Har nå tatt LSD for tredje gang i mitt liv. Liten dosering de to første gangene, før jeg gjorde blant det jeg tørr å påstå var den ALLER største feilen i mitt liv.

De 2 første gangene hadde jeg relativt to gode tripper der jeg føler jeg fikk et bedre innsyn på endel av de posetive delene i livet mitt, og fløyt rimelig bra på det en stund i ettertid også. Jeg ville etter en ikke så altfor lang periode etter prøve å få mer innsikt og søkte den tredje gang en litt dypere og mørkere erfaring. Ikke en badtrip, men jeg ville se om jeg kunne lære å eventuelt forbedre/forstå/lyse opp mine svakere/mørkere sider.
Den tredje gangen hadde jeg med en kompis som skulle holde øye med meg. Klarte dermed av en eller annen merkelig grunn ikke fokusere på det hensikten med trippen skulle være, så det ble å nyte halliser av diverse andre ting istedet (relativt posetive.)
Etter en god stund med avslapping hjemme følte jeg trippen begynne å nærme seg slutten. Jeg var utslitt, følte for å sove og mente trippen var over så jeg sa til min kjære kamerat at han kunne ta turen hjemover, og så takket han for seg og sa at vi kunne snakke om trippen neste dag og sa jeg hadde oppført meg som en fullstendig villmann.

Jeg la meg deretter i senga, og vet ikke hvordan dette passer seg på et forum, men etter å ha ligget en stund med øynene lukket følte jeg noen stå i rommet ved siden av sengen, jeg ble livredd for å åpne øynene i og med at jeg ikke visste hva hallisene ville bringe meg, og jeg følte redsel i stor grad. Når jeg tenker ordentlig godt etter tror jeg ikke jeg har vært så redd på over ENDEL år.
Jeg la meg helt under dyna og holdt dyna så hardt og godt rundt meg jeg bare kunne makte og lå slik en stund. Jeg grein av redsel, men hylte ikke. Kan aldri ha vært så redd før, og jeg kunne se for meg alle slags skumle overnaturlige ting som kunne ha kommet for å ta meg (det verste er at jeg ikke har spesielt tro på overnaturlige fenomener heller.)
Etter å ha ligget sammenkrøpet i dyna en god stund begynte jeg å slappe mer av i musklene, det hele kom som en ren lettelse.

Jeg turte fortsatt ikke å se, men slappet mer av. Sakte men sikkert kunne kjenne en ereksjon snike seg innpå, og ting ble bare hardere, for å legge det fram på den måten. Etter et par minutter kunne jeg kjenne at hender berørte meg - dette var en veldig god følelse. Jeg visste døren var låst og at det kun var meg i leiligheten, så dette var samtidig ganske skremmende, og jeg synes å huske at jeg ble onanert (som jeg antar var meg selv, men ikke hadde klarhet nok til å forstå mens jeg var på "trippen" jeg trodde var over.)
Det ble bare bedre og bedre, og jeg tror faktisk aldri jeg har kjent noe så godt. Det føltes som om det var aller første gang og, ikke minst, med drømme kvinnen.
Jeg fikk utløsning og åpnet øynene i det dette skjedde. Ved siden av sengen ser jeg et dødt og blodig ansikt som så ut som kameraten min, bare at han var tydelig død. Jeg fikk bokstaveligtalt ikke puste og klarte ikke ta øynene av hallusinasjonen av den "døde" kameraten min, før jeg etter et par sekunder fikk en "blackout".

Våknet senere samme dag (trippet på natten) og det flaueste kommer nå: Jeg hadde både pissa og driti i senga. Ikke vet jeg hvordan.
Når jeg våknet var jeg fortsatt overbevist om at kameraten min var død og turte ikke ringe noen, selv om jeg hadde mobilen til rådighet. Jeg lå stille i senga i nøyaktig 15 timer og prøvde å si til meg selv at han ikke var død, men det ville ikke inn, som at han skulle være død var en slags form for tvang. Turte heller ikke forlate rommet før 5 timer etter at jeg hadde fått roet meg nok ned til å ringe han. Ba han om å ikke komme bort i og med at jeg ikke trodde dette var noe jeg kom til å takle, men han kom uansett og låste seg inn siden jeg hadde gitt han ekstra nøkkelen til leiligheten.
Jeg fikk tatt meg en REAL omgang med dusjen og tok meg også av vasking av seng mens han holdt meg med selskap og prøvde å få roet meg ned, til ingen nytte.
Han tilbydde å overnatte hos meg natta etter, og jeg takket nei til dette. Jeg hadde begynt å frykte han. Jeg sa jeg var glad han ville hjelpe, men ba han la meg være alene og la være å ta kontakt med meg før jeg tok kontakt med han. Når jeg så på han kunne jeg fortsatt skimte et blodig, dødt og bleikt ansikt.

