Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  37 6442
Hei dere.
Jeg ønsker seriøst å dø. Jeg trenger ikke selvhjelp. eller hjelp generelt. Alt er forsøkt fra før av.
Jeg tenker heller ikke å ta livet mitt akkurat på denne datoen, jeg har tid til å vente.
Jeg vet at noen her inne kommer til å enten oppmuntre meg til å dø, eller til å avskrekke meg fra deg.
Er altså klar over akkurat det, og jeg skjønner hver og en av dere veldig godt, da jeg helt sikkert fremstår som en festbrems i deres liv.
Så, hvem er Mariah? Vel...alt annet enn en som etter tre forsøk klarte å lage en profil her inne. En som har det helt ok i livet, men som er veldig sliten av det også. Jeg har alt jeg kan drømme om. Penger på konto, mange som er glad i meg... Men, jeg er i grunnen lei, jeg. Er det lov?
det er lov
Anonym bruker
"Nummen Småskogmus"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Det er fullt lov. Men det blir heldigvis bedre.

Jeg ville dø hver dag i ti år, og når jeg trodde jeg hadde opplevd bunnen fantes det et enda dypere kammer enda lenger nede. Men sakte men sikkert, og deretter ganske plutselig så følte jeg meg levende igjen og begynte å se på småting i livet som givende. I dag er jeg glad for at jeg lever, mot alle odds med fire selvmordsforsøk og tre innleggelser. Se filmen Prozac Nation, et kunstverk og en inspirasjon.
Anonym bruker
"Fregnete Havmann"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
A4 livet gjør enhver deprimert, prøv å se igjennom det å finn det mystiske med livet, gjør det spennende
Hva er det da som deprimerer deg så mye? Det er alltid noe, aldri ingenting

Psykologer er forresten ikke mye å skryte av med mindre du er A4 menneske, eller vil bli det. Så tro for all del ikke at pga. Psykologer ikke kan hjelpe deg at løpet er kjørt. De er helt udugelige på flere områder
Sist endret av Hans Høyhet; 8. juli 2019 kl. 03:52. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
God når det gjelder
Carmex's Avatar
Verden er bedre med deg i den.
Penger kan ikke kjøpe lykke, men det hjelper veldig. Det det høres ut som at du trenger er en ny start. Du har venner, jobb og ett liv, det er helt tydelig at dette ikke er viktig for deg eller at du har dem/bruker dem på feil premisser. Du får neppe godkjent noe aktiv dødshjelp i utlandet på bakgrunn av dette, og det er heller ikke det som er målet ditt. Du kan fortsette som før til dette bare slurer og blir enda mer tyngende, det kan gå bra i noen år, det kan gå bra livet ut, eller du kan prøve å ta tak. Flytt, få deg nytt miljø der ingen kjenner deg, begynn å jakt på lidenskapelig interesse. Jeg er halvveis i din båt minus pengene. Jeg ønsker ikke dø eller ta mitt liv, men jeg ønsker heller ikke å leve/eksistere. Det er langt imellom de to så de må ikke forveksles med hverandre. Kan det være at du har snarere ønske om å ikke eksistere, men forveksler det med ønske om å dø? Dette er ett spørsmål kun ment for å få deg til og tenke, og identifisere problemet. Uansett, gjør noe med dette, ikke la det skure til du møter veggen. Du har ressursene, bruk dem.
Sist endret av Mokkasinen; 8. juli 2019 kl. 08:21.
Anonym bruker
"Ond Lindorm"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Skjønner hvordan du har det da jeg er i samme situasjon, slitt med å ville ta livet mitt i mange år men er for feig.
Det er selvfølgelig lov og føle seg sånn, jeg har ikke penger men en familie som er gla i meg. At noen er gla i meg hjelper veldig på selvmordstankene, det at jeg kanskje en dag kommer til en periode i livet mitt hvor jeg kan sitte bak å være glad for at jeg ikke døde hjelper også. Jeg håper at du en dag kan se tilbake å være glad for at du overlevde denne harde lange og ofte fæle veien igjennom livet.
Vit også at du ikke er den eneste og at det alltid er folk å prate med.
Anonym bruker
"Løpende Vette"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Skjønner hvordan du har det da jeg er i samme situasjon, slitt med å ville ta livet mitt i mange år men er for feig.
Vis hele sitatet...
Det er ikke feigt å leve
Anonym bruker
"Uenig Fåvne"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Hverken å leve eller å ta selvmord er feigt. Men det er galt både overfor degselv og de rundt deg. Å ta sitt eget liv er en handling ut av desperasjon, når de føler de ikke har noe annet valg. Jeg pleid å si at å ta sitt eget liv er feigt... Men etter å ha snakket og møtt ett par som har overlevd sine egne forsøk lærte jeg fort alvoret og naiviteten i mine tidligere meninger der.

