Hva er ditt syn på husarrest til undommer i alderen 14-17 år?
Min mening er at undommer trenger frihet for å lære seg å skille mellom hva som er rett og galt. Om undommer ikke har noen friheter før man er 18 år, tror jeg at den personen vil utnytte alle mulige friheter når man er 18 og komme da i en ond sirkel, istedenfor å lære seg om disse frihetene litt for litt og deretter være "lei" av dem når du er 18 år.

Jeg tror jeg er mer for husarrest til mindre barn, men ikke hvis regelen som er brutt ikke er så veldig ille, for da kan man også lære å sammarbeide og lære hvordan man skal løse et problem sammen (Kan muligens sammenlignes med gruppearbeid på skole og i jobbsammenheng når man blir eldre).

Vil også nevne at det ikke finnes noen fasitsvar på barneoppdragelse, så ikke gå bananas - jeg er ute etter personlige erfaringer og eventuelle meninger.

Hvis du ikke har lært poden forskjell på rett og galt de første 14 årene, så kommer du neppe noe lengre med husarrest mellom 14 og 17 år.

Da mener du at du bare ska gi opp og la barnet få bestemme fullstendig over seg selv?
Hva er en bedre løsning enn husarrest om det ikke fungerer?

For meg så er det helt greit med husarrest om dette skulle vise seg som effektivt på det individet det blir utført på. Det er jo ikke alle det fungerer på, noen smetter ut vinduet og holder på som vanlig. Og stikker ut uansett.

På mindre barn så blir jo dette annerledes og vil trolig ofte fungere bedre, da mindre barn ofte er mindre rebelske ovenfor sine foreldre enn eldre barn/ungdommer er.

Når det skal sies så var det nesten ingen jeg kjente/hang sammen med i barndommen som faktisk fikk husarrest. De måtte heller legge seg tidlig, inndragelse av PC, spill, andre interessante objekter. Eller at de ikke fikk ha med seg noen venner hjem.

Jeg har hatt husarrest en gang som lite barn. Jeg var mellom 7-10 år, men husker ikke helt. Grunnen var at jeg og en kompis hadde sneket oss inn hos en annen kompis og fylt opp lommene våre med dracoheadsene hans. Jeg husker at husarresten bare var for en dag, men det føltes kort sagt jævlig.

Senere i livet har jeg sjelden blitt straffet med slike typer straffer. Som oftest holder det at vi prater om ting, jeg og mine foreldre, fordi at jeg er ganske oppegående og reflektert. Imo er det lureste å ikke bli straffet, men å skjønne at det man gjorde kanskje var dumt. Så kan man selv ta stilling til om man vil gjøre noe på nytt.

Alt i alt så synes jeg at husarrest for ungdommer er rimelig tåpelig. Man er et demokrati i familiene og at foreldrene leker hærførere og tar full kontroll er menigsløst.

Henrik-Vangen: Jeg er enig i det du sier om inndragelse av leker, spill, eller lignende. MEN hvorfor synes du husarrest for undommer er rett vei å gå? Tror du ikke en 17-åring er oppegående nok til å skille mellom rett og galt?

Jeg har selv aldri fått husarrest, så jeg er tror ikke det vil fungere særlig på meg. Hva om det fungerer og gir barna en dårligere sosial intelligens grunnet at man ikke får noen sosial kontakt med andre barn/ungdommer.

Det du skrev ble veldig uklart for meg, jeg er ikke helt sikker på om du er for eller mot husarrest. Etter det jeg forstod så er du for, så jeg spørr igjen: Hvorfor synes du husarrest er den rette veien å gå? Har du barn selv og taler ut i fra dine egene erfaringer? Eller er det fordi du har blitt satt i arrest opp til flere ganger og vet det fungerer? Hvordan vet du at det ikke ville hjulpet med andre metoder? (Som din mamma nevnte, så hadde hun ikke noe tro på husarrest, så hvorfor har du det?)

jeg fikk husarest før å det var jævlig men nå som jeg er 16.... jeg kom hjem småfull her for et par uker siden modern sa at det var dårlig av meg men at det var bra at jeg turte og komme hjem osov...

Som jeg sir, er ikke for husarrest.
Det ødeleg ungen sitt sosiale antener, husker selv at jeg satt inne å lærte meg å se på tvn istedenfor å være ut med andre unger.

Mhm fikk 1 gang husarrest får å være full å da var jeg helt drita på skolen.
Syns personelig at og gi husarrest får å drikke å utforske verden er galt!
men kommer i en alder der man skal utforske verden å gud sine gaver som, røyk, øl osv...
personelig så burde man ikke få straff får å utforske ting som vi har!

