Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  23 4787
Som title sier ønsker jeg dele mine tanker og syn på flere ulike aspekter med rus, men også livet. Det er nærmest umulig å ikke snakke om livet her, da bruken påvirker livet i høy grad og gjerne er et resultat av hvordan det leves.

Selv om jeg ikke er en av disse selvhjelpsgruppe karakterene, så beskriver den amerikanske Narcotics Anonymous det tette koblingen i sin definisjon på en rus-avhengige på presis måte. We lived to use, and used to live. Jeg har litt erfaring med denne gruppen eller med NA som de kalles i Norge. Deres ideologi kunne ikke gi meg hva jeg håpet på.
Dette fordi flere av deres synspunkter ikke passer mine, ofte fordi dem føltes begrensende for grad av kontroll over eget liv jeg kunne nå om jeg skulle tro deres ideologi.

Slike felleskaper gir medlemmene den aksepten og fellesskapsfølelsen medlemmene føler de trenger. De er enig om definerte og klare prinsipper de holder fast med. Dette fordi de enten håper, tror eller vet det er nøkkelen for dem for å unngå all bruk.
Min største uenighet er påstanden om at en rusavhengig alltid vil være en rusavhengig. Jeg derimot mener at en rusavhengig ikke alltid vil være en rusavhengig.

Som du sikkert har forstått så er jeg en tidligere rusavhengig, men jeg er også tidvis fortsatt en rusbruker.

Rusbruker er en som har bruk av et eller flere rusmidler som et komponent i livet sitt.

Når jeg snakker om rusavhengighet mener jeg en person som lar sitt liv kontrolleres av et eller flere rusmiddel.

Jeg sier ikke NA tar feil i at en rusavhengig alltid vil være det om de følger deres ideologi.
De som må dra på møter for å få kontroll over sitt liv i henhold til bruk av et rusmiddel kan jeg også fint argumentere for er en rusavhengig i min definisjon.
Avhengigheten deres er byttet ut med en annen avhengighet, men forsatt kontrollert av rusen. De er maktesløse i forhold til den tror de. Gruppen eller praktisering av dens prinsipper må benyttes for å forhindre ny rusbruk i framtiden.

Min egen ideologi er ganske annerledes og er simpelthen mye mer opptatt av hvordan oppnå kontroll på livet generelt og tror at skal du identifisere deg som en rusavhengig som er maktesløs ovenfor sin avhengighet, så vil du for alltid ha frykt for den. Dette kan være kontra produktivt og spesielt rart om rusbruk har liten plass totalt, som i mitt liv.
Tror for de som skal unngå å ruse seg, om det er deres mål, så er det bedre å heller gjøre noe annet ut av livet. Jeg vet ikke hvor mange jeg har møtt som har et mål om ikke å ruse seg å deretter fokusere veldig på at dette må det klare, for så gå på tryne.

Når jeg sier gjøre noen annet, så snakker jeg om å flytte fokus til noe annet du finner meningsfylt. Flytte fokus vekk fra rusmidler om problematisk fordi distraksjon er effektivt imot fristelser og til noe meningsfylt fordi det er vitalt for et livet du nå lever skal føles verdifullt nok til å ta vare på.

Jeg er opptatt av å ha et mål, mening med det og hvordan best oppfylle dette målet via kontroll over eget liv.
Ved oppnådd kontroll slik at resultat blir som ønsket, kaller jeg det en mestring.
Et resultat oppnår jeg med å identifisere hva som må til for å styre meg mot målet. Kursen ses med oppriktighet til meg selv.

Før hadde jeg ingen mål, så om jeg padlet feil eller riktig retning var ett spørsmål jeg heller ikke kunne forholde meg til.

For meg har det vært en ekstremt lang reise og kunne mestre rusbruk, og da jeg gjorde det var ikke rusen like mye verdt mer, for jeg trengte den ikke. Det ga ikke samme meningen, jeg mestret jo da allerede livet.

Min ruskarriere startet når jeg var 14år. Dette er snart 20år siden nå.
Rus-bruken har tatt livet til flere deler av samfunnet som mange ikke har egne erfaringer med.
Ungdoms institusjon, fengsel, rus-behandling, psykiatrisk, hospits, og liv på gata.

Jeg har gått gjennom perioder med ulike rusmidler, vært avhengig av hasj, amfetamin, opiater(heroin) alene og kombinert, men prøvd ut det aller meste bortsatt fra DMT, Ketamin og PCP + de fleste RC.
Det er gitt meg nye perspektiver og tatt andre perspektiver. En gang mistet jeg forståelse for realitet. Det skulle vise seg og ta flere år før jeg fikk konstruert den på nytt og den utvises stadig enda.
Ikke ulikt Decartes reise hvor han kan fram til den berømte "Cogito, ergo sum" lappet jeg sammen virkeligheten fra ingenting til noe.
Tenk deg en kurv med epler, hvor hvert eple er en sannhet. Kurven min hadde jeg velten og jeg måtte plukke vært eple og nøye se på dem før jeg la dem tilbake.
Jeg var ikke smart nok til å komme fram til det samme som Decartes. Det ville gjort det hele langt enklere, men kanskje hadde jeg mistet alt det andre jeg utviklet på veien.
Evnen til å søke grad av sannhet og forståelsen for at det ikke nødvendigvis er binert, og ofte svært nyansert. Viktigst av alt var kanskje at jeg erfarte å ha et mål innenfor selv-forbedring, at jeg lærte at å utvikle sin karakter var svært lønnsomt og at det er med en selv endring starter.

Ideen om at man skaper sin egen realitet tror jeg absolutt at det ligger sannhet i, men jeg hadde bokstavelig talt klart endre min oppfattelse objektiv relativitet til kun et produkt av min subjektive og dermed visket ut skillelinjene mellom egen og felles som resultat.
Lever man ikke i en fellesverden, eller i et lignende perspektiv som andre har, kan du ikke dele den med noen. Jeg hadde kun ensomheten som resultat.
Jeg lappen meg sammen av frykt for ensomheten. Fortsatt flyktet jeg, men jeg beveget meg også mot noe jeg ønsket. Mulighet til å ta del i fellesskap. Mine tanker måtte først få mening for andre. Problemet var jo at ingen forsto meg og derfor følte jeg meg ensom.

Ofte gjennom reisen har jeg hatt øyeblikk hvor jeg har spurt meg selv hvordan det skulle ha seg sånn at jeg ble en som brukte rusmidler og hvorfor jeg også tidvis fikk så store problemer av det.

Da jeg vokste opp var jeg en energifull liten gutt. Mamma beskrev meg som en uredd unge med mark i rumpa. Hun hadde frikort på legevakten vært eneste år.
Til sammen har jeg sydd over 200 sting og arr med tilhørende fortellinger belyser hvor uforsiktig jeg hadde vært i mine aktiviteter.

