Opprinnelig postet av Delusional
Hvilken religion syntes du er best?
Hvorfor, hva missliker du med de andre religionene?
Budismen, uten tvil. Hovedgrunnen er, som nevt før at det er en relativt fredelig relgion. Jeg har endå til gode å møte en budistisk fanatist, virker som om de fleste budister har et relativt oppegående forhold til at andre mener noe annet en dem, og at relgion ikke er alt.
Opprinnelig postet av Delusional
Er du selv religiøs? Hvorfor hvorfor ikke
Overhodet ikke. Hvorfor er litt vanskelig å svare på. Kan selvfølgelig ha noe med at jeg er vokst opp i en humanetisk familie, og at de kristene (den relgionen jeg fikk først forholdt til) jeg først møtte enten var psykopater eller rasister som brukte relgionen som et grunnalg for sine meninger. De kunne selvfølgelig valgt en annen relgion (kansje bortsett fra budismen).
Når jeg så seinere ble kammerat med en misjonær-gutt og snakket med han om relgion var hans begunnelser alltid "Det står i bibelen". Ting er rett fordi det står i bibelen, ting skal være slik, fordi det står i bibelen. Han hadde ingenting imot homofile men de kunne ikke komme til himmelen, det stod i bibelen. Jeg syns det var litt skremmende å aldri møte en egen mening, utenom "det står i bibelen".
En annen grunn er at jeg har hørt at det finnes ca 3000 forskjellige relgioner. Hvorfor skal akkurat den man velger være rett, mange andre tror akkurat like sterkt, men på noe annet? En del relgiøse vil le av andre relgioner, f.eks vil mange kristene le av den "naturelgionen" som mange følger. Men når alt kommer til stykke så ser jeg ikke noe forskjell på de relgionene, for meg er de akkurat liek sansynlig.
Jeg har vel kommet til det personlige synspunktet (bare noe jeg tror) at grunnen til menneskets storhet er vår nysgjerrighet. Vi har en nærmest utømmelig trang til å forstå og lære. Men vi kan ikke forstå det mest fundamentale, hvorfor alt er. Så på et punkt i menneskets utvikling klarte vi ikke å leve uten en "vite" hvorfor ting er som det er. Derfor fant vi opp en relgion. Jeg lever i den troen at jeg ikke vet. Jeg kan ikke si at relgioner er gale, men heller ikke at de er rett. Og jeg kan ikke støtte opp om en relgion om jeg ikke kan være sikker på at den er rett, spesielt ikke når man ser alt som blir gjort i relgioners navn. Jeg har insett at jeg nok aldri vil få noe svar, og at jeg bare må leve med det. Så derfor velger jeg å leve på grunnlag av det vi
vet i dag.
Det store spørsmålet er jo om det finnes et liv etter døden. Jeg håper selfølgelig, men må si at jeg har min tvil. Tror faktisk at det er så kynisk, enkelt (og egentlig fantastisk) at vi har utvilket oss fra nærmest ingeting til det vi er i dag, og at når vi er død så er vi død. Rett å slett vekke. Derfor prøver jeg å leve livet mitt som om det var min eneste sjangse, men er jo ikke alltid like lett. Ble litt surrete dette, men er vel stort sett esensen tror jeg.
[SIZE=1]Spellingnazicrew får sikkert en del å gjøre her, er seint og jeg er dårlig i retskriving i utganspunktet(dysleksi)[/size]