Nå har jeg i de siste 10 årene levd et ganske nøkternt liv hvor jeg nesten hver dag praktiserer meditasjon og yoga, spiser sunt og trener. I fortiden min så røykte jeg minst 30 sigaretter til dagen utenom alle jointene. Hver helg drakk jeg og var gjennom hele kartoteket av forskjellige stoffer uten at jeg ble noen missbruker, selv om dette foregikk regelmessig over noen år. Etter og ha enset faren med bensodiazepiner som jeg ble veldig svak for, bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle bruke stoff uten at det hadde en nytteverdi i form av at det kunne gi meg et nytt perspektiv på verden. Det er her psykideliaens potensiale kom inn i bildet som etterhvert ble lagt til sides og erstattet med meditasjon/mindfullness.

Selv har jeg alltid vært glad i kreativ utfoldelse, form, farge, musikk av (spilling av instrumenter) skriving og "kunst" generelt. Jeg har mange venner fra et musiker miljø, hvor mange av dem stagnerte fullstendig. Noen på grunn av røyking, andre på grunn av hardere stoffer. Det er uansett ikke det jeg vil denne tråen skal handle om.

Heroin er det eneste stoffet av de jeg kommer på som jeg aldri prøvde, og jeg vil med denne tråden ikke ymte frempå noen reklame for stoffet. Likevel har jeg en medfødt brennende nysgjerrighet jeg ikke har planlagt og gjøre noe med relatert til dette stoffet. I blant så drømmer jeg om hvor euforisk dette stoffet er basert på hva jeg har lest om det. Man hører sjeldent om suksessfulle heroin misbrukere, men likevel finnes f.eks både rockestjerner, filmskuespillere, forfattere som holdt på med heroin lenge før de brøyt gjennom. Det er vel der den mystiske tiltrekningen til stoffet kommer fra, selv om jeg antar det mye er basert på myter.

Av ren nyskjerrighet så lurer jeg på hva er nytteverdien av heroin i form av
kreativ utfoldelse, det og få nye tanker perspektiv på tilværelsen? Jobber man bedre av det om man f.eks tar det i små mengder? Kan man øke sine sosiale ferdigheter av bruk på " rett måte"?

Jeg er rett og slett bare riv ruskende nyskjerrig!

Nå kan jeg bare svare utifra mine egne erfaringer, så kan hende noen andre føler det stikk motsatte. Jeg bruker heroin for å slappe av, slippe tankekjør og få en pause fra en ellers relativt fungerende hverdag. Jeg er veldig glad i å skrive om mine meninger, erfaringer og følelser, og jeg skriver litt bedre i heroinrus enn når jeg er nykter, men det er nok der kreativiteten stopper i mitt tilfelle.

Har aldri jobbet mens jeg har vært rusa, men var en periode hvor jeg studerte mens jeg brukte. På en måte var det fint, for jeg kunne konsentrere meg litt bedre enn vanlig hvis jeg tok riktige doser og det var ikke like stress. Men jeg ble også ganske sliten, pluss at det var umulig å gjøre noe produktivt hvis jeg tok for mye eller lite. Jeg vil nok heller ikke skryte over sosiale fordeler, ofte var jeg litt bekymra for å bli tatt, men samtidig litt likegyldig til det. Sliter i utgangspunktet med å relatere meg til andre mennesker, og heroin gjorde det ikke noe bedre. Det var kort om mine erfaringer, men jeg er sikker på at jeg har misbrukt mer enn jeg har brukt :P

Takk for en interesann refleksjon og for deling av dine erfaringer. Du sier du har en ellers fungerende hverdag, og det går jo mye mot det stereotypisk mediamalte bildet. Greier du og ha et moderat forbruk? Eller har du store økonomiske utfordringer for og få medisinen din om jeg får lov og spørre? Jeg er bare så ekstremt vitebjærlig på den store sannheten rundt det stoffet sammenlignet med andre druger.

Tviler på at du blir mer kreativ iallefall. I bestefall kanskje mer ukritisk til deg selv? Har hvert igjennom mine perioder med opiater. For meg var dem bare bedøvende og lite produktiv. Ja det er enklere noen ganger å få ting gjort på heroin, i lengden og etter mengde bruk. Tja. Angående eufori er den som regel god, kanskje mest som en virkelighetssflukt ? For meg var det slik. Nå skal det sies at jeg er bipolar og euforisk mani føles egentlig bedre enn heroin. Samtidig tror jeg dette er veldig individuelt. Det er en tynn linje mellom bruk og missbruk, iallefall etter samfunnets normer. På et eller annen punkt vil du mest sannsynlig få en toleranse som gjør at du må øke dosene for å få samme effekt.

