Heia
Det nærmer seg slutten på de studietid, folkehøgskule år og en masse andre ting som foregår over et år eller mer. På slike tider er det ikke uvanlig at man må ta avskjed med mange mennesker man har blitt kjent med som man mest sannsynlig aldri vil se igjen. Jeg finner denne prosessen med å ta farvel med folk ganske pinlig. Synes av en eller annen grunn det hele er skikkelig kleint. Ihvertfall når det er mange å ta farvel med på en gang og man står langt ifra like nært med alle. Faktisk er det slik at jeg rett og slett pleier å snike meg unna dette og bare forsvinne. Synes dere freaks dette er frekt og kanskje litt dårlig gjort? Og ikke minst, hva synes dere om slike påtvungne "lykke til og ha et bra liv" ritualer?
Det nærmer seg slutten på de studietid, folkehøgskule år og en masse andre ting som foregår over et år eller mer. På slike tider er det ikke uvanlig at man må ta avskjed med mange mennesker man har blitt kjent med som man mest sannsynlig aldri vil se igjen. Jeg finner denne prosessen med å ta farvel med folk ganske pinlig. Synes av en eller annen grunn det hele er skikkelig kleint. Ihvertfall når det er mange å ta farvel med på en gang og man står langt ifra like nært med alle. Faktisk er det slik at jeg rett og slett pleier å snike meg unna dette og bare forsvinne. Synes dere freaks dette er frekt og kanskje litt dårlig gjort? Og ikke minst, hva synes dere om slike påtvungne "lykke til og ha et bra liv" ritualer?