Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  20 2720
Bare for å si med en gang: jeg er ikke ute etter helsehjelp eller å få en diagnose. Spørsmålene her er av nysgjerrighet, selv om de gjelder min egen tilstand. Jeg er allerede i kontakt med professjonel helsehjelp.

Jeg går for tiden ekstremt mye opp og ned i humør. Opp til flere ganger på en dag. Går fra å være veldig nedstemt og håpløs, noen ganger sånn jeg bare ligger og gråter, til positiv og energisk. Ned-enden virker mye dypere enn opp-enden, men føler noen ganger at jeg blir unaturlig gira og energisk. Når jeg blir energisk på den måten gjør jeg ikke noe spesielt med det, får ikke ekstreme impulser eller er kongen liksom, men føler gjerne hjernen er ganske overaktiv.

Kan bipolar utarte seg på denne måten, så frekvent? Jeg vet jeg har en bestemor med bipolar, men kjenner ikke til andre i familien som har det. Er kanskje teit og unødvendig av meg å spørre om dette når jeg snart skal snakke med professjonelle, men jeg er bare blitt så nysgjerrig på hva som eventuelt kan gjøre at jeg svinger sånn hele tiden. Jeg sliter sånn med å forstå selv hva som skjer.
Høres mer ut som ustabil perspnlighetsforstyrrelse. Les litt om det på nettet
Har du ADHD?
Er blant annet sånn jeg blir når ADHD'n "slår seg vrang".
Trådstarter
7 1
Sitat av Imawesome Vis innlegg
Høres mer ut som ustabil perspnlighetsforstyrrelse. Les litt om det på nettet
Vis hele sitatet...
Det passer sånn delvis, men ikke et par av de mer "ekstreme" delene (som virker veldig karakteristisk for dette).

Sitat av EvilSink Vis innlegg
Har du ADHD?
Er blant annet sånn jeg blir når ADHD'n "slår seg vrang".
Vis hele sitatet...
Aldri mistenkt ADHD, verken som barn eller voksen. Jeg har kanskje heller vært "for" rolig...
Du kan være rolig å ha ADD f. eks (De kan også være endel rasløse og urolig). Og selv om man er rolig kan man ha ADHD da ADHD ofte blir forbundet med de som ikke sitter stille, å er hyperaktiv. Men den hyperaktive delen kan slå ut litt forskjellig (har jeg hørt etter å ha snakka med psykologer)
Kjenner folk med add som er mere hyperaktiv enn enkelte med adhd (her er ingen medisinert)
Sist endret av NokErNok; 20. august 2020 kl. 19:47.
Trådstarter
7 1
Sitat av pilleknaskern Vis innlegg
Du kan være rolig å ha ADD f. eks (De kan også være endel rasløse og urolig). Og selv om man er rolig kan man ha ADHD da ADHD ofte blir forbundet med de som ikke sitter stille, å er hyperaktiv. Men den hyperaktive delen kan slå ut litt forskjellig (har jeg hørt etter å ha snakka med psykologer)
Kjenner folk med add som er mere hyperaktiv enn enkelte med adhd (her er ingen medisinert)
Vis hele sitatet...
Hmm, ikke umulig. Jeg har ekstremt mye indre uro, uten noen måte å få det ut.

Håper i det minste det kan være noe som lar seg fikses. Akkurat nå føles det hele veldig mørkt.
Sitat av vaeraerlig Vis innlegg
Hmm, ikke umulig. Jeg har ekstremt mye indre uro, uten noen måte å få det ut.

Håper i det minste det kan være noe som lar seg fikses. Akkurat nå føles det hele veldig mørkt.
Vis hele sitatet...
Sliter med det samme og buker vival for en kort periode nå, selv om amf gjør meg mye roligere. Skal vurdere utredning kanskje, iallfall ble det anbefalt av lege.
Trådstarter
7 1
Sitat av pilleknaskern Vis innlegg
Sliter med det samme og buker vival for en kort periode nå, selv om amf gjør meg mye roligere. Skal vurdere utredning kanskje, iallfall ble det anbefalt av lege.
Vis hele sitatet...
Har aldri prøvd noe sånt før, ei heller noe ønske om å selvmedisinere.

