Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  17 13849
Jeg trodde ikke det. Spesielt ikke, for tilfeller hvor man bare er i en forprossess, og ikke er helt sikker på hva (om noe) det blir ut av forskningen, da spesielt om den skal publiseres.

Litt punkter her:
  1. Forsker - Wikipedia
    En forsker er generelt en person som arbeider med forskning, og brukes ofte som en bred og generisk betegnelse på en rekke typer vitenskapelige stillinger og aktiviteter. Tittelen er i sin videste forstand knyttet til en forskningsaktivitet en utøver uavhengig av formalkompetanse eller ansettelsesform.
    Vis hele sitatet...
  2. Fri tilgang til vitenskap er en menneskerett
    Men langt nede på FNs liste over menneskerettigheter er det seg et punkt som har gått litt i glemmeboken:

    «Enhver har rett til fritt å delta i samfunnets kulturelle liv, til å nyte kunst og til å få del i den vitenskapelige fremgang.»

    Punktet er en del av artikkel 27 i FNs menneskerettighetserklæring.
    Vis hele sitatet...
  3. Generelle forskningsetiske retningslinjer - Etikkom
    Utarbeidet av De nasjonale forskningsetiske komiteene i 2014, som en inngangsport til forskningsetiske prinsipper og hensyn, også for de som ikke selv er forskere.

    Forskningsaktivitet er streben etter ny kunnskap med kritisk og systematisk etterprøvning og fagfellevurdering. Ærlighet, åpenhet, dokumenterbarhet og systematikk er grunnleggende forutsetninger for å nå dette målet.
    Vis hele sitatet...
  4. Ytringsfrihetens vern og begrunnelse - Norges Institusjon for Menneskerettigheter
    Ytringsfrihet er friheten til å gi uttrykk for de meninger man ønsker å dele med andre – og til å la seg informere om andres tanker og ideer (også omtalt som informasjonsfrihet). I tillegg til å være viktig for det enkelte menneskets utfoldelse gjennom sannhetssøken og fri meningsdannelse, vil man gjennom å sikre ytringsfrihetens kår også sikre en bred og opplyst samfunnsdebatt, informerte beslutningsprosesser og kontroll med myndighetsutøvelsen. Ytringsfriheten er derfor å anse som en hjørnestein i demokratiet og rettsstaten.

    Ytringsfrihet defineres vidt, og det er i utgangspunktet ikke av betydning hvordan eller i hvilken kontekst ytringene fremsettes.
    Vis hele sitatet...
Du kan trygt forske i vei��
Generelt ikke, men det var et svært rart spørsmål. Det er strenge personvernkrav du må forholde deg til, i tillegg til bla. Helsinkideklarasjonen. Medisinsk forskning må
forøvrig godkjennes av REKer, noe som i praksis betyr at du må tilhøre en eller annen organisasjon.

Hva legger du i at et forskningsprosjekt skal være godkjent? Du bygger et argument om noe relativt udefinert på ganske irrelevante premisser. Ja du har ytringsfrihet, det betyr ikke at du har frihet til å påføre andre mennesker unødvendig skade.
Sist endret av Skepty; 5. desember 2019 kl. 17:46.
hva er forskning om du bryter det ned? alle kan vel bedrive "forskning" så mye de orker. forskjellen på en forsker og en "forsker" har gjerne med økonomi å gjøre. Forskere lønnes gjerne feks av et institutt der de er ansatt, eller i det private. om du ikke har en sjef som ønsker din forskning, eller du ikke har formell kompetanse så er det vel både vanskelig å få lønn underveis og ikke minst så må du vel også ha et minimum av akademia under skjorta slik at du får skrevet en fornuftig rapport om det er noe du ønsker skal publiseres. tror veien kan bli lang for å bli publisert om du ikke er knyttet til høyskole/universitet eller et offentlig organ eller har en jobb der arbeidsgiver presser på for forskning. men jeg kom aldri lengre enn til bachelor grad så selv har jeg aldri dykket dypere ned i fag eller problemstillinger enn hva som krevdes for diplomoppgaven.
Harða Gaðór
Trådstarter
Sitat av Skepty Vis innlegg
Generelt ikke, men det var et svært rart spørsmål.