Men husk. Å gjøre noe du ALDRI kan omgjøre eller gå tilbake på over en sak som du kunne gjort noe med, noe du kanskje i fremtiden kan bruke som ett verktøy eller en påminnelse om din egen styrke... Det er ikke noe du ønsker å gjøre. En venn av meg tok selvmord over å bli fersket av politiet pga at han røykte. Ringvirkningene du sender til familie, venner og kollegaer er knusende. Det er de som må plukke opp igjen livet etter din handling. Det er de som sitter igjen med spørsmålene som kommer til og hjemsøkte dem for resten av livet. Sinnet, usikkerheten og spørsmålene kommer de aldri til og få svar på. Du har ett ansvar både overfor degselv og de som er glade i deg her.
Siden du oppretter en tråd om at du ønsker å dø, ser jeg på som en liten mulighet at det fortsatt er håp, at vi på forumet kan få deg til å revurdere situasjonen - og at du kanskje ønsker det selv. Døden er døden; det er ingen vei tilbake. Du kan sende meg en pm, så kan vi ta en prat hvis du ønsker. Bare det ikke er for sent, siden du ikke oppdatert tråden.
Sist endret av Antidote; 8. juli 2019 kl. 13:39.
Anonym bruker
"Arbeidende Bergnebb"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Samme her, bortsett fra at jeg manger penger, venner og familie. Lei, sliten og uten tro på at fremtiden bringer noe å glede seg over. Har forsøkt terapi og medisiner og vært innlagt flere ganger. Hatt det slik hele livet. Ingen venner for jeg klarer ikke oppføre meg. Føler at livet er så tungt og innholdsløst at det ikke er snakk om liv det er bare snakk om eksistens. Mangler alt vesentlig i livet og finner ingen måter å endre det på. Møte nye mennesker er vanskelig for har mange diagnoser og er ikke sosialt dreven. Klenger for mye straks jeg begynner å blir kjent med noen slik at de drar seg vekk. Ingen fullført utdannelse og begrenset arbeidserfaring gjør det vanskelig å få jobb. Og de gangene jeg får jobb mister jeg jobben etter en stund fordi jeg har diagnoser og ikke passer inn. Skal starte med kognitiv terapi etter sommeren. Virker det ikke så henger jeg meg.
Anonym bruker
"Klein Isbjørn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Som noen nevner, finn noe å leve for. Hvis du tynges av et meningsløst liv på kontoret - slutt da vel! Reis til tibet og bli monk. Lev et år på loffen. Kanaliser håpløsheten og tomheten din inn i noe konstruktivt.

Jeg tror nøkkelen ligger i å leve for seg selv.
Vet ikke helt hva du spør om egentlig, så jeg har ikke noe svar. Men den følelsen av ingenting er noe mening i, det er slik depresjon føles. Og det ligger liksom implisitt i den følelsen at det ikke kan bli bedre, fordi det er faktisk ikke noen mening. Det absolutt minst hjelpsomme da er folk som snakker om hvor mye fint det er i verden, for det gjør bare kontrasten større til hvor tomt alt egentlig er under staffasjen.

Kan ikke si så mye mer enn at jeg vet (ikke føler, men vet) at det er en tilstand i hodet og ikke en egenskap ved verden, og at det derfor kan endres. Men det går altså ikke an å føle det når man er inne i det.

Du skriver at alt er prøvd, hva vil "alt" si? Hvor lenge har du hatt det sånn?
Hvor i Norge bor du? Det er alltid noe man kan snakke med om sånne problemer.
Verden er mye bedre med deg enn uten deg.
The World Is Yours
Dongerino's Avatar
Det er ingen mening, og jo før du aksepterer det jo bedre. Du selv er den eneste som kan skape mening, men du blir også selv å vite i bakhodet at den meningen heller ikke er verdt noe.

