Her om dagen satt jeg og tenkte litt, så streifet en rar tanke meg ... Vanskelig å forklare, veldig! Men jeg skal forsøke mitt beste

Så, til poenget, jeg tenkte at fra man blir født, lærer man farger fra barnebøker og voksne, altså den fargen du ser der peker mor på og sier er grønn f.eks.
Da lærer du det og sånn vil det alltid være!

Men tenk om kameraten min f.eks. kunne se i den samme boka, på det samme bildet og se en HELT annen farge, f.eks det samme som jeg kaller blå, men moren hans har lært han at det er grønn, fordi hun ser på fargen likt som meg..

Ganske sikker på at det ikke er slik, men artig tanke!!

Gi beskjed om dere ikke forstår helt ..

Har også tenkt den samme tanken mange ganger. Hvis du ser på øyets oppbygning og funksjoner så ville jeg sagt at vi ser de samme fargene. Det er jo trossalt lys som lager farger, og hvordan øyet er bygd som fanger opp dette. Vil derfor tro at vi ser det samme fargene. Rart å tenke på om vi ikke skulle sett det.. Da lurer jeg på hvordan andres verden ville ha vært.

Mener å ha lest dette i en bok en gang, så jeg skjønte hva du mente, men logikken vår ser jo om to farger passer sammen, så om det hadde vært slik, så hadde fargemikser(farger som passer sammen) vært fucked up.

Har selv tenkt samme tanken bare med ord

Men det kan vel kanskje forklare hvorfor enkelte syns noen farger passer sammen mens andre passer ikkje sammen, men andre personer kan syns samme fargene som den ene syns passet sammen ikkje passer sammen og motsatt, dette har nok litt med "smak" også å gjøre, men er det sikkert at alle ser fargene på akkurat samme måte som f.eks meg? Hvorfor skulle i såfall det være tilfelle? Alle personer er jo unik, hvorfor skal ikkje synet være unikt?

Det er jo greit enkelte personer er fargeblind, enkelte har dårlig syn, men hvis jeg ser en f.eks en blåfarge, hvorfor kan ikkje det hende at kompisen min syns den er mørkere eller lysere enn det jeg ser?

Vi har ikke helt samme farger, vi ser ulike farger, det er mikroskopiske forskjeller igjennom en hver som ser.

Kan jo være derfor ikke alle liker de samme fargemiksene

Vår tolkning av farger oppstår i hjernen. All input tolkes til et intrykk, av hjernen vår. Siden alle hjerner er forskjellige, er nok også oppfattelsen av dem forskjellig, selv om inputen stort sett er den samme.

Mongotrynet: Det er jeg klar over, men hvorfor skulle alle øyan i verden ta inn akkurat like mye lys, så alle ser den mørkegrønne farge e mørkegrønn å ikkje grønn?

Alle vil nok ikke ta inn akkurat like mye lys, men så stor forskjell vil det nok ikke være. Så fargene vil derfor heller ikke være så ekstremt forskjellige at de ses som to forskjellige farger

Utrolig nok tenkte jeg på dette her om dagen, er nok noe mange av oss funderer over i blant..

Det er mye forskning som peker i retning av at det finnes tetrakromater - altså mennesker (da mest sannsynlig flest damer, ettersom dette sitter på x-kromosomet) som kan oppleve fire grunnfarger - i motsetning til de tre vi "vanlige" ser.

Videre så er sensitiviteten mellom forskjellige farger ganske varierende mellom mennesker, og det finnes vel også forskning som tyder på at en del pasienter operert for stær også får en begrenset mulighet til å sanse større et større bølgerom enn oss andre (i retning ultra-fiolett/infra-rødt) etter operasjonen.
Dog alle har vi de samme nervene koblet til mer eller mindre samme sted i hjernen, så det er vanskelig å si hvordan dette påvirker fargetolkningen (og hvor vidt disse personene er kapable til å skille ut disse "nye" mulighetene de har).

Denne bør være av interesse for trådstarter!

http://en.wikipedia.org/wiki/Qualia

Hehe, Viking
Vært borti liknende ting, skummelt det der altså!

Jeg lurer på om det finnes en HELT ny farge fjernt fjernt borte i verdensrommet.. Ikke en ny versjon av blå, grønn osv. men en helt ny grunnfarge.. Kanskje ikke mennesket hadde klart å oppfatte det, har hørt at enkelte fisker (tror jeg det var) kan se noen farger mennesker ikke kan.

