva det er: http://en.wikipedia.org/wiki/Dissociation_(psychology) ), man blir kastet inn i et forvrengt univers som ikke gir noe mening i det hele tatt, kraftig forvirrelse, en vet ikke hvem/hva man er, hva som er opp og ned, man klarer ikke å prate, med andre ord man skjønner ingen ting av det et individ trenger å skjønne for å leve et normalt liv. Det jeg har funnet ut som jeg synes er så spesielt med dissosiativene er at jeg ikke kan finne noen gode oppkoblinger til likhetstrekk til de psykedeliske stoffene tross alt dems felles hoved kategori hallusinogener. Den dissosiative opplevelsen er en veldig mørk opplevelse som er ekstremt ubehagelig både fysisk og psykisk, ubehagelig stimuli av sinne, kraftig angst, en veldig u-sammenhengende opplevelse som ikke er annet en totalt uforståelig, med kraftig hallusinasjoner. I motsetning til de klassiske psykedeliske stoffene hvor man blir mer erfaringsrik for hver tripp, blir jeg heller mer forvirret av hver opplevelse jeg har med dissosiativene. En annen ting som også er så kjipt med dissosiativene er måten man tenker på, man har ikke noe kontroll i det hele tatt, kontrollen blir stjelt fra deg av trippen, man for ikke styrt den veien man vill hend, ei heller for man kost og lekts seg med tankene og idene man får slik som er helt vanlige på de klassiske psykedeliske stoffene. For meg ivertfall så handler den hele dissosiative opplevelsen om at den skal gå over, for den er ikke annet en et mørkt helvette hvor satan er nådeløs når det kommer til kosmisk tortur av bevisstheten/sinne/sjela di, ingen som hjelper deg igjennom det, du er helt alene og alt er bare mørkt og jævlig.
Jeg kaller disse opplevelsene mørke mye på grunn av mitt personlige liv med psykose. Jeg ble veldig overasket første gang jeg hadde et psykose anfall, ikke bare på grunn av hvor kraftig opplevelse det er generelt, men mye også på grunn av hvor likt det er den dissosiative opplevelsen.
Vil nå skrive litt om mine dissosiative erfaringer og observeringer fra opp igjennom den tiden jeg brukte dissosiativer. Kommer ikke til å skrive noe om opplevelser med klassiske psykedelika, i og med at tråden tar for seg dissosiative opplevelser/erfaringer. Kommer ikke til å ta for meg alt som skjedde på disse opplevelsene, da dette ville blitt en enorm walloftext. Akkurat som den dissosiative opplevelsen er u-sammenhengende er også måten jeg skriver på det, fordi detaljer og tidspunkt er sjukt vanskelig å huske fra dissosiative opplevelser.
Ketamin, mitt første gjennombrudd, 200mg: Kom hjem sent på kvelden etter å ha vært på byen og drikki med en kammerat og en venninne, Klokka var vell rundt 3tida på natta, vi bestemte oss da for å avslutte kvelden med ketamin. Jeg la opp en stripe til alle som jeg hadde veid på vekta mi, jeg tokk en stripe på 200mg mens de andre tokk en stripe som jeg ikke husker mengden på. Ca 5min etter jeg tokk stripen skulle jeg gå på do, på vei til doen slokna plutselig alt for meg. Når jeg kom til bevissthet igjen var jeg i et rom som var helt sort, ikke som i at rommet hadde sort farge, men mer sånn at ingenting av lys var tilstedeværende, dog min egen kropp var fullt synlig, jeg hadde absolutt ingen anelse at jeg faktisk var påvirket av ketamin. Etter få sekunder (dette blir vanskelig å beskrive i ord)var det en hånd som bladde til neste side(veldig vanskelig å forklare: det var en hånd som bladde det 180 grader menneskesynet mitt over til neste side, igjennom hele opplevelsen bladde denne hånden om sider kanskje 100 ganger). Hver side var et nytt rom, og i hvert nye rom hadde rommene forskjellige visuelt utseende. Rommene hadde f.eks. utseende som cartoon(Tom og Jerry lignende visuelt), at rommet var lagd av bomull, rommet var lagd strikkete klær, rommet var abstrakt, rommet var av psykedeliske visuals(typen mønstre, fraktaler, bølger). Gidder ikke nevne alle for det ville tatt opp alt for mye av teksten. Men uansett jeg opplevede absolutt alt av alle mulige visuelle universer jeg noen gang har sett/opplevd uansett om det var fra den edrue tilstanden, påvirket av psykoaktive stoffer eller fra drømmeverden.