Skal heldigvis snakke med noen om en uke, men en uke føles langt unna. Stygt redd for at jeg blir kastet ut i systemet igjen etterpå, med de ventetider som medfølger.
Ta det opp med legen din så får du henvisning og utredning om det er nødvendig. Jeg er bipolar med noe som heter Rapid Cycling. Den skiller seg fra de andre versjonene av bipolaritet ved at svingningene er veldig hyppige, noen ganger fra time til time eller dag til dag.
Kanskje kan det være en ide for deg å skrive ned kort hvordan humøret har vært hver dag over en litt lengre periode. Evt laste ned en mood-tracker app til telefonen. Ingen her som kan stille en diagnose for deg (selv om det er mange oppegående folk her inne).
The World Is Yours
Dongerino's Avatar
Det der høres ikke ut som bipolar nei. Som folk sier, emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse eller at du sliter med noe i livet. Bipolar er rimelig misforstått av folk flest og er gjerne ikke så kontrastfylt som de sier, men mer flytende, men mindre du får akutte maniske episoder og ikke hypomani. Akutt mani er rimelig kontrastfylt.

Det finnes noe som heter rapid cycling eller mixed episode (ikke heeelt det samme) men det er heavy ass shit, det er ikke bare at du veksler på en dag, det er rimelig psykose-aktig der du går fra å le som en sprøing til å si at du skal ta selvmord. Anbefales ikke. Det er akutt innleggelse liksom.

Høres helt ærlig mer ut som depresjon. Depresjon er ikke så textbook som folk tror. Litt ekstrem eufori her og der kan forekomme for noen. Kan hende du har bipolar, men de korte svingningene du prater om nå er neppe bipoare svingninger.

Jeg er ingen lege men alle har svingninger opp og ned, men bipolare svingninger merker man gjerne ikke engang, selv om man sier at man mistenker at man er oppe/nede. Man føler seg alltid normal nettopp fordi overgangene for de aller fleste går rimelig tregt over noen dager eller uker, og derfor tror man det er normalen. En av kriteriene med bipolar er hypomani/mani som varer i 2 uker (kan hende jeg tar feil, men rundt det). Å svinge mye på en dag er ikke hypomani og depresjon, det er noe annet.

Det er min synsing, og det kan være feil. Kom deg til lege, fortell om problemene og få deg utredning eller meds eller hva som trengs.

Har bipolar type 2 btw. Jeg df ingen ekspert men jeg jar livslang erfaring (22 år uten å vite) og er blitt rimelig halvveis stabil med de snilleste meds jeg fant og å absolutt aldri noensinne stole på meg selv. Bipolar er å være sin verste fiende, ta gjerne litt råd av deg selv men hvis du begynner å få ting skikkelig godt til så er det noe som skurrer.

Hvis du faktisk på ekte får det godt til så er det også skummelt. Plutselig har du 4 jobber og skal bli lege og rakettforsker. Må rett og slett ikke bli så jævlig gira om du får ting til bra. Det er kjipt men det er bedre enn alternativet, som er et par måneder med 4 jobber og 2 år i senga (alle varierer på tidene men ja).

Ikke helt edru helt ærlig, skrivesjuk som faen. Stopper nå. Kom deg til lege, håper du fikk noe ut av erfaringene mine.
Jeg er også bipolar (type 2, rapid cycling) og har ADHD.

La oss først bare fjerne litt forvirring, det er ingenting som heter ADD, det er en blast from the past. I dag går alt under paraplyen ADHD som igjen har tre undertyper. Oppmerksom type (misvisende navn!), hyperaktiv-impuls type og kombinasjonstype. Det er mye som tilsier at det er alt for mye fokus på den hyperaktive typen, den er gjerne lettere å observere fra utsiden.

