Sitat av
CharterSvein
Om narkomane ikke får nav penger med mindre de er i arbeid tror jeg er det beste for dem.
De vil fortsatt få husly og mat, men staten må tilrettelegge for at arbeidsplasser kan tilby narkomane såkalte "drittjobber".
Jobbene Kan være skrubbing av gulv og do, fabrikkarbeid, plukke søppel, maling og lignende. Staten bør støtte arbeidsgiver så rusmisbrukerne som er flinke får ganske høy lønning.
Alle rusmisbrukere bør ha tilbud til en jobb. Og ikke en krone skal gå til de som takker nei til jobbtilbudet.
Mitt inntrykk er at du ikke forstår hva det innebærer å være narkoman. Og jeg har begrenset forståelse for det selv da jeg ikke har vært i den situasjonen selv.
Å forstå situasjonen og deres perspektiv er den beste måten å finne ut hva som kan hjelpe. Og realiteten er at det ikke bare er å "hjelpe dem" og så blir alt fint igjen. Det er en grunn for at de er der de er. I mange tilfeller, om ikke alle, så er det fordi de sliter med ting. Det i seg selv er ikke noe man fikser med å ha en jobb. De hadde sannsynligvis en jobb før de ble narkomane.
Hvis du sier til noen som er narkomane at "om du ikke jobber så får du ikke penger" så tror jeg mange liv hadde gått tapt fort.
Og hvis du gir folk som sliter "den gave" å få skrubbe gulv og do, plukke søppel, male osv. så gjør jo ikke det at de får løst det de sliter med. Du drar dem bort fra det som hjelper dem å tolerere eksistensen og ber dem skure gulv og toalett. Det mange glemmer er jo at de misbruker rusmidler fordi det virker. Det virker midlertidig og det har en enormt destruktiv effekt på livet deres, men det virker. Fra hjernens perspektiv så er løsningen suksessfull. Lidelsen døyves. Folk prokrastinerer av samme grunn. Det virker. Noen lyver. Noen skyver folk fra seg for å unngå å bli skuffet eller sveket. Det er psykologi. Hjernen tenker her og nå, midlertidig eller ikke. Vi alle går i denne fellen fra tid til annen. Og vi alle kan bli narkomane så lenge omstendighetene er riktige.
Det å støtte narkomane er jo ikke å dulle med dem. De er allerede på bunn og det er ikke enkelt for dem. Samfunnet vil ha lite eller ingenting med dem å gjøre, på mange måter snakker ikke folk om de som om de er en del av fellesskapet. Tragedien her er at de ikke fikk hjelp før de havnet der de havnet. Da snakker jeg ikke om rusmisbruket, men det som gjør at de føler et behov for å rømme fra virkeligheten, slippe å føle det de føler osv. Det er en ond sirkel, en snøball som ruller og blir større og større.
Jo lenger ned i dritten de kommer, jo vanskeligere blir det å komme seg opp og jo mer isolert fra samfunnet blir de.
Hvorfor skal vi ikke dulle med dem? Noen av dem havner der eksempelvis fra å ha vært seksuelt misbrukt. Man hadde aldri sagt til et voldtektsoffer som ikke er narkoman at "nå duller vi ikke mer med deg, du får komme deg i arbeid eller så får du klare deg selv". Det å slite psykisk og mentalt skal heller ikke behøve en "gyldig grunn". Det er ikke sikkert de forstår selv hvorfor de sliter. Det er det de burde ha fått hjelp til.
De har allerede mistet livene sine, sikkert familie og venner, all kredibilitet, tillit, stolthet, integritet, selvbilde, aspirasjoner, ambisjoner, håp etc... De mister sosiale evner, kunnskaper, hva som skjer i samfunnet. Alt blir mer og mer vanskelig for dem. Hjernen gjør det som er nødvendig for å beskytte seg selv. Når det å eksistere blir en altfor stor lidelse så ville en hver vært tilbøyelig til å gjøre det som gir dem et avbrekk og avstand fra lidelsen. Noen velger selvmord, men i praksis er ikke det et rasjonelt valg som blir tatt. De som ender opp med å ta livet sitt er veldig fortapte og det sier egentlig sitt når det å leve er så jævlig at du faktisk tar ditt eget liv.