Hva legger du i at et forskningsprosjekt skal være godkjent?
Vis hele sitatet...
Jeg har forstått det slik at for at noe skal kunne fylle betingelsene for å kunne ansees som forskning, må man anvende Den Vitenskapelige Metoden. Som, ja... jo fylles for Ig Nobel prisene
The Ig Nobel Prizes honor achievements that make people LAUGH, and then THINK. The prizes are intended to celebrate the unusual, honor the imaginative — and spur people’s interest in science, medicine, and technology.

Every September, in a gala ceremony in Harvard’s Sanders Theatre, 1100 splendidly eccentric spectators watch the new winners step forward to accept their Prizes. These are physically handed out by genuine (genuinely bemused) Nobel Laureates.
Vis hele sitatet...
Og så også for å få forskningsprosjektet godkjent, etiske retningslinjer osv. som i Norge "de nasjonale forskningsetiske komiteene" (etikkom.no) vurderer.

Den vitenskapelige metoden krever vel egentlig bare at eventuelle måleresultater skal være empirisk målbare eller reproduserbare?
Noe usikker der om det også trengs at det skal være fagfelle-vurderbart og falsifiserbart.
Sist endret av Pornonissen; 5. desember 2019 kl. 18:05. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av Pornonissen Vis innlegg
Jeg har forstått det slik at for at noe skal kunne fylle betingelsene for å kunne ansees som forskning, må man anvende Den Vitenskapelige Metoden. Som, ja... jo fylles for Ig Nobel prisene

Og så også for å få forskningsprosjektet godkjent, etiske retningslinjer osv. som i Norge "de nasjonale forskningsetiske komiteene" (etikkom.no) vurderer.

Den vitenskapelige metoden krever vel egentlig bare at eventuelle måleresultater skal være empirisk målbare eller reproduserbare?
Noe usikker der om det også trengs at det skal være fagfelle-vurderbart og falsifiserbart.
Vis hele sitatet...
Det finnes mer enn bare empirisk forskning. Blant annet finnes det kvalitative studier også hvor resultatene ikke er empirisk målbare. At noe ikke er fagfellevurdert betyr ikke at det ikke er forskning. Om spørsmålet ditt egentlig omhandler at du ønsker å få publisert en artikkel i et vitenskapelig tidsskrift, så finnes det mange tulletidskrift hvor du betaler for å få noe publisert. For de ekte tidsskriftene er kravene til akademiske evner ganske høye, og du blir nok ikke å få publisert noe der.
Sitat av Pornonissen Vis innlegg
Den vitenskapelige metoden krever vel egentlig bare at eventuelle måleresultater skal være empirisk målbare eller reproduserbare?
Noe usikker der om det også trengs at det skal være fagfelle-vurderbart og falsifiserbart.
Vis hele sitatet...
Den vitenskapelige metode er lite uten en hypotese som startpunkt.

Deduktiv metode i.e. den metoden de fleste naturvitenskapelige/medisinske forsøk bruker krever at det er mulig å bevise at hypotesen er feilaktig. Altså at den er falsifiserbar.

Ingen fagfellevurdering, ingen vitenskapelig publikasjon.

For å få støtte til et forskningsprosjekt, må forskere/forskningsinstitusjoner ofte søke om dette gjennom f.eks. Forskningsrådet.
Dette er en prosess som kan ta veldig lang tid (38 dager i gjennomsnitt). Spesielt siden du ikke er garantert å få midler og må søke flere steder for å komme i mål. Søknader som blir avvist må også skrives om før den sendes inn igjen, noe som også kan ta ukevis.

