Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  22 1813
Anonym bruker
"Firkantet Hamløper"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Hei. Jeg sliter en del med undertrykte minner fra barndom og oppvekst som jeg ikke kan huske. Tror noen opplevelser har vært litt jævlige så at hjernen har undertrykt de.

Luter litt på om LSD eller evt. andre psyk. stoffer kan frembringe slike minner?

Sliter med kompleks ptsd og det er mye jeg lurer på hva som har skjedd tidligere i livet som jeg vil vite om.

Takk til de som gidder å svar.
Anonym bruker
"Firkantet Hamløper"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Kanskje overskriften burde vært: Kan LSD hente frem undertrykte følelser?
Valgfri brukertittel
meaculpaUIO's Avatar
Svaret er vel ja.
Her ville jeg trådd varsomt, hjernen undertrykker ofte fordi vi ikke er beredt til å håndtere det, så å fremprovosere kan jo potensielt ha mindre heldige utfall. Sikkert uansett lurt å ha noen du er trygg på der
Med all psykedelika kan det jo bringe frem dårlig minner, spørsmålet blir jo hvordan du takler evt. dårlige minner som kommer frem.

Det er jo et lite sjansespill, men hvis setting er riktig kan du jo prøve å bearbeide de kjipe minnene du har, og komme bedre ut av det.
Ja, på godt og vondt. Samtidig som det bringer dem frem, kan det hjelpe deg med å håndtere dem og akspetere/tilgi det (om LSDen brukes riktig, avhenger av person). Om du er redd for at det skal gjøre det anbefaler jeg å ta det med en du stoler helt på, som kan hjelpe deg under turen, ved behov.
Kort svar ja; og det er i det som i mine øyne er det som gjør LSD og psykedelika et så bra et rusmiddel. Den på en måte tvinger fram underbevisstheten din, enten du liker det eller ikke, og i mine øyne er det en vakker ting fordi man kan lære av det og overkomme de vonde minnene du har. Du må bare face det. Ellers så kan du bearbeide de vonde minnene ved å snakke med noen om det og få det fiksa, før du tar psykedelika.
Sist endret av Maurjegeren; 14. februar 2020 kl. 18:38.
Ja, det kan absolutt brukes til å få fram fortrengte og underbeviste ting, men du må være obs på at slik bruk kan være akkurat som å gå rett inn i en helt ukjent "Alice in wonderland-verden", hvor alt kjent forvitrer. Og en må på en måte både være veldig åpen samt veldig skeptisk for å manøvrere seg i nytt terreng.

Cannabis kan også brukes til slikt, og vil i de aller fleste tilfeller være mindre intenst og lettere å håndtere.
Sist endret av Hans Høyhet; 14. februar 2020 kl. 19:03.
Anonym bruker
"Firkantet Hamløper"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Takk for svar alle sammen! Ser cannabis blir nevnt men det er helt uaktuelt for min del siden jeg bare får paranoida av det.

Jeg kan begynne å gråte mens jeg står på kjøkkenet uten helt å forstå hvorfor... er så inni helvetes kjipt når man ikke vet hva som forårsaker det. Det har vært, og er fortsatt mye psykiske lidelser i min familie. En i familien gikk i bort som hadde dyssosial personligetsforstyrrelse.

Jeg kan nevne at jeg har en kombinasjon av bipolar/borderline og kompleks pf.

Mistenker at det er mye grums som er skjedd i min barndom som ligger undertrykt en plass.

Jeg er ikke redd for rusmidler. innen psykedelika hat jeg bl.a prøvd DMT. Men vet ikke om det egner seg til sånt når rusen er såpass kortvarig.

Har tidligere vært på avrusningsklinikk i ca. et år og går nå på 20mg vival for dagen. Beklager hvis noe av innlegget er usammenhengende og noe skrivefeil men er litt ruset akkurat nå da jeg velger det grunnet depresjon.
Usikker på om jeg hadde turt det på egenhånd, altså. Hva har du prøvd fra før? Får du (ordentlig) terapi?