I starten av ungdommer fikk jeg en ADHD-diagnose med påfølgelig medisinering med det sinnsstemning påvirkende stoffet metylfenidat gjennom legemidlene Ritalin og concerta.
Jeg hadde altså en sykdom som gjorde min sinnstemning vært å endre til en annen gjennom farmakologi. Etterhvert fant jeg hasjen, så amfetamin og tilslutt heroin.
Det var noe galt med dem alle. Ingen var svaret.
Jeg tror jeg ruset meg slik jeg gjorde fordi jeg manglet retning og mening. Som de fleste barn med oppvekst i Norge fikk jeg høre at jeg kunne bli hva jeg ville og at alt var mulig. Jeg forsto ikke at reisen dit til hva jeg ønsket var der meningen og selve livet ligger. Alt jeg kunne oppnå var viten om alt jeg ønsket gjøre, men enda ikke hadde klart og kanskje aldri kom til å klare.
De gangene jeg mestret noe ville jeg helst ikke føle på den. Den var på et visst punkt lært til å være noe negativt. Det var ikke alltid greit å være stolt eller dele sine mestring med andre.
Ikke var andre særlig interessert heller.

For at jeg skulle få den tilbake måtte jeg først finne meg selv igjen.
Mitt faktiske selv, men også mitt ideelle selv, få gode evner til å finne ut hvordan de rundt meg ser meg, hva de rundt meg ønsker av meg og hva forventes av meg fra andre.

Jeg har sørget for at mitt faktiske selv har kommet nærmere mitt ideelle selv. Tilegnet meg meninger jeg så verdifullt å ha, som evnen til å glede seg over andres mestring. En egenskap som er viktig for andre også som opplever gleden og gjerne vil dele den med noen slik jeg var som barn. I dag synes jeg synd på dem som mangler egenskapen. De kan ta del i gleden, men velger gjøre noe positivt til noe negativt. Akkurat slik jeg var. For meg gjaldt det hele livet og jeg var ikke klar over det selv.

Hvordan jeg så samfunnet endret jeg også.

Jeg begynte å se at samfunnet mest av alt er et digert samarbeid, der jeg før kun så på det som en konkurranse med vinnere og tapere.
Et syn som gjorde meg bitter spesielt fordi jeg definitivt ikke var en av vinnerne. Jeg var grådig og ønsket mer uten å forstå at man får mer ved å gi noe til andre.
Konkurransen for vinneren var ofte imot sitt tidligere selv og kompetanse var målet. De hadde skjønt noe viktig.
I den kapitalistiske konkurransen hvor grad av økonomisk gevinst skaper vinnere i form av ekstra makt og innflytelse, så er metoden for seier gjerne å gjøre en best mulig jobb for at andre skal få forbedret sitt liv.
En konsumer som ønsker dekke et behov vurderer jobben, gjerne mot en konkurrent. Når de har bestemt seg stemmer de fram vinneren med å gi dem litt av sine penger.
Er mange fornøyde vil den med mest kompetente personen få betydeligere mere makt i form av mer kapital.La meg gi et eksempel. Bill Gates som er nesten helt på toppen av det kapitalistiske hierarkiet laget windows. Han gjorde det mulig for meg å skrive dette som du nå leser. Dette er noe jeg har betalt for til han + fler fordi jeg ønsker det selv. Jeg måtte innse at selv taperne i samfunnet vant i samfunnets dynamikk. Det skaper verdi for alle. I dag kapitalismen løftet store deler av verden over fattigdomsgrensen, fordi globalt samarbeid er lønnsomt. Kapitalisme er ikke perfekt, men den gjør intet mer en hva konsumere ønsker og mange ser ikke deres individuelle valg som en del av helheten.

Politisk gikk jeg fra radikal vestrepolitisk/liberalistisk til sentrum av den 4-dimensjonere politiske skala.
Denne endringen bunner mye i den økte graden individualisme som måtte til for å ta kontroll over eget liv.
Jeg var nå hovedpunktet i mitt liv, men også som del av et fellesskap jeg forpliktet meg å bidra til.

I dag er jeg usikker på om jeg noengang ønsker slutte helt med bruk av rusmidler.
Missbruk og avhengighet har jeg definitivt ferdig med.
Det er ikke noe nytt å hente der og ganske så forutsigbart å lite spennende.
Hyppigere bruk, toleranse og tid etterpå med redusert livskvalitet. For ikke snakke om alt annet jeg går glipp av i tiden jeg er ruset.

Rusmisbruk er ikke så ulikt å handle med kredittkort. Det er ikke penger, men følelse av livsglede som brukes.

Det finnes ulike valuta og med en biologisk forklaringsmodell kalles de nevrotrasmittere.

Seretonin
Dopamin
Nor-adrenaline
GABA
Glutamat
acetylcholine

mer fler..

Disse er budbringere som frakter en beskjed fra en nervecelle(neuron) til en annen celle over synapsen(rommet mellom dem) forså binde seg til en reseptor på mottakercellen.
Hjernen er bygget av nevroner og dette skjer konstant, ikke bare der med til andre type celler også over hele kroppen.
Rusmidler gir oss endret sinnsstemning fordi dem enten etterligner en neurotransmitter godt, endrer nivået vi utskiller, endrer hvordan de tas imot eller blir prosessert.

Det du må betale i renter i tiden kroppen bruker på å stabilisere disse systemene igjen. Dette i form av mangel på eller redusert livsglede, og noen ganger ekstremt ubehag.

Rusmisbruk er bruk som er ut av kontroll og som nevnt tidligere er jeg er opptatt av kontroll.
Ha kontroll på eget liv først og fremst, men tenker det er opp til en hver hvor mye kontroll de vil gi fra seg, så lenge ikke andre blir skadelidende.
Det er en egoistisk handling å ruse seg, men vi kan jo argumentere for hva som ikke er en egoistisk handling.
Vi lar oss styre av kroppens belønningsystemer og det er meningen.
Det er her motivasjon ligger. Vi ønsker gjøre ting som gjør at vi føler en god følelse av handlingen.
Rusbruk kan potensielt gjøre at man mister meningen med å mestre livet uten.
Rusmidler gir belønning. Det tar funksjonen mestring bør ha, men jo mer du bruker og lengre du bruker jo mindre vil rusmidlet gi deg, og jo mer vi du føle du trenger det.

Med tid kan man havne i en psykonevroligisk luksusfella situasjon ikke en gang Hallgeir kan hjelpe deg ut av.
Hovedansvaret er hos den som vil ut av krisen.

Det er ofte sånn at når først rus-avhengigheten er blitt så stor at den ikke lenger kan opprettholdes at mange ønsker endring og da også hjelp utenfra.

Det er mange veier til rome i behandling av rus-avhengighet. Jeg sier ikke noe er riktig eller galt. Det er opp hvor godt enkelt individet oppnår ønsket mål ved alternativet. Noe kan fungere for en, men være helt feil for en annen.

Ofte innebærer det at du må bli kjent med andre rus-avhengige gjennom at du møter dem i grupper eller bor med dem på en døgnbehandlingsplass.
Problemet er bare det at disse er der gjerne fordi dem har like dårlig kompetanse som deg i å mestre livet.
Det er ganske paradoksalt.

Rus-behandling fungerer dessverre dårlig. De aller fleste fortsetter i gamle spor, men et lite fåtall klarer få kontroll over livet og et godt liv.

Selv om jeg er svært lite spirituell tror jeg på ett mirakel, det er livet.
Det er også det mest verdifulle jeg har.


Jeg skapte mening gjennom flere grunnpilarer som var relevante for målet.

