Undertegnede er en snart 27 år gammel mann som vurderer å teste psykedelika. Motivasjonen for dette er i første omgang av filosofisk art. Jeg har lest en god del om psykedelia/tripping osv. Det er ikke for alle, fremheves det ofte.

Folk med sinnslidelser, eller noen i familien med dette bør helst aldri vurdere å leke med slike stoffer i noen sammenhenger og om man likevel gjør det må den største forsiktighet legges til grunn, slik jeg forstår det.

For egen del er det slik at jeg hadde en bestemor med parkinsons sykdom, en nevropsykiatrisk sykdom, av alvorlig grad for hennes del, hun ble ikke særlig gammel. Dette skal altså være en sterk advarsel mot at jeg tripper ?

Jeg finner fint lite på nettet om forholdet mellom parkinson og psykedelia, det er først og fremst schizofreni det snakkes om, og her igjen vil det være snakk om at man fremskynder en lidelse man ellers ville fått uansett, slik jeg har lest det. Det skal være ganske bra dokumentert at LSD og psilocybin ikke gir skade på hjerne og organer. Min egen psykiske helse anser jeg som meget bra.

Dessuten, sykdom i familien er vel litt vagt, jeg vil påstå at de aller fleste faktisk har noen i storfamilien med mentale lidelser, hvis ikke vet man mest sannsynlig ikke om det (forøvrig det samme med alkoholisme, og (bare til en viss grad) homofili ol., tabuer altaå)

Jeg har tenkt ut et kompromiss overfor meg selv (om ikke dere her inne sterkt advarer meg mot det på bakgrunn av opplysningene jeg har gitt) som går ut på å se hvordan jeg takler level 1 på psilocybin. Om jeg får angst ol., betyr det at psykedelia er noe jeg for alltid må styre langt unna.

Hva synes dere om denne ide ? Fra før har jeg foruten et normalt forhold til kong alkohol bare vært rusa på Cannabis et par ganger borti statene, en av gangene var muligens kraftig da jeg syntes å merke noe endring av romoppfatning, noe jeg fant interessant. De fleste her inne har vel en del erfaring med bl.a. Cannabis før man prøver andre ting som psykedelika, men jeg er ikke en del av et rusmiljø; lysten på et blås er fristende, men uten at jeg vil anstrenge meg for å skaffe hasj. En fordel med flein er dessuten at dette kan fikses på ganske diskret gratis vis.

Jeg bør få nærmere avklaring rundt dette med familieaspektet, nærmere detaljer om tripping osv. kan tas senere.

Et langt innlegg fra meg som jeg håper dere tar dere tid til å konsumere. På forhånd takk for svar.

Parkinsson er ikke en sinnsykdom som nevnt over her. Det er ingen forskning som peker på at psilocybin kan være utløsende for nervesykdom. Jeg ville m.a.o. ha slappet helt av angående denne problematikken om jeg var trådstarter.

Ellers greit å starte med små doseringer som trådstarter foreslår. Det er ikke vits å hive seg ut på dypt psykedelisk vann som førstegangs-introduksjon. Begynn heller med en liten dose, og få en liten følelse av hva psykedelika gjør med sinn og kropp.

Tar man hensyn til set og setting, samt har en god intensjon ligger alt til rette for meningsfulle opplevelser.

Lykke til

Faktisk synes jeg folk her inne er saklige og greier å se en saker fra flere vinkler, på tross av at man vanker på et forum hvor man diskuterer hvordan man driver på med stoffer. I andre enden er det ikke slik. Det er vel ingen overdrivelse og hevde at de aller fleste her til lands vil reagere med ryggmarksrefleks når du vil diskutere psykedelia (er vel mest LSD og Englestøv de kan navngi her) så man må stort sett diskutere med de som har minst en fot oppi trippefenomenet for å få noe fornuftig ut av diskusjonen.

For all del, psykedelika er langt fra ufarlig og må håndteres med stor respekt, men Ola og Kari tror jo faktisk at det er værre enn heroin.

Dete med at alt henger sammen med alt (pussig nok at det nevnes for en som vurderer å trippe ) er vel riktig hva gjelder slike sykdommer. Men totalt sett føler jeg nå at det ikke bør være til bekymring for meg, i hvert fall ikke om jeg skal prøve level 1.

Det tar meg videre til neste spørsmål; kan man kalle level 1 for tripping ?Trodde man helst måtte opp på level 3, men leser nå at level 2 bl.a. slår av hjernens sansefiltrering, noe som er viktig opplevelse under slik rus.

Men jeg starter med level 1. Hvordan vil det være med toleranse, opplevelse og effekt om man begynner såpass lavt ? Erfarne trippere bruker ofte psykedelia et par ganger i året. Nå begynner fleinen å sprette opp av marka, så kan jeg prøve level 1 om noen uker, så level 2 til jul og evnt. level 3 til våren ? (Tror ikke jeg går høyere, men ser det ann). Sett og setting vil selvsagt bli gjennomtenkt, men det kommer jeg tilbake til.

Ikke heng deg opp i levelene, start smått og spis mer hvis du vill ha større effekt. første gang for meg var jeg svært forsiktig og tok kansje minste mulig dose, farger var sterke og jeg følte meg et med naturen alt var happy, no brain hørt bare på musikk. kan ikke si at jeg trippet i forhold til noen av de andre gangene etter det, men var en start.

men neste gang når jeg virkelig kjørte på da blir man universet og alt tanke kjøret kommer (mindfuck) omgivelsene blir helt skrudd og musikk blir intenst hver note blir en opplevelse ute av det ordinære, helt spektakulært. kan bare ligge i senga om natten med lukkede øyner og høre på ditt favoritt album, beste kveld du noen gang kommer til og ha, CEV & OEV fra Neptun til Kepler-b


Høsten er definitvt beste tiden på året til og trippe

Du må nok dykke dypere for å lese om parkinsons og psykedelika, det er flere vitenskapelige artikler om emnet, og de jeg har lest over heller mot positive resultat (kilde). Faktisk viser det seg at i flere tilfeller kan psilocybin (virkestoffet i sopp) hjelpe på symptomene som forårsakes av parkinsons.

Jeg har ingen motforestillinger til at du tenker å prøve psykedelika så lenge du gjør de vanlige forberedelsene: Finn et trygt sted der du vet du ikke vil møte på noen andre, ha med en god venn som trippsitter (om mulig), ha frukt og drikke i nærheten, kanskje beroligende musikk eller et instrument.
En notatbok for å evt prøve å skrive ned tanker, evt la deg utfolde kunstnerisk med tegning kan også være fint å ha.