Les mer om denne prosessen her og her.
Sist endret av Svartbak; 5. desember 2019 kl. 18:49. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Neida, det er helt vanlig for for eksempel barnehager å ha forskningsprosjekter, for eksempel for å finne ut hva som flyter og synker i vann. De kan ytre seg fritt om resultatene også. De pleier sjelden å få det fagfellevurdert og trykket i vitenskaplige tidsskrifter, da.

Jeg tror dette hadde vært litt lettere å svare på om du sa noe om hva du faktisk har tenkt til å gjøre.
Harða Gaðór
Trådstarter
Sitat av Skepty Vis innlegg
Det finnes mer enn bare empirisk forskning. Blant annet finnes det kvalitative studier også hvor resultatene ikke er empirisk målbare. At noe ikke er fagfellevurdert betyr ikke at det ikke er forskning.
Vis hele sitatet...
Sitat av Svartbak Vis innlegg
Den vitenskapelige metode er lite uten en hypotese som startpunkt.

Ingen fagfellevurdering, ingen vitenskapelig publikasjon.


For å få støtte til et forskningsprosjekt, må forskere/forskningsinstitusjoner ofte søke om dette gjennom f.eks. Forskningsrådet.
Dette er en prosess som kan ta veldig lang tid
Vis hele sitatet...
Takker!

Da tar jeg med meg konklusjonen slik jeg leser den, at forskning er egentlig rett-frem å bedrive (innen "etiske rammer" osv.).
Bare med tillegget da, at veien å gå fra å drive med forskning (uten å være Forsker) til å få noe publisert eller støttet økonomisk, er omtrent like mulig som for Albert Einstein å få fysikk-prisen for den generelle (eller gud forby den spesielle) relativitets-teorien. Som et sidespor så fikk han den for arbeidet med den fotoelektriske effekten, altså solceller.

Og relativitetsteorien var det Galileo Galilei som kom med, med postulatet om at jorden gikk relativt i bane rundt solen og ikke omvendt. Dra den på en fest hvis dere vil sjekke opp damer: "Vet dere forresten hva relativitets-teorien er?"
Hva er det du skal forske på? Har du kunnskap om feltet du skal forske på? Forskning bygger gjerne på eksisterende kunnskap og annen forskning. Har du kunnskap om forskningsmetode (utover det som står på Wikipedia)? Metode er jo et fag i seg selv, tilpasset ulike fagområder.

Det er selvsagt fritt frem å undersøke ting for din egen del, men skal du bidra med noe som har nytteverdi på noen som helst måte så er det nok ikke så "rett frem" som du ser for deg (ut fra måten du skriver).
Trigonoceps occipita
vidarlo's Avatar
Donor
Sitat av Pornonissen Vis innlegg
Og relativitetsteorien var det Galileo Galilei som kom med, med postulatet om at jorden gikk relativt i bane rundt solen og ikke omvendt. Dra den på en fest hvis dere vil sjekke opp damer: "Vet dere forresten hva relativitets-teorien er?"
Vis hele sitatet...
Nei.

Relativitetsteorien vert for alle praktiske føremål tolka som Einstein sin spesielle- og generelle relativitetsteori. Det er ingen innan relevante fagfelt som vil tolke det på anna måte.

Ikkje hadde Galileisk relativitet noko å sei for det heliosentriske verdsbiletet heller. Dømet Galileo brukte var eit skip til havs. Det er i dag omtala som galileisk relativitet.
Sist endret av vidarlo; 5. desember 2019 kl. 19:21.
Herregud, jeg hater slike tråder. Det er fullstendig åpent hva trådstarter egentlig lurer på og han bidrar overhode ikke til opplyse saken. Det i seg selv er ganske avslørende...

Men la oss analysere det litt, da.
"Hva skal til for å få et forskningsprosjekt godkjent?"