Meh, jeg har bare vært låst fast i sofaen/senga og hatt det digg. Ekstremt lite kreativitet.
Jeg har alltid endt opp i en ganske diggbar drømme-tilstand der alt bare er nais, men har absolutt ikke fått noen nye tanker eller perspektiver på tilværelsen.
Jeg hører folk sier de klarer å jobbe på stoffet men for meg er dette noe jeg aldri kunne klart. Noe sier meg at de som klarer å være fungerende på noen som helst måte har hatt et litt høyere forbruk over lengere tid enn meg.
Det eneste jeg klarer på heroin er å chille, chille max. Et par stearinlys, et eller annet bakgrunnsmusikk og kanskje en søt jente å kose smått på. Ellers vil jeg ikke ha noe som helst å tenke på eller drive med.

Takk for mange gode svar sålangt

Før var jeg ganske flink til å ha et begrensa og ''kontrollert'' forbruk, og da greide jeg fint å balansere det med skole, trening og et sosialt liv, ingen merka at jeg brukte. Men etter litt over et halvår med maks et halvt gram i uka, gikk det ikke lenger. Bruken ble igjen et tydelig misbruk, og uten jobb er det vanskelig å få økonomien til å gå rundt. Utrolig nok har det som regel gått fint. Heroin er min beste venn og min værste fiende, skal heldigvis inn i behandling igjen på mandag!

Jeg vil ikke være noen besserwiser eller komme med noe råd når jeg selv ikke har opplevd heroinens klør på kroppen, og du har sikkert lest deg opp om alternative metoder før. Uansett så vet jeg at jeg selv ikke ville nølt med og eksperimentert med ibogaine og urten kratom i tilleg til behandling om jeg havnet i en slik situasjon selv.

Masse lykke til. Det høres ut som du har de forutsetningene som skal til for og bli kvitt denne lasten.

Det at noen musikere har brukt heroin før de brøt igjennom indikerer ikke egentlig at heroin gjør de kreative. Musikere har en tendens til å drive med heroin, spesielt eldre rockeband, så at noen av de brøt gjennom kommer ei som et sjokk. Det er jo også ofte slik at kreativitet henger sammen med mentale lidelser. Dette må taes i betrakning når mentale lidelser henger sammen med et ønske om å befri seg selv fra sin pine, og rusmidler er et enkelt alternativ. I rockemiljøet også ofte heroin ganske vanlig, hvilket vil senke terskelen for at det er dette stoffet en bruker.

Det kan derfor ved første øyekast se slik ut: Mange av de beste rockestjernene brukte heroin, kanskje det er en sammenheng? Det blir litt som høna eller egget, er de gode rockestjernene mer disponible for å bruke hvilket som helst rusmiddel, men velger ofte heroin på grunn av miljø og tilgjengelighet, eller gjør heroin slik at man blir mer kreativ og suksessfull? Ser man på det slik og stiller det opp mot verdensbildet så virker det ihvertfall for meg som at førstnevnte er mest plausibel. Å begynne med heroin for nytteverdien er noe som jeg tror totalverdien med all sannsynlighet vil sette deg i stor gjeld.

Jeg føler at heroin og andre opiater hjelper på tvangstankene mine, og at jeg greier å verbalisere meg på en optimal måte. Føler det er mindre rot i hodet midt når jeg kommuniserer med andre. Mine sosiale evner er på topp ellers, men føler jeg greier å være enda mer meg selv og si akkurat det jeg hadde tenk å si, i stedet for at det blir overanalytisk og knotete, om du er med. Til tross for alt dette så er det likevel bare noe jeg bruker i blant, da det er flere ting som hjelper på alt dette, både meditasjon, LSD og nootropics. Dessuten så bruker jeg jo opiater pga. rusen, og det er lettere å se de positive sidene om man har et begrenset og rimelig forhold og bruk av opiater.

For meg PERSONLIG, så har ikke opiater vært særlig negativt. Men stigmaet rundt opiater, da spesielt heroin kommer fra en plass, og man burde for all del styre unna om man ikke stoler på seg selv angående avhengighet. Benzodiazepiner, som det virker som er et generelt mer akseptert rusmiddel, er etter min erfaring, og hva jeg har sett et mye mer ødeleggende stoff. Måten man blir påvirket og redusert kognitivt er mye verre. Ville ikke vært overrasket om iq-poengsummen er 50 lavere i en skikkelig benzo-rus, om ikke lavere! Nå snakker jeg naturligvis når det misbrukes og ikke brukes som det skal.

Men for å gi et litt mer personlig innspill på det du spør om. Hvis du leter etter noe med høy nytteverdi, sjekk heller ut lsd eller andre psykedeliske stoff!

Angående mentale lidelser er dette lett å se på kunst, det er på en måte enklere å male om man har opplevd både oppturer og nedturer i livet. Dette er ikke en absolutt sannhet, jeg har ikke disse evnene. Tipper fleste som ruser seg i den forstand, selvmedisiner vanskelige følelser. Så det er gjerne ikke dopet men hva man har opplevd.

Anbefaler en podcast som hete Waking up with Sam Harris. Siden jeg sluttet å ta lsd å begynte med å meditere for en stund tilbake siden har denne gitt meg ekstremt mye. Det føles som om livet mitt har blitt et spill hvor jeg oppdager noe nytt å fantastisk hver dag. Jeg har definetivt fått en syk livsgnist og blitt mye mer kreativ.