Min tanke var egentlig mest ute av syn ute av sinn.
Hvis man synes den saken er så trist, noe som er veldig forståelig. Sakens omfang tatt i betraktning, så burde man kanskje ikke lese de nye artiklene som kommer.
Jeg synes ikke det er noe rart at folk får sterke følelser i slike sammenhenger, og oppsøker de igjen og igjen, men når jeg ser det utenfra, i min trygghet, så ser jeg jo også hvor latterlig det er.
Se for deg at jeg er redd for edderkopper. Jeg vet at det finnes edderkopper der jeg bor. Istedenfor å konfrontere min fobi og jobbe med min skrekk, så unngikk jeg det fullstendig, og ble like redd hver gang jeg måtte erkjenne at jeg visste hvor edderkoppen var, og den kanskje visste hvor jeg var.
Sånn er vi mennesker, ganske ofte. Det er jo ikke noe rart.
Jeg har ikke lest mine siste ord om hverken saken eller mannen, og det er sikkert ikke siste gang jeg uttaler meg om emnet.
Personlig synes jeg saken er så omfattende og kompleks, at navnebyttet bare blir svada. Synes barnevernsmappen og mødrehjem-informasjonen er mye mer interessant.
Terroristen sviktet våre idealer fullstendig som borger, men hvordan oppstod monsteret?
Og hvor mange ganger ble mennesket som ble terroristen selv sviktet, av de verdiene vi idealiserer.
Terroristen sviktet oss, men vi sviktet også han.
Det er synd på ofrene og pårørende, men det er også synd på terroristen.
Alt i alt kan man vel si at saken er synd.
Jeg er ikke den som har lest mest av historien rundt det som skjedde, og individet, forfallet, radikaliseringen, motet?...
Kall det hva du vil.
Har han fått den der godtgjørelsen, som noen voksne mennesker kan få, hvis det er beviselig at en bærer lyter som følge av omsorgssvikt, som sosialdemokratiet burde ha fanget opp?
Erstatning for tapt barndom kalles det på folkemunne.
Om jeg ikke hadde slitt med min egen tapte barndom og alle mine fluktmetoder ville jeg sporenstreks gjort research på om vedkommende hadde mottat slik kompensasjon og eller vært igjennom sak mot kommune / stat for å se om individet kvalifiserer til en slik kompensasjon ved hjelp av gratis juridisk bistand.
For hvis vi skal vedlikeholde det han faktisk angrep, og vi mener det er verdt å kjempe for, så vil jo det isåfall bety at selv "monstre" kan være berettiget en erstatning for tapt barndom.
https://youtu.be/vSQtlR4oeV0?t=4525&si=UsLtfJN8f7nFPVbZ
Hørte en podcast hvor en fagperson argumenterte godt for at breivik var alvorlig psykisk syk / ikke strafferettslig tilregnelig.
Nå har jeg både fått, gitt og skapt min dose Anders / Fjotolf / Hatets Håpløse Høl.
Det sier minst like mye om meg, som om alle andre som blir reaktive rundt informasjonen.
Min første konklusjon står sterkt.
Det er synd.
Sist endret av 1000bein; 10. januar 2024 kl. 12:06.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.