Heia

Det nærmer seg slutten på de studietid, folkehøgskule år og en masse andre ting som foregår over et år eller mer. På slike tider er det ikke uvanlig at man må ta avskjed med mange mennesker man har blitt kjent med som man mest sannsynlig aldri vil se igjen. Jeg finner denne prosessen med å ta farvel med folk ganske pinlig. Synes av en eller annen grunn det hele er skikkelig kleint. Ihvertfall når det er mange å ta farvel med på en gang og man står langt ifra like nært med alle. Faktisk er det slik at jeg rett og slett pleier å snike meg unna dette og bare forsvinne. Synes dere freaks dette er frekt og kanskje litt dårlig gjort? Og ikke minst, hva synes dere om slike påtvungne "lykke til og ha et bra liv" ritualer?

Personlig hadde jeg tatt farvel med de jeg har hatt ekstra god kontakt med, og sett på som venner. Rimelig spesielt viss du ikke sier hade til dem heller.

Det er vel bare ren folkeskikk å ta farvel med noen man har delt mange år med, uansett om man måtte like dem eller ikke.
Du sier vel ha det til familiemedlemmer når du har vært i bursdager, feiret høytider eller lignende?
Det blir jo akkurat det samme bare at det er folk du ikke er i familie med.

Prøver å snike meg unna de jeg er i familie med også, haha. Ok, så jeg er bare mega sær på dette feltet?

Hvis jeg har kranglet med en lærer eller en med-elev i klassen gir jeg ganske F i å si hade. Gode klassekompiser, ja ganske trist og ikke minst rart å si hade.

Du er nok litt sær ja, men vi er jo alle forskjellige så ikke alle kan like alt

Selv sniker jeg meg unna slikt.
Flytter fra stedet noen uker før resten, uten et ord til alle dem jeg ikke har vært veldig nært.

De jeg har vært nært har jeg dog gjerne kontakt med ennå.

Jeg ville nok også hovedsaklig sagt farvel til de jeg har hatt mest kontakt med. Føler ikke det har så mye å si om man sier farvel til folk man ikke har hatt noe særlig kontakt med ellers, bare fordi man går på skole sammen.

Synes det er en litt trist situasjon da, å bli ferdig etter et bra år på skolen. Sitter oppi det akkurat nå, og livet føles plutselig litt tomt.

Er ikke helt sikker egentlig. Er vell ikke noe konkret, føler bare hele situasjonen er pinlig. Til tider usikkerhet rundt om man skal gi klem eller ta håndtrykk, finner det alltid lettere med jenter for da gis det jo klem uansett, men føler ikke det er grunnen til at det er så ubehagelig. Hele stemninga er off liksom. Skal dog innrømme at jeg sier hade til de nærmeste ettersom jeg får dårlig samvittighet om jeg lar være.

Si hade til di du blir og opprettholde kontakten med