Jeg ser på det som positivt, og en del av å vokse opp. Jo fortere man forstår at livet er meningsløst, jo bedre. For da innser man at man virkelig kan være seg selv og gjøre det man vil uten "konsekvens", fordi det ikke har noe å si. Bare ikke gå full nihilist og plaff ned en skole, så kan du bruke forståelsen din til det positive og til å spre glede rundt deg. Det er åpenbart ingen mening med å spre glede, annet enn positive følelser her og nå.
@Dongerino det var både mørkt, litt dystert men samtidig verdt å tenke over. Kanskje vi alle kunne tjent på å gitt mer faen? I det store bildet spiller det jo ingen rolle. Verden ruller videre uavhengig av deg og meg.
Fortsett å leve for dine eventuelle fremtidige barn eller mann som kommer til å gjøre deg lykkelig
Anonym bruker
"Selvforsynt Rødmus"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Gjør akkurat det du har lyst til og drit i alle konsekvenser.

Nå tenker jeg ikke på at du skal ta selvmord fordi du har lyst til det.
Jeg tenker mer, for eks om du har 500 000 i gjeld (selv om du sier du har penger på konto men tar det som et eksempel). Drit i gjelda, selg det du har og dra på rundreise rundt i Sør Amerika, kjøp litt kokain, dra opp til Machu Picchu og ta noen linjer mens du ser utover utsikten, dra videre til Asia, dra til Nepal og røyk opium mens du ser på Mount Everest fra avstand. Dra til Kambodsja og sniff ketamin på stranda mens du røyker deg en feeeit rev.

Dra til Peru og ta ayahuasca (det har faktisk hjulpet mange i din situasjon, google it).
Ta deg en tur på fjellet og ta LSD, det kan også hjelpe deg med å se livet på en annen måte.



Eller kanskje noe annet frister? Hva med en haiketur nedover Europa? Kanskje ta deg en call center jobb i utlandet som Spania, Portugal, Hellas, Thailand eller Filippinene?

Hva med å kjøpe seg ei lita tomt på stranda en plass i utlandet og starte en bar?
Kanskje dra til Australia for å lære seg å surfe?
Reise til Afrika å hjelpe fattige barn? Bygge et barnehjem?

Nå er det ikke BARE ting som å reise som må få opp livsgleden da.
Jeg vet ikke hvordan du ser på deg selv eller hvordan du ser ut, kanskje du mener du er stygg, ta plastisk kirurgi.
Er livet bare for A4? Jobb, mat, TV, spise, sove repeat? Start med fallskjermhopping eller andre ekstremsporter.


Lag en liste over ting du vil gjøre før du dør, ting du alltid har hatt lyst til å gjøre (som ikke skader andre selvfølgelig) og gjør de tingene samme hva folk sier. Hva andre mener du skal gjøre med ditt liv kan du ha i tankene, men ikke lev for andre, lev for deg selv.


Det er sånne ting som gir meg mening i livet vertfall, livet er kjedelig, livet er egentlig dritt, men det blir dessverre ikke bedre enn du gjør det til sjøl, det er som regel ingen andre som vil gjøre livet ditt morsomt, du må oppsøke morsomhetene.


Og NEI, dette er ikke direkte ment eller sagt at (bruk narkotika og livet blir bra, laaaangt ifra), det jeg skal frem til er at: Gjør det du vil uten at noen andre forteller deg at: Å nei! Det kan du ikke gjøre, du må jo kjøpe leilighet for de pengene. Eller å nei du kan ikke gjøre ditten og datten for det er farlig.

Ikke la livet ditt styre psyken din, la psyken din styre livet ditt.

Men ha i tankene at, de du etterlater om du tar selvmord, de får det helt FORJÆVLIG! Det kommer til å være flere år med gråting, triste stunder, depresjon osv for dem. Men det er jo til syvende og sist opp til deg, men en ting du må vite, du har bare en sjanse, EN sjanse. Ikke kast bort den sjansen før du har prøvd ALLE muligheter (som for eks det jeg skrev ovenfor). (Jeg tror man bare har en sjanse, jeg personlig er atheist så ikke skyt meg om du tror på gud, allah eller noe annet, hver sin smak )

(I know, I suck at explaining things)

