Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  14 2249
Anonym bruker
"Moden Bever"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Det tenker jeg som regel når jeg tripper på sopp/syre, for jeg tripper ikke så ofte og det er alltid mye mer intenst enn jeg husket at det var.

Men så fort jeg begynner å lande, tenker jeg «Faen, kunne ønske jeg var mer trippa likevel for det var jo faktisk veldig interessant». Og det jeg hadde noia for var jo bare tull uansett.

Er det vanlig å føle slik? Eller tar jeg det kanskje for sjeldent? Tar det kanskje hvert andre år (give or take).
Anonym bruker
"Løpende Basilisk"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Helt normalt.
Helt normalt, men kanskje du tar litt mye på en gang? Får mer og mer sånne tanker etterhvert som dosene har blitt litt større. Rundt 150uq er sweetspotten min hvis jeg skal trippe for "kosens" skyld.
Anonym bruker
"Moden Bever"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av EvilSink Vis innlegg
Helt normalt, men kanskje du tar litt mye på en gang? Får mer og mer sånne tanker etterhvert som dosene har blitt litt større. Rundt 150uq er sweetspotten min hvis jeg skal trippe for "kosens" skyld.
Vis hele sitatet...
Tar som regel maks én lapp (120 ug?), men som sagt er jeg ingen hardcore tripper så det smeller kraftig hver gang. Og 90% av tiden koser jeg meg, men de 10% kan være ganske krevende til tider. Da stiller jeg spørsmål med universets eksistens osv. mens kompisene mine som er mer drevne tar det mer rolig og skravler osv. Men de er heldigvis flinke til å roe meg ned da.
Anonym bruker
"Full Fåvne"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Det er mer en kneika. Litt nervøsitet på forhånd, som forsvinner når man kjenner effektene tre frem.

For meg har det flere ganger vært en hva er det verste som kan skje? - jeg dør. Ok! Og så har trippen gått videre. Når jeg har godtatt døden i trippen så kom jeg til livet med ett smell.
Anonym bruker
"Moden Bever"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Det er mer en kneika. Litt nervøsitet på forhånd, som forsvinner når man kjenner effektene tre frem.

For meg har det flere ganger vært en hva er det verste som kan skje? - jeg dør. Ok! Og så har trippen gått videre. Når jeg har godtatt døden i trippen så kom jeg til livet med ett smell.
Vis hele sitatet...
Men trodde du at du faktisk var død i trippen da? Det skjedde med meg en gang og jeg freaka greit ut. Men nå begynte jeg å huske at jeg bare var trippa og da gikk det bedre. Noen ganger glemmer jeg at jeg har tatt syre/sopp under trippen og det får jeg ofte panikk. Alltid greit med en kompis som minner det på det da.

Er det også vanlig? Beklager mange spørsmål, men er som sagt ikke supererfaren med dette
Hahaha kjenner meg så mye igjen. Det beste er jo å sitte med venner man stoler på, og kanskje en som ikke tripper. Altså en som passer på og kan snakke til deg hvis det er ubehagelig. Men dette vet du sikkert.
New generation
colakork's Avatar
Nesten alle mine tripper har hatt en fase av "shit nå fucka jeg opp" også stresser jeg med å overleve en god tid før jeg mister meg selv helt og koser meg
Anonym bruker
"Full Fåvne"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Tja, godtok på en måte det som kunne komme så .. Men tror ikke jeg glemte at jeg tura nei..
Har hørt om det mange ganger før at folk glemmer de turer
Det gjelder å lære seg å gi slipp, å hengi sev helt til turen, uansett hvor skummelt den virker. Men, som oftest er oppturen den mest krevende delen av turen, så det gjelder som oftest å distrahere seg til toppen er nådd.
Jeg opplever mest engstelse og ubehag på 'vippedoser' - det vil si en dose som er for høy til å være koselig, men for lav til å tilintetgjøre meg. Da oppleves det som et slags purgatorium der det føles som om man henger på kanten av døden, men klarer ikke å hverken dytte seg selv over stupet eller returnere til trygghet.

Det skal være mulig å komme over kneika med ren vilje eller surrender, men det er vanskelig fordi hele Jeget skriker om at det er farlig - du kommer ikke tilbake, blir gal, produserer et svart hull som svelger opp hele verden, whatever. Da handler det om å ha et disiplinert og oppmerksom nok sinn til å ignorere dette. Eller ta en stor nok dose og være forberedt og klar til å gå hele veien.