Hva menes med 'godkjent'? Og, godkjent av hvem? En mulig tolkning ville for eksempel være "innvilget støtte fra et fond". Men det er andre mulige tolkninger også. Hva med "fått resultater publisert en fagfellevurdert journal"? Eller kanskje "gitt godkjenning til å utføre potensielt problematiske eksperimenter av rette myndigheter"? Eller hva med "produsere resultater som får status som vitenskapelig konsensus"?

Så langt har vi berørt samtlige i denne diskusjonen, men svarene vil være vidt forskjellige. For å få innvilget støtte, så må du overbevise de med pengesekken om at det er fornuftig å gi deg penger. Det innebærer gjerne å ha en grundig plan for hva du vil forske på og hvordan du vil gjøre det, og overbevise de som skal bedømme søknaden om at dette er et relevant prosjekt som angripes på fornuftig vis. Så er det gjerne et krav om å ha relevante akademiske meritter, så som relevant utdannelse og tidligere publiserte arbeider, man skal vise til gode kvaliteter hos forskningsgruppa som settes sammen og jaddah-jaddah. Jo mer penger som ligger på bordet, jo mer omstendelig er denne prosessen. Det har uansett ingenting med forskning å gjøre som sådan; det er imo mer å sammenligne med hvordan du bretter ut livet ditt til banken når du ber om huslån.

Hvis vi derimot går for den andre tolkninga, så er svaret helt annerledes! Og ganske enkelt: Du må ha utført et vitenskapelig arbeide og skrevet en sammenfatning av det som er god nok til at en fagfellevurdert journal publiserer det. I noen crappy pay2publish-blekker er det bare snakk om å betale nok penger. I de fleste saklige journaler - også de der du betaler selv! - må imidlertid arbeidet holde en høy kvalitet og det må være relevant for journalen det publiseres i. Hvis du skal publisere i magasiner som Science eller Nature, så må arbeidet være om noe helt nytt. Ikke en "vi gjorde det samme som forrige gang, bare med flere prøver fra ulike kilder og bedre utstyr". Men noe faktisk nytt og spennende som kullkaster tidligere antakelser innenfor et fagfelt. Det er selvsagt rom for forskningsarbeider av den første typen også, men da gjerne i journaler med litt lavere profil.

Eller vi kan legge den tredje tolkninga til grunn, og anta spørsmålet egentlig handler om hva som skal til for å få forske på noe der myndighetene i utgangspunktet er inklinert til å si nei. Her avhenger selvsagt svaret fullstendig av hva man skal forske på. Hvis du skal bruke mennesker eller høyerestående dyr i arbeidet ditt, så er det strenge krav til alt fra personvern til dyrevelferd og etikk. Trenger du derimot å jobbe med radioaktive nuklider? Da har statens strålevern meninger som saken, men problemstillingen er helt annerledes. Eller skal du kanskje forskje på kjemiske stridsmidler? Da er det plutselig snakk om internasjonale traktater som kan komme til å spenne bein for forsøket ditt.

Den fjerde er selvsagt den mest utfordrende av alle, siden du da må overbevise "forskere flest" om at du har rett. Et paradigmeskifte tar gjerne noen tiår og foruten overveldende mengder empiriske studier og teoretiske utredninger innebærer det typisk at sta gamle gubber går av med pensjon eller dør.