Tok kontroll over hvordan jeg ser på livet.
(eplene og sannhetene jeg valgte putte tilbake)

Aksepterte at det er noe større en meg selv.
(Livet som et mirakel, aksept av at samfunnet er et felleskap og er digert samarbeid jeg er en del av)

Ble en person som gir andre noe av verdi (Måles i kjærlighet andre gir tilbake til meg i form av handlinger)
Identifiserer mine mål og hvordan jeg bidrar til å nå dem. (Ærlighet ovenfor meg selv)

Her kommer enda noe paradoksalt. Føle en mening med livet er altså noe av det viktigste i livet om du ønsker ha et verdifullt liv, men prøver du finne mening vil livskvalitet sannsynligvis gå ned i takt med hvor hardt to leter.
En felle jeg er sikkert på mange her har erfart tidligere.

Du må finne den ved å gå en annen vei.
Veien jeg fikk ga det som en uventet bonus.

Startet med å bli kjent med meg selv og brukte andre til å høre om det jeg fant ut også stemte for dem.

Fant ut hvem jeg ideelt ønsket å være./Hvem jeg ville bli

Når det er gjort, er det identifisert mål som er meningfylte for meg.

Meningen er spesifikk for meg og endres etter hva man anser som den ideelle seg ut ifra situasjonen man befinner seg i.

Kontrollen over eget liv er hvor godt du klarer oppnå målene dine.
Nydelig skrevet Jeg har nylig sluttet med flere rusmidler nesten samtidig, og er nå edru hele tiden. Fastlegen sendte i dag henvisning til Trasopklinikken på mine vegne. Ønsker ikke å bli alkoholiker igjen, men å ha kontroll over eget liv. Brusdrikking/brus-mengder i blodet skal jeg også redusere kraftig, fordi dette gjør meg slapp og tafatt. Er det en ting som er sikkert, så er det at det hjelper å gjøre ting som jeg føler gir meg en viss glede: lese bøker, spille, gå i skogen, meditere, vise venner og familie kjærlighet osv. Jeg føler at kjærlighet er grunnen til at vi lever, og at derfor "må" jeg lære å elske meg selv mer og mer, også andre. Livet er heldigvis langt i fra over, og jeg har mye mer å lære! Lykke til videre, jeg tror du kommer til å klare deg kjempebra ^_^
doktor
DrPerception's Avatar
Trådstarter
Takk

Lykke til videre til deg også. Håper du lærer hva som skal til for best kontroll
Flott skrevet, DrPerception. Det er fint å lese at du har har fått bedre kontroll over rusen og at ting går bedre. Setningen du skrev: ''Jeg tror jeg ruset meg slik jeg gjorde fordi jeg manglet retning og mening'' er noe jeg kjenner meg godt igjen i, noe jeg tror mange med rusproblemer kjenner seg igjen.

Jeg husker selv hvordan jeg gikk fra å være en utrygg ung gutt som egentlig var redd det meste. Redd for å møte opp i gymtimen på skolen, redd for å gjøre feil, redd for at andre skal gjøre narr av meg osv - til og bli en usympatisk person som ikke nølte med å by opp til bråk og gjennomføre kriminelle handlinger. Dette ble på en måte en flukt for meg og jeg hadde et meget sterkt behov for å vise makt og likte at andre respekterte meg. Jeg husker når ryktet i bygda jeg er oppvokst i sa at jeg hadde fått med ''gærne'' venner, at jeg hadde blitt usympatisk og at jeg ikke hadde respekt for noen. Da jeg ble fortalt dette følte det ut som jeg hadde vunnet i lotto. Latterlig, ikke sant? Endelig var folk redd meg og det var liksom det store målet i livet. Når jeg tenker meg om så har jeg faktisk en grad av dette behovet den dag i dag også.

Jeg vet at dette kommer av mange år med mobbing og jeg kommer nok aldri til å klare å legge dette bak meg. Det å bli respektert var min form for rus, men alt kommer til en slutt. En alvorlig hendelse en kamerat av meg gjorde fikk meg til å flytte og starte på nytt, noe som gikk bra i starten. Etter hvert ble min erfaring at det typiske A4 livet egentlig var enda mer pes. Ikke i den grad av at jeg måtte stå opp tidlig, gå på jobb, dra på trening og legge meg. Jeg elsket den typiske A4 hverdagen, men det var andre ting som var grunnen. Det å omgås A4 mennesker er noe jeg fremdeles ikke klarer den dag i dag. Jeg klarer selvsagt å oppføre meg i diverse sammenkomster og holde maska, men jeg har aldri opplevd så mye svik blant disse ''typiske'' A4 menneskene. Generaliserende? Ja, kanskje. Dette mener jeg likevel selv om jeg er meget godt likt på jobben og har en høy stilling i bedriften.

Byttet etter hvert kriminaliteten ut med rus og kjenner meg igjen mye av det du skriver. Jeg er rusavhengig, men jeg klarer likevel å stå opp grytidlig, dra på jobb, trene 5-6 dager i uka og spise sunt. Jeg har i motsetning til deg lyst til å slutte å ruse meg for godt, men jeg klarer det ikke. Jeg finner ikke nok grunner i livet til å gjøre det. Damefronten har det alltid gått dårlig på, selv etter gud vet hvor mange dater. Den ene gangen jeg endelig fikk meg kjæreste og nesten ble samboere, valgte hun å pule eksen. Har dessverre fått et dårlig forhold til mennesker og det er egentlig ikke mange jeg liker. Dem jeg liker er som oftest som meg - avhengig av rus og/eller fengselsfugler. Likevel er det i disse destruktive miljøene jeg aldri opplever svik, men heller punktlighet, ærlighet og støtte. Triste greier, egentlig.

Heldigvis finner jeg mye støtte i barn og dyr. De er alltid ærlige og viser meningen sin, noe som automatisk gjør meg trygg. Jeg føler at det er blant disse at jeg virkelig får frem den gode siden av meg. Jeg vet egentlig ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget og mye av dette passer kanskje ikke inn i temaene som du nevner, men følte for å lufte tankene litt.

Takk for tråden!
Flott skrevet. Jeg kjente meg igjen av deler av dette og dette ble en liten tankevekker for meg.
doktor
DrPerception's Avatar
Trådstarter
Det er fullt på sin plass. Dette er for å dele tanker rundt tema.

Miljøet rundt og dets påvirkninger gikk jeg ikke så langt inn på en å forklare at jeg tar del i fellesskap. Du skriver flere ting, men felles for det er at det handler om mellom-menneskelige interaksjoner. Du sier at du ikke liker a4 mennesker så godt av erfaring og med personer som er rus + fengsel ting som er skambelagt ofte hos a4 mennesker. Du liker være med folk som er lik deg. Det er helt normalt.

Møter du folk som viser like holdninger som du har til verden, så får du bekreftet dine egne.

At du ikke føler deg like tilfreds med a4 kan muligens også komme av et avvik mellom hva du tenker er sannsynlig at gruppen synes om den du egentlig er. Det kan igjen skape agiterte emosjoner.
https://en.wikipedia.org/wiki/Self-discrepancy_theory





Vi liker ofte personer som er lik oss selv. Consensual validation: Møter du personer med like holdninger om verden som deg bekrefter du dine egne.

Du nevner rusbruk

Du sier du vil slutte og ruse deg, men finner ikke nok grunner i livet for å gjøre det.

Hvorfor vil du slutte ruse deg?
Sist endret av DrPerception; 29. juli 2020 kl. 21:33.
Sitat av DrPerception Vis innlegg
Det er fullt på sin plass. Dette er for å dele tanker rundt tema.