Jeg var kanskje i vært rom ca 3-4 sekunder før denne hånda som var i synet mitt bladde om til neste rom. Jeg vet ikke hvor lenge jeg hadde denne opplevelsen i mennesketid, men tipper 20-30min. Når først opplevelsen løser seg opp, kommer bevisstheten min tilbake til den virkelige verdenen hvor et dissosiativt mareritt venter på meg. Det første jeg merker når jeg kom tilbake var at jeg ikke klarte å bevege kroppen, etterfulgt av moren min som står over meg og gråter fordi jeg er død. Mens kammeraten min og venninna mi sto i flammer mens de vandaliserte leiligheten min på den mest ekstreme måten du kan tenke deg. Jeg fikk ikke rørt hodet mitt, men det jeg kunne se foran meg var grusomt, det var blod og glasskår over alt, det var hyling og skriking, og sirener og politi og alt slags mulig som den dissosiative fantasien min klarte å dra frem. Etter og sett og hørt dette en stund begynner jeg å få rykkninger, etter hva jeg skjønte etter opplevelsen og i alle år etter denne hendelsen var at hver rykkning var en død. For jeg hørte moren min sa hver gang jeg fikk en rykkning «nå dør han igjen» og hver gang hun sa det klikka det for vennen og venninna mi, som vandaliserte enda verre en de allerede hadde gjort. Etter å ha ligget på gulvet i 20min begynte ting å bli normalt igjen selv om jeg var litt forvirret enda, men jeg var klar nokk i huet til å forstå at ingenting av det jeg hadde sett og hørt faktisk var ekte. Så fort jeg klarte å reise meg på beina igjen, kasta jeg ut vennen og venninna mi å slokna tvert på senga.
Methoxetamine(MXE) første gang, 35mg: Etter og hørt mye skryt av en venn, tenkte jeg å prøve dette stoffet for første gang. Jeg og 2 kammerater satt oppe i hytta til han ene kammeraten min, tokk en stripe 35mg og venta for funk. Jeg fikk aldri mulighet til å merke om det ga funk eller ikke, det kom så brått på at jeg ikke en gang huska at jeg hadde tatt det. Når jeg prøvde å kommunisere med kammeraten min sa han at jeg hadde vært bevistløs i 20min, noe som jeg synes var vanskelig å få han til så si til meg, for jeg skjønte så vidt språket vi prata, hørtes bare ut som han spøy når han prata, men han fikk uansett budskapet frem til meg etter en del forsøk. Jeg klarte da å forstå at jeg var påvirket av MXE.