Natten jeg trippa, og den etter trippen, må definitivt ha vært de verste i mitt liv.

Denne episoden skjedde for snaut 5 måneder siden. Jeg har aldri klart å fortelle dette til noen før nå (hvis vi ser bort en mistet kamerat.) Har mistet alt av venner, brutt alt av kontakt med familie. Dette fordi jeg ikke har turt å våge meg utenfor husets dører før rundt 1 mnd etter trippen, og har fortsatt ikke mot nok til å ta kontakt med kjenninger. Eneste turene jeg har tatt ut har vært på butikken i vel tykke klær, hette og solbriller. Godt kamuflert med andre ord.
Har slitt EKSTREMT med depresjoner, angst, flashbacks, LITE søvn (knapt 4 timer per natt, med ganske ville mareritt :)), og en rekke andre symptomer jeg ikke er veldig stolt over og helst ikke ønsker å uttale meg om - håper at dere forstår at det sliter veldig på meg bare å skrive dette, så jeg vil helst ikke uttale meg mer om problemstillingen i ettertid, men jeg opplever flashbacks om familie tragedier, død av nære venner, ser ting i speil en skulle ønske man aldri hadde sett for det ødelegger deg å se slike ting, og spesielt i nykter tilstand.

Går nå til psykolog og føler selv jeg er på bedringens vei, men ingenting kan noengang bli som de var. Jeg kommer aldri til å bli den samme.
Vær forsiktig og spør deg dette spørsmålet før du begynner å hive i deg psykedeliske stoffer: Er jeg fornøyd med den jeg er? Den du er kan gå til hælvette, og man skal ikke se bortifra at det blir permanent. Jeg kommer aldri til å klare å bygge opp så mye som jeg har klart å miste, psykisk sett. Nå kan jeg bare håpe at flest mulig leser dette.

Jeg vet at dette ble mye, og sikkert veldig rotete, men jeg føler jeg må få fortalt folk før eller siden at om du har slitt veldig med sterke, negative episoder i fortiden: hold deg unna psykedelia!
Om du ABSOLUTT ikke klarer å dy deg, la ALDRI den som holder deg med selskap under trippen forlate deg før du er 100% sikker på at trippen er over.

Om du leste det hele så takk for dét og takk for meg.

Takk for det, men skal ikke direkte prøve å skremme folk vekk fra stoffet, vil bare at folk skal holde i bakhode før dem bestemmer seg at det kan skje, og at man burde være forsiktig for om noe skulle gå galt og man mister kontrollen da dette skjer, så er det langt og mye mer enn det faktisk er verdt å utsette seg for..

Kommer nok til å satse på dette etter som annledningen passer seg bedre, iogmed at i noen tilfeller så kan det være den beste metoden for å komme på ett bedre spor etter hva jeg har lest.

Jo det er endel til ett menneske med standar BMI å være, men utifra effekten fra første di 2 første gangene (som muligens kan ha vært mye mye mye dårligere saker..?) så trodde jeg dette skulle gå helt greit, men ble mer eller mindre tatt på senga der ja...


uansett, så takk for respons, håper dem som leser tenker seg bedre om før dem hiver seg utpå og eventuelt bruker en god stund på å forbrede settingen og seg selv psykisk sett, både for det som kommer til å skje, og det som -kan- skje.. Men for all del, jeg vil fraråde dere til å bruke det, for som sagt så er det ikke helt verdt det.

Ser folk anbefaler å ha tripsitter. Er ikke enig. Med mindre det er et delirisk stoff som setter deg helt ute av kontroll der du ser folk som ikke er der, og ikke ser folk som er der. På sopp og "vanlige" psykedeliske stoffer syntes jeg edru folk er det værste som er. Man kan bli sittende og prøve å virke edru, eller fokusere alt for mye på forskjellen mellom den mentale tilstanden din og tripsitterens.

Sikkert ikke likt for alle, men hvis du vet du har tendenser til å trekke deg vekk fra folk og føle deg uttafor så ville jeg revurdert å ha med en tripsitter. Har du først fått dårlige vibber fra tripsitteren kan det være et hælvete å sitte der i timesvis å skulle late som alt er bare kos, mens man egentlig mistenker at bestekompis pønsker på å ta livet av deg.