Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  11 2107
Halla! første innlegg på freak.

Må bare snakke ut et sted.

Jeg er en mann i starten av 20årene å kunne tenke meg å starte alt på nytt.

jeg vokste opp med en mor som er rusmisbruker, der det løp folk inn å ut. jeg var kanskje liten men skjønte jo tidlig hva som skjedde. ble jo alltid sendt inn på rommet mitt når det kom besøk.

På skolen ble jeg mye mobbet, gikk på rikmannskole og alle viste historien til moren min. kan faktisk ikke huske et år uten å bli kastet stein etter eller banka opp. Ble sendt på bupa ettervært der jeg fikk egen opplæring, vær ops på skrivefeil i tråd har som sagt bare brukt 6 år av 13 på benken.


Ble flyttet til tanten min. Hun var kul men hun hadde en forferdelig kjæreste som nå er min onkel.

Han tok seg fort til rette og begynte og utføre seksuelle ting på meg når jeg var rundt 8 som gikk over til at han truet meg til det samme, til slutt var det en vane at med en gang huset var tomt kom han inn på rommet å voldtok meg. Dette skjedde i 4 år før jeg igjen flyttet til en fetter som plukket opp i noe av det som skjedde i huset. Han sa aldri noe men når jeg ser tilbake så har jeg skjønt at han så det.

Jeg fikk mitt eget rom hos han, jeg var 13 og han solgte dop, hadde fet bil og en person jeg så opp til. Han solgte for det meste hasj/weed, Kokain og steorider. på den tiden hadde jeg vært rundt det fra en tidlig alder å tenkte ikke så mye over det, igjen bare mye folk på besøk.

Løp litt for han når han trengte dette og jeg kom alltid hjem til bord fylt med mat, brus også var jeg plutselig kidden i gata som fikk mest lommepenger. største lykkerusen på lenge.

Jeg bodde her til jeg fylte 17 etter at huset ble utsatt for rassia og jeg ble sendt hjem til moren min. Fikk god kontakt med hun igjen å vi startet et nytt fint forhold. Fikk meg jobb og tjente egne penger mens jeg kastet litt på siden. alt gikk bra helt til jeg ble tatt med en del dop å en stjålet bil utenfor huset. Da ble jeg sittende inne i rundt 6 måneder som 19åring.

Nå er jeg 22år og er snart ferdig med prøvetiden min på to år på 12 måneder.

Problemet mitt nå er at fortiden min tar meg igjen i tankene mine.
noen av mine nærmeste venner vet det, kjæresten min også fortalte jeg moren min om voldtekten, noe som selfølgelig knuste henne.

Blir ødelagt av mitt eget hode, alt som har skjedd og traumaen det har bygd opp får meg til å tenke på den lette veien ut.

Har knaska en del piller en stund for å dempe tanker (blåvalium)

så trenger litt hjelp. Eneste jeg vill er å starte på nytt, få bilder ut av hodet og komme meg videre. ber ikke om trøst, bare smarte løsninger og kritikk som gjør at jeg kan komme meg ut av det helvete jeg har låst meg selv i. vill lage noe bra for meg selv og ikke være låst til fortiden min. men nå har jeg truffet veggen.

Tusen takk på forskudd.
Vondt å høre dette her! Det høres jo ut som om du kunne trengt hjelp av en psykolog eller psykiater for å bearbeide traumene dine? Et litt mer utenfor boksen-typ valg måtte jo ha vært å innta psykedelika eller dra på en ayahuascaseremoni, men bare du kjenner jo psyken din så det kan jo gå begge veier om ikke set & setting er optimal eller om plagene dine er av en sånn karakter at opplevelsen din ville bli kjip, sånt kan jo være vanskelig å forutse også.
Får du noe profesjonell hjelp? Dette er for mye å håndtere på egen hånd. Det går an å få det bedre. Det er ikke noen enkel prosess, men det går an. Det er altså mitt råd, skaff deg profesjonell psykologhjelp. Det er mange velmenende folk her inne, men livsstilsråd fra freak er ikke traumebehandling. Lykke til!
Tatt i betraktning advarslene som allerede er gitt, så har jeg hørt at elektrosjokk terapi skal kunne fjerne gamle minner.
Men dette gjør du gjennom psykiatrisk behandling, DIY elektrosjokk er risikabelt, særlig alene.

