Som alle vet bygger man opp toleranse veldig fort på både benzo og opiater. Så etter mye bruk vil du ikke føle den samme rusfølelsen du fikk før, og må ta dobbel dose for å få samme rusen som før osv.

Men det jeg lurer på er: Mens du får denne "toleransen" for rusen, vil den kliniske effekten utebli i tillegg?
La oss hypotetisk si jeg blir ruset av 1 tramadol smertestillende, men må øke dosen for å få samme rus igjen. Vil den smertestillende delen utebli? Vil jeg være like smertedekt med 1 tramadol selv om rusen forsvinner?
Har rus effekt og klinisk effekt noen sammenheng i det hele tatt?

På opiater er det vanlig å oppbygge toleranse ift. smertestillende effekt over tid.

Hei Cherie.

Sikkert veldig individuelt.
Men min erfaring var at man får først toleranse for rusen, og så etter en lengre stund, også for den kliniske effekten.

Jepp, dette går på det samme, og kan som alt annet forklares nevrologisk. Stoffer har spesielle målområder i nervesystemet, vanligvis ved at de virker på et reseptorsystem. Nervesystemet vil alltid adaptere, altså tilpasse eller balansere seg om du vil, etter den kjemiske forskjellen man påfører det med et stoff. Inntar man noe som binder seg til og formidler sin effekt via en reseptor, vil nervesystemet svare med å svekke reseptorenes effekt på forskjellige måter, som for eksempel nedregulering, altså at antallet senkes. Samme type reseptorer finnes i mange forskjellige plasser i hjernen, og deres forskjellige type effekter baserer seg på dette. Morfin er et fint eksempel:

Morfin er et opioid og binder seg følgelig til en opioidreseptor, i dette tilfellet myreseptorer. Disse har en hemmende effekt på cellen de er lokalisert. Den smertelindrende effekten kommer av binding til myreseptorer i den periakveduktale grå substans, eller PAG. Ved hyppig tilførsel av morfin, vil kroppen kompensere for dette ved å senke antallet reseptorer, og den analgetiske effekten vil bli mindre, med mindre man går opp i dose.

Ruseffekten til morfin formidles av samme type reseptor, men nå ved det ventrale tegmentale område, VTA. I VTA finnes det nevroner som slipper ut dopamin i en annen del av hjernen, nucleus accumbens. Disse dopaminerge banene er viktige for belønning. Vanligvis blir disse dopaminerge cellene inhibitert, hemmet, av andre nerveceller med GABA som transmitter. På disse GABAerge nevronene finnes det myreseptorer, der som sagt virker hemmende. Morfinmolekylene binder seg til myreseptorene og hemmer de GABAerge nervecellene. Dette medfører mindre utslipp av GABA (hemmende) på de dopaminerge cellene, og mer utslipp av dopamin. Dette kalles disinhibisjon, altså hemming av hemming. Her også vil nervesystemet adaptere og rusen bli svakere.

Prinsippet i dette eksempelet kan overføres til alle andre stoffer, så jeg håper det virket oppklarende.

Kort svar: Ja.
Langt svar: Det kan hende at toleranse for rusen bygges opp i et litt annet tempo enn toleranse for effekten.
Det finnes ett unntak som jeg kan komme på, det er nesten så dumt at det ikke gjelds (og jeg er ikke helt sikker på om det stemmer), men jeg tar det med likevel. Hvis du bruker en gammeldags allergimedisin som sovemedisin eller angstdempende eller hallusinogen eller hva som helst som skyldes den antikolinerge effekten, kan det utvikles en viss toleranse som ikke gjelder antihistamineffekten mot allergi.

Rart jeg ikke får rus på rivotril mens den virker fint klinisk da?

Kan du forklare hva du mener er forskjellen på effekten og rus? Det er jo ikke to forskjellige ting, rus er bare effekten uten lovlig indikasjon/diagnose.
Det kan hende at du har en viss toleranse, sånn at rivotrilen virker svakere enn vanlig. Derfor merker du ikke rus. Placebo forsterker den effekten som er der, derfor virker det som om den virker like bra som vanlig.

Har alltid _før_ fått en euforisk rus av benzodiazipiner. Det får jeg ikke lengre etter langtids bruk, men de virker klinisk slik som de skal fortsatt.