Hei alle freaks!

Jeg vet at jeg kan google meg fram til mange gode svar om dette emnet, men det blir liksom ikke det samme på engelsk fra hundre forskjellige kilder.

Har selv blitt oppdratt i troen om at jehova er vår gud, altså i jehovas vitner. Jeg har alltid betvilt denne praksisen da den får deg til å ta avstand fra dine egne familiemedlemmer hvis du blir "utstøtt" osv. Det dette betyr er at hvis du er ett døpt jehovas vitne er at du ikke får lov til å snakke med familien din igjen hvis du blir "utstøtt".

Det å bli utstøtt er noe som mennesker bestemmer, gud har ingenting med dette å gjøre! Dette innrømmer de selv. Faen så irritert jeg blir over dette allerede.

Jeg lever selv i troen på at hvis det i det hele tatt finnes en althvitende gud så ville han aldri hatt det slik, finnes det en gud så er han nok kjærligheten selv. Finnes han hadde han jo aldri skapt ett folkeslag som kriger og slår hverandre ihjel over en lav sko og latt det fortsette i evigheter.

Faen heller, dette blir masse random rant, jeg vil heller bare ha noen gode argumenter for at det ikke finnes en gud, ihvertfall ikke en som bare frelser de som har vært så "heldige" å finne jehovas vitner.

Alle vonde episoder om jehovas vitner og religion generelt settes stor pris på. Jeg vil ikke at min kjære tante skal veves inn i dette nettverket av løgner igjen bare pga at hun har det litt vanskelig i en periode.

Det er ikke vår (ateistenes) oppgave å argumentere for/bevise at det ikke finnes noen gud. Det er de som tror som har bevisbyrden.

Kan du argumentere for at det finnes en gud?

Gratulerer du er en agnostiker!

Jeg tror ikke på at vi er styrt av noen eller noe. Vi har følelser for hverandre, og noen mennesker er rett og slett raskere til å tenke enn andre, og disse er gjerne slik at de vil ha makt over andre. Sånne -må- man holde seg langt unna. Er bedre å være aleine enn å høre på og bli dratt inn i noe som kaster bort tida di.

Dei med tru treng ikkje å argumentere for at Gud finst. Det er eit arasjonelt konsept, må vita.

Jeg vet at det er vanskelig å omvende noen, men faen heller. Hun har alltid vært ett oppegående menneske, men i det siste har ting vært veldig vanskelig for henne på flere måter i livet, både med rus og på andre måter. Jeg vil bare ikke at min kjære tante som jeg elsker over alt på jord skal vende sin tro mot voksenversjonen av en usynlig venn da dette kan være svært skadelig.

If I were to suggest that between the Earth and Mars there is a china teapot revolving about the sun in an elliptical orbit, nobody would be able to disprove my assertion provided I were careful to add that the teapot is too small to be revealed even by our most powerful telescopes. But if I were to go on to say that, since my assertion cannot be disproved, it is an intolerable presumption on the part of human reason to doubt it, I should rightly be thought to be talking nonsense. If, however, the existence of such a teapot were affirmed in ancient books, taught as the sacred truth every Sunday, and instilled into the minds of children at school, hesitation to believe in its existence would become a mark of eccentricity and entitle the doubter to the attentions of the psychiatrist in an enlightened age or of the Inquisitor in an earlier time.

- Bertrand Russel.

Et ganske snedig utdrag fra en tekst av Bertrand Russel. Ellers så kunne du ha søkt på både Richard Dawkins(The God Delusion) og Christopher Hitchen(God is not great) på youtube og få se debatter om religion og gud. Ganske underholdende saker.

Eg set pris på arrogansen din, men du tek nok feil. Den katolske kyrkja, ogso den Ortodokse kyrkja, er meir enn klåre på at Bibelen er menneskeskapt. Det er derfor han ikkje er den einaste autoriteten deira.