Skaff deg ihvertfall profesjonell mental hjelp, det er ei dump du må over og det kan være jævlig kjipt i starten. Men det burde bli bedre etterhvert, ikke at jeg kan sette meg inn i det hælvete som er dine gamle minner. Men kanskje en psykolog kan. En second opinion før du tar saken i egne hender kan vel ikke skade. Håper du holder ut
Sist endret av Bothrops; 5. desember 2019 kl. 04:19. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Vil bare på det sterkeste presisere at jeg på ingen måte ville oppfordret psykedelika som alternativ da dette høres mer ut som mat for profesjonelt helsepersonell, merker at mitt forrige innlegg kunne gi inntrykk av det og det beklager jeg faktisk. Jeg skrev det mer fordi det anekdotisk sett har hjulpet veldig mange, men sant og si føler jeg nesten jeg burde latt det være.
Trådstarter
9 45
Tok Lsd, doseringen var ca 200ug. De hjalp for å komme seg over haugen akuratt på den tiden. men problemet mitt er at selv om livet mitt har lyse sider så kommer alltid de mørke sidene og tar overhånd på en eller annen måte.

Har første møtet med en klinkk i Oslo denne måneden, jeg vet ikke hva jeg går til og er ganske nervøs da en samtale om teamet låser hodet mitt i en gange med mørk tankegang i ettertid. Det går så mye utover syken min at etter jeg skrev denne tråden så har jeg ikke klart og sove men kaldsvetter hele natten og får lyst til å slå hodet i sengekanten.
Hei!

Fantastisk tøft gjort at du deler dette, respekt for det altså! Det var nok ikke uten videre enkelt, men viser jo en styrke du kan utnytte.
Skal vel egentlig ikke komme med for mye råd uten videre, men tror jeg kanskje har noen erfaringer som kan være til hjelp, så jeg tar den.

Hadde du klart å slå fra deg tanker om "den lette veien ut" har du nok et bedre grunnlag for å leve med ting trygt - tenker kanskje motivasjon for å gjøre noen endringer i livet, kanskje til og med drastiske, vil bli svekket uten håp for framtida. Jeg er helt sikker på at mye kan løses til det bedre for deg, og de som er glad i deg.

Har selv hatt min fair share av trøbbel opp igjennom psykisk og praktisk, og har det fortsatt, men med et litt annet forløp og årsak enn deg. Jeg er 34 år gammel. Livet mitt er ikke perfekt, men jeg har funnet stor hjelp i å akseptere at ett av livets aspekter er at det er hardt, da i en rar miks med alt det flotte i livet. Har ikke tenkt å tynge ned med en lang livshistorie, men har endel ting å si som kanskje kan hjelpe, selv om jeg tror man må velge sin egen vei ut i fra sine egne forutsetninger.

Jeg var avhengig av valium igjennom flere år frem til for under et år siden, disse var foreskrevet av lege. Jeg har også vært forsøkskanin for alle mulige slags legemidler opp igjennom, innleggelser, utredninger osv. gjennom helsevesen/psykiatrien. Jeg er dog av den oppfatning av at psykiatrien har hjulpet meg mye i motsetning til mange som svartmaler. Spesielt innleggelsene var bra, men det har forutsatt at jeg gikk inn med åpent sinn, og en positiv innstilling, og uten for mye forventninger til meg selv ifht. å tro at livet skulle bli en dans på roser av å snakke med en psykolog, for det skjer ikke, men hjelper mange. Psykologer har vært til liten hjelp for meg personlig, men har hatt stort utbytte av å prate ut om ting med andre ansatte i psykiatrien/helsevesenet - følte at vanlige timer én gang i uken ikke var nok, hadde behov (og tidvis fortsatt behov for) f.eks en uke med en pause fra verden. Å åpne opp om følelser uten å miste selvrespekten er sunt, nesten ovenfor hvem som helst som ikke automatisk sykeliggjør deg, eller fester din identitet til en diagnose.