Jeg tokk en titt på han ene kammeraten min som hadde tatt stripa si en stund etter meg. Når jeg så på han så jeg at noe var veldig galt, jeg krabba bort til han for en nærmere observasjon. Etter min oppfatning der og da, trodde jeg han var død, det var ingen tegn til liv i det hele tatt, han pustet ikke, kunne ikke føle pulsen hans, han ga ingen tegn til bevegelse, og han var helt likbleik. Det var selvfølgelig umulig å si noe sikkert, jeg var jo tross alt ganske kraftig dissosiativ, og skjønte så vidt hva jeg drev med. Etter kanskje 10min begynte han å gi liv fra seg, å det hadde visst ikke vært noe annet enn en helvettes opplevelse. Jeg titta så vidt ut vinduet å så at det var ingenting der ute bortsett fra et stort tomt sort univers, og hytta vi var i var alt som eksisterte. Mens meg og han ene kanskje hadde vært ca 60min på MXE nå, bestemte siste mann seg for å ta sin stripe. Han ble ikke bevisstløs slik som meg og han andre ble, selv om han dog fikk kraftig virkning. Etter ca 20min begynte han å krabbe ut døra fordi han skulle fange prostituerte som var på Red Light Distrikt(han hadde vært i Amsterdam en uke før, så regner med at han trodde han var i Amsterdam). Jeg hadde på dette tidspunktet fått igjen evnen til å bevege meg bedre, så jeg fulgte etter han. Til min store overraskelse var verden tilbake når jeg åpna døra. Jeg pakka sekken så fort jeg kunne, og kom meg hjem i all hast, for dette marerittet ville jeg ikke lenger være en del av.
MXE, jeg observerte en venn som hadde tatt MXE samme med en dame han hadde hooka opp med på fest: Klokka må vell ha vært sånn 3 på natta når jeg skulle inn på bade for å slå lens, når jeg kom inn lå begge to i badekaret å gjorde klar en stripe hver med MXE, så jeg gikk ut og tenkte jeg kunne komme tilbake senere. Etter 15-20min hadde gått stakk jeg inn igjen på bade, til min store overraskelse lå kammeraten min naken på badegulvet og sprella, med pikken i været, mens han ropte og skreik som en galing, å mente han ikke klarte å få hode sitt ut av fitta til dama. Min første reaksjon var jo selvfølgelig århundrets latterkrampe, men etter jeg hadde samlet meg selv så jeg at han faktisk var flere meter unna dama han mente han satt fast i, dama var ganske kraftig påvirket hun også, men hun lå fortsatt i badekaret og bare prata med seg selv. Jeg gikk ut i stua igjen, og tenkte at rusen bare måtte få gå sin gang, ingenting jeg kunne jeg gjort for dem uansett.
Etter kanskje en halvtimes tid kom kammeraten min ut av bade, han hadde endelig klart å få løsrevet seg fra fitta til dama han prøvde å sleike i følge han da. Men nå mente han at vi skulle hjelpe han, han hadde fått det for seg at det var kjønnshår i lungene hans og at han ikke fikk puste. Etter kanskje 20min med hosting og harking klarte han å få gulpet opp en hårball(i følge han). Resten av kvelden endte opp med at kammeraten min og hu jenta gikk inn på et rom og hadde sex som to forelskede mental pasienter. Fy faen de lydene som kom fra det rommet de var på var langt ifra noen menneskelige lyder jeg noen gang har hørt. Ut over morgningen ble de normale igjen og de var begge to selvfølgelig veldig flaue over oppførselen dems.
Jeg synes tilstanden man får av dissosiative stoffer har mye i likhet med psykotiske tilstander, baserer dette både på hva jeg selv har opplevd og atferden jeg har sett til folk som er under påvirkning av dissosiativer. Slik som han vennen min som oppførte seg så rart med hu dama på den festen, det er så veldig likt atferd pasienter på psykiatriske avdelinger har.
Selv har jeg aldri fått noe nyttig ut av de dissosiative stoffene, og får meg blir det ikke noe annet en et rekreasjonelt kick eller et dårlig forvrengt minne av en bisarr kveld. Mener på ingen måte her å si at dissosiativene er søppelstoffer, jeg sier bare det at jeg aldri har fått det jeg søker etter i disse stoffene.
Har du en god opplevelse med dissosiativer som har følget deg i etterkant av trippen bortsett fra et horribelt minne? Da kan du poste her, for jeg er høyest interessert i å høre om det. Er ikke ute etter tripprapporter, men heller rapporter med gode etter effekter av dissosiativene.
