Du må da vel snart forstå poenget? I tillegg til å mene at Gud er tilgivelse, visdom, og alt det der, så mener de også at Gud er en ånd som har skapt universet, som hører folks bønner, som utfører mirakler på jorden, som sender de slemme til helvete og de snille til himmelen osv. Det er disse aspektene ved Gud som er essensen i forestillingen om en Gud, og med mindre du beviser dette har du ikke bevist Guds eksistens.

Det du sier er identisk med at jeg skulle sagt at julenissen er gavmildhet, godhet og tykkfallenhet, og siden gavmildhet, godhet og tykkfallenhet eksisterer, så eksisterer også nissen. Dette er innlysende tullete logikk, og er en formell tankefeil kalt "affirming the consequent".

Jeg lurer bare på et par ting som jeg mener å være feil angående religion. Hvis Gud er høyre enn meneskene så hvordan kan vi sette navn på "skaperen". Kristne og andre religioner som er basert på jesus kristus sin "lære" går rundt med drapsvåpenet og samtidig sier de vi elsker deg jesus. Muslimer sprenger seg selv i lufta og sier vi havner i paradiset og for knulle 72 jomfruer, selvom det verste syndet man gjør i islam er å ta sitt eget liv.

Gud kommer til å eksistere i fremtiden, Dersom miliarder av menneskene ber til "gud", så vil gud bli menneskeskapt.det er fakta at menneskene har en sjette sans og gjenom denne sansen klarer mange mennesker å få tak i informasjon som vi vanlige mennesker ikke klarer å tolke. Det er mer mellom himmel og jord enn det vi klarer å tolke.

Jeg begynner å få problemer med at "Gud" betyr driten din på kurdisk og "allah" betyr flag og "god" betyr dritt. hadde vært mye bedre om gud hadde en og samme navn på alle språk eller når man nevner gud så kunne man isteden si {skaperen). takk for meg og fiaten solgte jeg til en somalier, 2 uke seinere stoppet den fint på E6

Fordi mennesker bruker religion for å opnå ekstreme mål og fordi Gud er en myte.

Hvordan kan du påstå noe når du ikke har et eneste bevis? Ingen mennesker har bevist at de har en overnaturlig sans selv om alle mennesker har langt mer en 6 sanser. Vi vet utrolig mye om hva som befinner seg mellom himmel og jord. Ingen ting av det vi vet tyder på at det er et allmektig vesen som lytter til alle bønner vi kommer med og som har skapt jorda.

Det beste hadde vel verdt om alle sluttet å tro på gud slik at ingen tok seg nær av at en eventyr figur blir kalt for "driten din".

er det ikke muslimene som tror at det var Gud som skrev koranen eller noe?? Tror han mikser litt!

Det tror ikke jeg. Gud er nemlig en meget produktiv forfatter og har skrevet samtlige hellige skrifter

Man forstår ikke "skaperen" fordi det ikke finnes noen referansepunkter å ekstrapolere informasjon fra. Alt vi har er en "go-to-guy" å lene oss på når vår forståelse kommer til kort. Å si "Du kan godt kalle kjærlighet/sannhet/tilgivelse for naturfenomener om du vil. Noen velger å kalle det beskrivelser av Gud" er så luftig og meningsløst, at du like gjerne sagt at Gud bor i den venstre polyppen, den like ved siden av den høyre, fem centimeter inne i tolvfingertarmen din, men han er usynlig.

Faktum er at det ikke finnes annet enn anekdotisk bevis (og som kjent, anekdotiske bevis er ikke bevis) for en skapers eksistens. Vi har INGEN empiriske målinger som så mye som antyder at en slik høyere bevissthet finnes.

Greit, man kan alltids påstå at "skaperen" eksisterer utenfor denne virkeligheten.. Da oppstår et problem til: Hvordan i heiteste har da noen opplevd noe som helst "skaper"-relatert? Hvordan kan man si at man forstår noe som helst som har med skaperen å gjøre? Det er pr.def. utenfor vår fatteevne.

Hvis det finnes en skaper, vil bevisene komme, så er man helt overbevist, kan man bare lene seg tilbake og vente. I mellomtiden kan man spare seg for kvasi-intellektuelt tomprat.