- Peace
Hvis du mot formodning skulle bestemme deg for å stemple ut for godt og krype i pennalet, så håper jeg du tar med i betraktningen at det sannsynligvis er et menneske som er den første til å finne liket ditt. Det er selvsagt en stor påkjenning for alle tilnærmet normale mennesker å finne et lik, men det finnes grader av hvor jævlig det er. Det er hakket mer jævlig å komme over noen som har tygd på en hagle og trykt på avtrekkeren sammenlignet med å finne noen som har sovnet stille og rolig inn i sengen. Altså, begge deler er forjævlig og du er ansvarlig for at den som finner deg sannsynligvis blir "scarred for life"uansett, men tenk over at du har muligheten til å gjøre det minst mulig jævlig for den stakkars personen. Men du må for all del ikke tolke dette som en oppfordring til å gjøre det på en måte som medfører at liket ditt aldri blir funnet heller. Det er helt fryktelig forferdelig for dine pårørende å aldri finne liket, selv om de vet med 100% sikkerhet at du ikke lever lengre. Selv om man vet at du er dau, så er det noe med å aldri helt få en skikkelig avslutning hvis man aldri finner den avdødes kropp.

Uansett håper vi selvsagt at ingenting av dette noensinne blir en problemstilling, og at du finner en mening i å fortsette livet ditt
Anonym bruker
"Selvforsynt Turse"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Nå hadde jeg en kompis som blåste av hus med hagle på verandaen mens vi satt inne og så har min beste får tatt sitt eget liv ved og ta overdose/ sovne stille inn. Begge var like ille.
Til ts. Hvor gammel er du ?
Har nå prøvd sopp...
Sopphuet's Avatar
Masse gode tips og råd her inne på forumet.

Du sier at du vil dø, men igjen, så lager du denne tråden. Det forteller meg at det er en del av deg som fortsatt har det håpet om at det vil gå bra, og det kan jeg fortelle deg nå at det vil. Om det er gjort så er det gjort. Det faktum at du kan føle noe i det hele tatt akkurat nå er et enestående fenomen. Dermed, så har du fått en "once-in-a-lifetime" mulighet. Hvorfor ikke bruke denne muligheten til å utforske alt du ikke vet? Ovenfor å gi opp muligheten med å utforske noe som helst? Verden har uendelig mange gjemte goder som vi ikke innser før vi opplever det.

Du betyr alt for de rundt deg. Jeg anbefaler deg å ta en prat med de, det kan virke meningsløst nå. Men for de, så vil det være den mest meningsfylte opplevelsen de vil få. Om du trenger noen å snakke med, så er både jeg og mange andre åpne for å slå av en prat.
nso
popålol
nso's Avatar
Administrator
Ett alternativ til å avslutte det man anser som et mislykket og/eller vanskelig liv er å forsøke å leve et annet.

Hvis du allikevel tenker å dø så er det jo ingen grunn til å ikke bare si fuckit, selge det man har og reise med slank ryggsekk og tykk lommebok til hvor det nå er man har fantasert om å besøke og/eller være. Hvis det ikke funker så har jo ikke store skaden skjedd.

Jeg kan selv skrive under på å selge alt og flytte til mellom-amerika kan tilsvare et nytt liv.
Sist endret av nso; 10. juli 2019 kl. 22:35.
Sitat av nso Vis innlegg
At alternative til å avslutte det man anser som et mislykket og/eller vanskelig liv er å forsøke å leve et annet.

Hvis du allikevel tenker å dø så er det jo ingen grunn til å ikke bare si fuckit, selge det man har og reise med slank ryggsekk og tykk lommebok til hvor det nå er man har fantasert om å besøke og/eller være. Hvis det ikke funker så har jo ikke store skaden skjedd.

Jeg kan selv skrive under på å selge alt og flytte til mellom-amerika kan tilsvare et nytt liv.
Vis hele sitatet...
Eller nærmere, evt. Nederland.

Noen ganger kan rus redde liv. Kratom påvirker opiatreseptorene, og er ikke noe farlig, heller ikke spesielt vanedannende, og kan løfte humøret flere hakk. Det er ikke psykedelisk på noe vis etter min erfaring, bare løfter humøret.
Sist endret av Hans Høyhet; 10. juli 2019 kl. 04:09.
Om en tenker litt over dinerino's kloke innlegg, samt legger til det NSO sier så blir konklusjonen å gi faen i hva andre tenker, gjøre det du føler kan gi deg ny vind også faktisk bare gjennomføre. Hele tiden kan du tenke at om det driter seg og alt blir en major fuck-up vel, så kan du ta ditt liv da. Da har har du tross alt også forsøkt ekstrem-metoden, og noe helt nytt.

Hva som passer for deg vet bare du. Kanskje er det å leve livet i en bobil, kjøre fra plass til plass og å være fri, med tid til å jobbe med deg selv, feks ta opp hypnose, selvhypnose, yoga eller trening. Kanskje drømmer du om et liv på Grønland, i Canada, Alaska, Hawaii, eller Kina. Eller så har du tenkt du skulle likt å hoppe i fallskjerm eller være helikopterpilot eller synge i kor.

