Hei mine med freakere.

Jeg er under en tung depresjon. Har null livsgnist, kun eksisterer og ser vel egentlig ikke noe mening med noe som helst.

Har tidligere erfaringer med psykadelika bak meg. Salvia, fleinsopp og LSD.
På LSD spesielt har jeg følt i ettertid av tripper at jeg har sittet igjen med en enorm livsglede, kreativitet, tryggere på meg selv, klarere tanke gang, null angst og motivasjon.


Har også merket en tildens til at hver gang jeg har røyket hasj har jeg mistet disse ettervirkningene rimelig fort.

Lurer på om dette rett og slett kan være veien ut av min depresjon.
Altså at jeg igjen blir påmint av hvor fantastisk verden er og denne gangen ikke røyker etterpå.

Noen som har opplevd noe lignende? Hva tror dere om min teori og eventuelle plan?

Jeg vet ikke, men jeg har det på akkurat samme måten. Det virker som en litt for enkel løsning, jeg skulle ønske det var så greit at man bare kunne ta litt LSD også kunne man begynne å leve igjen..

Har opplevd det samme ja. Desverre ser effekten ut til å dabbe av etterhvert. Virker som det kun er en "afterglow" som varer i et par dager, desverre.

Jeg er sikker på at det ligger mer i det en kun en kort afterglow.
Har selv sitter igjen med effektene i en lengre periode.

LSD har jo blitt prøvd som medisin mot psykiske lidelser. Også her i Norge. Men virkningen er for uforutsigbar, og førte til en del tragedier. Synd det ikke er noe som virker skikkelig mot den jævlige depresjonen.

De seneste årene har det vært publisert en del interessante studier som tar for seg behandling av klinisk depresjon ved hjelp av psykedeliske stoffer o.l. Blant annet kan det være verdt å nevne at lave doser ketamin har vist seg å styrke signalbanene mellom nevroner i hjernen i og er forbundet med sunn fremvekst av nye synapser. Jeg oppmuntrer selvsagt ikke til selvmedisinering sånn uten videre, men det er jo et veldig interessant tema. En av moderatorene på Bluelight har en svært omfattende tråd som omhandler selvmedisinering av depresjon ved bruk av ketamin. Svært interessant og relevant lesning.

Slik har jeg oppfattet det, og jeg tror det bunner og grunner i selve hodet ditt. Alså, ikke noe fra stoff, men du har fått en positiv opplevelse, og dermed vært glad.


Og, som vanlig, drugs er ikke veien ut av deprissjon.. [/moralpreken]

(egne erfaringer, du utsetter det, men når det kommer, er det MYE værre)

Slutt jobben, selg kåken, dump dama og reis til Nimbin.

Det er ingenting som kureren en depresjon bedre enn å få ting litt på avstand og samtidig få litt nye perspektiver på ting og tang.

Noen nye impulser i ny og ne er vel heller ingenting å kimse av

Om man skal kurere seg med psykedelia er nok ketamin best etter hva jeg har lest meg til. Kom over en fin historie forleden: http://www.erowid.org/experiences/exp.php?ID=41759

Om du skal bruke LSD så doser høyt. Så du ikke gjør motstand. Kan nok gjøre et kvantesprang forbi depresjonen med en høy dose. Kanskje en liten rebirth.

Cannabis letter depresjon i lave doser.

Ellers er det genialt å drepe depp med grønnsaker og fysisk aktivitet. For at en deprimert identitet skal henge sammen spiser man gjerne ikke så sunt.

Lykke til!

Ville anbefalt deg og ikke innta psykedeliske stoffer da du er deprimert.
Selvfølgelig kan det kanskje gjøre det bedre, og spise en syrelapp og få noe livsgnist igjen, men samtidig kan lsd'en dra deg enda lengre ned i søla (Kommer jo ann på psyken din).

Leste inlegget ditt om din historie, og for meg virker det ikke som du trenger noe substanser for å få livet på plass.

Spar noen penger, reis til et annet land, f.eks India? (Goa).

Å ete mer syre er risikabelt så være forsiktig og vurder nøye. Men en skikkelig måneblåser tripp pleier jo å gjøre gjennomgripende forandringer.

Har du noe clue hvor roten til depresjonen din ligger?

Hvis du er i en dyp åndelig krise, kanskje les en bok av en åndelig veileder. Kanskje en som har beveget seg mye innom akkurat tema depresjon.

Observer om du har destruktive tendenser. "Jeg er deprimert, kan like godt drikke meg drita og monge ut". Pass på deg selv og jobb fra forskjellige kanter.

Finner du det vanskelig å få oversikt over livet ditt? Fokuser på noe her og nå og se om du finner noe som kan hjelpe deg.