Ordet "Gud" har en spesiell klang med spesielle følelsesmessige tilknytninger for forskjellige personer. Jeg mistenker at du har svært negative assosiasjoner til ordet Gud - og at du derfor ikke makter å se utover dine egne negative følelsesmessige tilknyttinger til ordet - og dermed misforstår millioner av mennesker. Jeg mistenker at dette er tilfellet for svært mange ateister.

Jeg forstår hva du sier: Gud er et "vesen/ånd/kraft" - og dette er du sikker på er noe av det samme som julenisse/aladdin. Også disse begrepene "vesen/ånd/kraft" er diffuse begreper.

Mange av de store monoteistiske religionene f.eks er klar på at Gud ikke har noen form - at Gud ikke kan sammenlignes med noe - ergo blir man nødt til å utelukke julenisse/aladdin/supermann metaforer.

Noen kan si at Gud er overalt, at Gud er i menneskers hjerte, at Gud skapte universet ut av ingenting. Kan en julenisse være overalt, samtidig som julenissen er i menneskets hjerter samtidig som julenissen skaper universet ut av ingenting, samtidig som julenissen er evighet, uendelighet, grenseløst, og samtidig som julenissen er sannhet, kjærlighet, tilgivelse?


Poenget mitt: Du kan ikke forstå Gudebegrepet ved å snevre det inn på den måten du gjør. Du kan forstå hva visse kristenfundamentalister og 3 åringer mener med ordet Gud ved å klamre deg til et barnslig og ufullstendig gudebegrep - du lukker samtidig ørene for millioner av oppegående mennesker.

Jeg tror du blir nødt å ta av seg dine empiriske briller og bevege deg dypere om du vil prøve å forstå hva millioner av mennesker kan måtte mene med et gudebegrep. Jeg er ikke sikker på om du i det hele tatt ønsker å forstå dette Gudebegrepet. Istedet for å forstå så forkaster du et slikt mere diffust gudebegrep som bullshitt (selv om jeg viser at det slett ikke er noe uvanlig å definere Gud som utenfor menneskers fatteevne)

Dine definisjoner av Gud er unnvikende, vage, desperate, totalt virkelighetsfjerne og høres mer ut som resultatene av et overforbruk av psykedelia enn en reell teologisk innsikt.

Hvis du ønsker å sveve rundt i en panteistisk hippieforestilling om at Gud er i sin helhet begrenset til verdslige fenomener som bevissthet, moral, renhet og grønt gress, så skal jeg på ingen måte stoppe deg, men det har absolutt null og niks å gjøre med de store verdensreligionene de aller fleste religiøse er en del av.

Hva så? Hvem bryr seg om hva de store verdensreligionene sier? De har da ikke patent på begrepet gud eller mer rett en noen andre. Påstår du her at en panteistisk forestilling av gud er mer virkelighetsfjern enn for eksempel kristendommen? Jeg er fullstendig uenig, det idiotiske her er de som tror på gud fordi de blir bestemt å skulle gjøre det av en eller annen religiøs organisasjon som setter begrensende rammer for hva du skal tenke, tro og mene.

Å se bort fra definisjoner på gud som ble satt for tusenvis av år siden av folk som har ingenting med deg å gjøre, gir deg en mulighet til å reflektere over gud på en måte som ikke innebærer tro i det hele tatt, men ren forståelse basert på egne erfaringer, enten de kommer av en fisketur eller psykedelikabruk -- en forståelse som kan være uendelig mer verdifull enn det verdensreligionene prøver å forkynne, og som ikke bryter med noen vitenskapelige prinsipper heller.

Nei, panteisme er for meg nøyaktig like absurd som monoteisme og polyteisme. Det jeg prøver å få gjennom her er at Bearass sine påstander om at monoteistiske og polyteistiske religioner har panteistiske gudsforestillinger som begrenser seg til verdslige fenomener er fullstendig feilaktige. En forestilling om at alle utøvere av alle typer religioner har en definisjon av Gud lik den Bearass presenterer vitner om en meget svevende virkelighetsoppfattelse rundt temaet, og er ikke et spørsmål om tro, men en konkret påstand om faktiske forhold.

Provo har gitt deg et godt svar, men vil likevel tilføye noe.