Jeg tror ikke du skal legge deg så mye opp i hva folk på nettet tenker om det hele. Men et råd jeg kan komme med er å gå til mer enn en lege/psykiater/spesialist for vurdering. Det er mye overlapp mellom bipolar lidelse og ADHD, og som andre har nevnt en helt "vanlig" depresjon. Jeg skriver vanlig i hermetegn fordi det ikke nødvendigvis er en kronisk lidelse, men det oppleves garantert like vondt for den som har det. Du vil ikke behandle bipolar lidelse som en depresjon, og vice versa. Sentralstimulerende i kombinasjon med hypomani eller mani er også en svært dårlig miks.

De fleste med bipolar lidelse opplever det som veldig syklisk, og utover medisiner og selvdisiplin rundt rutiner som får rekruttskolen til å virke som en barnehage, er det veldig lite man kan gjøre med det. Når man kartlegger humøret sitt på en skikkelig måte kommer det veldig klart frem at det følger et mønster. Det kan være interessant å kartlegge humøret sitt over tid, også med datapunkter som hva man spiser, drikker eller gjorde de aktuelle dagene. Det er mange som har lagd skjemaer man kan fylle ut på nettet for dette. Etter et par uker så vil de fleste begynne å se et mønster, og man kan gjøre endringer i adferd, hvis man vil. Folk som anser seg selv som introverter vil gjerne få en overraskelse av hvor viktig det er å komme seg ut blant folk.

Men om det skulle være bipolar lidelse eller ADHD så er ikke verden over av den grunn. De fleste opplever god effekt av medisinene til disse lidelsene, i langt større grad enn hva folk som bruker "lykkepiller" for å behandle en depresjon. Det er også mindre bivirkninger enn man typisk forbinder med medisiner mot en kronisk lidelse. Det er fascinerende å lese om Litium-salt og hvordan det tilsynelatende har en stemningsstabiliserende effekt.
Trådstarter
7 1
Takker for gode og utfyllende innlegg her. Jeg har ingen planer om å bruke dette forumet til å finne en diagnose, men forsåvidt er det jo uansett litt teit av meg å oppsøke svar. På den andre siden er det greit å få litt erfaringer og utdypinger rundt de tingene jeg har tenkt på.

Heldigvis har jeg jo en time om en ukes tid, selv om jeg er redd for at karantener eller nedstengninger kan gjøre at det blir over telefon igjen... Er også stygt redd for at det blir siste timen i dette opplegget, før jeg må tilbake til ventelister og usikkerhet. Bare en uke føles lenge, så dette ser jeg veldig mørkt på, men det får jeg vel ta opp med behandleren. Det hjelper ikke på at det føles så utrolig vanskelig å få hjelp i det hele tatt når halve dagen går i sitte tårevåt eller med et tomt blikk uten å orke å gjøre noe. Tiden går så ekstremt sakte, så desse ventelistene på flere uker hjelper ikke på. Kanskje man blir fast-tracket litt når man har selvmordstanker? Jeg håper det.
Sitat av Deezire Vis innlegg
Det er fascinerende å lese om Litium-salt og hvordan det tilsynelatende har en stemningsstabiliserende effekt.
Vis hele sitatet...
Jeg har så langt hatt ekstremt god effekt fra lithium orothate i 20mg dose per dag. Har ikke følt meg so bra siden jeg var 17. Har ADHD men aldri fått bra effekt av medisiner, og har bipolar i familien. Eneste som er synd er at jeg ikke prøvde det før.
Sitat av Picard Vis innlegg
Jeg har så langt hatt ekstremt god effekt fra lithium orothate i 20mg dose per dag. Har ikke følt meg so bra siden jeg var 17. Har ADHD men aldri fått bra effekt av medisiner, og har bipolar i familien. Eneste som er synd er at jeg ikke prøvde det før.
Vis hele sitatet...
Snakker av erfaring her, og kan bekrefte at det høres ut som du har bipolar lidelse. Hvis du har brukt rusmidler, sammenhengende eller usammenhengende, i løpet av det siste året sies det at du skal være rusfri i minst ett år før de kan fastslå en diagnose for denne lidelsen.
Sist endret av Jokke; 21. august 2020 kl. 22:14.
Sitat av vaeraerlig Vis innlegg
Hmm, ikke umulig. Jeg har ekstremt mye indre uro, uten noen måte å få det ut.