Men ja, den redselen er bare en illusjon som Jeget produserer fordi den ikke vil bli oppløst. Det er dogg en veldig troverdig illusjon, fordi det er DU som er dets opphav.
Anonym bruker
"Moden Bever"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av Stray Wanderer Vis innlegg
Jeg opplever mest engstelse og ubehag på 'vippedoser' - det vil si en dose som er for høy til å være koselig, men for lav til å tilintetgjøre meg. Da oppleves det som et slags purgatorium der det føles som om man henger på kanten av døden, men klarer ikke å hverken dytte seg selv over stupet eller returnere til trygghet.

Det skal være mulig å komme over kneika med ren vilje eller surrender, men det er vanskelig fordi hele Jeget skriker om at det er farlig - du kommer ikke tilbake, blir gal, produserer et svart hull som svelger opp hele verden, whatever. Da handler det om å ha et disiplinert og oppmerksom nok sinn til å ignorere dette. Eller ta en stor nok dose og være forberedt og klar til å gå hele veien.

Men ja, den redselen er bare en illusjon som Jeget produserer fordi den ikke vil bli oppløst. Det er dogg en veldig troverdig illusjon, fordi det er DU som er dets opphav.
Vis hele sitatet...
Mye av det du skriver kan jeg kjenne meg igjen i. Men hvordan føler man om man «går hele veien»? Glemmer man litt seg selv?

Har aldri turt å dra det så langt, men kanskje det er bedre neste gang for å slippe stresset. Eller er oppturen stress uansett?
Jeg har full forståelse for at det kan føles skummelt å dra den så langt, men det er det som funker. For å si det sånn, selvom jeg er dreven og alt det der kan jeg forsikre om at det ikke er en prosess som alltid føles rosenrød for å si det forsiktig, jeg kan slite skikkelig med det selv men som sagt, det er det som funker.

Hva du på individnivå vil oppleve når du gir slipp tror jeg er individuelt og kan variere fra gang til gang, dagsform osv, men for meg så beror det mye på om jeg har fått en tilfredsstillende dosering. Er doseringa for liten så er det veldig ofte lite å hente der uansett og jeg blir sittende igjen med en slags gotcha-føeelse, det var jo ingenting der liksom. På større og faktisk tilfredsstillende doser, i hvert fall hvis det er snakk om å trippe sånn at man forsøker å få noe igjen for å gi slipp så kan det forsåvidt også variere men jeg smelter i hvert fall mer inn i omgivelsene og utfallet og gevinsten viser seg ikke før jeg er på vei ned igjen og ikke minst i dagene som følger.

Det høres uansett ut som om du (ts) er komfertabel med dosene du er på så du får rett og slett prøve deg fram, tenker jeg. Bra du har kompiser der som skravler og kan roe deg ned, gull verdt når man tripper det, og det synes jeg du bør fortsette med når du føler som du gjør! Prat er i grunn det som funker aller best for meg hvis jeg føler på kjipe ting på trip, enten å delta som best jeg kan eller å lytte til andre.

Når det kommer til opptur synes jeg den er litt stress uansett. Sånn er det bare, men etter jeg ble voksen så er det sjelden jeg får en opptur som er utelukkende positiv, ofte pga forventninger men også fordi jeg har tråkka opp en del stier i psykedelikaland. Jeg prøver bare å gjøre det beste ut av det, sikkert noen fancy meditasjonsteknikker for det også men jeg er dårlig på sånt, men jeg benytter meg bare av generelle overfladiske mindfullnessteknikker, samt å prøve som best jeg kan å akseptere og innfinne meg med at nå skjer det saker og ting.
Sist endret av equimanthorn; 22. februar 2021 kl. 00:51.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Mye av det du skriver kan jeg kjenne meg igjen i. Men hvordan føler man om man «går hele veien»? Glemmer man litt seg selv?