Nei, duh, er det feil? Jo visst er det dét, rett og slett fordi Bibelen ikkje seier noko om kor gamal jordi er — og heller ikkje skal tolkast bokstavleg, ifylgje katolsk tradisjon.

For det fyrste er ideén om "å brenne i helvete" vranglære, og lite bruka i både ortodoks og katolsk tradisjon. Det er mest eit protestantisk konsept. For det andre er noko av poenget i Bibelen at a) mennesket har ein medfødd tendens til synd — fordi vi er nysgjerrige, men b) vi fær lell valet om å vera gode. Det er dét treet stend for.


Eh, nei.

Nei, om att og om att. Menneski måtte ikkje drepe Jesus. Poenget med Jesus var å få nokon som var likefullt menneskeleg som guddomeleg, og dermed kunne danne ein ny kontrakt mellom Gud og mennesket. Dette må sjåast opp mot at israelarane braut den gamle kontrakten dei hadde med Gud, gjennom å bli for oppteki av lovar og ritual og ikkje kjærleiken bak det du gjer. Det einaste rette kravet for ein kristen er at han skal handle med kjærleik. Det stend svart-på-kvitt i boki.

Eg ville kanskje tru du var påverka av noko anna — mest kritikken av dei bibelske fundamentalistane i USA. Fundamentalismen finn lite støtte der (den største kyrkja er den katolske) og elles på kloten.

Igjen, kreasjonistar er fundamentalistar. Dei er ikkje typiske kristne, av di typiske kristne ikkje les Bibelen bokstavrett. Det som stend i GT er uansett ikkje viktig for kristne, av di det er den gamle, brotne kontrakten. No er det ein ny kontrakt, og det er NT. Sett bort ifrå Paulus når han vart litt ivrig, finn du ikkje like mykji rart der.

[quote]Nå har jeg prøvd å bruke argumenter som kreasjonister selv kan kjøpe. For en ordentlig agnostiker ville det egentlig bare være nok å spørre hvilke beviser det finnes for Guds eksistens... i det hele tatt? Det er en bok skrevet av mennesker, samt anekdotiske "beviser", altså fortellinger.

Eg er einig, men eg vonar ateistsida faktisk nyttar fakta og ikkje førebelse synsingar frå guteromet.

Mer enn godt nok slegi ned av den katolske og ortodokse vondskapslæra. Det er ei enkel likning: Det finst ikkje noko som heiter kulde eller myrkre, berre fråver av høvesvis varme og ljos. Det finst ikkje noko som heiter vondskap, berre fråvær av Gud. (Ho er eigentleg litt meir innfløkt, men men).

Ang. Jehovas Vitner, har jeg ikke andre erfaringer enn de to gangene de har vært på døra mi. Første gangen ble jeg stående fast i døra i 20 minutter, tenkte det var uhøflig av meg å smelle døra på dem, neste gang de kom stilte jeg mer spørsmål så hu som stod der ble veldig forsvarende, husker jeg moret meg der jeg stod

Også kjenner jeg en som har en onkel i Jehovas Vitner, han jeg kjenner skulle konfirmere seg utenfor Jehovas Vitner, da fikk han trussler av onkelen og var plaget av "mobil terror". Tror han anmeldte det.



Ang religion, så vil jeg sitere George Carlin.

"Religion easily has the greatest bullshit story ever told. Religion has actually convinced people that there is an invisible man, living in the sky, who watches everything you do, every minute of every day. And the invisible man has a special list of ten things he does not want you to do, and if you do ANY of these things, he has a special place full of FIRE AND SMOKE AND BURNING AND TORTURE AND ANGUISH, where he will send you to live and SUFFER AND BURN AND CHOKE AND SCREAM AND CRY, FOREVER AND EVER TILL THE END OF TIME! ... But he loves you.."



http://www.youtube.com/watch?v=MeSSwKffj9o

“Rational arguments don’t usually work on religious people. Otherwise, there wouldn’t be religious people.”

Sitatet er dessverre mye mer relevant enn det kanskje kan virke.