Religion har stor påvirkning i dagens samfunn. Dette er den eneste grunnen til at jeg velger å bruke litt av tiden min på diskutere religion, og er sannsynligvis også årsaken til at det dukker opp så mange diskusjonstråder om akkurat dette.

Hadde religion begrenset seg til at enkelte ønsker å vie livet sitt til kjærlighet eller hjelpsomhet hadde dette ikke dette vært annet enn flott for min del. Jeg har aldri hørt noen snakke om "fundamentalistiske panteister", ei har jeg heller ikke hørt om noen som har utøvd vold eller diskriminering basert på hengivenhet til kjærlighet og aksept.

Det kan godt være at mange velger å definere "Gud" på en slik måte som du gjør i denne tråden, selv om jeg tror dette er mer et vestlig "New Age"-fenomen. Uansett, den store majoriteten av verdens religiøse har faktisk et ganske klart definert gudsbegrep - uavhengig av om de mener de kan forstå gudens handlinger.

Hensikten bak mitt ønske om en verden fri for religion henger sammen med hva religion faktisk gjør med verden den dag i dag. Sharia-lover, undertrykking, vold, hat, diskriminering, terror, feillære - dette er ikke ord jeg forbinder med "kjærlighet", "visdom" og "rettferdighet." Dette kommer som et resultat av at folk faktisk tror på at det finnes en usynlig mann i skyene som hater homofile, som vil at kvinnen skal underlegge seg mannen, som synes det er forferdelig viktig at man fjerner forhuden på penis, som skapte verden for 6000 år siden på 6 dager, osv osv.

Nå er det ikke bare de store verdensreligionene jeg ikke liker. Mye nymotens tøv har også dukket opp, og daglig svindles tusenvis av mennesker fordi de mangler den kritiske sansen som må til for å se at homøopati, fjernhealing, magiske krystaller, himalayasalt, spåkoner, tarotkort, astrologi, grafologi, spøkelser, spiritisme, Snåsamannen og aurafotografering er fullstendig, virkelig fullstendig bullshit.

Det finnes ingen gud. At noen velger å bruke ordet "gud" om noe helt annet er ikke bare idiotisk, det er også med på legitimere andre former for gudsdyrking som er alt annet enn bra for samfunnet.

Først så vil jeg nevne at ingen jeg kjenner uansett livssyn tror at GUD er en mann i himmelen som bestemmer over alt og alle til enhver tid..Men er det mange som kunne brukt de ordene for å beskrive Gud? Garantert. For det andre vil jeg ikke ha mulighet til å skrive på ditt nivå, men jeg er et undrende menneske også jeg, så kanskje du orker ta deg tid?=)

Vitenskap VS visdom: Hvis kultur er vårt høyeste mål, kan vi spørre hva det blir av de metafysiske teoriene som bruker fornuften alene til å spekulere over virkelighetens grunnleggende natur. For "Det er sant: det kunne finnes en metafysisk verden; man kan knapt bestride en slik mulighet. Allikevel ser vi alle ting gjennom menneskehode og kan ikke skjære av dette hodet; men spørsmålet er fremdeles hva av verden som fortsatt ville være der hvis man hadde kuttet det av"

Teorier som forsøker å besvare dette spørsmålet, opererer utenfor det mennesklige erfaringsfeltet. Gjennom historien har dette spørsmålet alltid facinert filosofer, men hva har vi å vinne på å godta at det eksisterer en metafysisk dimensjon? Og hvorfor? Fordi vi alle lever i en fysisk verden, bare der har våre tanker og ønsker noen gyldighet.

Så jeg må nesten få spørre hva du mener om saken. Har du, som Kant hadde, den oppfatning av at det finnes en "noumena" altså en tidløs sannhet som ikke er innenfor vår sanseoppfatning eller vil du si at sannhet er individuelt og i forandring? Eller er det begge deler, ingen av delene?

Svært få vil begrense sin monoteistiske eller polyteistiske forestilling om en gudsfigur til en "mann i himmelen", og få vil nok kalle det en mann i det hele tatt, men det inngår i definisjonen at dette er en ånd eller et vesen med en levende bevissthet som enten har skapt universet og trukket seg tilbake (deisme) eller som jevnlig påvirker vår verden som en personlig gud (teisme). Og det er denne kjernen av definisjonen – selve essensen av hva en gud er – jeg og mange andre kritiserer og argumenterer i mot.

