Personlig tenker jeg at dere kan be ham slutte å klage og syte så mye dere vil. Det vil mest sannsynlig ikke hjelpe en døyt, dessverre. Trådstarter er fanget i "den kjemiske virkelighet". Som jeg har sagt før kan være svært vanskelig å sette seg seg inn i hvordan en rusavhengig tenker og føler. De lever i en virkelighet der det som er unormale er blitt normalt, og det normale altså fremstår som unormalt for dem. Denne virkeligheten er ledsaget av en konstant økende trang til mer rus. Det er dette jeg mener når jeg snakker om en tilværelse man kan kaller den ”kjemiske virkeligheten”.
Det kan begynne med manglende tilbud på for eksempel fritidsaktiviteter og et behov for nye opplevelser/spenningsmomenter. I denne kjedsomheten kan man ofte tiltrekkes subkulturer som rus/rusmiljøer. Vi mennesker er "flokkdyr" og trenger gjerne noen å identifisere og sammenligne oss med. Jakten på tilhørighet kan føre til ulike former for rusbruk. Å gjøre noe ulovlig kan også være spennende og gi "status". Dette var bare et eksempel på utløsende årsaker, og som jeg har skrevet i min tråd om psykologi kan altså dette bare forverres ved økt toleranse. Det vil si fysisk avhengighet slik at man stadig må øke mengde for å oppnå den ønskede effekten. Hvis stoffet ikke lenger tilføres kroppen kan man få en rekke ubehagelige kroppslige reaksjoner kalt abstinenssymptomer. Til tross for dette har jeg en overraskelse her. Den fysiske avhengigheten er gjerne mindre enn man tror. Det er derimot den psykiske avhengigheten til det vanemessige behovet til virkningen av stoffet (og gjerne under bestemte omstendigheter). Mange føler gjerne press og har påkjenninger som gjør at de har store vanskeligheter med å greie seg uten medikamentet/stoffet. Jeg har klassifisert de ulike substansene her:
http://freak.no/forum/showpost.php?p...72&postcount=6, selv om det dog også er individuelt hvordan vi alle reagerer på ulike ting.
For å ha et kontrollert rusbruk handler det om å finne ulike metoder og strategier for å kunne vektlegge grensesetting. Et godt tips her er å ha målsettinger i livet som er
viktigere enn rusbruket. Folk har forskjellige grunner til å ruse seg, hvorfor de begynte og hvorfor de fortsetter bruket. Det er da logisk å tenke at man hvert individ kan ha behov for ulike strategier. Kanskje man er nødt til å bryte kontakten med vennekretsen og bytte miljø? Kanskje man må finne seg sysler og målsettinger i livet? Noen må også strekke seg til for eksempel kognitiv terapi hos psykolog! Du kan selv også gjøre små ting i hverdagen til selvhjelp. Anbefaler blant annet mindfulness, en form for meditasjon som er blitt tatt i bruk for å øke effektiviteten til kognitiv terapi. Jeg kommer til å skrive en god del om ting som dette i tråden min om psykologi.
Her er rustelefonen: http://www.rustelefonen.no/. Her får du altså ingen moralpreken eller pekefinger. Konstruktive svar som kan være til god hjelp. Likevel vil jeg påpeke at det krever en viss viljestyrke og disiplin for å komme seg ut av en ond sirkel. Du kan også bli rusfri ved å ty til selvhjelpsgrupper om du trenger et sosialt fellesskap.
Livet videre vil gi deg erfaringer på godt og vondt.
Sist endret av Lucy In The Sky; 31. august 2012 kl. 21:08.
Det er laget en film av denne. Eller bøker av Eckhart Tolle. Har hjulpet meg massivt i min reise her på planeten.