Miljøet rundt og dets påvirkninger gikk jeg ikke så langt inn på en å forklare at jeg tar del i fellesskap. Du skriver flere ting, men felles for det er at det handler om mellom-menneskelige interaksjoner. Du sier at du ikke liker a4 mennesker så godt av erfaring og med personer som er rus + fengsel ting som er skambelagt ofte hos a4 mennesker. Du liker være med folk som er lik deg. Det er helt normalt.

Møter du folk som viser like holdninger som du har til verden, så får du bekreftet dine egne.

At du ikke føler deg like tilfreds med a4 kan muligens også komme av et avvik mellom hva du tenker er sannsynlig at gruppen synes om den du egentlig er. Det kan igjen skape agiterte emosjoner.
https://en.wikipedia.org/wiki/Self-discrepancy_theory





Vi liker ofte personer som er lik oss selv. Consensual validation: Møter du personer med like holdninger om verden som deg bekrefter du dine egne.

Du nevner rusbruk

Du sier du vil slutte og ruse deg, men finner ikke nok grunner i livet for å gjøre det.

Hvorfor vil du slutte ruse deg?
Vis hele sitatet...
''At du ikke føler deg like tilfreds med a4 kan muligens også komme av et avvik mellom hva du tenker er sannsynlig at gruppen synes om den du egentlig er. Det kan igjen skape agiterte emosjoner.
https://en.wikipedia.org/wiki/Self-discrepancy_theory''

Du har nok rett i det du skriver her. Har egentlig aldri tenk over det på den måten. Skal definitivt lese linken du refererer til.

Grunnen til at jeg vil slutte å ruse meg er fordi jeg opplever bivirkninger, uansett hva jeg ruser meg på. Jeg dropper ting som jeg bør gjøre, jeg utsetter ting og jeg gir generelt mye mer blaffen i ting. I ferier og lange avbrekk fra jobb, kan jeg fint holde meg innendørs i flere uker i strekk og ikke være sosial i det hele tatt.

Det er heller ikke å legge skjul på at jeg ruser meg for å glemme og slippe tankekjør. Rusen er min virkelighetsflukt og jeg elsker det. Det som er merkelig er at jeg jager etter å være rusa når jeg er edru, men ofte så er tenker jeg mye på det å være rusfri når jeg er rusa. Er vel ikke å legge skjul på at jeg er min egen verste fiende.

I tillegg så vil jeg jo kunne ha det bra en helg uten rus, men det er pdd en helt fjern tanke.
Har fulgt med deg siden mange år tilbake da du skrev din livshistorie. Du virker utrolig oppegående og reflektert, spesielt mtp livet du har vært igjennom. Hva er grunnen til du ikke vil slutte med rus egentlig?
Anonym bruker
"Slank Krake"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Bra skrevet, godt tipset
doktor
DrPerception's Avatar
Trådstarter
"Grunnen til at jeg vil slutte å ruse meg er fordi jeg opplever bivirkninger, uansett hva jeg ruser meg på. Jeg dropper ting som jeg bør gjøre, jeg utsetter ting og jeg gir generelt mye mer blaffen i ting. I ferier og lange avbrekk fra jobb, kan jeg fint holde meg innendørs i flere uker i strekk og ikke være sosial i det hele tatt."

Hvorfor skal du om ikke tanken om følt glede for å gjøre disse tingene er høye nok.
Rus tukler med motivasjonen vår.

Er du vandt til å ha overnaturlig høyt dopamin nivå fra rus, så vil ikke de puslete mengdene du får fra andre aspekter for lite til at det føles meningsfullt å delta på.

Om du ser skala her


"Det som er merkelig er at jeg jager etter å være rusa når jeg er edru, men ofte så er tenker jeg mye på det å være rusfri når jeg er rusa"

Kanskje det er fordi det ikke er den måten du opplever den faktiske deg matcher den ideelle versjonen av deg i følge samme teori i linken. Du sier du ønsker være rusfri. Så fall vil det komme en følelse av skuffelse eller missfornøydhet.
Du virker som en klok og oppegående person, DrPerception. Ønsker deg en fin kveld videre! Takk for svar.
doktor
DrPerception's Avatar
Trådstarter
Sitat av esselte12 Vis innlegg
Har fulgt med deg siden mange år tilbake da du skrev din livshistorie. Du virker utrolig oppegående og reflektert, spesielt mtp livet du har vært igjennom. Hva er grunnen til du ikke vil slutte med rus egentlig?
Vis hele sitatet...
Jeg ser ikke på min bruk som problematisk for meg på noen måte.
Bruken er kontrollert og under omstendigheter som kan tillate det.
Av og til får jeg noe ut av det, men som regel kunne heller tiden blitt brukt til noe annet. Det er noen ganger i året og mindre doser.

Har bare ikke hatt behov er vel egentlig svaret

Så mener jeg fortsatt at det finner positive aspekter med rus litt som at et kreditt kort kan være nyttig av og til, men da bør du vite hva du holder på med.
Sitat av DrPerception Vis innlegg
Så mener jeg fortsatt at det finner positive aspekter med rus litt som at et kreditt kort kan være nyttig av og til, men da bør du vite hva du holder på med.
Vis hele sitatet...
Dette er jeg helt enig i. Jeg tror det er også mange som vil ha et fornuftig forhold til rus, men vi mennesker er svake.

Jeg tror det også har mye å si når i livet man starter å 'ruse seg'. Vi kan ta et eksempel med meg og en kompis, og hasj.

Kompisen begynte å røyke hasj på VGS. Droppa ut. Har nå vært i hans mammas kjeller i ca 10 år. Stoner. NAVer.
Jeg tok utdannelse, fikk meg en bra jobb, hus og bil. Hasjen kom da i tillegg, og ikke var det som styrte livet mitt.

Jeg tror veldig mange er i fotsporene til min kompis. Ikke så veldig mange (jeg kan jo alltids ta feil) som er i mine fotspor. På en annen side. Hvem velger bevisst å starte med narkotika i voksen alder?
Sist endret av Superspurv; 29. juli 2020 kl. 23:27.
Jeg har ikke tatt ADHD medisinene mine i dag så kommer meg ikke forbi første avsnitt. Men tror jeg er veldig enig i det dere diskuterer her nede.

Det er fult mulit å reversere et full blown junkiemisbruk til et fornuftig bruk. Det er fult mulig å bruke rus som et kredittkort. Men de fleste averqage pople will fail; i alle fall når det impliserer så mange konsekvenser å ruse seg.

Hadde konsekvensene folk opplevde med rusbruk vært begrenset til bivirkningene rusmidlene induserte ville det ikke hatt den samme samfunnsødleggende makten det har nå
doktor
DrPerception's Avatar
Trådstarter
Sitat av Superspurv Vis innlegg
Dette er jeg helt enig i. Jeg tror det er også mange som vil ha et fornuftig forhold til rus, men vi mennesker er svake.

Jeg tror det også har mye å si når i livet man starter å 'ruse seg'. Vi kan ta et eksempel med meg og en kompis, og hasj.

Kompisen begynte å røyke hasj på VGS. Droppa ut. Har nå vært i hans mammas kjeller i ca 10 år. Stoner. NAVer.
Jeg tok utdannelse, fikk meg en bra jobb, hus og bil. Hasjen kom da i tillegg, og ikke var det som styrte livet mitt.

