En kan jo samtidig bemerke Roald Dahl skal til pers i disse dager.
Han omtalte nemlig folk som fete og stygge i sine historier, og det smaker visst utdatert. Samt at der hvor han f.eks beskrev hekser som parykkledde fordi de egentlig er en annen art som fra naturens side er skallet, der ble det essensielt med et lite tillegg om at det selvsagt er mange grunner til at kvinner har har parykker, og at dette selvsagt er greit. Det er selvsagt viktig med sike disclaimere; hvis ikke kunne jo barna tro hva som helst.
At nevnte historier involverer barn som blir spist levende av kjemper, hekser som forvandler de til mus og generelt all tenkelig bestialsk galskap er selvsagt helt underordnet. Enda vittigere blir det at ord som
fet erstattes med
enorm. Det er som kjent meget bedre med sistnevnte merkelapp.
Min posisjon her er forferdelig enkel: Man kan ikke bare
endre forfatterens skrevne verker! Spesielt ikke ved ileggelse av meninger de aldri har gitt uttrykk for. Hvis man opplever at tiden har forlatt en bok som bikker en fem-seks decennier, da kan man kanskje la det bli med nyutgivelsene. Alternativt kan man selvsagt bare la folk vurdere hva som er krenkende helt selv; jeg har det fra plausibelt hold at de fleste tar den utfordringen uten blygsel. De som ikke takler nedsettende beskrivelser av andre mennesker burde generelt styre klar av Roald Dahl, og det er jeg overbevist om at de i alle tilfelle er innebefattet med.
Avslutningsvis vil jeg beklage dypt at ordlyden i dette innlegget ble enda mer gammelmodig enn Dahls samlede forfatterskap. Saken er dessverre den, at maskinen min i skrivende stund mangler norske spesialtegn. Jeg kan forsikre leseren om at jeg arbeider med en snarlig forbedring av denne begredelige situasjon, men i mellomtiden forblir jeg avhengig av en lang rekke omskrivninger. Det later til at jeg henfaller til den lingvistiske grunntilstanden, og som kjent: Naturlig norsk ble henrettet med reformen av 1917. Jeg ber ydmykt omforladels.