Vet du at du har fortrengte minner, eller bare lurer du på om du har det? Jeg kan jo ikke si hvordan det er for deg, men jeg tror ofte det ikke dreier seg så mye om underbevisste minner, men mer parallelle bevisstheter eller hva jeg skal si. Minnene er tilgjengelig for bevisstheten, men i ulike "modus", så hele minnet er ikke tilgjengelig samtidig. Du kan for eksempel ha tilgang på en episode på et tidspunkt, og det emosjonelle minnet på et annet tidspunkt, men ikke sammen. Det gjør det veldig vanskelig å ta innover seg hva som faktisk har skjedd, og gi mening til det.

Godt mulig psykedelika kan ha effekt, men jeg tror dette er ting det er best å ha profesjonell hjelp til.

Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Jeg kan begynne å gråte mens jeg står på kjøkkenet uten helt å forstå hvorfor... er så inni helvetes kjipt når man ikke vet hva som forårsaker det.
Vis hele sitatet...
Dette høres ut som det jeg prøvde å beskrive, der et emosjonelt minne blir tilgjengelig, men uten noe kontekst. Det trenger ikke bety at du ikke husker episoden, men minnet er ikke lagret integrert, så det henger liksom ikke sammen i hodet.
Sist endret av *pi; 14. februar 2020 kl. 19:55. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Anonym bruker
"Firkantet Hamløper"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av *pi Vis innlegg
Usikker på om jeg hadde turt det på egenhånd, altså. Hva har du prøvd fra før? Får du (ordentlig) terapi?

Vet du at du har fortrengte minner, eller bare lurer du på om du har det? Jeg kan jo ikke si hvordan det er for deg, men jeg tror ofte det ikke dreier seg så mye om underbevisste minner, men mer parallelle bevisstheter eller hva jeg skal si. Minnene er tilgjengelig for bevisstheten, men i ulike "modus", så hele minnet er ikke tilgjengelig samtidig. Du kan for eksempel ha tilgang på en episode på et tidspunkt, og det emosjonelle minnet på et annet tidspunkt, men ikke sammen. Det gjør det veldig vanskelig å ta innover seg hva som faktisk har skjedd, og gi mening til det.

Godt mulig psykedelika kan ha effekt, men jeg tror dette er ting det er best å ha profesjonell hjelp til.


Dette høres ut som det jeg prøvde å beskrive, der et emosjonelt minne blir tilgjengelig, men uten noe kontekst. Det trenger ikke bety at du ikke husker episoden, men minnet er ikke lagret integrert, så det henger liksom ikke sammen i hodet.
Vis hele sitatet...

Jeg vet at det handler om undertrykte følelser som ikke er bearbeidet og ligger latent en plass i hodet.

Jeg er ikke redd for å konfrontere disse minnene. Det er lite jeg er redd for. Jeg er ikke en gagn redd for døden.

Vært under behandlig både av psykiatere, psykologer, psyk. sykepleiere osv osv. Men det er noe grovt jeg mistenkter har skjedd på et tidligere stadie i livet uten at jeg kan huske hva det er.

Er som sagt lite jeg frykter. Om jeg skulle få en badtrip så vil jeg håndtere det ganske sikkert.

Lurer litt på om noen har prøvs lsd, vært deppa og i ettertid fått henter frem vikrige ting som har vært en vesentlig del av deres personlige utvikling?

Beklager for skrivefeil igjen.
Anonym bruker
"Irritert Mår"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Er det ikke i slike tilfeller som dette at Ayahuasca kan være til hjelp? Altså for å kommer over dette stadiet og begynne å leve..