Enkelt og greit: jeg forholder meg til virkeligheten som den objektive verden vi har subjektive oppfatninger av, og subjektive oppfatninger som antagelser og beslutninger vi har gjort med bakgrunn i tilegnet informasjon. Jeg ser ikke noe behov for å innføre konsepter som noumena, og jeg anser mye av spekulasjonene rundt temaet for å forutsette et skille mellom sinnet og den "verdslige verden", og mener dette er et uriktig utgangspunkt.

Jeg synes det du skriver er bra og gjennomtenkt.

Jeg er selvfølgelig helt enig. Religion burde aldri overstyre logikk, fakta, eller sunn fornuft.

Og at man er en ateist betyr ikke nødvendigvis at man er en anti-krist.

Du vil at jeg skal forklare gudebegrepet på en forståelig måte. Jeg har pekt på at mange gudebegrep peker på noe utover menneskets fatte-evne. Går det an å tro på noe som er større en ens egen fatte-evne?

Så kan man spørre seg om det har noen verdi?

Slik jeg har forstått Gud blant mennesker hvor ordet fremdeles er i bruk og brukes med ydmykhet og i daglitalen - kan det f.eks være som et synonym med liv, skjebne, noe utover deg selv, noe større en deg selv. En mere presis forklaring kan være vanskelig.

Man kan saktens spørre seg om det er noen vits i å ha dette ordet i det hele tatt. Eller bestemme at Gud skal bety det samme som supermann. Da vil det være greit å kunne bevise eller motbevise med vanlig vitenskapelig tankegang. Og man kunne ha puttet Gud greit inn blant alle andre eventyr-skikkelser

Jeg tror ikke man blir noe bedre mennesket av å bruke ordet Gud. Og jeg tror slett ikke at det er nødvendig for personlig vekst eller lykke.

Jeg må kanskje klargjøre at jeg ikke tror alle typer religioner har en definisjon av Gud lik den jeg har pekt på.

Jeg peker på at ikke alle har en snever forståelse av Gud. Og ikke alle som kaller seg ved samme navn (e.g kristen, jøde, muslim etc) har samme gudsforståelse.

Hva er essensen av gud for deg? En illusjon skapt av sinnet for å beskytte oss fra "jammer-dalen" der ute? Jeg troller ikke nei, jeg lurer=)

Hmm, betyr det den objektive meningen av flertallet pr. dags dato? Uriktig utgangspunkt for hva?

Bearass: Kanskje et litt enklere spørsmål siden du ikke har en definisjon ... Hva mener du at Gud kan gjøre som påvirker oss mennesker?

Tviler ikke. Vet han er der for meg. For andre også, men de velger ham vekk.

Jeg tror på det iboende( The absolute. )

Hvordan mener du at jeg velger han vekk?

Vet ikke jeg vel. Hva velger du?

jeg mener at hvis gud hadde fantes så hadde det ikek vært krigen i libya,iraq og alt det der.
haded vgud vert sann så hadde verten vært mindre fucked

Har du noen sinne kjøpt et oppskrytt produkt? En magisk vitaminpille som skal gjøre underverker for konsentrasjonen, eller noe skrot fra TV-shop? Det du får er ikke nødvendigvis det du tror du får.

Om vi nå antar at det finnes en gud, noe jeg urokkelig mener at det ikke gjør: hvordan kan du da vite at den guden du tror på egentlig ikke tilsvarer satan? At den "slemme" guden har utgitt seg for å være den "snille"?

Oppspinn. Hvis du sikter til hva jeg mener essensen i de forskjellige gudsforestillingene er så har jeg allerede nevnt dette. Hvis du sikter til hvorfor folk tror på guder, så er nok det noe som varierer fra person til person.

En mening er en subjektiv oppfatning.

Alt som forutsetter denne dualismen, selvsagt.

Om Gud finnes så er det vel heller han som velger.

Om du er overbevist på at det finnes en Gud, hvordan kan du gå utifra at det er hankjønn?