Håper i det minste det kan være noe som lar seg fikses. Akkurat nå føles det hele veldig mørkt.
Vis hele sitatet...
Husker da jeg var i rehab for 6 år siden... Da var jeg litt som deg, at jeg hadde ekstreme svingninger daglig, kunne gråte for hva som helst, og kunne bli løftet opp ekstremt av enkle ting som f.eks mektigheten av været/skyene, enkle ord, musikk, og folk som oppriktig bryr seg og slikt. Som sagt var jeg i rehab, pga rusmisbruk, men misbruk er egentlig bare en kanal for å regulere følelser som man vil.

Uansett, poenget er at mens jeg var i rehab, fant jeg ut at jeg manglet en følelse i følelsesspekteret. Sinne. Jeg var enten glad, litt "care" eller lei meg. Men aldri sint, eller ordentlig irritert. Jeg måtte la meg selv bli irritert for ting, og kanalisere ut dette sinnet.

Skriver dette, fordi jeg på en eller annen måte følte det kunne være relavant.

Sitat av instinktinnsikt Vis innlegg
Husker da jeg var i rehab for 6 år siden... Da var jeg litt som deg, at jeg hadde ekstreme svingninger daglig, kunne gråte for hva som helst, og kunne bli løftet opp ekstremt av enkle ting som f.eks mektigheten av været/skyene, enkle ord, musikk, og folk som oppriktig bryr seg og slikt. Som sagt var jeg i rehab, pga rusmisbruk, men misbruk er egentlig bare en kanal for å regulere følelser som man vil.

Uansett, poenget er at mens jeg var i rehab, fant jeg ut at jeg manglet en følelse i følelsesspekteret. Sinne. Jeg var enten glad, litt "care" eller lei meg. Men aldri sint, eller ordentlig irritert. Jeg måtte la meg selv bli irritert for ting, og kanalisere ut dette sinnet.

Skriver dette, fordi jeg på en eller annen måte følte det kunne være relavant.
Vis hele sitatet...
edit: skal siet at jeg var i ukentlige samtaler med en psykolog, og som den introverte men utadvente personen jeg er (introverte samler energi alene, og blir sliten om man er med mange folk daglig. ekstroverte samler energi i samspill med andre), så fant vi sammen ut at jeg slo sterkt ut på "unnvikende personlighetsforstyrrelse", altså at jeg ikke stoler lett på noen som helst, og analyserer dem i stykker for å finne ut hva folk vil med meg.
Sist endret av instinktinnsikt; 21. august 2020 kl. 22:33. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Dette var en fin post, jeg slenger meg inn. Veldig informativt å lese andres opplevelse av lidelsen, supert! Takk.

Kanskje dette er nyttig.

Har en bp1 diagnose og for meg har det vært vanskelig å gjenkjenne følelsene mine for hva de er. Selv om jeg gjerne innrømmer at jeg har problemer med å kontrollere dem, det største problemet er at jeg ikke kan skille følelser fra virkeligheten. Når jeg for eksempel er deprimert, tror jeg vanligvis oppriktig at verden er et ubehagelig, vanskelig sted, og at jeg er uforenlig med den. Problemet (slik jeg ser det under en episode) er ikke at jeg er deprimert, det er at jeg aldri blir glad på grunn av en eller annen grunn. Alle jobbene jeg noen gang kunne få vil være forferdelig og forårsake mental kvalme, og jeg er ikke dyktig eller intelligent nok til å få dem uansett. Jeg er så lite attraktiv, fysisk og psykologisk, at jeg aldri vil være i et vellykket romantisk forhold. Alle menneskene rundt meg liker ikke meg, eller blir i det minste irritert av meg, inkludert mine beste venner. Selv om jeg kunne kontrollere følelsene mine, ville livet mitt være virkelig ubehagelig på grunn av eksterne faktorer.

Jeg har vært igjennom mye terapi og har jobbet mye for å finne det riktige settet med medisiner. Medisinene hjelper meg å unngå ekstremiteten i humørsvingningene, og terapien har hjulpet meg til å identifisere følelsene mine som følelser i stedet for som faktiske fremstillinger av verden rundt meg.