Det kan jo slå begge veier. Skulle jeg prøvd å fikse depresjoner med psykadelika, ville jeg vært i 150% sikre omgivelser. Men selvom man gjør det, så kan det alikevel gi deg en skikkelig bedriten opplevelse!

Jeg hadde ikke tatt sjansen

Nei ikke jeg heller! Det som har hjulpet meg mest, men samtdig gitt meg mest plager, MDMA! Men som sagt, ingen kan forutse psyken til andre mennesker. Alle finner sin medisin om det gjelder rusmidler. Men sliter man med depresjoner så er det ikke vits å pushe grenser! Har driti meg hardt ut et par ganger, selvom det er meg.

Jeg overspiste knips en periode, tura ikke ordentlig på en god stund, men når jeg fikk MDMA igje, så følte jeg meg bedre enn jeg har gjort på lenge! Selvom ikke det er psykedelia da, men håper du skjønner hva jeg mener hvertfall, føler jeg surra mye i teksten her nå.

Tror jeg forstår deg, er vel i samme båt som deg akkurat nå. Ingen livsgnist, ingen motivasjon til å gjøre noe. If you are in hell, keep going. "Winston Churchil". Jeg ville ikke røyka mere hasj, da starter man bare å overanalysere verden å blir like trist igjen når man ser hvor fucked alt er. Men, ble du sånn etter mdma? Når jeg selv prøvde MDMA ga den meg det beste i livet, men etterpå når jeg skulle ta en blås, ble alt ille. Du må bare sende meg pm hvis du vil snakke, jeg prøver selv å finne ut av dette mysterium-et.

Den beste måten å komme seg ut av kjipe perioder i livet for min del er å tenke på at det kommer til å bli bra igjen.
Jeg tror man må ha nedturer i blandt for å kunne ha oppturer (for å kunne gå opp må du gå ned).
Hvis du føler deg veldig langt nede for tiden er jeg helt sikker på at du kan føle deg tilsvarende langt oppe en gang frem i tid.
Kanskje i morgen, kanskje om et år, det er opp til deg.

Men til syvende og sist ligger det i hodet.
Den tingen jeg har lært av psykedelika som har endret meg mest er nettopp det at du lager din egen opplevelse.
"You are the master who makes the grass green". Du må bare finne din egen metode å gjøre gresset grønt på.
En metode du kan implementere i hverdagen din, og samtidig klare å fungere.

Kort oppsummert så tror jeg ikke at en tur på psykedelika vil gjøre livet dit awesome når den ikke allerede har gjort det.

Ketamin og depresjon: http://www.scientificamerican.com/ar...eat-depression

Fleinsopp (Psilocybin): http://www.scientificamerican.com/ar...ists-probe-psy

There is no chemical solution to a spiritual problem.

meen en liten syretur er vel greit i ny og ned :L kjenner folk som sliter med det samme. Bare ta det lugnt så ikke rusen er alt du lever for

Om man seriøst tenker å behandle tung depresjon med psykedlika er det nok lurest å gjøre dette sammen med leger/guider/shamaner som har peiling på slikt. Det finnes endel solskinnshistorier for mennesker som har kommet ut av depresjoner ved hjelp av å ta del i ayahuasca retreats. Ellers så har man, etter min personlige mening, det kanskje mest spennende psykedelika i behandlingsøyemed - Iboga/ibogain. Der kan man også ta del i diverse retreats. Er noen fine snutter ute på youtube blandt annet.

Det hele krever jo at man tar en reise til f.eks Canada eller Sør Amerika for å joine slike retreats. Det krever litt penger og fritid. Dog tviler jeg sterkt på at man vil angre på en slik reise. Å reise på eventyr, få helt nye inntrykk, kan i seg selv være positivt på en tung depresjon.

Å selvmedisinere med LSD eller sopp tror jeg er mere bingo - hva angår ønsket effekt.


Lykke til uansett!

jeg er bipolar og bruker rusmidler som selvmedisinering (noe jeg ikke anbefaler for personer uten sterk psyke). med opp turer i drugs kan man få ned turer sepsielt vis man sliter med deprisjoner fra før av. jeg bruker cannabis (sativa), salvia, kratom, og av og til liker jeg og ta litt ketamin. alle de her gir meg en fantastisk "afterglow" som varer i alt fra 1 dag til 3 uker +-. jeg har nå vært av medisinene mine i 1 år + og har ikke hatt noen angst anfall deprisjon\maniske perioder.

jeg anbefaler ikke noen rusmidler, men de her har hjolpe meg i mine vanskelige tider mot min sykdom.

men til sist må jeg si, den beste medisinen mot deprisjon er Sikkelig sativa pot. ingenting bedre !

Hvis den var til meg, så ja. MDMA fucka hue mitt greit etter en lang tids overbruk, da snakker jeg fler ganger i uka, i mye over et år, men hadde samtidig brukt mye annet av rusmidler. Tror jeg har testet det meste, utenom LSD..