Spørsmålet blir meiningslaust i det du veit at det vi kaller lys er ein forsvinnande del av eit uendelig stort elektromagnetisk spektrum, med eit uendeleg antall fargenyanser (eller bølgelengder om du vil). Og mennesker kan ikkje oppfatte meir enn eit snevert spekter direkte, men vi kan enkelt bygge maskiner som kan ta inn stortsett alle bølgelengder av lys. Radioen din er t.d. eit utmerka eksempel på innretning som kan fange opp lys med lengre bølgelengd enn det auga våre oppfater.

En liten funfact... ingen ser farger HELT likt.
Etter som årene går vil du oppfatte farger annerledes. Husker ikke nøyaktig hva som skjedde men tror det var at når du ble eldre så du ting med mer rød toner

Det er vel strengt tatt ikke lys som lager farger, det er fargen på overflaten lyset faller på som bestemmer hvilke bølgelengde av lyset som skal reflekteres. (Correct me if I'm wrong)

Rent bortsett fra det er motsatt. Vi snakker ofte om synlig og ikke-synlig lys, som tilsammen utgjør en relativt liten del av det elektro-magnetiske spektrum. Radiobølger (i bølgelengder som du hører på radioen din) er milevis fra det vi kaller synlig (eller usynlig lys). FM-lengde bølger er i størrelsesorden meter-land, mens lys er i pico/nano-meter...

Litt off-topic, men jeg har mange ganger tenkt på hvordan det er å være menneske. Altså, vi er jo strengt tatt bare dyr. Og jeg pleier å tenke at alt jeg tenker oppi hodet mitt, er et resultat av at vi mennesker har utviklet oss såpass langt osv. Her om dagen tenkte jeg på at alle mennesker har nese. Det er jo ganske rart egentlig. Beklager hvis dette blir rotete, men det er litt vanskelig å få tankene mine på papir. (Eller på skjermen da)

Etter å ha sett filmen JFK, om konspirasjonsteorier bak drapet på John F. Kennedy, begynte jeg virkelig å tenke. På verdensrommet, at jeg bare er en bittebittebittebittebitteliten prikk i universet, for hvem vet vel hva som virkelig er der ute. Men man burde ikke tenke for mye på det, da blir man helt sprø. Ikke rart han derre Jørgen Røed Ødegaard er litt spesiell, så mye som han filosoferer på universet.

Eg forstår ikkje heilt kva som er motsett? At FM-bandet er langt frå det vi kaller lys i daglegtalen hindrar ikkje at lys er brukt innan fysikken om heile det elektromagnetiske spekteret. Dei føl same lovene og oppfører seg likt. Poenget er uansett at det er eit kontinuerleg spekter utan distinkte grenser. Konsept som primærfarger er ikkje fysisk eigenskap ved lys, men heller ein eigenskap ved våre instrument for å fange farger.

Dette er noe jeg også har tenkt på ;p

Har også tenkt det samme med smaker! Lakris er noe helt annet for meg enn det kanskje er for deg, men begge har lært at den smaken er lakris. Derfor liker kanskje jeg lakris, men du mener at det er helt grusomt.

Kanskje litt ulogisk, men en morsom tanke

Lys er en del av em-spekteret, em-spekteret spenner videre enn lys. Altså kan man ikke si at em-spekteret er laget av lys, men motsatt.
Det å kalle em-bølger for lys er feil, men å kalle lys for em-bølger er rett.

Detalj.

For å ramle utover tema, så er smak enda mer spennende - for der smaker vi beviselig ikke det samme. Det er tildels genetisk betinget hva man smaker - typisk eksempel er kjemikalien PTC som noen sanser som en veldig bitter (og noen vil si ekkel) smak, mens andre ikke kjenner noe i det hele tatt.

En liten korreksjon, men ikke for å være pirkete.

Farger er ikke farger, men partikler som reflekterer lys. Det som for oss ser ut som en helt vanlig rødfarge, er egentlig partikler som reflekterer 60 % lys, og dermed ser vi fargen rødt. Det som for oss ser ut som gult, er egentlig partikler som reflekterer 90% lys. Himmelen er egentlig ikke blå, men er sammensatt av partikkler som reflekterer 40% lys og dermed ser vi himmelen som blå.

Det er litt forskjell på hvordan øynene våre absoberer lys, men forskjellen pleier ikke være så stor. Er noe vakkert? -det kommer an på øyet som ser. Kanskje er det en av grunnene til at enkelte elsker pasteller, mens andre foretrekker sterke vibrerende farger.

Goethes fargelære

Dette har faktisk vært diskutert her inne før også (link).

Dette skriver jeg ikke for å være forumpoliti, men for at det står flere ting i den andre tråden også.

Kanskje litt OT, men noen ganger så ser jeg "rødere" med det ene øyet og "blåere" med det andre, kanskje det har noe med at vi ser farger forskjellig.

