Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  0 3913
Heisann! Dette er altså min første tripprapport, so please bare with me. Det er en god stund siden dette skjedde, så alt av detaljer ligger selvsagt ikke like friskt i minnet slik det en gang gjorde, men likevel husker jeg ennå hendelsene og følelsene relativt godt da denne opplevelsen gjorde inntrykk på meg.

Hva: LSD, tabs
Mengde: 150ug
Hvem: Meg, venninne som også tok syre + tripsitter
Hvor: Huset til venninne
Når: Desember 2017


Jeg og to av mine beste venninner hadde planlagt en morsom dag sammen hvor to av oss skulle ta syre. Hun som tok det med meg har blitt omdøpt til "Siv" for anledningen, og tripsitteren til "Klara". Siv hadde altså prøvd LSD en gang før, og dette var min aller første gang så jeg var veldig spent og ante ikke hva jeg skulle forvente. Vi møttes hjemme hos Siv rundt 9-10 om morgenen en kald dag i desember. Vi satte oss i stuen og pratet mens vi ventet på at foreldrene til Siv skulle forlate huset, og rundt 10.30 svelget hver vår tab, før vi lente oss tilbake i sofaen og ventet i spenning. Jeg som var helt fersk var ikke sikker på hva jeg skulle kjenne etter, så jeg satt bare og tenkte at det tok den tiden det ville ta. Siv derimot prøvde hardt å kjenne etter hver minste forandring og utbrøt etter omlag 10-20 min at hun kjente noe i beina. Jeg prøvde hardt å kjenne etter, men måtte litt nedslått innrømme at jeg ikke merket noen verdens ting på dette stadiet. Siv fortsatte å snakke om at hun kjente det kriblet litt i kroppen, og etter rundt 30 min begynte jeg å merke at noe var på gang. Hva og hvordan det føltes klarer jeg ikke forklare, men jeg kjente at kroppen var i forandring og at noe var i ferd med å bygge seg opp innenfra. Vi fant så ut at vi ville gå ut en liten tur. Jeg måtte en tur på do først, og mens jeg var på badet merket jeg mer og mer og det begynte svakt å bølge litt.

Jeg lurte litt på om jeg kom til å ta igjen Siv som nå hadde begynt å få litt sterkere formeninger om hva hun ville og ikke ville. Siv gikk rundt hjørnet på huset og langs veggen før hun brått kom tilbake og fortalte Klara og meg at hun ikke taklet å gå videre langs huset og heller ville gå inn igjen. Idet vi gikk mot inngangsdøra kjente jeg en ubehagelig følelse i magen og plutselig kastet jeg opp litt. Jeg følte meg sikkelig ekkel som gjorde dette helt plutselig foran venninnene mine og gikk litt flau inn eter de. Vi satte oss ned ved kjøkkenbordet, plutselig slo kvalmen over meg igjen og jeg rakk ikke reagere før jeg kastet opp på gulvet. Nok en gang følte jeg meg ekkel og forlegen, men på ingen måte angst eller annen dårlig følelse uten om den fysiske uvel-følelsen. Jeg visste at jeg egentlig burde gå på toalettet men jeg begynte å kjenne mer i kroppen nå og ble litt satt ut så jeg fikk for meg at jeg ikke orket å bevege meg den korte veien til badet, så kastet jeg opp enda en gang. Da jeg var helt ferdig fikk jeg et glass vann og forsøkte å bli kvitt smaken og da jeg så opp så slo trippen endelig sikkelig inn. Det jeg hadde kjent på forhånd var ingenting imot havet av pulserende farger som levde i alt jeg så på. De gamle, kjedelige veggene fikk nytt liv og alt føltes helt utrolig. Plutselig satt jeg der og gliste mens jeg forsøkte å gjengi til venninnene mine hva jeg så. Siv opplevde ikke de sterke visualsene som meg, men virket i mer enn god nok stemning likevel. Vi satt litt på kjøkkenet mens hun tegnet og jeg, nokså imponert, betraktet kunstverkene hennes.