Men hvem vet? Kanskje han mener noe helt annet? All den diskusjonen der, alle de antakelsene, alle spekulasjonenen - kun basert på ett enkelt ord i spørsmålet. Skal vi gjenta øvelsen med ordet 'forskningsprosjekt'? Hva mener du egentlig med ordet 'forskningsprosjekt', pornonissefar? Snakker vi om noe på samme dim som apolloprosjektet? Eller ønsker du at hobbyprosjektene dine skal dukke opp i google scholar? Noe annet? Hva er det du egentlig lurer på? Basert på magefølelse og erfaring fra tilsvarende tråder opp gjennom årene mistenker jeg følgende: Jeg tror du har noen godt dementerte konspirasjonsteorier som du tror fryketlig hardt på, og som du ønsker at skal få status som "prima vitenskapelig arbeide". I den anledning ønsker du å rakke ned på alt som går i mot din virkelighetsoppfatning, og siden mesteparten av den tilgjengelige forskninga tilsier at du er på bærtur, så ønsker du å underminere den vitenskapelige metode generelt, og meningsmotstandere spesielt. I det øyemed kaster du ut vage og konfliktskapende spørsmål, i håp om at noen biter på agnet og sier noe du kan kverulere på herfra og til månen og tilbake igjen. Så langt har du fått en masse saklige svar, men alle baserer seg på antakelser om hva du egentlig lurer på, og følgeriktig kan du karnøfle de. Folk stiller med et åpent sinn, prøver å forstå deg, legger godvilje til og anstrenger seg for å tolke det sier inn i en kontekst som gir mening - og gjør dermed uvilkårlig antakelser du kan korsfeste de for. Det er hva jeg tror du driver med. Hvordan stiller du deg til dette?
Sist endret av Myoxocephalus; 7. desember 2019 kl. 13:58.
Harða Gaðór
Trådstarter
Sitat av Myoxocephalus Vis innlegg
Hvordan stiller du deg til dette?
Vis hele sitatet...
Jeg ønsket et generelt svar til emnet, og stilte derfer et generelt spørsmål.
Og jeg kan ikke se annet enn at jeg har fått helt greie og streite svar.

På et ellers ganske så uklart emne, for meg, da jeg aldri har vært oppi en søknadsprosess for godkjenning og deretter få slengt noen kroner etter meg.

Så det var ikke noe mer imponerende enn det, at jeg har mye ledig tid, og ikke den samme arbeidsinntekten som da jeg var i jobb, og ellers leser en del bøker og spekulerte i hvordan ting hang sammen.

Som jeg prøvde å oppsummere litt lenger oppe, ja jeg kan jo alltids forske på noe men å få penger for det før / etter er mindre sannsynlig.

Som tillegg, ikke at jeg er den første til å bedrive forskning som ikke blir publisert, Jeremy Bentham skrev denne i 1785 og den ble ikke publisert før i 1978: Offences Against One's Self.
Av forskjellige grunner, hvorav kvaliteten på verket ikke var det mest utslagsgivende.
Sist endret av Pornonissen; 5. desember 2019 kl. 20:23. Grunn: +bentham
Sitat av Pornonissen Vis innlegg
Jeg ønsket et generelt svar til emnet, og stilte derfer et generelt spørsmål.
Og jeg kan ikke se annet enn at jeg har fått helt greie og streite svar.

På et ellers ganske så uklart emne, for meg, da jeg aldri har vært oppi en søknadsprosess for godkjenning og deretter få slengt noen kroner etter meg.

Så det var ikke noe mer imponerende enn det, at jeg har mye ledig tid, og ikke den samme arbeidsinntekten som da jeg var i jobb, og ellers leser en del bøker og spekulerte i hvordan ting hang sammen.

Som jeg prøvde å oppsummere litt lenger oppe, ja jeg kan jo alltids forske på noe men å få penger for det før / etter er mindre sannsynlig.

Som tillegg, ikke at jeg er den første til å bedrive forskning som ikke blir publisert, Jeremy Bentham skrev denne i 1785 og den ble ikke publisert før i 1978: Offences Against One's Self.
Av forskjellige grunner, hvorav kvaliteten på verket ikke var det mest utslagsgivende.
Vis hele sitatet...
Du syns ikke det er noe frekt å sammenligne deg selv med en av englands fremste filosofer gjennom tidene?

