Jeg har jobbet mye med politiet gjennom mitt virke som daglig leder i Biip.no AS (
http://www.biip.no), så jeg kan komme med noen innspill.
Det finnes to type utleveringsbegjæringer i Norge; rettslige (tilsvarende til en ransakelsesordre) og en ren utleveringsanmodning fra et politidistrikt, Kripos eller lignende.
Jeg tror jeg bare har vært borte i én rettslig utleveringsordre (i forbindelse med en politisak i Nordland hvor jeg også måtte vitne), men mange, mange utleveringsanmodninger fra Kripos og lokale politidistrikt. Disse er frivillige å følge; politiet har jo ingen tvangshjemmel - de fremmer kun en anmodning om utlevering av opplysninger. Det er ikke sammenlignbart med å f.eks. vitne i en straffesak; derimot kan det hende at politiet senere ville kommet tilbake med en rettslig utleveringsordre, dersom vi først hadde nektet (og opplysningene var viktige nok).
På Biip.no har det vært relativt enkelt å utlevere denne typen informasjon. Dette skyldes at informasjonen har dreid seg om pedofile, hvor de som regel enten har lykkes med - eller forsøkt - å avtale møter med mindreårige. Personvernet er kjempeviktig, men vernet av barn og unge er viktigere. Ofte kan imidlertid dette misbrukes for å etterforske andre forhold, og derfor har vi alltid gjort egne undersøkelser av de aktuelle personene før vi har utlevert informasjon - for å forsikre oss om at personen virkelig er pedofil (det er svært enkelt å se; de har et typisk mønster de følger).
Vi utleverer da typisk sett IP-adresser, registrerte mobilnummere, e-postadresser og andre ting som kan medvirke til å knytte et brukernavn til en fysisk person. Retten til å gjøre dette har vi forankret i medlemsvilkårene våre, som alle medlemmer må akseptere.
Ironisk nok har vi ofte vært i klinsj med Datatilsynet, fordi de er først og fremst opptatt av personvernet - mens politiet er først og fremst opptatt av å bekjempe kriminalitet. Ofte kommer disse to i konflikt, slik vi nylig har sett med Edward Snowden - men da i en litt mer "outrert" form. I Norge er det mer slik at Datatilsynet ofte ser at politiet får så lite informasjon som overhodet mulig; eller (for å ikke tråkke Datatilsynet på tærne) at vi
lagrer så lite informasjon som mulig - med alle de ringvirkninger dette får for senere politiarbeid.
Det eneste vi noensinne har utlevert er opplysninger om personer som helt klart er pedofile, og tiltalt eller under etterforskning for et eller flere straffbare forhold. Vi aksepterer også kun henvendelser fra politiet på formelle kanaler; dvs. fra tjenestetelefon eller jobb-epost.
Når det gjelder det aktuelle spørsmålet - om politiet har tilgang til Facebook - så kan jeg med 100% sikkerhet si at det har de ikke. De kan sende utleveringsordre og anmodninger, men noen direkte kanal inn i Facebook finnes ikke - i hvert fall ikke for norsk politi. Norsk politi har ofte begrenset datakunnskap og ingen sentralisert etterforskningsenhet for uthenting av digitale opplysninger; vi får henvendelser fra små politidistrikt i Sogn og fra Oslo-området - og alle har forskjellige måter å be om opplysninger på. Så at politiet skulle ha noen direktelinje til Zuckerberg, det er lite trolig.