Jeg skal ikke diagnostisere noen, men det er nærliggende å tro at du kanskje har behov for behandling mtp. traumer. Grunnen til at jeg tror det er fordi du knasker benzo (angstdempende), og sier du har selvmordstanker. Hvis man spør seg selv "Klarer jeg å holde ut dette alene over tid, eller er det verdt å forsøke med hjelp fra noen som har hjulpet andre som meg?" er kanskje svaret at man ikke trenger å styre med alt selv, mennesker hjelper hverandre, og det er dumt å ikke benytte seg av folk som ønsker å trø til med godt humør og full lønn. I 2019 burde det ikke være noen skam å tenke det, selv om det krever sin mann, men du har allerede åpnet deg her, det er jævlig tøft gjort.

Det jeg følte etterhvert som jeg begynte å innse at jeg ikke ønsket å leve et liv med tabletter lengre var at jeg faktisk ble mer deprimerte av de, oppførte meg mye dårligere enn jeg var bevisst på, dette fikk også konsekvenser i form av enda dypere depresjon hver gang jeg ble konfrontert, eller kom i vansker med loven. Faktisk opplevde jeg etterhvert at angsten også ble ganske mye sterkere både på og av benzo. Jeg undertrykte vanskelige tanker, istedenfor å erkjenne at de var der, og la hjernen jobbe seg igjennom all dritten. Å på sikt slutte på de medisinene der tror jeg kan hjelpe, det er i alle fall verdt et forsøk, selv om det kan hende at du bare må akseptere at du kan ha bruk for de resten av livet; noen trenger det, og det er helt ok.

NB! Dette må du overhodet ikke finne på å prøve alene, det kan bli virkelig katastrofalt, og jeg ber deg om å insistere på en innleggelse på en klinikk for å gjennomføre dette om du ønsker det. Jeg fikk hjelp av noe som heter Stiftelsen Bergensklinikkene, der kan man komme inn ganske raskt for noen ukers avvenning og psykososial hjelp utover selve tablettene. Det er helt anonymt, og du har folk med erfaring rundt deg når problemene oppstår som du ikke klarer å håndtere.

Finner du ut at du trenger medisiner ville jeg i alle fall ha snakket med lege/psykiater å få dette på resept om du ikke får det nå. Kan også være "snillere" medikamenter som hjelper bedre, for benzoer har som jeg sa en tendens til å bare døve vekk ting, uten å fjerne årsaken. Det er et ganske kjent fenomen. Det var utrolig godt å begynne å sanse ting igjen, selv om ikke alt var så bra.

Her er noen greier som du kan sette som mål - hjelper deg også å fokusere litt bort - lager en liten liste som hjelper meg i alle fall, tilpass til deg selv om du finner noen gode ideer.