Alt som er til for menneski er laga av menneski, stort sett. Det er jo vi som må gjera dei religiøse rituali, ikkje Gud eller Jesus.

Eg skjønar godt skepsisen din. Det er æveleg betre med litt for mykji tvil enn blind tru. Her må litt bakgrunn til: Sjølve Moder-Kyrkja, no delt i vestkyrkje (romersk-katolsk) og austkyrkje (ortodoks), er eldre enn skriftene. Bibelen kom fyrst til gjennom dei ymse kyrkjemøti som samla i hop tradisjonen og skreiv det ned etter kunne, minne og skriftrullar. Det er derfor naturleg å sjå til kyrkjeleg tradisjon når ein skal gjera opp nokor vettug meining om den gode boki.

Når katolikkane aldri valde å skrive inn ev. tolkingar som verdslege lovar, slik som Islam gjorde, kjem det av fleire ting. Ei grunn er at den munnlege tradisjonen vart rekna som god på mange plan, litt som ein god roman. Ulike folk finn ulike gode ting i ein roman, og nett derfor finn du at Bibelen er skriven såleis. Eit anna moment er at dei ikkje rekna det kristne "gode ord" som sers verdsleg, men som teologi. Dei gjorde derfor skil på teologi og juss, om du vil.

Og som nemnt føre: Kristendomen gjorde i si tid opprør mot jødedomen, som var sers oppteki av å "fylgje bokstavane" til full konsekvens — utan omsyn til kjærleiken. Såleis ser vi Mark 3: 4 Og til dei andre sa [Jesus]: Er det rett å gjera godt på sabbaten eller å gjera vondt - berga liv eller drepa? Dei tagde [(heldt kjeft)]. 5 Då såg han rundt ikring på dei, både harm og sorgfull for di dei var so harde og stride.

Jeg vil gjerne sitere C.S Lewis for å forklare dette bildet. Med et litt videre perspektiv, minner det logiske resonnementet bildet uttrykker meg mer om Erasmus Montanus som prøver å overbevise Mor Lille om at hun er en sten. Utdraget er hentet ifra "Mere Christianity".

Poenget: “God created things which had free will. That means creatures which can go either wrong or right. Some people think they can imagine a creature which was free but had no possibility of going wrong; I cannot. If a thing is free to be good it is also free to be bad. And free will is what has made evil possible. Why, then, did God give them free will? Because free will, though it makes evil possible, is also the only thing that makes possible any love or goodness or joy worth having.A world of automata-of creatures that worked like machines-would hardly be worth creating. The happiness which God designs for His higher creatures is that happiness of being freely, voluntarily united to Him and to each other…And for that they must be free.”

Mer generelt And, of course, that raises a very big question If a good God made the world why has it gone wrong? And for many years I simply refused to listen to the Christian answers to this question, because I kept on feeling ‘whatever you say, and however clever your arguments are, isn’t it much simpler and easier to say that the world was not made by any intelligent power? Aren’t all your arguments simply a complicated attempt to avoid the obvious?’ But then that threw me back into another difficulty.

My argument against God was that the universe seemed so cruel and unjust. But how had I got this idea of just and unjust? A man does not call a line crooked unless he has some idea of a straight line. What was I comparing this universe with when I called it unjust? If the whole show was bad and senseless from A to Z, so to speak, why did I, who was supposed to be part of the show, find myself in such violent reaction against it? A man feels wet when he falls into water, because man is not a water animal: a fish would not feel wet. Of course I could have given up my idea of justice by saying it was nothing but a private idea of my own. But if I did that, then my argument against God collapsed too–for the argument depended on saying that the world was really unjust, not simply that it did not happen to please my fancies. Thus in the very act of trying to prove that God did not exist–in other words, that the whole of reality was senseless -I found I was forced to assume that one part of reality–namely my idea of justice–was full of sense. Consequently atheism turns out to be too simple. If the whole universe has no meaning, we should never have found out that it has no meaning: just as, if there were no light in the universe and therefore no creatures with eyes, we should never know it was dark. Dark would be a word without meaning.