Det stemmer og er en grei nok oppsummering av Goethes fargelære, men siden 1810 har man oppdaget mer enn et triks innen fysikken som "dessverre" viste at Goethes faglige motstykke Newton var mye nærmere dagens teorier.

Goethes fargelære minner derimot mye om hvordan man mener fargedannelse foregår i hodet, men har nok veldig lite med fysikken rundt "farget" lys.

Som slashdot sier er det ikke uvanlig å kalle hele EM-spekteret for lys i fysikken. Nettopp fordi hele spekteret har akkurat de samme egenskapene. Det synlige spekteret kalles da som regel "synlig lys" ("visible light"). Så slashdot har helt rett i sine påstander.

Kilde: http://books.google.com/books?id=Iry...page&q&f=false

Sjekk denne. En BBC-dokumentar om illusjoner i forhold til våre sanser. Farge er et av temaene.


http://www.megavideo.com/?d=0F6L7GMP

Hver person ser hvertfall nær-ultrafiolett annerledes. Det er vist her: http://laserpointerforums.com/f38/ho...5nm-53344.html

Jeg tolker det som at du spør om våre opplevelser av det samme fysiske fenomenet kan være ulikt, og kanskje til og med SVÆRT ulikt?

Ifølge mange filosofer er kvantitive/primære egenskaper det eneste vi kan si med sikkerhet om et objekt. Dette kan være vekt, utstrekning osv (det som kan måles), og er noe som ligger i objektet. Det ville være dumt å påstå at "den er kanskje ikke 1.5 kg for deg, men for MEG er den det". På den andre siden har vi sekundære/kvalikative egneskaper, som at den smaker søtt eller at den er rød. Her er det mulig å si "FOR MEG". Men da er det viktig å merke seg hva jeg legger i begrepet rødt. Om jeg definerer rødt som lys på bølgelengde 650-750 nm, blir dette en kvantitativ egenskap fordi den kan måles. Med andre ord, så lenge vår definisjon av rødt er noe målbart, kan vi med sikkerhet si at et eple er rødt.

Men det er jo egentlig ikke det du spør, det er bare meg som prater meg vekk. Det jeg egentlig skulle si var: JA! Siden sansing, både lys og annet, er en oppfattning som skapes i hjernen, og fordi det ikke kan beskrives med 'nøytrale ord', kan vi verken avkrefte eller bekrefte at våre subjektive oppfatninger er like.

Vedlagt et foto av en katt som eksempel:
Vi kan (ifølge størsteparten av de betydelige filosofene) si at katten er feit , eller veier mer enn en gjennomsnittskatt veier. Vi kan være rimelig sikre på at vi har samme oppfatning av hvilken form den har, lengde osv. Men om en person hele livet har 'sett' i inverterte farger, vil ikke dette kunne avdekkes på noen måte. Det som han har lært at er lyst, oppfatter han som lyst, selv om vi ville sagt at det samme sanseinntrykket er "mørkt". Det vi oppfatter som gult, er hva han ser når han ser på noe blått. Om vi spør ham: Er denne katten for det meste hvit?, vil han ikke svare "Nei, den er jo svart!", fordi hans oppfatning av hvit og svart er invertert, og ingen ville noen gang kunne forklare eller forstå at han 'tar feil'.

Håper det ikke ble for mye vissvass og rot, noe det sikkert ble.

haha, den tanken har jeg for lengst overtenkt!
prøvde for litt siden å forklare typen den der, han forsto ikke en døyt.
får viste han den tråden her!

Spesifiserer man området, slik som f.eks. røntgen, er det ikke vanlig å si "lys" – da sier man røntgenstråler, mikrobølger, infrarødt, UV-stråler, gammastråler, etc. At kapittelet omhandler den fotoelektriske effekten har forsåvidt lite med saken å gjøre. Poenget er at det i fysikken ikke er uvanlig (merk at jeg med det ikke påstår at det forekommer veldig ofte) å si "lys" når man omtaler spekteret i sin helhet, eller ikke spesifiserer underområdet.

Jeg har hatt en del fysikk på høgskole og universitetsnivå, og kun ett av fagene hadde en professor som konsekvent benyttet denne ordbruken. Det er altså ikke veldig vanlig – spesielt ikke på det mer grunnleggende nivået, ettersom det lett kan forvirre før man er helt inneforstått med kontinuiteten i spekteret og at inndelingen er fullstendig arbitrær – men det er heller ikke veldig uvanlig.

Hadde heftig diskusjon om dette i NEvada da vi var på klassetur..
Vi ble enige om å være uenige.. -.-
Deedee?