Du kan forsøke å gjøre det du aldri har turt, hatt mulighet til eller har tatt deg råd til før. Om du selger alt du eier og har og bare reiser avgårde for å finne deg selv, og leve ut dine drømmer så finner du kanskje også meningen med livet for deg. Og blir alt rævva så kan du jo bare returnere, finne ny jobb og starte et nytt liv en plass i norge. Og blir det også bare dritt så har du forsøkt, da kan du meg god samvittighet si til deg at du prøvde alt. Da har du fortjent all fred og ro for all fremtid.
The World Is Yours
Dongerino's Avatar
Sitat av random67489 Vis innlegg
@Dongerino det var både mørkt, litt dystert men samtidig verdt å tenke over. Kanskje vi alle kunne tjent på å gitt mer faen? I det store bildet spiller det jo ingen rolle. Verden ruller videre uavhengig av deg og meg.
Vis hele sitatet...
Det er kanskje litt mørkt og direkte, men det er min tankegang og har vært det siden jeg ble 13. Jeg har alltid kalt meg en nihilist, men har i de senere år funnet ut at absurdismen kanskje vil passe bedre til mitt tankesett, hvis jeg ikke har misforstått filosofien. Det er ingen mening til noe som helst, men mennesket vil desperat lete etter mening (inkludert meg selv), uten å noensinne egentlig finne det fordi det ikke er noen mening.

Noen mener at familie gir mening, noen mener religion, noen mener heroin. Poenget er at ikke en drit av det gir mening og blir å gi deg noe svar (du tror kanskje at det gir deg mening), men som menneske blir man aldri å slutte å prøve og det er positivt. Du selv bestemmer hva som skal gi mening i ditt liv, selv om det ikke har noen verdi i det store bildet.

https://en.wikipedia.org/wiki/Absurdism
Sitat av nso Vis innlegg
Ett alternativ til å avslutte det man anser som et mislykket og/eller vanskelig liv er å forsøke å leve et annet.

Hvis du allikevel tenker å dø så er det jo ingen grunn til å ikke bare si fuckit, selge det man har og reise med slank ryggsekk og tykk lommebok til hvor det nå er man har fantasert om å besøke og/eller være. Hvis det ikke funker så har jo ikke store skaden skjedd.

Jeg kan selv skrive under på å selge alt og flytte til mellom-amerika kan tilsvare et nytt liv.
Vis hele sitatet...
Er selvfølgelig stor fan av trygge Norge, med alt av fallskjermer og landingsputer, men jeg trenger en forandring, noe drastisk. Kan alltids spare til billett og noe buffer-cash, men har ikke så mye å selge. Hvor mye hadde du å rutte med da du flyttet? Hvor mye trenger man iflg deg?
Sitat av sinkpad Vis innlegg
Er selvfølgelig stor fan av trygge Norge, med alt av fallskjermer og landingsputer, men jeg trenger en forandring, noe drastisk. Kan alltids spare til billett og noe buffer-cash, men har ikke så mye å selge. Hvor mye hadde du å rutte med da du flyttet? Hvor mye trenger man iflg deg?
Vis hele sitatet...

Kjenner kun til Brasil så dette gjelder da Brasil. Det er relativt enkelt å få oppholdstillatelse i Brasil for nordmenn. Og er du feks ufør og har penger hver måned vil du få oppholdstillatelse.

Snittlønn i Brasil er ca 5000 nok. Så alt over 5000 kr per måned vil være rene luksuspenger
Men siden du nok ender opp med "turist-skatt" når du feksleier leilighet og neppe blir å lage all mat hjemme så og være nøktern hele tiden så si du lever helt greit på 8-9000 per måned. Opp over det er det jo ingen grenser for hvor fort du og hvor mye spenn du kan blåse hver måned, men du trenger jo ikke. Selv som ufør på lav sats bør du fint kunne spare mellom 2-6000 kr per måned i Brasil.

Om du sparer opp si 20-40 000 nok før du reiser, og kjøper billetten utenom de oppsparte så bør du ha penger nok til å sikre depositum på bolig, evt. møbler du måtte trenge og annet småtteri som fort drar seg til når det kommer til totalpris.

Om du ikke har noe inntekt fra Norge så er det likevel muligheter å få opphold. Feks pga business. Men da må du ha en kvart mill i cash på konto.