Vi flyttet oss etterhvert inn i stuen igjen og hadde noen samtaler og kommentarer som må ha hørtes helt snodig ut for vår kjære tripsitter. Siv og jeg utvekslet tanker og følelser og vi følte oss veldig connected og var veldig enige om alt. Siden vi følte oss såpass på samme level så var vi liksom ikke så interessert i Klara da vi følte hun stod veldig "utenfor" hele situasjonen. Siv gikk på kjøkkenet for å lage seg noe mat og jeg la meg godt ned i sofaen og så oppover. Synet som møtte meg var helt ubeskrivelig fantastisk; dansende neonfarger i det en gang kritthvite taket. Jeg følte jeg så på mitt eget nordlys der jeg lå og glante opp i taket. Ettersom jeg frøs litt tok jeg et pledd over meg, og jeg hadde også fått på et par briller som var i huset og fik liksom et litt nytt perspektiv. Prøvde å fortelle de andre best mulig hvordan jeg opplevde det mens de begeistret lyttet. Siv måtte på do, men jeg hadde ikke lyst til at hun skulle gå i fra meg. Ettersom trippen var veldig sterk for min del med mange inntrykk, følte jeg ikke for å bevege meg noe særlig på dette punktet heller så etter litt om og men ble jeg liggende mens Siv forsvant ut av rommet. Bare noen sekunder senere kom hun tilbake og la jakken sin over meg. -Jeg vil at en del av meg skal være hos deg, sa hun før hun gikk på toalettet. Takknemlig lå jeg der og bare stirret ut i rommet, det var så sinnsykt fascinerende med alle fargene og hvordan de liksom mekanisk pulserte ut fra og gjennom alt i fra ting, møbler, vegger osv. Da siv kom tilbake la hun en kurv med frukt på magen/brystet mitt og så nøye på meg. Det var liksom kremen av kaka og jeg følte jeg peaket. Siv sa hun så og følte at jeg hadde det ufattelig bra i det øyeblikket. Og det hadde jeg virkelig! Så langt i livet var det der og da det lykkeligste og beste jeg noen sinne hadde følt meg.

Vi fortsatte å prate om alt mulig rare greier, og etterhvert som tiden gikk begynte effektene sakte å avta bittelitt. Eller det var litt som (for min del i alle fall) at det dabbet litt av og plutselig kom det tilbake - jeg falt liksom litt inn og ut. Når de sterkeste effektene hadde avtatt følte jeg at det var litt greiere å gå litt og se på litt ulike ting igjen. Likevel ble det ingen stor oppdagelsesferd i huset altså, vi satt for det meste inne i stua. Jeg flyttet meg fra sofa til godstol og satt og tenkte litt for meg selv. Jeg tittet ut av vinduet på verden utenfor og ble plutselig veldig usikker på om det var verden før trippen eller om tilstanden vi nå befant oss i var den virkelige verden. Jeg falt inn i noen rare tanker og overbeviste meg selv et øyeblikk om at det selvsagt var dette som var virkelig og at livet mitt og alle som eksisterte i det (utenom Siv og Klara) bare var fra en drøm, en fjern tanke eller liknende. Det føltes veldig merkelig å sitte der med de tankene og jeg hadde vett nok til å ikke utlegge hva som foregikk oppi hodet mitt til de to andre som satt i sofaen av frykt for å skremme de. Jeg fikk grev om virkeligheten igjen og satt og undret over hva jeg akkurat hadde tenkt på. Så tittet jeg bort på Siv og Klara, de så ut som de kjedet seg og ikke hadde det særlig morsomt ut lenger. Idet jeg tenkte på moro og hvordan det hadde vært tidligere på dagen, ble plutselig pulseringene og fargene som fortsatt var i alt jeg så på, med ett sterkere igjen. Jeg sa til Siv at vi måtte gjøre noe gøy eller prate om noe kult, men hun sa montont at nei, trippen er over nå. Det ville jeg ikke at skulle være sant så jeg prøvde å holde det i gang for meg selv. Da oppdaget jeg at jeg til en viss grad kunne styre det litt selv, og når jeg tenkte på det så ble fargene og kriblingen i kroppen sterkere igjen. Om jeg mistet fokus så fadet det igjen. Jeg satt og lekte meg litt med dette en liten stund.

Etterhvert begynte jeg å bli veldig sliten, og ganske lei effektene som fortsatt hang igjen uten å være særlig givende lenger. Jeg hadde heller ikke spist noe da jeg hadde en rar smak/følelse i ganen fra lappen som gjorde at lite egentlig fristet, og jeg ville ikke risikere å bli kvalm igjen. Dette var nok med på å gjøre at jeg følte meg såpass slapp og kjip på dette punktet. Jeg gikk opp og la med nedpå sofaen i stuen der og fikk litt stillhet og ro. Jeg lå der med lukkede øyne ganske lenge. Senere på kvelden følte jeg meg litt bedre, jeg fikk spist litt og Siv og jeg avsluttet en innholdsrik dag med film.

Ettertanker
På tross av noe ubehag i begynnelsen og mot slutten synes jeg at dette var en veldig bra og interessant tripp, og det fristet til gjentakelse (ikke med en gang selvfølgelig). Jeg følte jeg hadde funnet noe nytt og spennende å utforske videre, alt i alt var det en veldig morsom opplevelse! Som nevnt i starten var dette første gang for meg, og siden den gang har jeg hatt flere kule opplevelser med ulike stoffer. Kun en gang etter med syre, men har egentlig funnet ut at jeg synes det blir litt for "mekanisk" for meg, samtidig som jeg gjerne ønsker en noe kortere tripp. Er veldig gira på å prøve sopp og meskalin, men har så langt ikke klart å få tak i noen av delene. Derfor vurderer jeg å muligens ta en ny tur på syre igjen om ikke så lenge, da jeg har veldig lyst på en psykedelisk opplevelse igjen.

Håper dere fant denne rapporten underholdene om ikke annet!