Likestilling mellom kjønnene er ikke akkurat en rød tråd i bibelen:
Bibelen ble skrevet av forsmådde menn som ikke var så giret på å lage mat, vaske klær eller oppdra barn..

Finnes det overhode en eneste god grunn til å ikke tvile på guds eksistens?

Jeg har så langt ikke hørt et eneste argument for guds eksistens som ikke gir rom for tvil. Hele gud-konseptet er jo basert på at du skal tro, om du har tro må det nødvendigvis være tvil, om ikke, er det ingen grunn til å kalle det en tro, da burde man kalt det for vitenskap. Noe jeg tror de fleste er enig i at blir veldig feil.

Se for deg at du er Moses. Du levde for 5000 år siden, og i en heftig hasjrus på toppen av et fjell innbilte du deg at en skikkelse ga deg ti regler man skulle leve etter - pluss at forhuden skulle kappes av på nyfødte barn (vi som leser mellom linjene konkluderer med at Moses altså var en hasjrøyker med trang forhud).

Hvordan ville du da ha overbevist andre folk om din gud var "the real deal"? Om du hadde fått andre til å tro ved å love at de skulle få 50 kameler 10 år etter at de begynte å tro, så hadde de jo innsett at det var bullshit når 10 år hadde gått, og du ikke hadde nok kameler å gi vekk.

Så det store spørsmålet er.. Hva kan du love vekk for å få folk til å tro på "din gud", i din nystartede religion? Du må love noe alle vil ha, og som er gratis for deg. Det finnes ikke så mye av den slags. Men det går jo an å love vekk noe som ingen kan få - noe som ingen av de som skulle ha fått det kan fortelle videre til andre at de ikke fikk. Og hva er dette perfekte luftslottet?

Jo, det er liv etter døden, noe folk den gang var veldig giret etter å få. Lovnad om et liv etter døden er den ultimate løgnen! Jeg kan ikke bevise at det ikke finnes med noe annet enn sunn fornuft..

Jeg tror heller at de bibelske historiene har oppstått gjennom den muntlige historiekulturen knyttet til datidens religioner. Sånn har de forandret seg og utviklet seg gjennom årene, kanskje fra noe ganske annet. Tviler på at det Moses er en historisk person.

Det må du spørre Greenhill om.

Er en smule uenig i dette. Monoteisme uten panteistiske aspekter virker usannsynlig for meg, fordi en allmektig Gud må ha en konstant kontakt og oversikt over alt. En allmektig, evig og fullkommen Gud må også inneholde alle egenskaper, og vil derfor være en del av alt. Om man først skal ha et monoteistisk gudebilde synes jeg nesten at det panteistiske må følge.

Jeg vil ikke si at panteisme trenger å følge et monoteistisk gudebilde, og vil nesten si de er gjensidig ekskluderende. Panteisme er troen på at universet og Gud er ekvivalente. Panteisme avviser både teisme (i sin skarpe definisjon), deisme og en antropomorfisk Gud – alle tre viktige aspekter ved for eksempel de abrahamittiske gudsforestillingene.

Jeg regner med at du sikter til forestillingen om Gud som allstedsnærværende, men dette står så vidt jeg vet ikke i Bibelen, og vil uansett ikke i seg selv kvalifisere til panteisme, selv om det kan være likhetstrekk der.

Når det er sagt, så ser jeg ikke helt hvordan resonnementet ditt relaterer til mitt utsagn om at jeg finner begge like absurde, så kanskje jeg misforstår deg?

Manglende kunnskap spiller nok en vesentlig rolle. Mennesker forstod ikke hva som foregikk i naturen rundt seg. I dag vet vi at jordskjelv og vulkanutbrudd forårsakes av, og er en naturlig konsekvens av geologisk aktivitet dypt under jorden. For 4000 år siden var dette uforståelige fenomener, og jeg kan godt skjønne logikken som ligger bak troen på at slikt ble forårsaket av guddommelige vesener.

Døden må ha vært det mest uforståelige av alt. Det ene øyeblikket prater man, og er i bevegelse. I det andre stopper man bare opp, for aldri å bevege seg igjen. Selv for oss som forstår hva som skjer, er et dødsfall blant våre nærmeste dypt traumatisk, og savnet ganske voldsomt. Hvem ville vel ikke ønsket våre kjære et evig liv etter døden? Aller helst et så godt liv som mulig!