MEN, her må dem som *virkelig* kan Ayahuasca svare, jeg spør bare.
Valgfri brukertittel
meaculpaUIO's Avatar
Joda, eksponering- og sjokkterapi kan fungere det. Det kan også traumatisere dem en lignende måte en gang til (gjenoppleving) og så det kan påføre nye traumer - og også gjøre videre eksponering eller en annen fremgangsmåte umulig/vanskelig.
SammeFaenGårNokGreit
Absurd's Avatar
Jeg vil ikke kommentere på om du skal ta lsd eller ikke, men jeg vil iallefall legge til at jeg synes det er mye tryggere å ta LSD alene. Jeg er en person som setter pris på mine egene tanker, og føler at det er derfor jeg tar LSD. Så hvis jeg er med noen andre når jeg tar det så blir jeg veldig lett stresset, og det kan være vansklig for en annen person å sette seg inn i hvordan jeg opplever det hele. Men det er viktig og huske at det er bare et rusmiddel, og det er ikke farlig i det hele tatt. Det kan føles ubehagelig, men det er mye her i livet som gjør det.
Ja, det kan være ubehagelig, og det kan bringe frem minner du ikke vil ha (dette har aldri skjedd med meg), men det er bare et rusmiddel og det går over. Må også innrømme at jeg ser på det litt mer som et verktøy for å tenkte litt anderledes en det jeg gjør i hverdagen, så da kan vel kanskje dette være grunnen til at jeg liker å ta det alene så jeg ikke blir forstyrret.

Uansett så tror jeg du skal høre på din egen magefølelse her, man skal ikke jage etter psykedelika, det kommer til deg når du er klar for det.
Det ser ut til at trådstarter pønsker på terapautisk bruk av psykedelika. Her skal man i utgangspunktet ha fagfolk rundt seg, enn så lenge blir det på gal side av loven.

Stoffer som dette er egentlig forkastelig å betingelsesløst anbefale til dem som ikke er mentalt friske. Erfaring med terapautisk bruk er at det kan slå begge veier, dog er det lovende for særlig PTSD og alkoholisme.

Om det er veldig fristende å prøve hjelp med syre ol. må du ha kompetente folk til hjelp, selvmord er ikke helt utenkelig under det du skal igjennom, bare for å ha det sagt. Du skal (forsøke å) dra noe opp av hodet ditt som var så grusomt at du ikke kan huske det ordentlig.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Jeg vet at det handler om undertrykte følelser som ikke er bearbeidet og ligger latent en plass i hodet.

Jeg er ikke redd for å konfrontere disse minnene. Det er lite jeg er redd for. Jeg er ikke en gagn redd for døden.

Vært under behandlig både av psykiatere, psykologer, psyk. sykepleiere osv osv. Men det er noe grovt jeg mistenkter har skjedd på et tidligere stadie i livet uten at jeg kan huske hva det er.

Er som sagt lite jeg frykter. Om jeg skulle få en badtrip så vil jeg håndtere det ganske sikkert.

Lurer litt på om noen har prøvs lsd, vært deppa og i ettertid fått henter frem vikrige ting som har vært en vesentlig del av deres personlige utvikling?

Beklager for skrivefeil igjen.
Vis hele sitatet...
Personlig mener jeg at sopp passer bedre til ditt formål. Sopp graver ofte dypere, uansett om man vil det eller ei. På LSD har man for stor grad av kontroll, slik at det blir for lett å vike unna det smertefulle og viktige, også ubevisst. Med mindre du tar en ganske stor dose, noe som forlenger varighet av turen og kan være slitsomt.

Hvis du ikke lykkes med å oppdage noe nytt om deg selv fra første forsøk, kan du alltids prøve en gang til på et senere tidspunkt. Av og til behøves det flere turer for å komme frem til svaret. Setting er kjempeviktig, men det vet du helt sikkert. Husk å ta det rolig rusmessig og integrere opplevelsen i etterkant.
Sist endret av Stray Wanderer; 14. februar 2020 kl. 22:52.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Jeg vet at det handler om undertrykte følelser som ikke er bearbeidet og ligger latent en plass i hodet.
Vis hele sitatet...
Skjønner. Jeg bare tenker at fortrengt ikke nødvendigvis betyr underbevisst, men mer en vertikal inndeling av bevisstheten. Du har jo cptsd, så du kjenner sikkert til hvordan dissosiasjon funker.