Sikkert allerede sagt, for lat til å lese gjenom tråden

Men det finne noe som heter spetrometer som faktisk måler farger, vil regne med at når den stemmer overens med intrykkene våre generelt ser vi vel det samme.
Spørsmålet er vel hva ser fargeblinde

Farve er en egenskap bestemt av lysets egenskaper; hvilken bølgelengde og frekvens det har, lærer vi på skolen. Men farven på det vi ser er en subjektiv opplevelse hos hver enkelt, og i annen rekke hvilke egenskaper lyset i seg selv har. Hjernen trekker ut det som er viktigst i et synsbilde, på bekostning av «sann» representasjon av verden rundt oss.

Fargekonstans er et interessant fenomen som opptrer i en sammensatt, mangefarvet scene. Hjernen bestemmer en gjenstands farve ved å sammenligne bølgelengdesammensetningen fra gjenstandens overflate med sammensetningen av lyset fra alle andre overflater i synsfeltet. Man har under eksperimenter vist at man kan endre sammensetningen av det reflekterte lyset fra en flate, for eksempel en som oppfattes som blå, uten at personen som ser på, får endret sin farveopplevelse. Hvis derimot samme blå flekken sees alene mot en jevn, mørk bakgrunn, endrer den farve for en som ser på, når bølgelengden som reflekteres endres, for eksempel fra blå til hvit.

Og i den sammenheng kan man ta en titt på det vedlagte bildet, hvor den grønne og den blå fargen faktisk er nøyaktig den samme. Det er bare å klippe ut i et grafikkprogram og trekke fargene inntil hverandre hvis man er skeptisk.

Ja, det har du helt rett i. Det var mer et eksempel på det generelle prinsippet at fargeoppfattelse er relativt til (spesielt) umiddelbart omgivende farger.

mørket er der hele tiden, lyset kommer fra (født av) mørket, og i lys- hvitt (ingen farge, som svart) kommer faregene , de primære. Mørket lager forskjellige farge nyangser i de "lyse" fargene, som blir skinnt på. Slik virker alt "urent, forskjellig" men, de primær er og blir de sterkeste, gul, rød, blå. i fotosyntesen. lærte dette på kunstskole fargelære. tror på det!

men, MrBlaine: Dette er et fundamentalt spørsmål i filosofien.
Hva er rødt?
Man kan selvfølgelig teste dette på et fysisk plan, for man kan måle farger (forskjellige farger reflekteres som lys med forskjellige bølgelengder) - men navnene som er gitt til de forskjellige opplevelsene av farger (for våre beskrivelser av farger er ikke en objektiv beskrivelse av sanseinntrykket - men en tillært gjenkjennelse av noe vi har opplevd tidligere) er bare løst koblet til den fysiske.

BRA!!!

En venn av meg har en sykdom i øynene som gjør at øynene ikke
tåler like mye solys, derfor blir det vanskelig for han
å finne ut hvilken farge som er hva

I tillegg til å oppfatte farger forskjellig, er jeg ganske sikker på at vi ser det meste forskjellig.
For eksempel når to personer kommer inn i et rom, vil de ikke legge merke til de samme tingene, slik at når de i ettertid skal gjengi detaljer fra dette rommet, vil det her kunne forkomme store avvik avhengig av hvor forskjellige disse to personene er. Eller om to eller flere personer står å ser ut over et landskap, vil man kunne se og gjøre andre oppmerksomme på ting som de ikke registrerte før de ble gjort oppmerksomme på den gitte tingen.

Med andre ord, jeg ser for meg at vi alle har vår egen personlige tolkning av hvordan verden rundt oss ser ut.

Et interessant spørsmål som jeg selv har fundert litt over flere ganger. Husker en gang jeg tenkte på nettopp dette mens jeg ennå gikk på grunnskolen, og kom fram til en teori om hvordan man kunne teste dette:
La oss si to personer får se et bilde av en farge, f.eks rød. Foran seg har personene et utvalg fargestifter med forskjellige nyanser rødfarge. Så lar man personene velge en fargestift med den fargen som de mener ligner mest på den som var avbildet. Deretter sammenlignes disse to fargestiftene, og man kan se om det er den samme eller om de er forskjellige. Dette skulle da bekrefte om vi ser samme farge eller ikke?

Også interessant: Umulig farge

Jeg skjønner ikke hva som er så vanskelig eller filosofisk med dette her? En farge er en farge. I norge heter det blått, mens i USA heter det blue. Vi vil begge to se de samme fargene, men hvis moren din har lært deg at blått er grønt, da sier du feil navn MEN vi ser fortsatt samme tingen.. Har jeg gått glipp av noe?