Dette er dog bare en side av en bok.

Siden vi først diskuterer religion, har jeg et spørsmål om Kunnskapens tre, Adam og Eva spiste av det og ble kastet ut av paradis, for det var galt og gjøre, men inneholdt ikke treet kunnskapen om rett og galt? I så fall burde vi ikke straffes for det, for hvordan kunne vi vite at det var galt, uten og ha kjennskap til galt? Selv om Gud sa det, kan vi jo ikke ha forstått det, dermed dømmer Gud urettferdig.

Og hva var galt med kunnskap?

Mennesket har alltid hatt en trang til å forklare ting de ikke forstår. Da vi tidligere ikke hadde den forståelsen av universet og jorda som vi har i dag er/var det veldig logisk å konkludere med at det er andre ting som f.eks. gud som står bak det hele. I dag er det for mange ulogisk, men det er fortsatt mye vi ikke vet og forstår og derfor vil mange velge det alternativet som gir mening i deres hoder.

Er vi igang med det her igjen?
Ville noen vært uenig med meg om jeg påsto at enhver ateist også er en nihilist, forutsagt at han har kommet til ateisme gjennom logisk tenkning?

Fordi det i ateisme ligger et verdensyn fri for metafysikk.
Det er ikke så mye at det ikke er ''mening og moral'' men at denne ikke er objektiv.

Om en er ateist fordi det er et standpunkt basert på det vi vet eller kan anta om verden rundt oss vil den samme mentaliteten annerkjenne kosmisk likegyldighet, det ligger litt i det.

Trur jeg skjønte hva du mente nå. Det er vel et snev av nihilisme i ateisme, ihvertfall i forhold til teisme. Det er ingen spesiell mening med livet og vi er resultater av kaos og tilfeldigheter.

Det er vist forskjellige typer og grader av nihilisme, er ikke helt på g med alle variantene, men jeg tenker at ateisme først og fremst virker nihilistisk fra et teistisk synspunkt, mens fra et ateistisk synspunkt blir det mer logisk.

Fordi noen tror at det er en plan bak det hele blir ikke nødvendigvis de som er uenige til nihilister mener jeg. Det spørs hvor man ser det fra liksom, jeg tenker at vi er alle forskjellige så moral får ikke blitt objektivt, bare tilnærma likt via sosiale normer og oppdragelse.
Moral er ikke noe instinktivt som ligger likt hos oss alle slik som forsørger-innstinkt, fight-or-flight refleks eller andre "hardkoda" funksjoner vi har langt nedi knollen.

Blir vel semantikk og pirk til slutt. Nihilisme virker ofte som noe negativt fordi ting er meningsløse, men det blir bare negativt hvis man trodde det hadde mening i første omgang.

Det er mange som anser Nihilisme som en negativ ting da det gjerne blir forbundet med eksistensielle kriser og en generell apatisk instilling til livet.

Nihilisme er ingenting annet enn en anerkjennelse av premissene for vår eksistens. Det er verken negativt eller positivt, det er likegyldig.

Om en religiøs velger å diskutere på en rasjonell måte vil han fortsatt bli med møtt med den samme dritten som om han ikke skulle gjort det. Han skal tas!

Det er mye vitenskapen kan bevise, men når det kommer til hvordan vi ble til står de blankt.
Blankt i den forstand av at NOE må jo ha skapt et eller annet, før "produksjon menneske" i det hele tatt kunne begynne.

Lag deg noen bomber, kast dem blant noe treverk, litt søppel og hva enn du måtte ønske egentlig. Du kan holde på så lenge du bare vil.
Ta kontakt med meg når du sitter igjen med et perfekt produkt som følge av en av eksplosjonene.

Veldig mange lener seg på Darwins teorier. Han var en smart fyr, greit nok.
Hvorfor eksisterer det fortsatt aper?

Håper du tuller...

Denne diskusjonen fungerer aldri: kristne forstår ikke sin egen religion, og ateister forstår ingenting annet enn sin egen verdensmodell.