Verket du refererer til er forøvrig et essay, ikke en vitenskapelig artikkel. Terskelen for å få publisert en vitenskapelig artikkel uten å tilhøre en spesifikk fagdisiplin er nok betraktelig høyere. Forøvrig er det i sammenheng med menneskepopulasjonens eksponensielle vekst blitt betraktelig vanskeligere å komme med verdifull ny innsikt, spesielt uten å ha en spisskompetanse på det aktuelle emnet.
Sist endret av Skepty; 5. desember 2019 kl. 20:33.
Sitat av Pornonissen Vis innlegg
Jeg har mye ledig tid, og ikke den samme arbeidsinntekten som da jeg var i jobb, og ellers leser en del bøker og spekulerte i hvordan ting hang sammen.

Som jeg prøvde å oppsummere litt lenger oppe, ja jeg kan jo alltids forske på noe men å få penger for det før / etter er mindre sannsynlig
Vis hele sitatet...
Men kan du prøve å artikulere hva det er du ønsker å forske på?
Gi eksempler på en problemstilling der du kan bidra med kunnskap?

Vær konkret, vær så snill.
Akkurat nå er du så vag og upresis i formuleringene dine at du framstår som et troll.

Hvis du ikke har tenkt å gjøre det for penger, men fordi du har fritid og interesse for det,
kan jeg tipse deg om noe vi kaller borgervitenskap eller folkeforskning ("citizen science").

Her bidrar du som amatør med å samle data.
Det kan være alt fra å svare på spørreundersøkelser, til å gå gjennom rådata fra NASA,
fra å loggføre sopp du har funnet eller hvor og når du har sett en ringmerket fugl.

Folkeforskning har vært til stor nytte i å generere datapunkter som eksperter kan jobbe videre med.
Noen eksempler fra toppen av hodet er Artsdatabanken, iNaturalist, Planet Hunters, pluss en haug med andre prosjekter.
Harða Gaðór
Trådstarter
Sitat av Skepty Vis innlegg
Verket du refererer til er forøvrig et essay, ikke en vitenskapelig artikkel.
Vis hele sitatet...
Da er jeg antagelig litt uklar på nøyaktig hvor grensen går mellom meta-forsknings artikkler og essay.
Oppslagsord Ordbokartikkel
essay

essay n3 (es´sei; gjennom engelsk, fra fransk 'forsøk') kort populærvitenskapelig eller litterær avhandling eller artikkel
Vis hele sitatet...
Av det jeg forstår av meta-forskning, så baserer det seg på å se hva mange andre forskningsartikkler har konkludert om et emne, for så å sammenfatte dem og på den måten bygge sine konklusjoner.

Noe av dette kan man jo også gjøre ved å sammenfatte større datamengder og foreta spørringer mot offentliggjorte databaser, som kan sammenlignes litt med amatør-astronomi: Man har kanskje bare et lite teleskop, men så sitter man der og tilfeldigvis finner man noe. Som jeg tror kanskje var grunnen til at for den indiske satelitten som krasjet på månen, så bare offentliggjorde den indiske romfartsorganisasjonen bildene av det sannsynlige nedslagsfeltet, og sa "let og finn" til resten av verden.

Sitat av Skepty Vis innlegg
Forøvrig er det i sammenheng med menneskepopulasjonens eksponensielle vekst blitt betraktelig vanskeligere å komme med verdifull ny innsikt, spesielt uten å ha en spisskompetanse på det aktuelle emnet.
Vis hele sitatet...
Det er jo utfordringen.
Skjønt, i noen tilfeller kan det være tilstrekkelig at man bare sier ting som alle andre egentlig vet og har hørt tusen ganger før, på en måte som treffer rette publikum.

Sitat av Svartbak Vis innlegg
Men kan du prøve å artikulere hva det er du ønsker å forske på?
Gi eksempler på en problemstilling der du kan bidra med kunnskap?
Vis hele sitatet...
Jeg tenkte ikke å være så detaljert fordi jeg antok at det bare ville bli mer uklart, men ok, én tanke som jeg har puslet litt med, er å se sosiologiske / politiske valg i lys av evolusjonære deseleksjons-instinkter.