Jeg er ikke redd for å konfrontere disse minnene.
Vis hele sitatet...
Det skjønner jeg. Hadde jeg kunnet vite at svarene jeg fikk var reelle så hadde jeg gjort det samme. Men hvordan kan man vite det? Selv har jeg masse minner jeg ikke aner om er ekte, jeg kan bare vite det jeg har tekniske beviser og vitner på. Resten er trolig en blanding av ekte minner og diverse spinoffs av det. Strengt tatt er jo ingen minner nøyaktige avspillinger av fortiden. Jeg forstår altså godt behovet for å vite, og kunne jeg fått prøvd det i en kontrollert setting med profesjonell veiledning hadde jeg glatt gjort det. Jeg er bare redd det er et sjansespill om du kommer ut av et sånt eksperiment med en følelse av klarhet eller bare mer uvisshet og flere vonde spørsmål.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Kanskje overskriften burde vært: Kan LSD hente frem undertrykte følelser?
Vis hele sitatet...
Sånn!
Det sagt, så var det veldig fristende å la den stå som den var: LDS, på folkemunne kjent som Mormonerkirken, er et meget potent og ekstremt avhengighetsdannende rusmiddel som forårsaker alvorlige psykoser, vrangforestillinger og permanente kognitive svekkelser. Styr unna, spesielt hvis du har hatt en traumatisk oppvekst.
Til syvende og sist vet du ikke før du prøver.

Faren er vel egentlig at du risikerer å se mye mer enn du vil se. Hva hvis du plutselig ser Gud/Shiva/kosmos (kall det hva faen du vil) f.eks.? og du innser at hele "du" er et stor løgn, at hele samfunnet er en illusjon, at verden er en illusjon... At terapi og slikt bare er et spill osv. osv.

Det er ingen grenser for hva en kan se på LSD, i store nok doser i hvert fall.
LSD kan iallefall hente fram fortrengte følelser. I boka LSD psychoterapy beskriver psykiateren Stanislav Grof omfattende terpao ved hjelp av LSD, og det ultimate er å gjennomleve fødseltraume.

Det er dog ikke slik at du nødvendigvis husker fødselen, men at du er fanget i følelser som panikk, følelse av at veden går under, være sikker på at du dør etc. Guiding går ut på å forsikre deg om at alt er ok og å ikke kjempe imot, men gi seg hen til opplevelsen og sånn sett få forløsning.

Om du tenker å bruke LSD til å få klare minner om din barndom er det ikke sikkert det blir presentert slik, men f.eks grusomme fortrengte følelser som kommer til overflaten. Da er det meget mulig du vil rasjonalisere på en helt annen måte enn at dette er underliggende traumer - det kan f. Eks hende du blir overbevist om at du er forgiftet, at tripsitter vil drepe deg el.l.

Mye potensial men ikke akkurat noe leketøy mao
Sist endret av Bearass; 14. februar 2020 kl. 23:48.
Anonym bruker
"Parallell Hund"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Ja men ikke på en dårlig måte etter min erfaring, men en god og aksepterende og releasende lettsindig måte. Ikke som med ayahuasca om du virkelig vil gå i dybden men med aya bør du veiledes av ordentlig sjaman med icaras og åndebeskyttelse
Større doser lsd kan fungere, men syns iboga fungerer bedre for slike formål.
Du må være klar for det, men innstilling er alt. Bring it on, med den innstillingen kommer du langt.
Men den største ydmykhet. Ydmyk og modig. Det eneste som er virkelig er nuet.
Lykke til Dette klarer du.

Har hatt det på samme måte som deg ts.
Ikke engang redd for døden, føler deg.
Har prøvd alt, fra lykkepiller til terapi og sopp lsd, ect.
Men det var iboga som løsna det med barndommen, grein hver dag i en måned etterpå, å bli trist og lei seg er den beste terapi. Hat og bitterhet er menneskets største fiende. Håper du finner ut av det. Ikke noe å være redd for.

Sopp og lsd har gitt meg mye, men fører sjelden til innovertrips for min del, selv med de intensjoner.
Større doser ketamin kan også fungere bra som terapi.
Sist endret av iamafreak; 15. februar 2020 kl. 03:49. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Valgfri brukertittel
meaculpaUIO's Avatar
Ketamin er ikke på narkotikalisten engang, så det er en av de mer trygge rusmidlene å prøve for depresjon, juridisk sett.