Jeg tuller ikke. Fortell meg hvorfor det er så latterlig skrevet.

Jeg er klar over at man sjelden kommer noen vei med slike diskusjoner, men hvor vil du plassere deg selv?

En kristen som ikke forstår religionen sin eller en arrogant ateist som kun forstår seg på seg selv og sitt?

Så, du inntar offerrollen allerede før du har forsøkt å presentere et argument? Det er ikke særlig konstruktivt. Forøvrig, det er ikke å "ta" noen å be dem begrunne sine argumenter på en måte som er logisk stringent.


Er, come again? Altså, for å oppklare: når man i vitenskapelig sammenheng ikke vet svaret på et spørsmål, så svarer man "jeg vet ikke". I religiøs sammenheng finner man på noe som i etterkant stort sett viser seg å være feil. Det er derfor de troende tror at de vet, mens alle andre vet at de tror. Den andre setningen din gir ikke mening.


Hva er det du forsøker å lage da? Hva mener du egentlig her? Hva har søppelforbrenning med religion å gjøre?


Hvorfor skulle det ikke eksistere aper? Jeg legger godvilje til her, og antar at du sikter til krypjakt. I såfall kan jeg berolige deg med at selv om noen medlemmer av underorden haplorhini (det vi normalt mener med apedyr) er utrydningstruet, så har langt på vei de fleste en ok status rundtom i verden. Det er altså ingen fare for at de foirsvinner med det første. Men igjen, skjønner ikke helt hva dette har med religion å gjøre.

Hva mener du med dette?

Finnes det kun to typer mennesker?

Hvordan vet du at du har tolket bibelen rett? Og hvorfor virker det som om du mener enkelte ting kan tolkes slik de står, mens andre ting har en dypere/annen mening?
Hvorfor fremhever du katolsk tradisjon? Det er da mange kristne retninger som bygger på bokstavelig tolking av bibelen.


Så du mener de 10 bud ikke er viktige for kristne? Ei heller skapelsesberetningen? Eller ser de kun bort fra de groteske delene av GT, for å legitimere sitt syn? Om GT er uvesentlig må vel hele GT være uvesentlig?


Det er latterlig skrevet fordi det beviser så klart at du ikke vet hva du skriver om.

Tusen takk for et bra svar!

Du skrev dette i et tidligere innlegg:
"Blankt i den forstand av at NOE må jo ha skapt et eller annet, før "produksjon menneske" i det hele tatt kunne begynne." Hvorfor må noe ha skapt noe? Hva mener du med "produksjon av menneske"?
Dette gir ikke mening, i alle fall ikke om det skal behandles som relevant infiormasjon.


Hva har big bang med en eksplosjon av søppel å gjøre da? Bare det å komme med en slik sammenligning viser at du har litt igjen å lese.
http://en.wikipedia.org/wiki/Big_Bang


Ehrm, nei. Ingen har sagt at vi stammer fra apene, men at vi har samme opphav. Det er noe annet. Videre forutsetter du at prosessen har stoppet, hvilket understreker hvor lite du egentlig har skjønt av evolusjonsteorien.

På hvilken måte er det ulogisk? Er det fordi tanken på et univers skapt fra ingenting ikke gir mening? Isåfall; hva er ingenting?


(Om du er interessert i emnet burde du se litt på bl.a. denne.)

Det argumentet, frå religiøse, har eg store problemer med å forstå - for det er ulogisk. Om vi godtar dogmet om at big bang oppsto, så kjem resten som følgje av det, og du treng ingen dogmer utover at big bang oppsto.

Godtar du derimot en intelligent, allmektig skapning, så er det mildt sagt verre å forklare enn at masse (og energi) spontant oppsto, ettersom det har høgare grad av orden. Kan du svelge en gud, bør du ikkje ha problemer med å svelge at big bang oppsto spontant, utan at vi kjenner forklaringa.