Kanskje NSO kan si litt om hva kravet er i andre land i sør amerika. Ellers kan jo øyer som puerto rico og den domenikanske republikk være verdt å sjekke ut.

Sjekk evt. regler om utenlandsopphold ved feks ufør om det gjelder deg. Du kan kontakte nav utland.
Sist endret av random67489; 12. juli 2019 kl. 10:44. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
nso
popålol
nso's Avatar
Administrator
Sitat av sinkpad Vis innlegg
Er selvfølgelig stor fan av trygge Norge, med alt av fallskjermer og landingsputer, men jeg trenger en forandring, noe drastisk. Kan alltids spare til billett og noe buffer-cash, men har ikke så mye å selge. Hvor mye hadde du å rutte med da du flyttet? Hvor mye trenger man iflg deg?
Vis hele sitatet...
Jeg hadde en halv ca, men det brukte jeg opp på 2 år ved å leve som en konge. Nå overlever jeg ved å jobbe, og tjener totalt med bonuser og aksjer tilsvarende en middels god norsk lønn. Jeg har fast oppholdstillatelse jeg fikk fordi jeg fikk meg ankerbarn.

Her jeg bor tjener folk flest 2-3k NOK i mnd og overlever på det. Gjerne som eneforsørger.

Husleien min er 2300 kr for et hus på 130kvm, med høy mur rundt en tomt som kanskje er 300kvm. Ikke høytflygende standard, men helt ok. Betaler litt hvitfjesskatt med den husleien.

Jeg er i Sør-Mexico, men er mange andre steder som tilbyr tilsvarende prisnivå og tilsvarende klima, både i nærliggende land og andre deler av verden. Ingen steder kan konkurrere med Oaxaca's kjøkken, dog
Sist endret av nso; 12. juli 2019 kl. 14:57.
Sitat av nso Vis innlegg
Jeg hadde en halv ca, men det brukte jeg opp på 2 år ved å leve som en konge. Nå overlever jeg ved å jobbe, og tjener totalt med bonuser og aksjer tilsvarende en middels god norsk lønn. Jeg har fast oppholdstillatelse jeg fikk fordi jeg fikk meg ankerbarn.

Her jeg bor tjener folk flest 2-3k NOK i mnd og overlever på det. Gjerne som eneforsørger.

Husleien min er 2300 kr for et hus på 130kvm, med høy mur rundt en tomt som kanskje er 300kvm. Ikke høytflygende standard, men helt ok. Betaler litt hvitfjesskatt med den husleien.

Jeg er i Sør-Mexico, men er mange andre steder som tilbyr tilsvarende prisnivå og tilsvarende klima, både i nærliggende land og andre deler av verden. Ingen steder kan konkurrere med Oaxaca's kjøkken, dog
Vis hele sitatet...
Spennende, takk for at du deler med oss! Må si det virker som du lever rimelig greit da om du hanker inn 10 ganger snittinntekten. Har holdt på å lære meg spansk en stund så det kommer jo godt med. Tviler på det er mye behov for programvareutviklere der, men hva vet jeg. Er ikke mye bereist gitt Drømmen er jo å kunne jobbe 100% remote.
Sitat av nso Vis innlegg
Jeg hadde en halv ca, men det brukte jeg opp på 2 år ved å leve som en konge. Nå overlever jeg ved å jobbe, og tjener totalt med bonuser og aksjer tilsvarende en middels god norsk lønn. Jeg har fast oppholdstillatelse jeg fikk fordi jeg fikk meg ankerbarn.

Her jeg bor tjener folk flest 2-3k NOK i mnd og overlever på det. Gjerne som eneforsørger.

Husleien min er 2300 kr for et hus på 130kvm, med høy mur rundt en tomt som kanskje er 300kvm. Ikke høytflygende standard, men helt ok. Betaler litt hvitfjesskatt med den husleien.

Jeg er i Sør-Mexico, men er mange andre steder som tilbyr tilsvarende prisnivå og tilsvarende klima, både i nærliggende land og andre deler av verden. Ingen steder kan konkurrere med Oaxaca's kjøkken, dog
Vis hele sitatet...
En halv mill?

1: Hva er vanlig i depositum ved leie av bolig? Hvor mange månedsleier?

2: Hvordan er det mobil og internett, er det greit som utlending? Tenker før en evt. skatter til Mexico vil det være null historikk når de skal ta kredittsjekk?