Jeg tror veldig mange er i fotsporene til min kompis. Ikke så veldig mange (jeg kan jo alltids ta feil) som er i mine fotspor. På en annen side. Hvem velger bevisst å starte med narkotika i voksen alder?
Vis hele sitatet...
Det har definitivt noe å si når man starter. Han kompisen din har jo mistet mye av de du fikk når du forfulgte noe meningsfullt som en utdannelse. Ungdommen er også en tid mye forandring skjer både fysisk og psykisk. Identitet og rollekonflikt kalte psykologen Eriksonson dette steget I hans beskrivelse av faser i den sosiale utviklingen.

For people who lack a genuine alternative sense of self and social identity, recovery represents an existential threat

Avhengighet og identitet er vært sentralt i mye psykologisk forskning på rus-avhengighet.

Har du hjernen å hvordan rusmisbruk kan påvirke Orbitofrontal Cortex (OFC) De mister evne til å sette verdi på noe. De kan ikke gjette pris, men verdi er også svært viktig for decision-making og verdsettelse av sosiale hint. Du har også Anterior Cingulate Cortex som jobber sammen med (OFC) om det, men også genererer nye handlinger basert på tidligere belønneninger og straff. Stopper der, men kunne bare fortsatt.
Det er genetisk sårbarhet for skade og resiliens
Mange gener er identifisert og knyttet til rusmisbruk. Var selv med på en slik undersøkelse for noen år siden. Svarte på skjema over 5 år. Så leverte jeg spyttprøve.

Sitat av Tøffetom Vis innlegg
Jeg har ikke tatt ADHD medisinene mine i dag så kommer meg ikke forbi første avsnitt. Men tror jeg er veldig enig i det dere diskuterer her nede.

Det er fult mulit å reversere et full blown junkiemisbruk til et fornuftig bruk. Det er fult mulig å bruke rus som et kredittkort. Men de fleste averqage pople will fail; i alle fall når det impliserer så mange konsekvenser å ruse seg.

Hadde konsekvensene folk opplevde med rusbruk vært begrenset til bivirkningene rusmidlene induserte ville det ikke hatt den samme samfunnsødleggende makten det har nå
Vis hele sitatet...
Velkommen til tråden

meget godt poeng. Folk opplever langt flere konsekvenser en bivirkningene. Hvordan folk ser på deg, hvordan du ser deg selv. loven, sosiale relasjoner og hvem du omgås er sosiokulturelle faktorer som definitivt har mye å si. Dette kommer på toppen av bivirkningene. Livsstilen og miljøet.
Sist endret av DrPerception; 30. juli 2020 kl. 01:07. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
doktor
DrPerception's Avatar
Trådstarter
Fortsettelsen

Etter mine skriblerier i første innlegg nevner jeg at det viktigste for meg er kontroll over livet generelt, men hva om du er i aktiv rusmisbruk?

Det starter med deg selv. Her skal jeg fortelle litt om hvordan du kan gå fram. Jeg vil gå inn på tilfriskning og det å bli kjent med seg selv.

Jeg har nevnt at rus-bruk og identitet er nært knyttet.
Rus-bruk er en handling og rus er en ulike varianter av en endret bevissthet. Enkelt forklart vet en person som bruker rusmidler, nettopp at de er en person som gjør denne handlingen.

Da jeg var i rus-behandling for snart et 10-år siden hadde behandlingstedet en husfilosofi.
Denne måtte vi lære utenat for at vi skulle kunne komme over i fase 2 hvor jobbingen med seg selv med fellesskapet som metode startet for fullt.
En ansatt og tidligere hard narkoman sa en gang til meg.
- Forstår du denne er du ferdig behandlet her.

Jeg kan den fortsatt utenat

Husfilosofien

Vi er her fordi det til syvende og sist ikke finnes noen flukt fra oss selv.
Inntil et menneske tørr møte seg selv i andres øyne og hjerte, flykter det.
Inntil det tillater andre å ta del i sine hemmeligheter kan det ikke kjenne seg trygg på dem.
Redd for å kjenne seg selv kan man ikke lære andre å kjenne.

Hvor ellers enn i vårt fellesskap kan vi finne et slikt speil?
Har kan et menneske endelig stå tydelig fram for seg selv,
ikke som kjempen i sine drømmer eller som dvergen i sin angst.
- men som et menneske
En del av helheten og meningen med den.
Har kan vi sammen slå rot og gro.
Ikke ensom som i døden, men levende i et fellesskap.


På daværende tidspunkt forsto jeg ikke så mye av den.
Jeg forsto kjempen og dvergen handlet om to slags motpoler.
Kjempen var kanskje å tro man var mer en man er og dvergen var kanskje det motsatte.

I dag derimot er teksten svært forståelig og jeg synes den er genial
til å formidle hva tilfriskning handler om. Den sier mye, men på få ord.

Tilfriskning er en form for personlig utvikling som skaper bedring av livet.

Vi kan dele dette inn i ulike former.

Klinisk tilfriskning

Perspektiv utenfra.
Fagfolk som en psykolog bruker i en vurdering på en persons psykiske helse.
Ulike tester, tallverdier, teskelverdier gir grunnlag for å kunne si noe om psykisk helse og bedring av syntomer er tilfriskning.

Personlig tilfriskning

Perspektiv innenfra.
Tilfriskning er dypt personlig og en prosess som endrer holdninger, verdier, egenskaper,
mål og roller.
Det handler om utvikling av mening og innsikt i eget liv.

Det er personlig tilfriskning jeg skal snakke om.

Jeg skrev i første innlegg om individualisme og hvor viktig dette var for meg.
Skal man forbedre seg selv må du sette deg selv i sentrum.
Først deg selv, så deg selv som et individ som en del av et fellesskap.

I min ideologi er det ulike faser. Det er ikke en start og slutt.
Det er mer som et hus. Huset symboliserer deg. Det har mange rom og etasjer(faser)
Ofte bruker mann gjerne mesteparten av tiden i noen få rom, men huset er enormt.
Det rom du er innom av og til, rom du unngår, rom du kanskje ønsket du kunne låse deg inn i og rom du ikke en gang viste du hadde.
I huset er det møbler, bilder og ulike redskaper. Det er også skrot, for noen er det ofte MYE skrot.
Noe av skrotet kan være nyttig, annet bør kastes, selges eller gis videre.
Tilfriskning er å rydde opp i huset, la oss starte i kjelleren.

Denne delen av huset er under bakken.
Den har sterkevegger av murstein og betong. Det er husets fundament og grunnen til at huset står stødig.
Det er få vinduer, de høyt opp på veggen og størrelsen på dem er mindre enn vinduene du finner i andre deler av huset. Det kommer lite lys inn.

Du er kanskje i kjelleren av og til. Det var jeg også før, men jeg navigerte som regel i mørket.
En dag fant jeg en lommelykt. Lommelykten lot meg se en sirkel av informasjon der jeg pekte den og gjorde at jeg lettere kunne bevege meg der, men også at jeg fikk med meg mye av rotet.
Jeg prøvde rydde litt av det, men siden jeg holdt lommelykten i den ene hånden, så hadde jeg kun en hånd fri.
Det gjorde at jeg måtte begrense meg til å rydde litt småting her og der.

Takket være lommelykten fant jeg etter mange turen i kjelleren lysbryteren, men den fungerte ikke.
Fra lysbryteren kunne jeg følge ledningen oppover veggen med lommelykten til jeg fant den tilhørende lampen hengende i taket.