Gentlemen!
http://www.newscientist.com/blogs/ns...m-nothing.html

For de som tviler, ønsker svar for seg selv, eller informasjon og fakta/faktabaserte teorier å dytte i ansiktet på andre; Vennligst ta en titt på videoen der. Forklarer i enkle og korte begrep konseptet bak et univers ut av ingenting. Nå tar man ikke med alle de utallige teoriene og tankene om hva og hvordan og hvis og men, men enkle logiske slutninger bygd opp på fysikkens lover (Om man skal begynne å betvile fysikkens lover trenger man ikke lengre å være en del av debatten; Dette er bevist, det er fakta. Det er derfor de er lover.)

Hva var treet om ikke 'kunnskapens tre'? Bare et random tre? Hvorfor fikk de i så fall ikke spise av det?

En 24 timers dag er en dag og en natt, altså en rotering rundt planetens egen akse, så hvilken planet bor Gud på?

Det litt interessante er jo at en allmektig gud må ty til slike satans krumspring som å forby folk ting, spikre opp seg sjølv (eller son sin, alt ettersom), og dømme folk til evig pine for å få viljen sin. Det tyder i så fall på at den guden mildt sagt er et rævhol av dimensjoner - og antakelig rimelig nær psykopat...
Som er rimelig beviselig feil - ettersom vi har funne mykje eldre mennesker enn det. Det bommar med minst ein størrelsesorden.

Ganske pussig det der med den allmektige guden som sendte engler og bød på jomfrufødsler og fikk folk til å gå på vannet.

Hvor ble han av?
Noen som har sett noen engler i det siste? Rent bortsett fra Märtha&co.

Den guden som vant konkurransen moses hadde med egypterne, der hvor han utløste landeplager og delte havet for at jødene skulle komme til det forgjettede land.
Hvorfor regnet ikke han brød på sitt eget folk jødene når Hitler herjet med dem, eller når romerne marsjerte 30000 av dem fra Israel til roma for å selge som slaver? Når han regnet brød på Moses i Sinai.

Hvorfor sender han ikke engler eller bruker sin allmektighet for å hindre oss i å ødelegge kloden med atomvåpen etc?

Dette sier jeg ikke bare til deg, men til alle som mener det samme.
Jeg mener virkelig ikke å virke overlegen på noen som helst måte med det jeg skriver, men vil være rimelig direkte kun for å gjøre det enkelt for oss alle.

Hvorfor er det verre å skulle forklare at det finnes Gud, enn at Big Bang oppsto helt av seg selv?
Hele universet, jorda og med alt som følger med er et eneste stort system, ikke sant?
Vi har en sjef for landet vårt og vi har en sjef på jobben vår, inkl. fler.
Grunnen til at vi har disse sjefene er for at ting skal gå rundt rett og slett og for at vi skal ha en viss orden.
Vi har også lover og regler som noen ganger strider i mot hva vi har lyst til å gjøre, men går vi dypt inn i oss selv skjønner vi vanligvis at reglene er for vårt eget beste. Om ikke personlig, så for samfunnet/verden.

Med tanke på hvordan ting fungerer på jorden, og dette vitner vi, med sjefer, regler og alt det der, er det da så ulogisk at også universet har en sjef, en som vet bedre og som, for ordens skyld, akkurat som vi mennesker, har "skrevet" ned regler som, jeg nevner det igjen, kanskje strider i mot våre personlige lyster og følelser, men som i bunn og grunn kanskje ikke er så ille?


Håper på konstruktive tilbakemeldinger!

Fordi den kristne guden er ein intelligent, rimelig mektig skapning, som bryt med kjende naturlover. Å sei at han finst, er minst like usannsynleg som å sei at big bang skjedde - fordi big bang bare var masse og energi, og eit sett naturlover. Ingen medfødt intelligens etc.
Nei, det har oppstått som etterdønninger etter big bang, som følgje av naturlovene.
Å samanlikne samfunnet med universet er bak mål. Samfunnet er skapt av intelligente vesener, som har eit mål. Evolusjon og big bang har ingen mål, kun middel.
Grunnlaget her er at du godtar dogmet om at gud finst. Korleis veit du at du har valt rett gud? Det er mange religioner der ute. Kvifor kan du ikkje settje inn tilfeldig anna skapelsesmyte istadenfor di eiga?