I min oppvekst var husarrest aldri et tema. Min mor mente at hvis jeg hadde gjort noe galt så var en samtale bedre. De få episodene som hendte da jeg var mellom 14-18 år endte alltid opp med en seriøst samtale. Da var konsekvenser av ens handling den røde tråden. Funket veldig bra, ivertfall bedre enn en husarrest ville gjort.
Jeg mener at når barne er kommet i tenårene så er det viktige å få tenåringen til å innse hva som kan bli konsekvensene av hva man har gjort istede for å bare straffe med husarrest og så skal alt være tilbake til normalen etterpå.

Men alle folk er forskjellige, noen trenger kansje straff som husarrest/ingen pc bruk for å få opp øynene.

Uten å ha lest noe i tråden over, så;


Vil tro det er avhengig av hvilket miljø man bor i, og de negative tilbud som er i området.

Selv så har jeg hatt husarrest alt for mange ganger i min oppvekst, men den har blitt opphevet noen få timer etterpå...
Så har på mange måter hatt frie tøyler igjennom hele oppveksten, tho betalt for alt for mye hærværk og faenskap også som følger av det.
Men, har vokst opp i en bygd uten for mye tull rundt, så har overlevd fint =)

Vil være værre for de som vokser opp i byer og miljøer der man har tilgang på ting man ikke burde ha tilgang på.
Litt for lett å gjøre opprør så.

Jeg har blitt straffet med både og. Kan vel trygt si at husarrest bare ga deg en god latter og noe annet å fylle tida med dialoger og konsekvenser som virkelig gjorde noe med meg var tillit, og kommunikasjon. Hadde jeg gjort noe galt noe jeg alltid gjorde kunne du banne på mamma visste om det. Og det ble en dialog ut av det. Jeg var stort sett den som ikke fikk lov til "noen" ting mens de andre fikk lov til alt. De andre hadde foreldre som lot dem feile og lære konsekvens av det mens jeg rett og slett ikke fikk lov til å prøve en gang. Ta for et eksempel som alkohol men debut endte opp med grøftefylla mens nabokammeraten gjorde akkurat det samme, men fikk lov til å prøve igjen til helga mens jeg gjerne måtte vente et par mnd. og da var hendelsen fortrengt og man bynte på scratch. Det vil si mere fyll.

Slike ting som går på tillit har jeg troen på.Eks. Ole du kom altfor sent hjem i går klokka ble jo 03.00 selv om jeg ikke ga deg noen tid. eks 2 Du kom altfår sent hjem i går, det blir 2 ukers husarrest enda du ikke fikk noen tid.
Eks, går på tillit mens eksempel 2 går på frykt/direkte konsekvens. Eksepel 1 ender med en liten skjennepreken og poden kommer hjem i vettug tid selv om han ikke fikk noe tid.

Så kjefting og smelling herder bare unga, mens tillit og prøv å feil lærer dem til å tenke selvstendig.

Tja, en husarrest i Vardø spiller vel liten rolle fra eller til

Neida, skal ikke tulle så fælt. Synes selv at husarrest kan være et OK virkemiddel, men det må selvsagt settes i kontekst (har ungen banka opp en annen unge eller kommet 10 minutter for sent hjem til middag, det er litt forskjell). Når unga blir litt eldre er det vel heller snakk som hjelper, man får fint lite ut av å skrike og gneldre til en tenåring, men hvis man gidder sette seg ned og høre hva som skjer så er sannsynligheten større for at man kommer fram til en konstruktiv løsning. Skal man ha barn, må man sørge for å ha tid til å sette seg ned med dem og høre på hva dem sier også, sier nå jeg.

Sånn hadde / har jeg det også. Likevel tror jeg ikke denne måten fungerer like bra for alle, men så langt det gjør det så tror jeg det er best.

Jeg mener husarrest er feil.
Rommet ditt, eller hele huset ditt, for den saks skyld, skal være en trygg plass hvor man skal kunne være da man trenger (speielt som barn) kos, trøst, ros, etc. Man skal føle generell trygghet i sitt eget hjem.
Generell trygghet skapes ikke ved å bli stengt inne i det.

Det at husarrest hjelper ungdommer med å innse at de har gjort noe galt er jeg ikke i tvil om. Men jeg er heller ikke i tvil om at de kan innse det på andre måter, deriblant muntlig samtale.
Muntlig samtale er vel noe jeg personlig er mest fan av.
Fysisk og psykisk avstraffelse er fyfy!

fikk aldri husarrest, noe som uansett ville vært idiotisk og gitt meg med tanke på¨hvor jeg vokste opp, men husker at jeg ble sendt til rommet mitt en del som barn (3-4 år kanskje). Det funka jævlig dårlig og skapte bare dårlige vibber, som gikk utover både meg og mine foreldre.

