Hei folkens

Rett på sak: Finner man seg selv på rus, eller finner man seg selv igjen?
For å forklare spørsmålet: Det er alltid en ny opplevelse å oppleve rus, og mange ser ting på en ny måte. Personlig brukte jeg marihuana for å føle, i en ung periode av livet mitt hvor jeg var deprimert og grå. Jointen ga meg farger og evne til å føle meg glad/trist men i det hele tatt betatt av det jeg inntok, når jeg f.eks. hørte på musikk eller så på en film.

Nå har jeg røyket i noen år. Når jeg slutter å røyke blir jeg ganske "tom" innvendig, den kjappe tankegangen, latteren og smilet forsvinner.
Er dette avvenninngen, kroppens naturlige metode? En såkalt "nedtur" av kjemisk ubalanse i hjernen? Kan jeg bli den samme personen uten marijuana, som med?

Når jeg begynner å røyke igjen skjer det ikke alltid med en gang. Men når jeg røyker mye en periode merker jeg at denne "personligheten" min kommer tilbake.
Jeg tenker ofte at det er kroppen min som er følsom for denne endringen som kommer av marijuana.

Men så begynner jeg å tenke at enten så er weed medisinen min, eller så er det selve årsaken til følelsene, og kan jeg klare meg uten? Er jeg gal eller normal? Hehe.

Hva er deres tanker om dette? Gjerne personlige, og de som ligger på grunnlag av vitenskapelig fakta.
Tenk det som om dere vil hjelpe meg og guide meg med å forstå meg selv, for det er jo det jeg prøver å finne ut av her. Det er litt vanskelig å se ting klart når man sitter i "skyen", og ikke har vært ute av den på en stund.
Hvordan påvirkes kjemikaliene i hjernen, på kort og på lang sikt og kan dette brukes til å forklare hvordan jeg opplever denne situasjonen?

Noen vil sikkert foreslå at jeg skal slutte å røyke en stund som en del av dette eksperimentet, men når får man egentlig tid til å miste seg sjæl på ubestemt tid? Midt oppi jobb, vennskapsforhold og studier. Timing er essensielt.

Håper på utfyllende svar, takk på forhånd!

Det kalles avhengighet.

Har også følt det slik.. Jeg har sterkt nedsatt dopaminproduksjon i hjernen - nesten ingen produksjon i det hele tatt, og det gjør meg veldig sliten, deprimert, tør, kjedelig, og irritabel. Cannabis fungerte til en viss grad på meg også, men jeg byttet det ut med snus (faktisk) pga. var redd for psyken min. Det hjalp meg litt i å rømme meg vekk, og slappe av og konse litt mer.

Jeg har funnet det at jeg trengte noen uplifters i dagliglivet, og at uten noe å se frem til, f.eks ta den jointen før bussen om morgenen, og den jointen etter bussen, og den jointen kl. halv 12, og den jointen da du kommer hjem, og den jointen da du er med venner etterpå etc.. Uten disse oppturene blir ting ofte litt kjedelig, og for meg prøvde jeg alt..

Kontakt heller en psykolog, og prat ut. Det hjelper kanskje ikke, men det er verdt å prøve. Good luck man.

Du burde prøve å roe bruken ned, og hold deg unna nættingser og morningser, de er ganske vanedannende, ellers etter min personelige erfaring etter og ha røyket mellom 5-8 ganger daglig i 3 år, føler jeg at nå som jeg er clean, er alt mye klarere, mange vil nok mene at cannibis rus gjør så du ser klart, men det er en helt annen klarhet en den du har nykter (etter min mening) Jeg sluttet for nå 9 måneder siden, og helt ærlig, var de seks første månedene en ren nedtur, både med å føle seg deppa, ha lett for å få angst, men først og fremst jævlig kjedelig, hverdagen var så skuffende uten weeden. Men etter de seks månedene ble alt ganske chill, du setter fort pris på de små tingene, og du ser på en måte klart igjen.

Jeg er ganske sikker på at du finner deg selv på rus, en annen deg selv, og at du finner tilbake til deg selv nykter og ikke se på det som at du slutter for alltid, det er så jævlig deprimerende. se på det som en pause til alt passer sammen!

dette var hvertfall mine meninger/råd, lykke til!

Takker for svar folkens! Det har gitt noen tanker å tygge på og jeg ser veien fremover