Vi har gjerne "tragedy of the commons" (antar den er kjent), som fører til at det er ikke nødvendigvis samarbeid som fører til høyere overlevelsesrate (og forplantning), men det kan argumenteres for at mennesker heller velger bort konkurrenter.

Høres enkelt ut, men det er endel konsekvenser som følger dette, som at vi da instinktivt ønsker å hevde oss på bekostning av andre, og at dette instinktet trigges noe helt ekstremt av å kunne sitte på internett og utveksle meninger og synspunkter.

Man kan da si at vi går inn i en tid preget av narsissisme, segmentering av samfunnet, og ikke så rent lite hat til out-group folk. Noe som er farlig, gitt at det i vårt århundre må antas at det blir et oppgjør med at vi ikke kan brødfø den befolkningsmengden som lever på jorden nå.
Sistnevnte kan sikkert diskuteres, men helst i en annen tråd.

Kom bare på, noe av dette kan knyttes opp mot "det store filteret"-tenking rundt Fermi-paradokset (har vi utviklet oss forbi det som ser ut til å ta knerten på alt intelligent liv, eller ligger det forran oss i tid?), og en historie der er denne: "Under the Sun.
Sist endret av Pornonissen; 5. desember 2019 kl. 21:26. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av Pornonissen Vis innlegg
Av det jeg forstår av meta-forskning, så baserer det seg på å se hva mange andre forskningsartikkler har konkludert om et emne, for så å sammenfatte dem og på den måten bygge sine konklusjoner.

Noe av dette kan man jo også gjøre ved å sammenfatte større datamengder og foreta spørringer mot offentliggjorte databaser, som kan sammenlignes litt med amatør-astronomi: Man har kanskje bare et lite teleskop, men så sitter man der og tilfeldigvis finner man noe. Som jeg tror kanskje var grunnen til at for den indiske satelitten som krasjet på månen, så bare offentliggjorde den indiske romfartsorganisasjonen bildene av det sannsynlige nedslagsfeltet, og sa "let og finn" til resten av verden.
Vis hele sitatet...
Review-artikler skrives vanligvis av personer med spisskompetanse på det aktuelle emnet, men er generelt den enkleste og raskeste måten å skrive en vitenskapelig artikkel.

Å sammenfatte data fra ulike studier i meta-analyser krever enormt stor statistisk innsikt, og krever metodekunnskaper langt utover phd-nivå for de fleste fag, selv om det finnes studenter som lærer seg det og har en metaanalyse som masteroppgave. Utover det tar det også fantastisk lang tid, så jeg ville ikke anbefalt deg å bruke flere år på noe som sannsynligvis blir svært dårlig. I tillegg vil du også kaste bort tiden til de som må sende deg dataene du skal bruke. Du kan begynne med å lese wikipediasiden for å få en smakebit på hvor komplisert det er.
▼ ... noen måneder senere ... ▼
Søknad trengs i to tilfeller:
1. Du vil ha midler (til lønn, labutstyr, reiser, ...). De fleste som deler ut penger til forskingsformål, f.eks. staten og div. stiftelser, vil ha en godt begrunnet søknad før du får noe som helst.

2. Du må søke, hvis forskingen din kommer inn på regulerte områder. Medisinske forsøk på dyr/mennesker må søkes om. Hvis du trenger "sensitive opplysninger" må du søke om unntak fra personvernregler. Noen typer forsking trenger utslippstillatelser. Radiosendere, fly og våpen krever tillatelser for å brukes, sånn er det med mye annet utstyr også.

Hvis du ikke trenger penger, trenger du ikke søke om det. Ellers kommer det veldig an på hva du forsker på. Mange forskingsområder er ikke regulert, så da er det bare å forske i vei.

Hvis du vil publisere i anerkjente tidsskrifter, kan de ha sine egne krav. F.eks. at den ansvarlige er utdannet på området. Men det fins alltid måter for å få publisert gode resultater.