Dette er noe som er felles for alle religioner (jeg kommer ikke på noen vesentlige unntak i farten, selv om det sikkert finnes): De lover et evig liv i paradis, HVIS man adlyder og tilber <sett inn navn på en gud her>.

Religioner spilte sannsynligvis en viktig rolle i menneskets evolusjon også, da det var en utmerket måte å innføre lover, normer og regler for hvordan man skulle oppføre seg i samfunn som vokste i størrelse og kompleksitet.

I dag synes jeg egentlig det er ganske åpenbart at religion har utspilt sin rolle, vi som art bør heve oss over det som egentlig er eldgammel overtro som har gått ut på dato. Vi har ingen grunn til å anta at det finnes noen som helst form for overnaturlige skapninger, det finnes ingenting som støtter en slik hypotese.

Hehe.. Har både sett Gud og fått KRAFTIGE tegn, men jeg tror fremdeles ikke på Gud. Fordi man skal ikke tro på alt man ser, serru ..

Du kan godt utdype det der.

Jeg har hatt et par nær-døden-opplevelser, hvorav en spektakulær, men ingenting kan gjøre meg religiøs. Jeg er immun mot bullshit!

MissMeta og FREEthjof: Det virker som dere forkaster deres egne erfaringer og meninger fordi andre mener noe annet. Å utelate en viktig og sterk opplevelse fra sitt livssyn fordi det ikke kan bevises, eller fordi noen mener at slikt ikke er mulig fordi det ikke er påvist ved dobbelte blindforsøk er like idiotisk som å tro på en eller annen gud fordi en organisert religion sier at du skal gjøre det. Vi oppfatter bare en promille av verdenen vi lever i, og det er viktig å erkjenne at man ikke vet, selv om det ikke betyr at man skal fly rundt og tro på alt mulig tull som strider mot fornuftig tenkning. Det er viktig å være litt ydmyk og ikke så jævlig kjepphøy og skråsikker når det kommer til alt.

I motsetning til hva presten din prøver å si til deg, bør ikke gud handle om noe annet en direkte opplevelser og erfaringer.

Så når jeg var i en spektakulær nesten-ulykke i trafikken, så burde jeg tolke det som at gud finnes og at gud vil holde meg i live? Jeg mener at menneskeheten oppfatter betydelig mer enn en promille av verdenen vi lever i. Vi ateister prøver jo å oppfatte og forstå mer og mer, og ikke feie nye oppdagelser og ny kunnskap under teppet og slå fast at folk hadde en riktigere virkelighetsoppfatning for 2000 år siden..

Jeg forkaster gud fordi det er feil! Gud finnes ikke, og gud reddet meg følgelig ikke! Jeg hadde bare sykelig flaks, der bilen tok en piruett i 90 km/t vinterstid, uten å berøre verken autovern eller andre biler..

Jeg tror ihvertfall vi kan konkludere med at vi absolutt ikke diskuterer på samme plan her. Jeg mener selvfølgelig ikke at Gud reddet deg, jeg prøvet jo tross alt å få frem et ganske annet perspektiv på gud her. Det jeg reagerte på var tendensen til å forkaste egne opplevelser og glemme verdien av disse fordi man har satt seg en eller annen forutinntatt mening om hvordan ting henger sammen, som om man vet det.

Jepp, "vi ateister", som mange andre, prøver å forstå mer og mer, men jeg tror nok ikke du kan gi så mye kreditt til hjernen din og sanseapparatene dine, det er veldig begrenset hva de plukker opp, og kan ikke sies å være særlig mer enn det du trenger for å overleve.

Grunnen til at folk liker å tro så hardt på ulike religioner, er av den enkle grunn at de er redd for hva som skjer etter livet. Nemlig ingenting!

Det er kansje litt deprimerende å tenke på at når du har levd livet ditt og slitt og arbeidet for å forsørge deg selv og familien. Opplevd utallige sorger og forferdeligheter, så blir du belønnet med at du blir spadd ned i jorda hvor du ligger og råtner og mark kryper rundt inni deg til det ikke er mer igjen av deg.

