Godtfolk,
Jeg har hatt sosial angst siden tenårene (er 28 nå). Med masse inngrodd usikkerhet og frykt for hvordan andre oppfatter meg eller for at samtaler skal gå i stå sliter jeg veldig med å være meg selv foran andre (og faktisk med meg selv) og la ting komme naturlig når jeg snakker eller skriver. Det begynner å bli ensomt, for jeg har ingen venner jeg henger med på fritiden som jeg kan bare ha det morsomt med. Jeg har barndomsvenner, men opplever sosial angst selv med dem og vi prater sjeldent sammen. Jeg vet bare om en eneste gang i løpet av de 15 siste årene der jeg slappet helt fullstendig av med en annen person og bare var meg selv. Det var så godt at jeg fikk tårer i øynene. Desverre varte ikke det.
Jeg savner det å kunne ha ekte kontakt med et annet menneske, og rett og slett for en gangs skyld slappe av med andre og ha det morsomt.
Jeg har bestemt meg for å vie tiden min fremover til å gjøre noe med det. Styrketrening, utholdenhetstrening, meditasjon og det offentlige helsevesenet er noen av tingene jeg har begynt med. Jeg er heller ikke redd for å prøve ukonvensjonelle metoder. Etter å ha lest noen forskningsartikler om MDMA og LSD og mange, mange personlige erfaringer, bestilte jeg meg det på nettet og har tenkt å prøve. Om ikke det funker blir det i alle fall en fin opplevelse. Jeg vet hva mange mener om vanskligheter i livet og rusmidler, men jeg har en ganske stabil psyke og tar det meste med måtehold. Jeg gjør ikke dette for å slippe unna virkeligheten, det er for å gjøre den bedre. Jeg har satt meg ganske godt inn i alle farer og forholdsregler.
Først ut er MDMA. Problemet mitt, og grunnen til at jeg spør dere, er at alle anbefaler å ta det sammen med andre venner for å oppnå en terapeutisk effekt. Det virker som om den terapeutiske effekten kommer av å få en skjellsettende sosial opplevelse på stoffet sammen med andre (i de tilfellene de gjør). De få vennene jeg har er ikke interesserte (et par tør jeg heller ikke spørre). Hvor og hvordan kan jeg oppnå den samme sosiale opplevelsen, og potensielle ettereffekten, uten noen andre å ta det med? Röksopp er nu i byen, men er redd for at det skal bli kleint om jeg stikker ut, ruller for meg selv og dytter MDMA-trynet mitt oppi andres. Bør jeg bruke de forferdelige venneskillsa mine til å første finne venner som er åpne for slike ting? Jeg føler det blir litt som høna og egget...
TLDR: Hvordan kan en fyr få den beste terapeutiske effekten av MDMA mot sosial angst når han ikke har venner å ta det med?
Takk for gode råd
Jeg har hatt sosial angst siden tenårene (er 28 nå). Med masse inngrodd usikkerhet og frykt for hvordan andre oppfatter meg eller for at samtaler skal gå i stå sliter jeg veldig med å være meg selv foran andre (og faktisk med meg selv) og la ting komme naturlig når jeg snakker eller skriver. Det begynner å bli ensomt, for jeg har ingen venner jeg henger med på fritiden som jeg kan bare ha det morsomt med. Jeg har barndomsvenner, men opplever sosial angst selv med dem og vi prater sjeldent sammen. Jeg vet bare om en eneste gang i løpet av de 15 siste årene der jeg slappet helt fullstendig av med en annen person og bare var meg selv. Det var så godt at jeg fikk tårer i øynene. Desverre varte ikke det.
Jeg savner det å kunne ha ekte kontakt med et annet menneske, og rett og slett for en gangs skyld slappe av med andre og ha det morsomt.
Jeg har bestemt meg for å vie tiden min fremover til å gjøre noe med det. Styrketrening, utholdenhetstrening, meditasjon og det offentlige helsevesenet er noen av tingene jeg har begynt med. Jeg er heller ikke redd for å prøve ukonvensjonelle metoder. Etter å ha lest noen forskningsartikler om MDMA og LSD og mange, mange personlige erfaringer, bestilte jeg meg det på nettet og har tenkt å prøve. Om ikke det funker blir det i alle fall en fin opplevelse. Jeg vet hva mange mener om vanskligheter i livet og rusmidler, men jeg har en ganske stabil psyke og tar det meste med måtehold. Jeg gjør ikke dette for å slippe unna virkeligheten, det er for å gjøre den bedre. Jeg har satt meg ganske godt inn i alle farer og forholdsregler.
Først ut er MDMA. Problemet mitt, og grunnen til at jeg spør dere, er at alle anbefaler å ta det sammen med andre venner for å oppnå en terapeutisk effekt. Det virker som om den terapeutiske effekten kommer av å få en skjellsettende sosial opplevelse på stoffet sammen med andre (i de tilfellene de gjør). De få vennene jeg har er ikke interesserte (et par tør jeg heller ikke spørre). Hvor og hvordan kan jeg oppnå den samme sosiale opplevelsen, og potensielle ettereffekten, uten noen andre å ta det med? Röksopp er nu i byen, men er redd for at det skal bli kleint om jeg stikker ut, ruller for meg selv og dytter MDMA-trynet mitt oppi andres. Bør jeg bruke de forferdelige venneskillsa mine til å første finne venner som er åpne for slike ting? Jeg føler det blir litt som høna og egget...
TLDR: Hvordan kan en fyr få den beste terapeutiske effekten av MDMA mot sosial angst når han ikke har venner å ta det med?
Takk for gode råd
Sist endret av vigggo; 28. august 2015 kl. 13:27.