Det var ikke noen lett oppgave, men en dag bestemte jeg meg for å sette i en ny pære for å se om den ville fungere.
Jeg sto ustabilt på toppen av en skrot haug, lommelykt i den ene hånden og ny pære i den andre.
Jeg var redd for å falle, men i det jeg vred pæra rundt siste gang ble det lys.
Nå kunne jeg se masse. En hel masse. En hel masse rot, på rot, på rot og ei rote som raskt forsvant inn i en haug av mer rot.

Jeg skvetter til i det jeg ser rotten og falt ned fra rot haugen jeg hadde stått på.
Jeg ble liggende, jeg skammet meg over alt rotet jeg hadde laga.
Det var vondt. Jeg ser kanten av en bilderamme ligge ved siden av meg.
En innrammet barnetegning. På tegningen så jeg meg selv. Meg selv som en oppfinner. Jeg hadde laget en tidsmaskin.
På armene som holder bilde, så jeg sprøytemerker. Før angret jeg og ønsket dra tilbake. Nå er jeg takknemlig for det hele.

Kjelleren har med tiden utviklet seg til å bli en del av huset jeg liker godt.
Her har jeg mye av tingene jeg ikke ønsker dele med andre, dagbøker, private brev, bilder og gaver jeg snart skal gi bort, men inntil den tid må holdes hemmelig.

I min kjeller er det et arbeidsrom hvor jeg lager alt fra verktøy, redskaper, kunst og nyskapende oppfinnelser, slik som på tegningen.

Når jeg fikk tatt i bruk dette rommet, fikk jeg etterhvert laget nøkler til flere av de låste rommene i huset mitt, det er langt mindre rotete en tidligere fordi jeg nå har mere plass.

Jeg tror det enda finnes noen skjulte rom, men mesteparten er i bruk til sine ting og det er jeg takknemlig for.

Tenk at jeg hadde en stor flott villa, men brukte den nærmest som en fengselcelle og at en lommelykt var alt som skulle til for å starte en kjede reaksjon av hendelser.
Lommelykten var verken særlig kraftig eller dyr, men den lyste opp for meg slik at prosessen startet.
I min kjeller har jeg jobbet med å lage ny lommelykt etter eget design.
Dens oppgave er som lommelykter flest. Den skal lyse opp der du peker den i mørket slik at du får se hva som befinner seg der.

Eller sagt på en annen måte jeg ønsker gi deg bevissthet slik at du lettere kan finne deg selv og derfra skape deg selv slik du ønsker å være. En lommelykt for de som ikke har funnet lysbryteren i kjelleren.

For slik hjemmet ditt er der du starter dagen, så er deg selv der tilfriskning starter.

I gresk mytologi trodde dem på orakler. Utvalgte personer som formidler svar fra guddommelige makter på avgjørende spørsmål,
ofte slike som handler om fremtiden eller om hva slags valg en person skal ta i en kritisk situasjon.

Du har dessverre ingen orakler du kan spørre i søken på svar, men skal vi tro dem gamle grekerne la oraklet Prestinnen av Pythia noe igjen i tempelet hun holdt til 800 f.Kr. I Apollos tempel, guden over musikk, harmoni og lyset. Det er det 8. av flere maximer og sto skrever over inngangen i rommet hun holdt til.

"Kjenn deg selv"

Ofte er det blitt tilskrevet Sokrates, som følge av hans elev Xenophon nedskriving av Sokrates dialog med Euthydemus

Sokrates mente at selvkunnskap var så viktig at all annen form for søken var latterlig om du ikke hadde det.

Aristoteles sa "Å kjenne seg selv er begynnelsen på all visdom"


Hvordan øker du din selvkunnskap?

V.I.T.A.L.S

Verdier

Her snakker vi om dine individuelle verdier.
Dette er prinsipper du ser en mening i å ha.(disse kan endres gjennom livet)

Du kan starte med å identifisere 3 verdier du mener at du har eller som du bare ønsket du hadde.
Noen verdier som er viktig for meg er:
Visdom, rettferdighet og mot.

Det viktigste er at dem du velger gir mening for deg.


Interesser:
Lidenskaper, hobbyer, ting du er nysgjerrig på.

Temperament:

Er en introvert eller en ekstrovert?
Liker du flyte med strømmen eller planlegge å holde deg til en plan?
Tar du avgjørelser helst med hjerte eller hjernen?

A = Around-the-clock-activities

Din bio-rytme. Er du et A eller B menneske?
Når på dagen er din energi best?

L = Livsmisjon eller meningsfulle mål.

Noen eksempler er:

Bli rusfri
Fullføre studiene mine og bli psykolog
Få et verdifullt liv

S = Styrker

Det kan være egenskaper med din karakter som et du lojal mot venner etc. og talenter, hva du kan og er flink til.
Hva er du ikke flink til?

Hvor lett det er for kartlegge dine egne styrker kan si noe om din selvtillit.


Faktiske selv

Hvem er du nå?

Ideelle selv

Hvem vil du helst være i framtiden?

Hva og hvordan kan du lære for å få dette til?

Merk! lære.

Veien ditt og hvordan du måler suksess handler om kompetansen du har opparbeidet deg i henhold til målet.

Det kan være at du vet bedre hva som ikke bør gjøres.

At du har kommet på noe som kan være relatert til målet.

Du har gjort handlinger som gjør at du lettere kan nå målet.

Søk kunnskapen som kan ta deg dit.

Som jeg skrev i start innlegget klarte jeg ikke føle på mestring. Det måtte igjenlæres....

fortsettelse følger...
Sist endret av DrPerception; 31. juli 2020 kl. 12:49. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Du skal få en positiv tilbakemelding på posten din.

Inspirerende tråd, jeg er selv rusfri (utenom DMT) å kommet hjem fra behandling for 3 mnd siden.
Sliter veldig med hvordan jeg skal forholde meg til feks hasj. Som jeg ser det gir det meg økt livskvalitet. Men så føles det litt som et nederlag og at LAR fort stikker kjepper i hjulene.

vet ikke helt hvor jeg vil med dette.. følte bare for å dele litt samt kjøre en liten "intern" spøk.
doktor
DrPerception's Avatar
Trådstarter
Sitat av Passiv Vis innlegg
Du skal få en positiv tilbakemelding på posten din.

Inspirerende tråd, jeg er selv rusfri (utenom DMT) å kommet hjem fra behandling for 3 mnd siden.
Sliter veldig med hvordan jeg skal forholde meg til feks hasj. Som jeg ser det gir det meg økt livskvalitet. Men så føles det litt som et nederlag og at LAR fort stikker kjepper i hjulene.

vet ikke helt hvor jeg vil med dette.. følte bare for å dele litt samt kjøre en liten "intern" spøk.
Vis hele sitatet...
Takk.

Bare fint med aktivitet her.

Jeg ventet 3 år etter behandling før jeg ruset med første gang igjen. Jeg er 100% sikker på at det var veldig smart å vente.
Det handlet om å bygge en ny identitet, tilegne meg egenskaper,
finne min plass i samfunnet etc..

For noen rus-avhengige tror jeg igjenbesøk til rus kan være en viktig del av tilfriskningen. For meg var det riktig fordi jeg fryktet rusen. Jeg var livredd for å sprekke, jeg trodde det ville bli min undergang og at om det skjedde hadde jeg fucked up bigtime slik at jeg ville måtte gjøre alt på nytt.