Tror den typen straff uansett er i mot sin egen tanke. Om en voksen person, som blir fengsla og soner tid, slipper ut igjen og repeterer sin kriminelle handling, har han åpenbart ikke forstått hva staten har prøvd å banke inn i huet hans, og heller blitt fylt med mer hat. Hvorfor i all verden skulle et lite barn eller en ung ungdom forstå tanken bak straffen bedre?

Hva slags avstraffelse støtter du? metafysisk?

Siterer meg selv.

Og du tror ikke en undom på 14-17 år har lært at huset er en sikker plass å være pågrunn av at han/hun fikk husarrest som barn?

Det er selvfølgelig avhengig av mange andre faktorer enn at barnet fikk husarrest et par ganger, men all makt kan føre til missbruk av makt. Mange barn som vokser opp i redsel, pga. veldig strenge foreldere. Jeg synes foreldere bør prøve å bruke så lite makt som mulig, for heller å skape tillit med barna sine. Av og til er det selvsagt nødvendig...

Så med andre ord mener du husarrest kan brukes til en viss grad?

Hvor har du fått det fra?

Jeg tenker på at du ikke tror husarrest vil skape noen skader om man bare bruker det til en viss grad og ikke ofte?

Heller husarrest enn foreldre som lar poden få lov til hva som helst. Det kan jo forklares veldig enkelt også; de aller fleste vil ikke gjøre noe dumt mot opphavet sitt!
Så jeg er heller for at foreldre setter regler som heller barn kan bryte og møte konsekvenser enn å møte de senere i livet, så klart litt for amnge; desverre, møter de senere også; men jeg er heller forat folk skal "hate" sine egne foreldre for grenser de satt enn at vi skal ha unger flygende rundt som ikke har fått satt grenser hjemme! Tro meg, jeg vil tippe at de eldre på dette forumet vil si at da de var i brytningsperioden mellom "preburtal og på vei til å bli voksen" så gjorde vi ring vi både synes var fint der og da, men også dumt; så hovedpoenget jeg vil frem er at de aller fleste voksne har en grun til hva de gjør.!

Forresten; kall meg gjerne dum, men jeg tror faktisk det er lettere og nå fram til de unge på denne måten framfor og stå på en opphøyet stolpe med mefafon og skrike det samme budskapet!

Jeg tror at et barn lærer av sine feil. Man legger aldri hånda på kokeplata to ganger. Om det er noe veldig alvorlig som at åtteåringen din er tatt for å naske på butikken så ville jeg nok ha gitt han en litt strengere straff. Om det er krangling på skolen, en halvtime for sent inn om kvelde og lignende så ville jeg nok bare ha snakket med barnet og fortalt om hvilke konsekvenser som ville komme hvis dette gjentok seg. Om gutten hadde en innetid på kl 23 og ikke holdt den 2 ganger på rad, så kunne jeg ha endret den til kl 20 i et par uker, som et eksempel. Tror man lærer mer av det enn av å bli sperra inne på rommet foran pcen.

Problemet er vel at som barn da man er kjent for å følge den kuleste i flokken i for stor grad enten hva den sier eller ikke er at at ved å få for dumsnille foreldre rett og slett er at den personen kommer til og få ett beintøft liv når han/ho møter det virkelige arbeidslivet; gjerne kall dette dårlig barneoppdragelse, men jeg vil heller ha foreldre som setter regler og i tillegg sansksjoner når de blir brutt fremfor foreldre som kjører en holdning om at det sikkert går bra til slutt.

Jeg mener at husarrest fungerer mot sin mening i lengden. Ved å straffe en ungdom/unge vil ikke barnet lære hva som er rett og galt. De som får mye husarrest vil lære seg at så lenge foreldrene ikke finner ut hva som har skjedd, vil det ikke ha noen konsekvenser. Dette vil føre til at ungen lyver til foreldrene sine, og fortsetter å repetere de dårlige handlingene, isteden for å vise tillit til foreldrene sine. Videre i livet vil man kunne bygge videre på dette, og når man flytter hjemmefra vil dårlige handlinger kun hindres pga redsel for straff, ikke pga de føler det er umoralsk.

