Hei. Jeg slang inn ett søk, men fant ikke noen tråder som ga et tilfredsstillende svar. Så her har dere en liten wall of text, for det her er viktig for meg.
Jeg er på jakt etter bok-tips av type romaner/noveller/biografier/e.l. Jeg merker det er veldig vanskelig å forklare akkurat hva jeg er ute etter, i.o.m. at jeg kanskje ikke vet det helt selv en gang, jeg er nemlig veldig fersk i "bok-verdenen", men jeg skal gi det et forsøk.
Men med et liv kun fyllt av studier og arbeid, samtidig som jeg mangler sosialliv i alle mulige former, er det for meg lett å syntes synd på seg selv i et land som Norge. Jeg liker å tenke på situasjonen min som en slags "tjueårskrise", (er 24) for livet mitt pleide å være en lek, men jeg har endelig tatt steget og satt i gang med en lang og tung utdanning, noe jeg har null av fra før.
Jeg blir fort kortvarig deprimert og tyr til de værste tanker, selvom livet mitt er lett. Jeg har bare meg selv å bekymre meg for, jeg spiser det jeg vil, gjør ting når jeg vil, og kan i utgangspunktet gjøre det jeg vil, men allikevel har jeg bokstavelig talt lyst til å hoppe i døden med en gang jeg ikke får akkurat den dama jeg ønsker meg, eller opplever andre ting, som i mitt desilusjonerte sinn oppleves som meget sterk motgang. Ensomhet er også et viktig nøkkelord.
Heldigvis er jeg reflektert nok til å innse at jeg lider av bortskjemthet, men det hindrer ikke følelsene å tære på meg. I den sammenheng tror jeg nettopp det jeg trenger er er en god historie som får meg til å føle meg patetisk der jeg sitter og synes synd på meg selv.
Jeg trenger rett og slett noe som får meg til å grine. Eller bli veldig følelsesmessig involvert på en eller annen måte. Det kan godt være fiksjon, bare det er realistisk.
Jeg så nylig filmen "The Elephant Man". Jeg gråt. Den filmen var helt nydelig. De få skjønnlitterære verkene jeg har lest er "Sult" av Hamsun, og "Kristin Lavransdatter - Kransen" av Undset. De gjorde inntrykk, men jeg leter etter noe mer "tragisk". Men gjerne noe som også er vakkert.
Jeg vil fnyse av bagatellene i livet mitt.
Jeg er på jakt etter bok-tips av type romaner/noveller/biografier/e.l. Jeg merker det er veldig vanskelig å forklare akkurat hva jeg er ute etter, i.o.m. at jeg kanskje ikke vet det helt selv en gang, jeg er nemlig veldig fersk i "bok-verdenen", men jeg skal gi det et forsøk.
Men med et liv kun fyllt av studier og arbeid, samtidig som jeg mangler sosialliv i alle mulige former, er det for meg lett å syntes synd på seg selv i et land som Norge. Jeg liker å tenke på situasjonen min som en slags "tjueårskrise", (er 24) for livet mitt pleide å være en lek, men jeg har endelig tatt steget og satt i gang med en lang og tung utdanning, noe jeg har null av fra før.
Jeg blir fort kortvarig deprimert og tyr til de værste tanker, selvom livet mitt er lett. Jeg har bare meg selv å bekymre meg for, jeg spiser det jeg vil, gjør ting når jeg vil, og kan i utgangspunktet gjøre det jeg vil, men allikevel har jeg bokstavelig talt lyst til å hoppe i døden med en gang jeg ikke får akkurat den dama jeg ønsker meg, eller opplever andre ting, som i mitt desilusjonerte sinn oppleves som meget sterk motgang. Ensomhet er også et viktig nøkkelord.
Heldigvis er jeg reflektert nok til å innse at jeg lider av bortskjemthet, men det hindrer ikke følelsene å tære på meg. I den sammenheng tror jeg nettopp det jeg trenger er er en god historie som får meg til å føle meg patetisk der jeg sitter og synes synd på meg selv.
Jeg trenger rett og slett noe som får meg til å grine. Eller bli veldig følelsesmessig involvert på en eller annen måte. Det kan godt være fiksjon, bare det er realistisk.
Jeg så nylig filmen "The Elephant Man". Jeg gråt. Den filmen var helt nydelig. De få skjønnlitterære verkene jeg har lest er "Sult" av Hamsun, og "Kristin Lavransdatter - Kransen" av Undset. De gjorde inntrykk, men jeg leter etter noe mer "tragisk". Men gjerne noe som også er vakkert.
Jeg vil fnyse av bagatellene i livet mitt.