Det var bra i starten som rusfri, men det satt lenge og var ødeleggende.
Det gjorde at jeg ble redd for situasjoner hvor jeg kunne møte rusmisbrukere, og redd for å ta avgjørelser jeg potensielt kunne få en dårlig periode som utfall. f.eks Redd for elske noen igjen fordi om jeg mistet dem kunne det bety slutten for meg via rusmisbruk.

Da jeg ruset meg igjen var det ustabilt i starten. Selv om det var et bevisst valg, så var jeg usikker på om jeg hadde lurt meg selv, hva andre ville tenke om meg, hvordan det ville gå etc.. Det å være tidligere rusavhengig med lang rusfri-tid var noe jeg var veldig stolt av. Det ble et lite hulrom der.
Jeg fikk ikke helt kontroll på det, og kunne ikke unngå missbruk før etter 3 gangen jeg brukte igjen.


Jeg røyket lovlig og oftere en periode når jeg bodde i et land det var utsalgsteder og meny jeg kunne bestille fra.

I Norge er det noe annet. Du kan ikke velge noe som gjør deg høy med masse energi og kreativitet, eller noe til å sove på. For min del er det sånn at man bare må ta det man får også vet jeg ikke hva det er før den er røyket. Oftest ender jeg opp med å føle meg slapp resten av dagen og økt søvnbehov slik at jeg mister tid. Det går heller ikke an å kjøpe 1 joint. Skal du kaste resten blir det jævlig dyrt. Da har du liggende også blir det kanskje 2 jointer eller 4-5 når du egentlig kun tenkte 1.

Her er jeg kriminell. I det andre landet var det andre ting rundt røyking som ga noe ekstra. Det var et møte sted hvor jeg møtte andre som snakket engelsk.

For min del er det ikke verdt det i Norge annet en at jeg sikker kan ta noen trekk om en sender meg joint på en festival eller lignende.

Jeg vet ikke hva hasj gir deg og hva du tenker på når du sier økt livskvalitet. De fleste rusmidler gir økt livskvalitet i en periode før det blir redusert. Spørs litt på hvor hyppig.

Sitat av Passiv Vis innlegg
LAR
Vis hele sitatet...
LAR

Jeg er glad jeg aldri har hatt noe med dem å gjøre. Hadde uansett aldri fått metadon eller ønsker det og om min toleranse var på subutex nivå, så er det enklere og kutte alt en å spise en tablett som smaker kjemisk helvete hver morgen.
Valgfri brukertittel
meaculpaUIO's Avatar
Har selv aldri vært i AA, men deltatt på noen møter. Det som er greia med AA er at de har en meget streng definisjon
av hva de regner for å være rusfritt, i mange sammenhenger. Og så skal liksom den totalnykterheten være det øverste og endelige målet. Det passer ikke for folk som enda ønsker å bruke rusmidler, eller ønsker å bruke noen rusmidler kontrollert, eller delta i en gruppe og regne seg som "rusfri" på subutex og adhd medisiner, sammenlignet med en som ikke rører noe som helst, og som har holdt en sånn grense i 10+ år etter et langvarig blandingsmisbruk med en eller annen djevelkonge som alkohol, speed, heroin eller benzo i 'førersetet'.

Den strenge forståelsen av rusfrihet blir for streng og svart hvitt for noen, samtidig har AA god statistikk på å holde folk som er blitt rusfrie, rusfrie. Er det på grunn av den strenge, klasseklare grensen?
Sist endret av meaculpaUIO; 31. juli 2020 kl. 17:09.
doktor
DrPerception's Avatar
Trådstarter
Sitat av meaculpaUIO Vis innlegg
Har selv aldri vært i AA, men deltatt på noen møter. Det som er greia med AA er at de har en meget streng definisjon
av hva de regner for å være rusfritt, i mange sammenhenger. Og så skal liksom den totalnykterheten være det øverste og endelige målet. Det passer ikke for folk som enda ønsker å bruke rusmidler, eller ønsker å bruke noen rusmidler kontrollert, eller delta i en gruppe og regne seg som "rusfri" på subutex og adhd medisiner, sammenlignet med en som ikke rører noe som helst, og som har holdt en sånn grense i 10+ år etter et langvarig blandingsmisbruk med en eller annen djevelkonge som alkohol, speed, heroin eller benzo i 'førersetet'.

Den strenge forståelsen av rusfrihet blir for streng og svart hvitt for noen, samtidig har AA god statistikk på å holde folk som er blitt rusfrie, rusfrie. Er det på grunn av den strenge, klasseklare grensen?
Vis hele sitatet...
Jeg har ikke sett AA/NA har god statistikk. Lenge siden jeg har sett på tall, men mener at det var sånn ca lik 0 forskjell på NA og de som slutter på egenhånd. Tror svart/hvit rammene må til. Kan ikke gi rus-avhengige som er maktesløse ovenfor sin avhengighet noe slækk.
De må ha sånne regler.

I fellesskapet virker det så grensen går ved om du har medisinen lovlig eller ikke, men ideologien har jeg IKKE inntrykk av godtar det slik jeg tolket det.
Valgfri brukertittel
meaculpaUIO's Avatar
Når jeg for mange år siden leste meg opp på statistikk for rusbehandling, fant jeg den høyeste raten av "forbli rusfrie" etter 12 måneder osv (og da totalavholdende etter AAs definisjon" var de som deltok på AA grupper.

Selv har jeg ikke motet eller fantasien til å forestille meg et liv helt uten rusmidler, eller å ikke skulle numme meg selv i møte med verden, derfor kan jeg aldri være en sannferdig AAer, jeg kunne i høyden bli en som prøvde på papiret, og alltid feilet, slik mange ruspasienter er i årevis. Det er også en gruppe i AA, de som ruser seg utenfor møtene og failer konsekvent.

Tilbudet er for de som ønsker å slutte med rus i AA-felleskapet, etter de definisjonene de praktiserer der. Og for helvete, jeg er ikke rusfri hvis jeg hadde stått på ritalin eller subutex. Javel, jeg er stabilisert, ansvarlig, konsekvent doserende, på et funksjonaliserende medikament. Jeg fester ikke. Jeg tar ikke "ulovlige narkotikum". Men rusfri er jeg ikke, hverken etter min egen eller AA sin definisjon.

Hvis man aksepterer at AA har en streng definisjon av rusfrihet, og de andre reglene der, så er nok opplegget totalt sett til hjelp og støtte.

Hvis man ønsker å bli sett på som rusfri av folk som går på null medikamenter, mens en selv går på tunge eller sterke medikamenter, da er problemet en selv. At en ikke greier å slå fra seg andres definisjon. Jeg har sett så mange diskusjoner om AA som i bunn og grunn handler om de såre følelsene til folk på faste medisiner som ikke får føle seg helt rusfrie etter AA sin definisjon eller forståelse.

bortkastede krefter
Sist endret av meaculpaUIO; 31. juli 2020 kl. 19:58.
doktor
DrPerception's Avatar
Trådstarter
Sitat av meaculpaUIO Vis innlegg
Når jeg for mange år siden leste meg opp på statistikk for rusbehandling, fant jeg den høyeste raten av "forbli rusfrie" etter 12 måneder osv (og da totalavholdende etter AAs definisjon" var de som deltok på AA grupper.