3: Snittlønn på 2-3000 NOK per måned, da bør en leve veldig romslig på si 8-10 000 kr per måned, inkl å spise litt ute, noe alkohol og kanskje noen småturer?

4: Kanskje Mexico er en grei plass å bo noen år feks uføre som sliter med å spare EK til bolig?

5: Nå som du har bodd der en stund, hvor billig tror du det er mulig å leve der om en leier et langt mindre hus typ 50-60 kvm, spiser ute kanskje bare et par ganger per uke og avstår fra alkohol? Da blir det bare utgifter til mat, bolig, mobil og internett samt noe restaurant evt. kjøre low key og bare spise street food når en ikke lager mat selv? Her tenker jeg brukbart utvalg av mat, trenger ikke indrefilet hver dag men heller ikke bare bønner og suppe.
nso
popålol
nso's Avatar
Administrator
1. En månedsleie.

2. Kommer ann på hvor du bor. I en by to timer herfra har de fiberoptisk 200mbit for 400 kr mnd, evt 50mbit for 150 kr. Jeg har 4G-modem med 150 GB cap i mnd (etter er det limited til 2mbit) for 170 kr mnd -- det holder til netflix/hbo/prime i SD. Telefon betaler jeg 100 kr mnd på og har unlimited tale og text i Mexico og til USA/Canada, med 2 GB data + 1 til sosiale medier.

3. Ja. Hvorvidt det er snitt eller ikke skal jeg uttale meg for høyt om, men jeg kjenner ihvertfall mange som lever på noe tilsvarende det. Her i byen er det veldig lite godt betalende jobber. Minstelønnen er 55 kr dagen, men realistisk sett tjener mange mye mindre.

4. Kjenner en nordmann som er permanent utfør som flytter ned her om en ukes tid. Han har 25k ellerno utbetalt? Det vil han leve veldig godt på.

5. 8-10.000 høres rett ut. Men varierer veldig fra person til person. Hvis jeg droppet bil og bodde alene ville jeg klart meg fint på det. Jeg hadde et forbruk på rundt det dobbelte av det når jeg levde helt bekymringsløst i luksuspenthouse.

Vær obs på at hvis du er her på turistvisa du bare kan være her i 180 dager før du må ta deg et "VISA-run", som basicly er å forlate landet og komme inn igjen. Jeg har aldri behøvd det, men de som trenger det her jeg bor drar ofte til Guatemala, som er en dags busstur unna.
Sist endret av nso; 12. juli 2019 kl. 21:12.
Fungerer visa-runs slik som i Thailand at straks du har vært ute av landet så blir det automatisk nye 180 dager? Dvs at man ikke trenger visum som nordmann, eller må det søkes turist-visum?

Hehe bekymringsløst i penthouse så fett ut. 2 år der lever du lenge på, det er gode minner å ha med. Det er jo noe de færreste opplever i løpet av helt liv og du logget et par år der. Verdt hver en krone.

Hva med forsikringer, er det typ helseforsikringer eller annet viktig som må på plass ved langtidsopphold i mexico?

Taco fredag året rundt høres ikke gærn't ut.
Om du har selvmordstanker, ring 113 med en gang!
Alt er midlertidig uansett. Selvmord er for alltid. Du kan ikke trykke på en angreknapp.
▼ ... noen uker senere ... ▼
I denne verdenen som vi er dømt til å vandre så vil det være vanskeligheter. Mitt liv har gått til helvete. Depresjon, angst, selvskading, traumer og mer lever jeg med i hverdagen. Selvmord hadde jeg lyst å begå senest i går. Lykke er en midlertidig hendelse for meg.

Mellom 11 og 8 år var jeg, sammenhengende, deprimert. Kanskje lenger enn det... jeg er 20 år. For hver bidige dag som går må jeg dytte meg selv opp av sengen. Har aldri hatt en jobb med noe varighet. Bare måneder av gangen har jeg tjent penger. Jeg bor hjemme i en periode hvor folk flest flytter ut, blir selvstendig.
Til tider føles det som om verden forlater meg. Jeg har mistet mennesker i mitt liv som jeg aldri virkelig kjente. Men deres ansikt gjør meg trist bare ved tanken. For jeg kunne ha gjort noe. Jeg skylder på meg selv for å ikke ha gjort noe. Ikke at jeg kunne gjøre noe der og da.