Kort sagt - les The God Delusion av Dawkins, for argumenta dine for gud er rimelig grundig diskutert der, og eg gidd ikkje bruke tid på å gjenta det Dawkins har sagt langt betre enn eg kan.

Tja, er ikkje biletet av kva som er vakkert menneskeskapt; eit resultat av evolusjon? Trur du det er tilfeldig at dei fleste hankjønn synst kvinner er vakre? Det er vel heller at det er ein evolusjonsmessig fordel
Nei, det er veldig få dokumenterte mirakler. Ingen, for å vere heilt nøyaktig. Er ikkje det litt påfallande? Kvifor er det ingen med amputerte lemmer som spontant gror dei ut igjen, om gud er allmektig og god?
Ja, men vi har rimelig massive bevis for menneska. Det er ikkje ein uforklart, uobservert og utruleg entitet som ingen kan bevise. Menneska bryt heller ikkje fundamentalt med nokon andre delar av naturen.
Nei, men da har du virkelig ikkje forstått evolusjon heller. Og utover evolusjonen, så er jo jorda stortsett en litt stor stein, med litt naturlige prosesser. Argumentet ditt er refutert over 300 sider i boka The Blind Watchmaker.
Eg har høyrt om religiøse miljøer der det er baksnakking, griskhet, smålegheit, tompreik, egoisme etc. Eg har opplevd fullstendig irreligiøse fellesskap som har alle faktorane du nemner. Så det er anekdoter, og garantert ikkje representativt for alle religiøse. På samme måte som at den implisitte påstanden din om at det motsette er representativt for alle ateister.
Eg er ikkje oppvokst i eit slikt miljø, men ei heller i eit religiøst.
Materialisme og religion er ikkje to motpoler, så det er stråmannsargument. Det finst religiøse materialister, og det finst agnostiske materialister. Ein av mine beste venner er særs lite materialistisk anlagt, og finn størst glede i ein fjelltur - og er fullstendig blotta for religiøs tru.
Det er muligens fordi dei ikkje ser på eiga tru med kritisk blikk.
Det og. Men kvifor veit du at du, og ikkje ein av dei utallige andre religionane, har rett?

Det er visse ting vi ikke kan forstå. F.eks er det en gående tråd nå om hvorvidt det finnes fler farger eller ikke. Det er mulig, men vi kan ikke se det for oss fordi vi ikke har hjerne til det.
Vi har hjerne til å kunne forstå enkelte ting. For eksempel at tilfeldigheter alene, la oss si en eksplosjon av et slag, kan utvikle seg, måtte det ta flere år, til å bli et produkt som på noe som helst måte er til hjelp for mennesket.

Vi kan heller ikke forstå Gud, ei heller tankegangen til Gud, eller hvordan Gud ser ut.

Som jeg nevnte ovenfor at tilfeldige hendelser, som eksplosjoner eller andre ting, sjeldent blir til et produkt til hjelp for mennesket, gjelder det samme her.

Ingredienser alene er ikke nok. Noe må sette sammen disse ingrediensene også. Hvis ikke blir det bare rot.
Er du uenig?

Fordi Gud er bedre enn oss, og bryr seg om oss, selv om behovet ikke er der. Det er også visse ting vi mennesker aldri vil kunne forstå.
Vi vil aldri forstå Gud 100%, og menneskeheten vil heller aldri forstå universet 100%.

Ikke lenge siden jeg leste i Illustrert Vitenskap at vi kjenner omtrent 5% av universet. Og tenk deg hvor stort det vi kjenner til er, på tross av at prosentandelen vi kjenner til er nesten på 0%.

Kanskje det ikke er meningen at vi skal forstå alt?