Selv har jeg aldri fått husarrest. Faren min er psykolog, og han har alltid vært veldig oppmerksom på at vi skulle ha en samtale når jeg hadde gjort noe galt, isteden for å drive med avstraffelser. Dette har ført til at jeg og pappa har veldig bra tillit til hverandre. Jeg bryter aldri innetider eller andre regler han setter, fordi jeg ikke har lyst til å skuffe han. Siden jeg vet jeg ikke blir straffet for ting, snakker jeg alltid sant dersom jeg har gjort noe dumt. Etter min mening er dette den beste måten å løse problemene på.

Aldri fått husarrest selv, men jeg hadde en to-siders oppvekst kan vell kalle det. Bodde ifra jeg var 2 til 14 med mamma, hvor jeg var til pappa annenhver helg. Det som er litt spesielt at mamma å pappa har brukt to forskjellige oppdragelse "metoder". Mamma har alltid verdt snill, fikk gjøre hva jeg ville, var en rampeunge deluxe helt til jeg ble 9-10. Da ble jeg og ste broren min busted i og røyke. Hadde en lang prat som endret synet mitt, bestemte meg da for at jeg skulle være snill.

Pappa derimot, han var hørte jeg etter fordi ellers fikk jeg kjeft, tror han har kjeftet meg to-tre ganger igjennom oppveksten. Husker den ene gangen tok han tak i skjorta mi og slengte meg opp i taket. I det jeg hang der oppned forklarte han meg noen prinsipper.

Mamma hørte jeg etter fordi hun var så snill med meg, ville ikke være slem tilbake da.

Ganske to forskjellige metoder, men bor nå sammens med pappa og vi har et meget godt forhold. MEN, litt mer ontopic så hadde jeg egentlig ikke behov for staff/husarrest ettersom jeg aldri gjorde noe slemt til mamma, og turde ikke og gjøre noe imot pappa.

Å slå barna sine er veldig undervurdert i dagens samfunn.

De får mer disiplin, ro og respekt.

jeg var en skikkelig dritt unge når jeg var liten. fikk husarest i flere måneder i strekk. fra jeg var 13. det at man ikke er sosial kan man se på meg. siden jeg nå sitter å gamer wow 24/7 og har gjort det de siste 5 årene. en liten stun før jeg ble 18 hadde jeg faktisk "utearrest" da jeg ikke fikk lov å komme inn.

Du kan ikke være rett satt sammen. Hadde foreldrene mine slått meg ville jeg slett ikke respektert dem, tvert imot! Tror det er flere enn meg som hadde utviklet et slags hatforhold til vedkommende. En dag er "barnet" sterk nok til å ta igjen... Å oppfordre til vold mot barn er ingenting annet en usmaklig.

Husarrest fikk aldri meg til å skjerpe meg. Det som dog hjalp var å ta pcen min (

Har kun fått husarrest 1 gang.
Jeg var vell 15 år og hadde fest i huset til min far. Dette ble da selvfølgelig oppdaget.
Straffen var vasking av huset pluss husarrest 1 helg. Rammene rundt det var da å holde seg inne uten lov til å ha besøk av venner. Internett ble også slått av i 10 tiden hvis jeg ikke husker feil (er en del år siden).
Jeg syns straffen var mild og var egentlig fornøyd med det. Alt i alt en grei opplevelse. Har ikke hatt fester hjemme hos far etter det, selv etter fylt 18 år.

Er nok både for og mot husarrest. Er veldig imot ekstremt lange straffer som 1-2 måneder, men en helg eller 2 kan nok gå greit. Gir nok ungen tid til å tenke også.

De prøvde en gang å gi meg husarrest i en alder av 15. Men jeg skulle ikke sitte hjemme å kjede meg, så jeg gjorde som så mange andre å bare stakk av, men denne gangen tok jeg en litt mer nøktern utvei nemmelig døra. Stefar oppdaget meg i det jeg prøvde å stikke av å det blei full bryting i gangen haha, fikk aldri husarrest etter denne episoden xD

Husker jeg følte det va flaut med husarrest i alderen 13+ og ble ofte trua med det, så jeg bestemte meg for å aldri lystre når det kom til sånn straff for jeg sjønte såpass at de ville gi opp den slags metoder viss det ikke virket. Ungdommer er ikke domme, er vell derfor straffe metodene kanskje må endres i denne alderen, for min del så funka det å ta goder ganske bra, som å ta internett tilgangen fra meg etc.

Er nok ikke lov med husarrest'
Bare sjekk lovverket

Venligst kom med kilder.