Selv har jeg ikke motet eller fantasien til å forestille meg et liv helt uten rusmidler, eller å ikke skulle numme meg selv i møte med verden, derfor kan jeg aldri være en sannferdig AAer, jeg kunne i høyden bli en som prøvde på papiret, og alltid feilet, slik mange ruspasienter er i årevis. Det er også en gruppe i AA, de som ruser seg utenfor møtene og failer konsekvent.

Tilbudet er for de som ønsker å slutte med rus i AA-felleskapet, etter de definisjonene de praktiserer der. Og for helvete, jeg er ikke rusfri hvis jeg hadde stått på ritalin eller subutex. Javel, jeg er stabilisert, ansvarlig, konsekvent doserende, på et funksjonaliserende medikament. Jeg fester ikke. Jeg tar ikke "ulovlige narkotikum". Men rusfri er jeg ikke, hverken etter min egen eller AA sin definisjon.

Hvis man aksepterer at AA har en streng definisjon av rusfrihet, og de andre reglene der, så er nok opplegget totalt sett til hjelp og støtte.

Hvis man ønsker å bli sett på som rusfri av folk som går på null medikamenter, mens en selv går på tunge eller sterke medikamenter, da er problemet en selv. At en ikke greier å slå fra seg andres definisjon. Jeg har sett så mange diskusjoner om AA som i bunn og grunn handler om de såre følelsene til folk på faste medisiner som ikke får føle seg helt rusfrie etter AA sin definisjon eller forståelse.

bortkastede krefter
Vis hele sitatet...
Jeg gikk på subuxone igjennom LASSO-prosjektet. Selv anser jeg det definitivt ikke som å være helt nykter, men en mellomting. De er avhengig som en aktiv heroinist, de på metadon gjerne langt mer.

Jeg anser grad av fysisk avhengighet til opiater etter toleransen. En på subutex 8-16mg tipper jeg har ca lik toleranse som tja.litt vanskelig siden kvalitet varierer.. sikkert no rundt 0.2gx2 heroin hver dag.
Tipper han som tar 0.2g heroin X 2 ganger dagen ville hatt en lettere og en kortere abstinensfase vis han fant ut han ikke likte det mer og bråkuttet.
LAR overmedisinerer med hensikt fordi dem ser at det er bedre å gi for mye en for lite og har tall på at dette betyr mindre "tilbakefall". Fikk vite dette av LASSO da jeg spurte den, da jeg fikk subuxone.
Metadon er det langt værre med. Brukerene må ofte betale 500-1000 for en svak til medium heroin rus fordi dem får så høye doser og tilsvarende høy toleranse. Da er det klart de ikke tar heroin så mye mer. På plata bytter folk heroinen sin for metadon.

Er dem stabilisert så blir de ikke nødvendigvis rusa, men noe er annerledes. Eller, når jeg gikk på subxone ble jeg alltid rusa når jeg hadde henta medisinen min. Ikke så det var synlig for andre nødvendigvis, men trikketuren hjem etter medisin var alltid en fin tur.
Jeg var en del med tidligere narkomane osv.. i starten etter behandling og flere av dem gikk på sub som de startet med for åresvis siden og jeg kunne merke fellestrekk med dem som var typisk for opiat misbrukere.

Noen så ut som de var i aktiv rusmisbruk, selv åresvis etter de har brukt noe annet en subutex. De utviklet seg også seinere virket det som og nå er ingen av det håndfulle antallet jeg kjente rusfri, men det blir en annen historie.

Så sentralstimulerende. Når jeg brukte metylfenidat i ungdommen var jeg definitivt ruset hver eneste dag. Den økte konsentrasjonen min var fordi jeg hadde "oppheng". Stor forbedring kalte de det.

Når det kommer til personer på medikamenter og AA/NA tror jeg vi er enige.
Velger dem gå for en sånn onesize fits all løsning, må de akseptere at de ikke nødvendigvis får skreddersyd opplegg for dem.

Må innrømme at jeg har vært en av dem som har sittet på møte og sett at noen har gått på LAR medisin og følt det var en hykler i blant oss.

Det er til å le av mitt tidligere selv. Det var fordi jeg var en junkie selv bare.

Nå i dag hadde jeg ikke brydd meg fordi jeg har et mye mer avslappet forhold det. Jeg synes ikke det er det helt store bare, noenganger greit andre ganger mere plagsomt. Allefall ikke noe å bruke livet sitt på. Hadde jeg tenk annerledes hadde jeg tatt den halve 8mg sub som har ligget her noen mnd nå for lenge siden.

Har gjerne lyst å høre hva du bruker og flere av dine tankene dine rundt bruken.
du er en person jeg har sett kan uttrykke deg godt og har en del meninger som virker godt gjennomtenkt. Om ikke her, så gjerne PM.
Et bra innlegg, likte spesielt: "Jeg begynte å se at samfunnet mest av alt er et digert samarbeid, der jeg før kun så på det som en konkurranse med vinnere og tapere.
Et syn som gjorde meg bitter spesielt fordi jeg definitivt ikke var en av vinnerne. Jeg var grådig og ønsket mer uten å forstå at man får mer ved å gi noe til andre." Samtidig litt interessant at du har bevega deg fra ytre ventre til sentrum politisk.

Har ikke egen erfaring med rusproblemer, men jobber delvis i rusomsorgen og har etterhvert begynt å danne meg et bilde av hva som er problematisk bruk/avhengighet og ikke. Et kjennetegn på problembruk er når rusen brukes for å flykte fra noe eller fylle et tomrom. Slik bruk utvikler seg fort til trøbbel da man plutselig har det litt værre og må bruke litt mer eller kjeder seg ekstra etc. Toleranse øker og problemene kommer. Brukes rus for å utvide perspektiv, i sosiale sammenhenger med folk du trives med etc og helst kun et rusmiddel av gangen og man fint kan ta pauser noen måneder med null bruk vil jeg si at man i de aller fleste tilfeller har kontroll. Rus må ikke brukes så det går utover jobb, familie, skole etc, da er det problembruk/misbruk og ikke kontrollert bruk. Mange rusmidler kan brukes på kontrollert måte, typisk alkohol, MDMA, cannabis og enkelte psykedelika, men endel, spesielt de med mye bagasje er sårbare for at drt eskalerer.
Sist endret av OneofaMind; 1. august 2020 kl. 23:44.
Valgfri brukertittel
meaculpaUIO's Avatar
Hyggelig sagt, jeg har stort sett mest erfaringer med hasj og alkohol,
alt annet er sporadisk eller ikke noe jeg vil stå for,
ønsker deg en fin helg og en fin neste uke.

Tenker videre at mange velger mer eller mindre bevisst å stille seg utenfor det normale eller det mest konvensjonelle av samfunnet, via rusmidler og miljøene, og de hadde vært like opposisjonelle, sære og eskapismesøkende om vi hadde et samfunn med mye lavere bruk og aksept av rusmdler. Trass er en heftig ting. Kjærlighet likeså. Kjærlighet til en idé, og trass mot de som ønsker å forme og påvirke en, forklarer også en del skjebner. Man har valgt livet sitt selv, i større grad enn menneskehjernens tilfeldige husking av enkeltsituasjoner under mimring, klarer å dekke. Blir du fortalt løgner når du er et trassig menneske, så kan det sette deg på en autonom, sta og kontrær kurs.

Og vi ble fortalt mange løgner om narkotika og "de" som brukte rus når vi vokste opp..
Sist endret av meaculpaUIO; 2. august 2020 kl. 04:51.