Hei! Jeg drev med opiater, amfetamin og rus generelt i 12-13 år før jeg nådde den berømte bunnen og bestemte meg for og slutte på dagen.
Jeg begynte og se på meg selv som søppel, avskum, ja rett og slett som et jævla dass som ikke burde få fylle kriteriene for å kvalifisere til og ha livets rett.
Etter å ha blitt rusfri så oppnådde jeg de utroligste ting for min del.
Jeg klarte og få drømmedama som jeg har hatt et øye for i mange, mange år og som rett og slett er den deiligste dama med den mest perfekte personlighet som vandrer på denne jord i mine øyne, jeg fikk drømmejobben som igjen kostet på meg et kurs / videreutdanning som nå gjør at jeg har nådd toppen mtp utdanning / teoretisk kompetanse faget jeg jobber i, fått igjen førerkort og listen fortsetter med
Men! Jeg ser fortsatt på meg som søppel. Jeg føler jeg ikke er verdt bensinen på tanken på bilen som jeg kjører inn i fjellveggen en gang.
Det er ikke sånn at jeg ser meg i speilet å synes jeg er dritstygg. Utseendet mitt ser jeg som helt vanlig.
Det går mere på meg som person.
Jeg har ikke noe tanker eller ønske om selvmord. Men jeg tenker verden hadde blitt 7ganger bedre bare den hadde kvittet seg med meg.
Jeg synes samboeren min fortjener noen som er mye bedre enn meg. Jeg føler jeg ikke fortjener få betalt på jobb og heller bare være takknemlig for at jeg i det hele tatt får møte opp å gjøre det jeg gjør.
Jeg føler alle ser ned på meg og tenker jeg bare burde dra hjem og rette en pistol mot tinningen når jeg er på f.eks butikken.
Sånn generelt sett er jeg ikke deprimert. Har bare litt lave tanker om meg selv.
Jeg tror det har noe sammenheng med tidligere liv og hva jeg har drevet på med / gjort og opplevd.
Så det jeg lurer på er :
Er det noen som har hatt det på samme måte eller har det noe lignende ?
Jeg begynte og se på meg selv som søppel, avskum, ja rett og slett som et jævla dass som ikke burde få fylle kriteriene for å kvalifisere til og ha livets rett.
Etter å ha blitt rusfri så oppnådde jeg de utroligste ting for min del.
Jeg klarte og få drømmedama som jeg har hatt et øye for i mange, mange år og som rett og slett er den deiligste dama med den mest perfekte personlighet som vandrer på denne jord i mine øyne, jeg fikk drømmejobben som igjen kostet på meg et kurs / videreutdanning som nå gjør at jeg har nådd toppen mtp utdanning / teoretisk kompetanse faget jeg jobber i, fått igjen førerkort og listen fortsetter med
Men! Jeg ser fortsatt på meg som søppel. Jeg føler jeg ikke er verdt bensinen på tanken på bilen som jeg kjører inn i fjellveggen en gang.
Det er ikke sånn at jeg ser meg i speilet å synes jeg er dritstygg. Utseendet mitt ser jeg som helt vanlig.
Det går mere på meg som person.
Jeg har ikke noe tanker eller ønske om selvmord. Men jeg tenker verden hadde blitt 7ganger bedre bare den hadde kvittet seg med meg.
Jeg synes samboeren min fortjener noen som er mye bedre enn meg. Jeg føler jeg ikke fortjener få betalt på jobb og heller bare være takknemlig for at jeg i det hele tatt får møte opp å gjøre det jeg gjør.
Jeg føler alle ser ned på meg og tenker jeg bare burde dra hjem og rette en pistol mot tinningen når jeg er på f.eks butikken.
Sånn generelt sett er jeg ikke deprimert. Har bare litt lave tanker om meg selv.
Jeg tror det har noe sammenheng med tidligere liv og hva jeg har drevet på med / gjort og opplevd.
Så det jeg lurer på er :
Er det noen som har hatt det på samme måte eller har det noe lignende ?