Kan ikke huske å ha fått husarrest, men har blitt stengt ute fra nettet en del ganger opp igjennom årene. Den værste straffen jeg har fått noen gang var nok når jeg ble tatt for å røyke hasj. Konfiskering av alt datautstyr, Jevnlige narkoraids på rommet mitt (noe som gjorde at jeg måtte rydde rommet mitt annenhverdag siden foreldrene mine ikke ryddet opp etter seg), Et halvt år uten festing, random pisseprøver (type etter skolen, om morgenen, midt på dagen etter mat osv) og et par andre småting jeg ikke kommer på i farten.

Straffen var i mine øyne ganske streng, men likevell ganske grei i forhold til at jeg slapp å få noe på rullebladet osv.

Mitt syn på husarest er det fører ikke til noe godt i det hele tatt. Det hjelper ikke i det hele tatt det gjør bare bare/ungommen sure og de fleste stikker bare hjemme fra ugagn sett.

Trur nok han sikta til denne artikkelen, der det om den nye barnelova mellom anna står:
Den endrede barneloven presiserer også at barn ikke skal utsettes for skremmende eller plagsom opptreden, som å låse barnet inn i et rom eller bruke trusler om straff.

Fy faen, jeg håper du kødder.

Det spørs helt hva årsaken er spør du meg. I motsetning til deg tror jeg husarrest er et dårlig alternativ jo yngre barnet er, og sånn generelt så tror jeg ting kan løses best uten den primitive frihetsberøvelses-løsningen som preger samfunnet (vi har jo fremdeles fengsler).

Ble stengt inne en gang, var 15 den gangen, det endte med at jeg sparket i stykker døren og stakk til noen venner.

Jeg har aldri blitt satt i husarrest, men jeg har blitt sendt inn på rommet en eller to ganger. For meg var aldri det noe problem. Jeg fant frem Donald blader og leste. Ellers mener jeg at husarrest er unødvendig og at det ikke fører til noe. Ha heller en skikkelig samtale eller ta vekk pc og tv hvis samtaler ikke hjelper.

Har ikke lest noen av sidene, men jeg mener husarrest ikke er veien å gå.
Klarer ikke foreldre å snakke om problemene, eventuelt inndra goder, men faktisk må sperre ungen inne, ja det er det noe som skurrer.
Da føler ikke jeg at foreldrene er flinke nok til å oppdra barna sine.

Fikk selv husarrest da jeg var mindre, og syntes det var helt på trynet, ikke hjalp det heller.

Og jeg kommer ikke til å gi barna mine husarrest den dagen de gjør noe galt. Snakking er gull verdt (har forsåvidt et barn, snart 2), eventuelt dra inn goder hvis ting ikke går gjennom.

Og slå barna sine var noe man gjor for 60 år siden. Slår du barna dine er sjansen for at di faktisk tar livet av seg, havner i feile miljø and so on. Skal gjerne gi deg kilder etterpå. Men jeg vedder på at du er en av di som hadde noen jævlige foreldre, blitt utsøtt igjennom alle skole årene, aldri forstått deg på unge, aldri hatt planer om og ha unger, aldri hatt planer om og få deg dame, aldri hatt planer om og faktisk få deg venner fordi du er redd fordi skal utstøtte deg som di gjorde i yngre år, du sitter bare resten av livet foran pc'n . Gjerne kall meg barnslig fordi jeg slenger sånn med leppa og kom med kommentarer som stor i ord liten på jord, men når det gjelder barne vold gir jeg meg faen ikke på at sånne jævler som deg har tanker om og slå ungen for og få disiplin og skape redsel.

Beklager eventuelle skriveleifer.

Hvor i lovverket står det?

Du sier barn trenger frihet for å utvikle seg. Det er jo fair enough påstand. Men det må jo være konsekvenser også. Man kan ikke ha frihet uten at det er noen form på reaksjon på uønsket adferd. Så lenge forvetningene er klare så vet barnet hvilken rammer de har å forholde seg til. Om de da velger å trå utenfor vet de at konsekvens bli inndragning av denne friheten for en periode.

Da har barnet mulighet for å velge og lære konsekvenser av sine valg, samtidig fremstår reaksjonen som akseptabel og ikke tilfeldig.

Fikk selv mye husarrest, i form av å være på rommet. Det var pga mamma ikke klarte å prate med oss (kommunisere, og høre på det vi hadde å si ect).
Har aldri hjulpet. Og hadde heller valgt samtale, hadde kommet lenger av det.

Kommer ikke til å bruke husarrest selv på mine barn. For jeg synes det er mye viktigere og bedre med en samtale, der alle parter hører på hverandre, og forstår hverandre.

Enn bare; Nå har du gjort noe galt, gå på rommet ditt. - Det funker jo sjeldent.