Hei. Jeg har tja, det siste året slitt med angst og veldig depressive tanker. Jeg tok kontakt med Psykolog for ca en måned siden da det ble bare verre. Jeg ble kraftig mobbet da jeg var mindre, både psykisk og fysisk vold. Jeg blir enda sett på som et lett offer i den lille byen jeg bor i, går for det meste for meg selv. Jeg har heldigvis en vennegruppe som støtter meg. Poenget er at jeg vet ikke om bare samtaler kommer til å hjelpe. Jeg snakket med psykologen forrige uke, og da sa han at han kan bekrefte ovenfor skolen at jeg har en angstlidelse. Han sa ingenting om hvilken lidelse det er, men jeg skal ha en ny time med han til uka. Synes dere jeg skal spørre om å få antidepressive? Jeg har så sykt lav selvtillit, og har ganske kraftig angst for hva andre tenker om meg. Ting er mye bedre nå som skolen ikke kjører enda. Jeg vet jeg kommer til å miste mange timer pga angst. Takk på forhånd.

Heisann! Det er et bra valg at du har begynt hos psykolog. Ja i det lange løp så kommer det til å hjelpe deg Viktig at du har en god kjemi med psykologen og åpner deg og føler deg trygg der, hvis ikke så be om å få bytte psykolog etter ca 5 timer. Det å snakke om barndommen din og volden kan være vondt men nødvendig for at psykologen skal forstå deg og hjelpe deg med å forstå deg selv. Når du forstår deg selv bedre så vil du klare å lære å endre deg og ta kontrollen over følsene og reaksjonsmønsterne og angsten din også! Du kan lufte for psykologen at du ønsker å prøve antidepressiva med angstdempende effekt, det kan godt hende du får det raskt men psykologen vil bruke god tid på å utrede deg og gi riktig diagnose. Da går man gjennom skjemaer sammen som kartlegger deg sånn du har vært og følt det hele livet, eller hvis det er spesielle hendelser du husker som har gjort at du er sånn.
for eksempel når man er vokst opp med psykisk og fysisk vold vil man føle seg mindre og mindre værdt enn andre og ikke tørre å ta sosiale initiativ. Da havner man utenfor og kan ende som mobbeoffer. Jeg tenker at en del av det du må lære deg å tro på er at det er ikke fordi det er noe galt med deg at du har blitt utsatt for disse tingene, det er fordi det er noe galt med de som har utsatt deg for det!
Det er også viktig at du har en hobby som du mestrer godt og utvikler ferdighetene dine i, for det bygger selvtillit. Siden du har angst for hva andre tenker om deg så kan det være en god ide å få noen helt nye venner via denne hobbyen eller å gjøre denne hobbyen med, som ikke kjenner deg fra før eller kjenner noen du er redd for på skolen. Det hjalp hvertfall masse på min sosiale angst å henge med noen som ikke kunne sladre til andre jeg kjente om meg. Det fins sider som aktivitetsvenner.no og Facebookgrupper for nye venner og bekjentskaper hvor du kan finne noen å starte på en ny hobby med, kanskje spille et instrument, malekurs, dansekurs, trening osv..

En viktig huskeregel når man har sosial angst er å si til seg selv at det er bare i hodet ditt og prøve å roe deg selv med at de tankene du frykter at andre skal tenke om det, er ting du aldri tenker om andre så det er ikke sannsynlig atde tenker sånn om deg heller. (at du er rar, går rart, snakker rart osv, det er bare i hodet ditt)

Spør om henvisning til psykiater vedrørende spørsmål om antidepressiva. Psykologer kan ikke skrive ut medisiner.