Men som sagt, jeg tok ikke noe form for MDMA på en lang tid, forsatte og ruse meg, bytta ut mange stoffer med alkohol, å sitter nå med et alkohol problem. Men testet MDMA for en liten stund tilbake, dagen etter var alt i verden helt perfekt (i hode mitt) Tok mer MDMA, spiste noen knips, fikk en liten ut av meg selv opplevelse etter de siste knipsa, følte meg veldig rar noen dager.. Så fikk jeg tak i noe MDMA igjen, (reint) Å dagen etter var jeg på happy stadiet mitt igjen.

Høres kansje på tryne ut. Men det ordner seg!

Sanne ord her. Ikke bare kan man få en bedriten opplevelse, men mest sannsynlig skjer det faktisk også, til og med i helt trygge omgivelser. Trygt skal det være for å sikre at hodet limes tilbake igjen også Jeg har selv reparert, plastret om og møblert psyken min fra A til W med psykedelika og det er helt klart enkelte forbehold man bør ta. Enkelte tripper blir over hodet ikke behagelige om man skal gjøre det på denne måten. Jeg kan fortelle litt om mine synspunkter på terapeutisk bruk av de forskjellige stoffene:

Ketamin fungerer til å få opp undertrykte minner, tenke uten følelser, undersøke hvordan hjernen fungerer i nonstop modus. I følge Erowid så øker ketamin hjernens evne til å knytte logikk mellom handlinger (i tid) og det burde jo være godt for noe, men av erfaring så blir man gjerne litt rar i knotten etter for mye ketamin, og man kan bli veldig kynisk og distant av det. Jeg mener personlig at ketamin løser opp enkelte rammer og mønstre på samme måte som sopp og LSD, men med en litt annen (totalt motsatt) virkningsmekanisme, og at det er grunnen til at det er så effektivt mot depresjoner (men også angst). Jeg er dog litt bekymret for hvilke endringer som skjer psykisk når man tar ket, og hvor sunt det egentlig er.

MDMA er bra for å åpne hele nevroselasten i brystkassen din. Jeg har selv opplevd helt uprovoserte følelsesutbrudd på MDMA av en veldig ærlig men noe overdreven grad. Jeg mener at man skal være forsiktig med MDMA-terapi på seg selv, ettersom jeg tror det kan føre med seg mye selvmedlidenhet og ta en klassisk "back-fire" til slutt, men det er absolutt verdt å ha i bakhodet.

Jeg foretrekker og anbefaler sopp, LSD, ayahuasca/changa/dmt og cannabis... Jeg mener at LSD er potensielt mye mer psykisk "farlig" for en person som er psykisk syk enn det sopp og ayahuasca er, siden det har en mye bredere, stimulerende og hallusinogen effekt, men det er også veldig effektivt på noen områder, spesielt hva som angår perspektiver på ting og tang. Soppen har potensiale til å gi tunge turer oftere enn LSD, men når syre først smeller, så synes jeg det treffer psyken utrolig mye hardere og presser på en hel del ting som man blir nødt til å integrere over tid. Hvor syre gjør deg til en manisk bibliotekar hvor alt i psyken skal lines opp i alfabetisk rekkefølge, tar soppen seg god tid og gjør det hele sakte men sikkert, og litt mer nøyaktig etter min mening. Litt etter litt, ikke alt på en gang.

Cannabis, som de andre, presser frem en tilstand fra underbevisstheten din... Jeg har selv opplevd å bli et nervevrak av å røyke, også i etterkant, og kan egentlig påstå at der man kommer av å røyke, der er man hele tiden på et dypere plan i bevisstheten, og at man må jobbe med den tilstanden også for å komme ut av driten. Å behandle denne tilstanden har vært noe av det mest givende jeg har gjort innen psykedelika, siden det løftet en hel last fra meg på generell basis, i tillegg til at jeg har lært å bruke cannabis til meditasjon, noe som fungerer helt prima.

Hva DMT angår så mener jeg at changa og ayahuasca er de beste måtene å få det i seg på, ren DMT føles for meg mye mindre givende enn changa, surrete og ukontrollert rett og slett. Uten å gå for mye i dybden på noe av universets dypeste, så får man en intens, evig-eksisterende fred over seg, og man får følelsen av å komme hjem igjen til hvor man skal være, et -helt- trygt sted. Det er også gjort litt forskning på det at DMT faktisk trimmer seratoninreseptorene i hjernen. Selv har jeg hatt det ganske vanskelig for å være pessimistisk lenge etter en DMT-visitt.

Det sies at psykedelika "kan løse ut latente psykiske lidelser" og det er jo akkurat det man er ute etter når man gjør det på dette viset. Husk at det gjerne må graves lenge før det kommer fort og hardt, og heavy shit dukker opp hos nesten alle som kjører løpet.