Sitat av
noguhso
Jeg har ikke borderline, men noe som er semi-relatert. Kanskje en mørkere type av det du beskriver selvom jeg ikke kan være forenelig eller akseptere dette. Borderline er ikke alvorlig med mindre man dreper noen eller tar livet av deg selv.
Likevel så er det du skriver interessant og noe jeg burde praktisere eller ta til meg for personlig vekst og en endring av personlighet. Jeg er usedvanlig hyggelig og ivaretagende av mine verdier, jeg har aldri vært ustabil, slem eller voldelig, da naturligvis med noen få episoder som faller oss alle naturlig
Dette gjør vi alle i varierende karakter. Er din samvittighet klar og uten feil? Nei, du som meg og jeg som deg har gjort feil. Feilfrihet er et ikon eller bilde av en selv eller personlig renhet der du tolker personlighet flawless, en gruppe jeg forener meg med og i
Nei du tar feil. Ikke kan bli, men heller er episk. Ta deg en time eller to og kom tilbake med grunnet problemstilling, så skal du se at jeg har en naturlig respons over hva denne tråden handler om
Oh hvilken hjelp er det? Rettskrivnings-kurs for voksne?
Jeg har en slik mørk personlighet slik du beskriver inni meg. Men jeg snakker aldri om det. Det oppsto i en mellomgangsfase når jeg gikk i 5. klasse.
Folk tror ikke at jeg er psykopat, men jeg nekter å tro at folk ikke merker noen sære trekk med meg i ny og ne. Jeg er alltid ærlig om at jeg ikke ser på megselv som en god person. Jeg tror på moral relativitet, men jeg bruker det ikke for å unnskylde meg selv. Jeg tror bare genuint at jeg ivaretar mine interesser først, og har lært å akseptere at jeg kun kjenner på kunstig bekymring på vegne av andre. Eneste unntaket jeg har er dama.
Jeg prøver det beste jeg kan og så langt jeg orker å delta i ordinær menneskehet. Men du vet best av alle om at du lever ditt liv på dine vilkår. Og det er helt fair.
Jeg tror du er litt uheldig med måten du legger deg frem på, for du fremstår åpenbart som en person som har klare antisosiale / psykopatiske trekk. Og det beste råd jeg kan gi deg er å ikke prøve å måle deg opp mot resten av menneskeheten. Lev for deg selv.
Det inntrykket jeg sitter igjen med, er at du er klar over at det er en del ting med deg selv som gjør deg annerledes enn andre, men at du tar det veldig personlig når folk peker ut at det du sier er antisosialt. Til tross for alt peset du får, så står du fortsatt sta mot motvind, og det virker for meg til at det er et behov for aksept og anerkjennelse for at du også er en del av samfunnet, til tross for dine antisosiale tendenser. Jeg tror du vil være i stand til å maskere det antisosiale hvis du innser at du alltid kommer til å ha en eksistensiell utilhørighet som forsterkes hvis du prøver å få en aksept. Det er ikke din feil at andre ikke liker det du sier, men det er ikke deres feil heller at de ikke klarer å svelge det du sier. Du er mer unik enn andre. Se på det som en forbannelse blandet i en velsignelse.
Husk at alle oppfinnere og vitenskapsmenn igjennom årene har vært mentalt avvikende, og at du kan leve et rikt indre og ytre liv, ut ifra hva du velger å gjøre med livet ditt.
For meg så er du både antisosial og normal samtidig. Har det egentlig så mye å si hva jeg synes om deg?
Å leve med de personlighetstrekkene du har er ikke lett, men du virker til å ha en selvinnsikt som er delvis, men ikke fullstendig oppbygget enda. Du vil nok aldri klare å få anerkjennelse for selvinnsikt i livet ditt, for en del av byrden du bærer på innebærer at du aldri må åpne denne pandoras boksen for andre.
Husk også at det bare er en diagnose. Du står fri til å gjøre mer research, f.eks høre på noen youtube videoer i bakgrunnen om diagnosene dine. Men du er herre i eget liv, og velger å tro på hva du vil.
Lykke til TS.
Sist endret av Fremtidig; 27. august 2023 kl. 16:16.