- Å gå turer daglig, eller spille f.eks fotball. Å gi faen i dørstokken. Natur hjalp, med nærmiljøet gjorde samme nytte.
- Å ha en behandler innenfor dørene i psyk. med en deal om å ta kontakt om ting sto på for mye
- Å sakte men sikkert kvitte seg med gamle regninger, med mål om å ikke skylde penger, ekstremt godt å overføre de siste kronene.
- Moderat rusmiddelbruk
- Akseptere at følelser er naturlige, har en årsak, og har en helt viktig funksjon for mennesker - selv de jævligste ting.
- Slutte med benzo og begynne kjenne på både det jævlige og det gode
- Spise mat som ikke suger. Jævlig digg faktisk. Ikke noe vegetar greier, bare generelt kutte ned brus, godteri, og annen dyr meningsløs dritt.
- Litt struktur, spesielt på søvn, noe jeg fant jævlig vanskelig, og fortsatt vanskelig, med er gudelig i perioder hvor det funker.
- Kjøpe en "mindfullness" bok og sette av tid til å ikke gjøre noe annet enn å pusle med de tingene, helt annerledes ting uten noen annen mening enn litt daglig refleksjon over ting man ikke hadde kommet til å tenke på. //Forslag: Creative Flow av Jocelyn de Kwant - 150 ish kroner på nettet eller i nærmeste bokhandel, er sånn bok/oppgavehefte som er i vinden nå, funker veldig bra bare for å zone ut i en halvtime å gjøre noe helt annet. Lettere å gjøre når man har en bok som veileder deg til rare oppgaver man ellers aldri ville gjort. Nyttige greier. Be om at du ikke blir forstyrret.

Ja, det er det jeg ville skrive nå i alle fall. Ingen peiling på om du får noe ut av dette, men bedre enn ingenting. Er ting som hjelper meg igjennom mine greier, og er ikke noen oppskrift for andre enn meg, men ja, du skjønner. Og som sagt, ikke finn på å slutte med medisiner uten noen støtte, det kan bli stygt, helt på ordentlig. Viktig at dine nærmeste venner f.eks kjenner til hva du jobber med når man evt. slutter.

Håper du får det bedre, og det tror jeg også. Og blir det ikke det er det ingen som kan klandre deg for å ikke ha forsøkt ta vare på deg selv. Du blir å få respekt fra andre også for at du gjør en innsats for å ikke svinne hen.

Ok - skap deg mening, I din alder har du mange bra stunder foran deg. Kjør på, blir ikke verre om det er ille nå, peace!

-T-
Sitat av RN22 Vis innlegg
Har første møtet med en klinkk i Oslo denne måneden, jeg vet ikke hva jeg går til og er ganske nervøs da en samtale om teamet låser hodet mitt i en gange med mørk tankegang i ettertid. Det går så mye utover syken min at etter jeg skrev denne tråden så har jeg ikke klart og sove men kaldsvetter hele natten og får lyst til å slå hodet i sengekanten.
Vis hele sitatet...
Så bra! Skjønner at du er nervøs, det er en heftig prosess å gå inn i. Men verdt det Håper du får en bra behandler (sørg for å få det, eller prøv å bytte). Kjenner godt til den reaksjonen etterpå. Det er sykt vondt, men du lærer noen triks etterhvert for å håndtere det, uten å faktisk slå hodet i veggen. Jeg tenker på de reaksjonene som et tegn på at du har gjort noe viktig. Du utfordrer det gamle forsvaret som ikke er nyttig for deg lengre, og da vil det slå tilbake for å prøve å beskytte deg. Har ikke peiling på hvor faglig det er, men det er sånn jeg tenker på det. Det er i alle fall et mønster i at den reaksjonen kommer etter et gjennombrudd eller en form for bevegelse.

Å tenke på den "lette løsningen" er nok helt normalt og ikke nødvendigvis farlig, men merker du at det går fra tanker til planer så si fra til behandleren din eller noen andre asap.
Sitat av RN22 Vis innlegg

Har første møtet med en klinkk i Oslo denne måneden, jeg vet ikke hva jeg går til og er ganske nervøs da en samtale om teamet låser hodet mitt i en gange med mørk tankegang i ettertid. Det går så mye utover syken min at etter jeg skrev denne tråden så har jeg ikke klart og sove men kaldsvetter hele natten og får lyst til å slå hodet i sengekanten.
Vis hele sitatet...
Det er noe med at det blir verre før det kan bli bedre og det ligger mye i det. Uansett veldig modig av deg å ta dette skrittet.