Et av de viktigste aspektene ved behandlingen min har vært anerkjennelse av følelser og bekymringer. Hvis en terapeut (i en individuell eller gruppemiljø) skulle fortelle meg at følelsene mine bare var aspekter ved en sykdom og at de ikke var legitime (selv om begge uttalelsene var sanne), ville jeg umiddelbart sluttet å ta terapien på alvor. Når jeg er frisk, kan jeg forstå at mine ekstreme følelser og de resulterende handlingene ikke gir mye mening. Men når jeg er inne i en eller annen episode, kan jeg ikke det.

Jeg kan også utdype temaer som mani / psykose, blandede tilstander og rus .
Sist endret av makkalatte; 21. august 2020 kl. 23:08.
Jeg hadde det også sånn, og ble etter mange runder hos psykologer og med antidepressiva konkludert med sannsynlig bipolar 2. Jeg oppfylte ikke kriteriene sånn 100%, men det var liksom den diagnosen som passet sånn ca best. Fikk Lamictal og livet humpet seg videre. Etter noen år ble jeg utredet for adhd, og endte opp med diagnosen adhd uoppmerksom type.

Men hvorfor var det ingen av alle de psykologene og fastlegene som tenkte på at ADHD? Jo, fordi jeg var så rolig. Og hadde klart meg såpass bra at jeg hadde en utdannelse og jobb.

Så det kan være verdt å sjekke ut det alternativet .
Bipolar svinger normalt sett ikke mange ganger om dagen, heller ikke fra dag til dag men går i faser på for eksempel tre måneder stabil eller nede også for eksempel to uker med mani. Noen får mani enda sjeldnere. Du skriver at du har selvmordstanker så det forteller at du er dypt deprimert, og når jeg var i den djupe myra så bærte jeg på mye indre frustrasjon som førte til et veldig ustabilt humør og energinivå likt det du beskriver. For meg høres det mer ut som depresjonen er å skylde på for svingningene dine. Passiviteten av å ligge hjemme å gråte og isolere seg gjør en også rastløs så plutselig vet du ikke hvor du skal gjøre av deg og er årvåken og full av energi.

Er det en vurderings-/inntakstime på DPS du har fått på mandag? Isåfall går det litt tid fra den til man kommer igang med faste timer og behandling desverre,men du kan be om hjelp til å komme i kontakt med det kommunale tilbudet som kalles for Rask psykisk helsehjelp som er noe du skal få i løpet av en ukes tid. Det er ikke for behandling over lang tid men gir deg noen samtaler og oppfølging for en periode sånn at du har noen å støtte deg til i ventetiden.

Mental helse er også gode å ringe når man føler alt er håpløst og trenger noen å snakke med. Telefon 116123
Sist endret av celtseus; 22. august 2020 kl. 00:31.
Trådstarter
7 1
Sitat av celtseus Vis innlegg

Er det en vurderings-/inntakstime på DPS du har fått på mandag? Isåfall går det litt tid fra den til man kommer igang med faste timer og behandling desverre,men du kan be om hjelp til å komme i kontakt med det kommunale tilbudet som kalles for Rask psykisk helsehjelp som er noe du skal få i løpet av en ukes tid. Det er ikke for behandling over lang tid men gir deg noen samtaler og oppfølging for en periode sånn at du har noen å støtte deg til i ventetiden.

Mental helse er også gode å ringe når man føler alt er håpløst og trenger noen å snakke med. Telefon 116123
Vis hele sitatet...
Takker for tips der. Jeg har hatt vurderingstime på DPS før, men fikk dessverre ikke så god hjelp den gangen. Denne gangen tok jeg kontakt med ambulant akutteam, og har fått noe oppfølgning der, så det er der jeg har time. Hvis noen vet hva som skjer etter man blir spyttet ut fra AAT setter jeg pris på informasjon om det. Det er litt sånn just my luck at jeg får en behandler som jeg føler en god kjemi med i et tilbud med maks tre uker oppfølging.
Sitat av vaeraerlig Vis innlegg
Takker for tips der. Jeg har hatt vurderingstime på DPS før, men fikk dessverre ikke så god hjelp den gangen. Denne gangen tok jeg kontakt med ambulant akutteam, og har fått noe oppfølgning der, så det er der jeg har time. Hvis noen vet hva som skjer etter man blir spyttet ut fra AAT setter jeg pris på informasjon om det. Det er litt sånn just my luck at jeg får en behandler som jeg føler en god kjemi med i et tilbud med maks tre uker oppfølging.
Vis hele sitatet...
Snakker av ekstensiv erfaring her:
Når det gjelder samtale med AAT så kommer de sannsynligvis til å føre en gjennomgående samtale med deg om hva som 'plager deg', deretter vil vurderingen for en kartlegging i pakkeforløpet for utredning vurderes. Her det viktig at du er så ærlig som overhode mulig om de følelsene og inntrykkene du sitter med.

