Ta røyken han har og knekk dem hver gang han prøver å fyre.

Er han verdt det, så bruk litt tid på ham. Inviter ham ut på ting som ikke omhandler rus, prøv å utforsk interresene hans, kanskje dere kan få ham ut av "tenårings fokus". Ikke døm ham som Dodecha sa, hjelp ham med å velge riktig.

Har personen eldre søsken eller andre som han respekterer/ser opp til? Forutsatt at de har litt vett i hodet kan det å ta det opp med en av de fungere. Jeg har selv en lillebror i denne alderen, og hadde jeg hørt noe om at han holdt på med slikt, hadde jeg prøvd å ta en alvorsprat med han. Det kommer jo såklart ann på personen, men jeg kan garantere at "tilsnakk" fra en person som klarer å se på det fornuftig, samt få han til å forstå at det han holder på med er en dårlig ide, vil fungere uendelig mye bedre enn kjeft fra foreldre (som aldri aldri aldri har funket, meg bekjent). Grunnen til at jeg "holdt meg på matta" til jeg var klar var at jeg begynte å henge her når jeg var 14. Her på huset har folk alltid vært flinke til å fortelle sannheten om rusmidler, og når folk med gode holdninger, som ikke har noe problem med å se nytte/glede-verdien rusmidler har, sier at det her er noe du bør vente med og ta når du er voksen nok, ja da er det mye enklere å ta det seriøst.

Prøv å ta det opp på en voksen måte, prøv å ikke dømme og ekskludere han, og prøv å få han til å se at han ennå er et barn, og at han har god tid til å utforske rusmiddelverden når han blir eldre. Foreldrekonfrontasjon, innkobling av barnevern og liknende bør for dere (såklart), som bryr dere om hvordan denne personen har det, være siste utvei.

EDIT:
FOR GUDS SKYLD!
Ikke begynn å knekk røyken hans, eller liknende idioti. Han er i en trassig periode, og folk som åpenbart ikke skjønner hvordan han har det kan vel bare gå og ta seg en bolle? Vil du bli satt på lik linje som foreldrene hans så go ahead, make my day, men du hjelper ikke den stakkars gutten (for det er synd på han) ved å gni det inn i trynet hans, være ett rasshøl, og ikke respektere hans valg. Trikset, om det er noe, er å få han til å innse at det er en dårlig ide, så han tar valget selv. Alt annet er dødfødt.

jeg hadde sagt ifra til familie med en gang, kanskje en/ei han er litt ekstra knyttet til kanskje så de får trøkka litt info inn i hode hans. må ikke være redd for å si ifra du er tross alt ingen sladrehank. men en ekte kompis.

vandra selv på den stien der, men fra 14 års alderen. skulle ønske jeg var smart nok til å vente 2-4 år til før jeg begynnte å utforske den form for rus

Ikke si ifra til foreldre eller barnevern, da går du som venn for langt og mister kanskje en venn.
prøv å få han til å være mer med deg og kanskje spør om han har det bra med seg selv, og si til han at du bryr deg, sånn at han kan snakke ut til deg om han har noe på hjertet.

om du senere finner ut om underliggende problemer eller trenger mer hjelp så kan du ringe forskjellige telefoner som hjelper barn og ungdom med spørsmål om alt (de vet ikke hvem du er og du kan være anonym) : http://www.ung.no/hjelp/186_Oversikt...tjenester.html