Men jeg er her fremdeles. Hvis du, trådstarter, og jeg kunne byttet plass så ville det vært fint for meg. Da ville jeg hatt midlene til å kunne starte mine mange prosjekter. Likevel kan ikke jeg ikke ønske noe slikt. For vi er alle definert av de utfordringer som møter oss her i livet. Min utfordring er å finne en plass i et samfunn hvor jeg ikke passer inn.

Jeg blir ikke å si at du ikke burde ta livet ditt. Det skal du selv få bestemme. Men vær veldig sikker på at du vil dø hvis du gjør det. For alle som har, og vil, dø har et felles ønske, å bare leve en dag til. Når du ligger der å surkler på ditt eget blod så vil du angre. Det er en gjennomhengende tråd hos alle selvmordsforsøk hvor det var overlevende. Livet har mer å tilby enn suksess. For meg var ordet kunst det som fikk meg til å velge lidelse fremfor en lett løsning. Selvmord er for lett hvis man allerede har kjempet seg til hvor man er i dag.

Se inn i deg selv. Bruk tid, alene, til å tenke og reflektere. Den tilstanden som du er i nå, hvis du er som meg, så gir du faen i mitt tips. Men jeg mener det. Skru av alt som kan varsle deg. Lås deg inne i huset ditt og bare lev. Det vil være vanskelig og tungt. Men i etterkant ser du kanskje nye sider ved deg selv. Materialistiske gjenstander er ikke verdt noe, for du har mål som ikke penger kan kjøpe. Vi alle har de målene som virker umulig, men få velger å gjennomføre sine drømmer.
Sist endret av Irradiated Fish; 8. august 2019 kl. 23:37. Grunn: fordi jeg kan
Aldri vært så enig med Random69247 husker ikke tallet sorry. Det er trøst i nihilisme. Legg deg på ryggen utendørs. Se på stjernene og innse hvor ubetydelig du er. Hvor ubetydelig allt stresset og maset du bærer på er. La andre folk tenke sitt og ikke gidd å prøve å overbevise noen. Folk flest har ikke peiling, og enda mindre peiling på deg. Det er ditt liv, og hvis du innser hvor ubetydelig det er så er du fri til å gjøre hva du vil. Men så kommer spørsmålet; hva vil du?

Var vel Dongerino som starta det, men jeg er om bord. Cheerful Nihilism. Bry deg om det som virkelig teller. Folk du bryr deg om. Og hunder. Og kebab
Sist endret av Bothrops; 8. august 2019 kl. 23:55. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av Sjølvaste Vis innlegg
Hvis du mot formodning skulle bestemme deg for å stemple ut for godt og krype i pennalet, så håper jeg du tar med i betraktningen at det sannsynligvis er et menneske som er den første til å finne liket ditt. Det er selvsagt en stor påkjenning for alle tilnærmet normale mennesker å finne et lik, men det finnes grader av hvor jævlig det er. Det er hakket mer jævlig å komme over noen som har tygd på en hagle og trykt på avtrekkeren sammenlignet med å finne noen som har sovnet stille og rolig inn i sengen. Altså, begge deler er forjævlig og du er ansvarlig for at den som finner deg sannsynligvis blir "scarred for life"uansett, men tenk over at du har muligheten til å gjøre det minst mulig jævlig for den stakkars personen.
Vis hele sitatet...
Selv om det ikke er noe man burde trenge å si, kan dette likevel ikke bli sagt ofte nok. Jeg synes man skal ha respekt for dem som ønsker å avslutte livet sitt om det er den eneste utveien, men dette er også å påføre andre mennesker, ofte de du er mest glad i, en ubeskrivelig smerte. En av mine gamle venner valgte å gjøre det med farens hagle mens familien var bortreist og ble funnet av søsteren sin noen dager senere - et slikt syn er noe man aldri kommer over, og det er ikke mye som må gjøres for å gjøre påkjenningen betraktelig mindre.

Jeg aner ikke hvordan du har det, og jeg kan heller ikke klare fatte det. Det jeg derimot kan fortelle er at jeg selv holdt på å drukne engang og tanken på hvordan moren min ville takle det var den verste følelsen jeg forhåpentligvis noen gang for føle. Det er ikke uvanlig at mennesker ombestemmer seg i siste liten pga slike tanker, og til tross for å endre med varige skader/handicap (i de tilfellene som mislykkes), er disse mer lykkelige enn noen gang for å fortsatt være i live.

Om du trenger noen å snakke med, er det bare å sende en PM. Håper du får det bedre snart, her i blant oss.