Skulle du føle at de bagatelliserer det du forteller til dem vil jeg oppfordre deg til å understreke at ''det er nettopp denne typen reaksjoner som gjør det vanskelig for deg å åpne deg til folk'', slik at du kan få tilbud om hjelpen du både har rett på og ikke minst fortjener.

Har hørt og lest en del fra andre om at de blir møtt med en holdning om at 'de ikke er syke nok', spesielt når det kommer til menn av en eller annen grunn. En stiller også visstnok dårligere om man kommer fra 'bedre kår', dvs. de fine strøkene i byen, beste skoler og i bunn og grunn de beste forutsetningene. - Ikke la dem kjøre over deg, det er bedre at du tar tak i dette nå enn senere, for psyken min venn vil ta igjen deg uansett. En kan ikke utsette følelser, problemer eller opplevelser en har til senere, senere er verken en rett eller en garanti så gjør det mens du føler motivasjonen for det. La faen ikke en kjeft spenne ben på deg for det heller.

Det er veldig synd at det er sånn i det norske helsevesenet, enkelte steder i landet, men det er en forutsetning en må erkjenne. Derfor er det lurt av deg, i min mening, at du forbereder deg på det og bruker fremgangsmåten deres imot dem som ett våpen for å skyte dem ned slik de gjør deg. - Skulle dette bli tilfellet da, hihi.

En liten sidenote jeg ønsker å legge til er at du skal være så åpen og ærlig som mulig, men jeg ville unngått å fortelle for mye om rus med mindre du ikke har noe imot konsekvensene av det.
Sist endret av Jokke; 23. august 2020 kl. 00:47.
▼ ... over en måned senere ... ▼
Sitat av vaeraerlig Vis innlegg
Bare for å si med en gang: jeg er ikke ute etter helsehjelp eller å få en diagnose. Spørsmålene her er av nysgjerrighet, selv om de gjelder min egen tilstand. Jeg er allerede i kontakt med professjonel helsehjelp.

Jeg går for tiden ekstremt mye opp og ned i humør. Opp til flere ganger på en dag. Går fra å være veldig nedstemt og håpløs, noen ganger sånn jeg bare ligger og gråter, til positiv og energisk. Ned-enden virker mye dypere enn opp-enden, men føler noen ganger at jeg blir unaturlig gira og energisk. Når jeg blir energisk på den måten gjør jeg ikke noe spesielt med det, får ikke ekstreme impulser eller er kongen liksom, men føler gjerne hjernen er ganske overaktiv.

Kan bipolar utarte seg på denne måten, så frekvent? Jeg vet jeg har en bestemor med bipolar, men kjenner ikke til andre i familien som har det. Er kanskje teit og unødvendig av meg å spørre om dette når jeg snart skal snakke med professjonelle, men jeg er bare blitt så nysgjerrig på hva som eventuelt kan gjøre at jeg svinger sånn hele tiden. Jeg sliter sånn med å forstå selv hva som skjer.
Vis hele sitatet...
Jeg fikk diagnosen bipolar meget kjapt en gang i tiden. De er litt kjappe med å finne en diagnose, slik at di kan gi deg en resept. Og vipps! Så er du ferdigbehandlet.

Men følte aldri at det var helt riktig. Nå mange år senere har jeg kommet fram til at det mest sannsynlig er ADD. Men gruer meg iitt til å starte den prosessen.