Jeg vet ikke hva klinikk du skal til. Men vil nok anbefale deg å komme innunder det offentlige av mange grunner. Start med fastlege å få henvisning til poliklinisk DPS.
Det ene er at du kan komme til å trenge spesialisterklæring ovenfor NAV. Det andre er at dette er et langsiktig prosjekt og det er ikke sikkert du har råd til å fly på private klinikker. Du vil kanskje treffe på forskjellige behandlere og ikke alle vil være til like mye hjelp men over tid er min erfaring at det er noen som man bruker mer tid med og som er de som man kan se tilbake på at har hjulpet deg videre.

Vil og sterkt anbefale deg å vurdere å gi noen selvhjelpsgrupper et forsøk.

NA og ACA

https://nanorge.org/

http://www.acanorge.org/
Hei! Jeg har ikke helt samme fortid som deg, men kjenner meg igjen i form av ustabil oppvekst og mitt ekstremt tidlige møte med rus, og alt som følger med. Jeg spiser også benzo, men hvorfor blåvalium? Prøv deg på en liten detox på noen dager også gå iver til sobril. Dette vil du få lovlig hos legen. Det gir ikke (etter min mening) noe rus, ift feks vival og vanlig valium som jeg har mest erfaring med. Det er lettere å trappe ned eller slutte om du har det lovlig, og legene vil hjelpe deg med en nedtrappingsplan om du ønsker. Jeg vil også si at jec ikke syns det er en skam å trenge litt benzo. Helt ærlig noen av oss har rett og slett for mye bagasje. Jeg var helt clean i 4 år før jeg startet å røyke igjen. Ingen av de fire årene var noe bedre en de andre årene. Mitt tips er å ikke legge for mye vekt på rusen, men prøv å hold deg til «vanlige» doser. Toleransen øker så fort på benzo og olutselig er det 3 xanor til frokost for å få noe effekt. Det er den veien man ikke vil gå med piller. Ellers har yoga endret livet mitt skikkelig! Det er det eneste jeg har funnet som faktisk hjelper. Det er også såpass lite trening st jeg føler jeg kan røykw før jeg drar dit eller andre ting jeg føler hundrer meg fra å gå inn døren på sats. Håper du får den hjelper du øsnker! Og få deg over på lovlige preparater! Da ef du sikker på hva du får i deg. Husker som ungdom vi solgte mange små blå- og det var flere fanger det var folk som ble syke osv og finnes nok av eksempler på fake varer. Er du kvalifisert for innleggelse så er du def. kvalifisert for benzo. Bare si minst mulig tidlig til legen ang rusmisbruk da du ikke vip at legen din skal tro du «fisker» etter penger
Trådstarter
9 45
Tusen takk til alle svarene å hjelpen dere har kommet med! Setter stor pris på det og det gir meg en god Boost og litt mer kunnskap om mulighetene mine fremover! Tusen takk
Hei RN22. Vondt å lese om dine opplevelser gjennom oppveksten, du høres ut som en utrolig sterk persson som fortsatt klarer å holde deg på beina.

Ser folk har anbefalt både terapi og psykedelika, og jeg er enig i begge. En begynnelse er å finne en terapaut du kan stole på og snakke med om alt, en som stiller de rette spørsmålene og får deg til å innse at det er du selv som har kontrollen over livet ditt.

Med psykedelika er det spesielt en ting jeg vil nevne som hjalp meg personlig under min første tripp. Jeg fikk flashbacks til meget ubehagelige minner fra oppveksten og var på vei inn i en bad trip, men fant ut at jeg kan 'endre' minnene når jeg gjenopplever dem i LSD-rus, ta andre valg eller endre situasjonen og ta bort det som er traumatisk. Det har også hatt vedvarende effekt på meg å kunne gjenoppleve situasjonene som plager meg men på en bedre måte.

Lykke til!