Har aldri turt å dra det så langt, men kanskje det er bedre neste gang for å slippe stresset. Eller er oppturen stress uansett?
Vis hele sitatet...
Avhengig av dosering vil du kunne kjenne at deler av din person granskes og "rives av", helt til du ikke kan skille mellom deg og omverden - jeg kunne f.eks. kjenne hvordan det er å være et tre, en flue, min far, min venn, også økte målestokken av persepsjon til å omfavne hele kloden. På et tidspunkt glemmer du hvem du faktisk er og hva det betyr å være et menneske. Hvis doseringen er stor nok, vil du faktisk slippe å føle på hele denne prosessen - du bare "sovner inn" og hele oppløsningen av Jeget skjer nærmest ubevisst.

Jeg opplevde det da jeg tok 4,9 gram fleinsopp - den mest smertefrie turen, men også den som ga meg minst fordi alt som foregikk havnet i den ubevisste delen av sinnet. Tror rett og slett at hodet ikke klarte å prosessere så kraftige inntrykk. Jeg vil likevel ikke si at turen var bortkastet, fordi den endret noe fundamentalt i meg, uten at jeg klarer å påpeke hva helt konkret. Jeg mistenker at det er den første gangen jeg havnet i det som mange DMT-entusiaster omtaler som 'hyperspace'. Fordi senere, da jeg prøvde DMT, så endte jeg opp på samme plassen, og jeg forsto det fordi minnene fra den fleinsoppturen, som ble lagret i det ubevisste, dukket plutselig opp og jeg husket at jeg har vært her før og hva som har skjedd.

Uansett, jeg er på samme bølgelengde som equimanthorn når det kommer til min tilnærming til turing - det blir ikke lettere bare fordi man er erfaren, faktisk tvert imot. Jeg klarte enklere å gi slipp da jeg var yngre og mer naiv ang. hva jeg begikk meg ut på. Og ja, noe angst vil du oppleve på opptur uansett, og med god grunn - det er kraftige saker som ingen bør ha et altfor 'chill' forhold til. Det viktigste er å stole på at stoffet ikke 'vil' skade deg - ha respekt og et godt forhold med det, så vil den behandle deg med respekt og en slags streng farskjærlighet tilbake. Har du en god, omsorgsfull og erfaren tripsitter, så er det perfekt.
Sist endret av Stray Wanderer; 22. februar 2021 kl. 10:31.
Stray Wanderer er inne på noe veldig vesentlig hva gjelder håndtering av psykedeliske opplevelser før og nå. Hvis det er noe jeg savner ved fordums tripping så må det være den langt mer naive tilnærmingen til det. Ingenting kunne gå galt, ikke sant? Han er spot on med alt det andre også så som at psykedelika vil behandle deg med en streng kjærlighet tilbake done right, og litt angst er uungåelig. Tross i at jeg savner følelsen jeg fikk i fordums ungdmstripping så er dog dagens tripper tross eventuelle ubehageligheter på opptur (de er tross alt et nødvendig onde) tripper jeg får langt mer ut av, mye mer rewarding. Jeg legger dog merke til at store doser er tingen for meg. De siste åra har jeg prøvd å eksperimentere med litt mindre doser enn det jeg tok i min heyday og jeg tror det kan være årsaken til at jeg har vært mer sparsommelig med tripping på the classics de siste åra, det har bare vært noe udefinerbart som har mangla jeg ikke har kunnet sette fingeren på. Denne litt poengløse digresjonen leder meg dog til følgende:

Denne uka skal jeg endelig teste ut LSD igjen. Det har jeg ikke rørt siden 2017 (det har vært mange andre ting på tapetet og jeg har trengt en pause fra det) så det blir uhyre spennende. Tross i hva både jeg og Stray Wanderer har vært inne på er dette en trip jeg føler meg ekstremt klar for, noe det er flere år siden jeg intuitivt har gjort sist. Det skylles mest sannsynlig at kroppen instinktivt vet det enda er noen dager igjen men det lover i hvert fall godt, så får jeg ta gryende nervøsitet og eventuelle formaninger fra meg selv om at det vil gå bra når den tid kommer på strak arm. Uansett vet jeg det vil bli verdt det, gleder meg stort! Og jeg som trodde den sukkerbiten var blitt borte tilogmed! Hvilken bedre anledning å trippe på the classics på enn midt under en pandemi!

Disclaimer: selvom jeg selv liker større doser anbefaler jeg det kun til folk som vet hva de begir seg ut på, dette er definitivt ikke leketøy!