Vil starte med et ønske til moderatorene om gi tråden en sjangse selv om den er litt i grenseland kanskje!

Men jeg er i en sykt kjip situasjon! Jeg har vært syk lenge men uten gå i detaljer skjedde det noen dramatiske greier for noen mnd siden og jeg ser hvor dette går.

Jeg er der at jeg skulle vært på sykehuset for lenge siden, men vært i dette systemet flere år og vil ikke det. Spiller kortene rett er vell en måte si det på (selv om jeg taper).

Men nå som jeg tenker på familie, venner og livet vet jeg ikke om det å droppe sykehus er rett. Jeg kan leve med å dø, men om det blir bra senere og familie slipper den belastningen er det verdt det kanskje?

Tingen er da, jeg røyker en del! Over 15 års erfaring og siste mnd har jeg brukt en del cola bare for å føle litt glede. Så driver en slags form for selvmedisinering på en destruktiv måte.

Hva mener dere? Kan helsevesenet hjelpe en som utad ser helt vanlig ut med bil og hus, men de aldri klarte hjelpe når sånne goder ikke eksisterte ? Ikke første gangen jeg tenker dette heller!

Helsevesenet kan hjelpe deg ja, men om du har bil og hus kanskje du blir regna for å være for frisk.

Forstod ikke helt om du mente det morsomt. For vet jo de hjelper en normal person.

Nevnte det med mest for å vise at det ikke blir fanget opp av dem lengre. driver jeg på som jeg gjør hjemme i der offentlige ser de alvoret om du forstår.

Men ot igjen, hvordan skal de hjelpe da siden du mener det? Hva endres denne gangen fra alle titalls forsøk før hvor det ikke hjelper?

Ja helsevesenet kan hjelpe. At du har bil og hus står ikke til hinder for det.

Utifra det jeg leser er det du skriver helt i orden. Om du ønsker kan du gå i mer detalj.


Har selv fått hjelp fra helsevesen i tøffe tider, og hadde både jobb, kone, bil og bolig på den tiden. Fikk likevel utredning og diagnose.

Du kan fortsatt få hjelp til hva det gjelder hvis det har skjedd noe traumatisk eller dramatisk, uten å måtte ta risken om å innrømme rusbruk. Men du vet selv best om det føles riktig ut å legge kortene på bordet.

Glemte anonym så la gå.

Men virket kanskje litt stereotypisk på hvem jeg tror de hjelper! Det var ikke ment som at en normal «A4» ikke får hjelp. Mest at etter 10 år hvor også denne progresjonen elller hva en skal kalle det er sett hvordan skal de kunne hjelpe en som meg om Olga på 94 år ikke får medisin til rett tid en gang?

Bod mye rundt og enten er det byene som blir større og pasientene har sterkere symptomer eller helsevesenet generelt som får mindre kompensere å fange opp problemer.

Så detaljen i det blir vell jeg har prøvd få hjelp over et tiår hvor innleggelser eller tett oppfølging form av behandling ikke hjelper. At de hjalp deg er super bra! Men hva gjorde de for å hjelpe deg som ikke er blitt prøvd på meg iløpet av alle disse årene?

Mener ikke negativt! Men om de som skal hjelpe meg ikke får det til, hva gjør jeg galt siden alle andre er jo mulig hjelpe?
Også de som ikke vil hjelpes ser jeg løsninger for, og jeg er jo villig til å prøve noe men hva faen skulle det vært liksom ?

Dette kan du klare greit sjøl. Hasj og Cola er langt fra så ille å kutte,men du må ville det sjøl.
Jeg har nettopp gått gjennom avgiftning på 10 mg xanor daglig,pluss alt som kunne oppdrives av benzo og smertelindring. Det var heftige saker,men jeg ville!! Du bør lage en plan på å slutte helt,og holde deg til den. Du blir er mye bedre menneske når du er i mål. Ikke styr med innleggelse og sykehus. Dette går kun på hva du vil selv.
Og slutt med det derre;vil ikke leve mer. Det holder ikke. Skal du gjøre noe godt for dem som er glade i deg,så bli frisk.
For ordens skyld;Jeg er også det du kaller normal. Fast jobb, hus og alle sertifikater man kan få. KEEP FIGTHING maaan.

Aldri for seint å snu.
Ja, jeg tror helsevesenet kan hjelpe deg. Bare vær forsiktig da. Leger i dette landet er vell pålagt å informere fylkesmannen når man nevner rus?