På sett og vis har narkomane allerede tatt sitt eget liv. Og det er veldig lett å tenke at de kan komme seg ut med å jobbe, løse problemene sine, bare bli friske. Men hvis det hadde vært så enkelt så hadde det ikke vært sånn.
Sitat av
CharterSvein
Nå høres det ut som jeg bagatelliserer rusmisbruk. Det er alvorlig og alt for mange overdoser. Må si jeg ikke vet så alt for mye, og det Kan være det er totalt urealistisk at de skal takle mer ansvar.
Overdoser er ikke problemet med rusmisbruk. Rusmisbruk er ikke problemet her. Dette er fortapte mennesker som har mistet håp, lyst og de grunnleggende tingene et menneske trenger. Hva skal de med ansvar om de ikke har noe å leve for? Tving dem inn i elendighet og ta fra dem det som gir dem pause fra lidelse og de vil sannsynligvis ty til verre ting for å slippe å lide, som selvmord.
Sitat av
CharterSvein
Men virker som mange alkoholikere og gambling avhengige klarer å holde på en jobb. Hvorfor er det så akseptert at når noen misbruket noe ulovlig er de plutselig ikke i stand til å ha mer ansvar enn et lite barn?
Fordi det faktisk er tilfellet. De har ikke villig satt seg i den situasjonen og mange er ikke en gang i stand til å ta ansvaret som et lite barn ville klart.
Normen for alkoholikere (og også en den gamblingavhengige) er faktisk at de ikke klarer å holde på en jobb. Ei heller forhold, familie og venner. Om de klarer å holde på en jobb så er det snakk om at de så vidt klarer å holde hodet over vannet.
Vi trenger mer forståelse, mer rehabilitering og terapi. Friske og sunne mennesker som har det de trenger av grunnleggende behov vil ting av seg selv, fordi de har det bra med seg selv. De som ikke har det bra med seg selv har kanskje en god jobb, familie, hus, bil osv. men ender opp med å miste alt. Og det er ikke fordi de ikke tar ansvar, men fordi de sliter. Det er noe som plager dem. Grunnene kan være mange.
Sitat av
CharterSvein
Hva tenker dere om at narkomane må pushes til å jobbe? Gjør vi dem en bjørnetjenste? Er Dette bare urealistisk vas?
Min mening er at det er skivebom.
Altså, misforstå meg rett. Det kan godt være et tilbud der for jobb. Det at de faktisk har muligheten til å tre inn i samfunnet igjen som de har isolert seg fra og blitt isolert fra er en bra ting. Men det må tas i riktig rekkefølge og de må faktisk måtte ville jobbe før dette vil virke. Jeg tror det er veldig viktig at dette takles fra flere ulike perspektiv. Man kommer ingen vei med å bare gjøre noe av det.
Men om du hjelper dem å finne ut av ting og føle seg bedre med seg selv, gir dem muligheten til å få tilbake integritet og selvbilde og få et bra og sunt liv så tror jeg det kan hjelpe en del. Først når du
Men mye av problemet her er at det kanskje ikke er noe vi kan gjøre. Om de ikke har venner eller familie, ingen nettverk eller noe å gå til. Hvordan skal man forvente at de da skal klare å finne en meningsfull hverdag? Hva om familien de kjenner er de som har forgrepet seg på dem? Kanskje er det veldig krevende og skulle prøve å få tilbake kontakt med venner og familie som kanskje har gitt opp på dem og ikke vil ha noe med dem å gjøre. Det skal også mye til for noen som har mistet all respekt for seg selv og integritet å bygge dette opp igjen.
Når det er sagt så er det faktisk rusmisbrukere som kommer seg opp igjen. Jeg kjenner en som har jobbet på et senter der de kommer og får være sosiale og får oppfølging. Dette er utrolig viktig og har faktisk stor betydning for deres suksess.
Arild Knutsen har fortalt om sin erfaring med å være narkoman. Anbefaler å sjekke ut videoer og intervju.