Da er det bedre å tro på at du kommer til himmelen hvor det ikke er noen bekymriner, alt er så fint og flott og du kan kose deg til evig tid. Da gir det straks livet litt mer mening.

ok , noen fikk jesus til å gå på vannet , hvem vet kansje var det vinter og jesus egentklig gikk på isen som er vann ?

Jeg vil vel egentlig vite hva du mener vår rolle som menneske er og hvordan du mener vi best kan fylle den rollen?

Jeg spør deg om du tror det finnes en tidløs sannhet på alle spørsmål som et menneske kan få seg til å tenke, eller ikke. Er det noe hensikt å stille spørsmål som i denne tråden i det hele tatt.

Jeg har litt problemer med å tolke spørsmålet ditt. Hvis vi skal forholde oss til den relevante definisjonen av "rolle" – uskrevne regler og mønstre for oppførsel og handlemåte som knytter seg til en bestemt sosial posisjon el. status – så kan jeg ikke se at vi har noen rolle utover det moralske ansvaret vi har ovenfor andre mennesker og dyr, og hva vi eventuelt pålegger oss selv utover det.

Dette blir for vagt og svevende til at jeg klarer å forholde meg til det på en fornuftig måte. Du må nok konkretisere litt.

Nå er ikke jeg avhengig av noe Gudsbegrep i det hele tatt. Man kan godt kalle det naturen, sannheten, "dharma", eller noe lignende for min del.

Det jeg reagerer på er skråsikre ateister som synes det er så utrolig dumt å tro på "Gud". - Og det er det nok, om alle religiøse mener at Gud er en supermann/julenisse.

Mitt poeng er at man med Gud kan mene noe langt dypere. Istedet for å gjøre seg til dommer over mennesker man litt arrogant bestemmer seg for hva tror på - så kan det være lurt å ha litt ydmykhet, og å prøve å nærme seg hva oppegående mennesker som snakker om Gud måtte mene..

Du spør: Hvordan påvirker en Gud - slik jeg har definert Gud oss mennesker?

Det blir nok et diffust svar her også. Men jeg kan jo gi det et forsøk.

Hvis Gud er sannhet. Så vil det si at man lever nærmere Gud hvis man lever i sannhet. Hvis Gud er kjærlighet - så vil det si at man lever nærmere Gud om man lever i sann kjærlighet (altså u-egoistisk nestekjærlighet hvor man ikke forventer noe tilbake). Hvis Gud finnes i menneskets hjerte - så vil det si at man kan nærme seg Gud ved å vende oppmerksomheten innover/meditasjon. Hvis Gud er moral - så vil det si at man vil nærme seg Gud ved å leve et moralsk liv.

Gud "påvirker oss" ved "å belønne" mennesker som lever etter "Guds lover". De blir belønnet med indre fred, harmoni og lykke

Så Gud for deg kan rett og slett bare være årsakssammenheng eller en subjektiv følelse?
Det er et stort sprik når det kommer til semantikk i slike diskusjoner.

F.eks. slik du beskriver Gud mot hvordan Gud blir beskrevet i bibelen er to ekstremt forskjellige ting. Jeg har en stor forståelse for "skråsikre ateister" som mener at den kristne guden i bibelen ikke eksisterer. Men slik du beskriver det så er det i praksis nesten det samme som ikke å ha et argument, eller at man har et argument som virker umulig å bekrefte den ene eller den andre veien. Da er bruken av ordet Gud overflødig og for de fleste villedende.

Bearass: Denne diskusjonen er rimelig dødfødt hvis du skal vri deg unna ved å definere Gud som tilfeldige oppslagsord i bokmålsordboka. Gi deg, eller spesifiser hva du mener i stedet for å hive slike vage, svevende definisjoner inn i debatten.

Jeg tviler på at du har problemer med å tolke spørsmålet mitt, men joda jeg prøver igjen jeg.. Hva gjør menneske på Jorden og hvorfor?

Hva legger du i moral? Selv kunne jeg sagt; Moral er hordeinstinktet i den enkelte. Heia flertallet og forkast individet?

For svevende ja... Kan prøve, men er født litt svevende. Påstand: Du skal ikke drepe. Sant, usant eller varierer det ut fra situasjon?