Det er ikke avhengighet som gjør at du prøver forskjellige stoffer igjen og igjen, det er det at den illusjonen du trodde var virkelighet bryter totalt sammen etter ditt første ulovlige rusmiddel. Du har vokst opp i et samfunn som forteller deg hvor farlige og jævlige alle disse rusmidlene er, hvis du bruker disse blir du den største taperen noen sinne og du mister -alt-. Så en dag prøver du da som sagt et av disse stoffene, du finner ut at alt du har lært før ikke nødvendigvis er en ren sannhet, og du begynne å tenke selv.
Det negative med dette er at du sansynligvis får venner som bruker disse rusmidlene, og sjangsen for at de har et meget spaced forhold til disse er velidg stor - hvis det ikke finnes regler og normer med tanke på rusmidlene (du har jo allerede brutt alle kjente normer ved å prøve) så fins det ingen sosiale forhold som kan holde deg igjen. Å bruke stoffene er essensen av hva andre ser på som negativt, men du vet selv at de ikke er så forferdelige som alle skal ha det til; og det ender opp med at du gir en lang faen i alle andre syn på deg og ditt. Hvordan kan noen si at "nok er nok, du bruker det stoffet for mye" eller "du bruker stoffer som er meget farlige"; hvis det ikke fins en jævla sosial linje å følge?
Det er ikke stoffene som er farlig, det er miljøet (eller manglen på et).
Håper denne teksten ble leselig. Jeg tenker -mye- på slike ting, men å få de ut i ord er jammen ikke lett.
Edit: Fikset bittelitt.
Det negative med dette er at du sansynligvis får venner som bruker disse rusmidlene, og sjangsen for at de har et meget spaced forhold til disse er velidg stor - hvis det ikke finnes regler og normer med tanke på rusmidlene (du har jo allerede brutt alle kjente normer ved å prøve) så fins det ingen sosiale forhold som kan holde deg igjen. Å bruke stoffene er essensen av hva andre ser på som negativt, men du vet selv at de ikke er så forferdelige som alle skal ha det til; og det ender opp med at du gir en lang faen i alle andre syn på deg og ditt. Hvordan kan noen si at "nok er nok, du bruker det stoffet for mye" eller "du bruker stoffer som er meget farlige"; hvis det ikke fins en jævla sosial linje å følge?
Det er ikke stoffene som er farlig, det er miljøet (eller manglen på et).
Håper denne teksten ble leselig. Jeg tenker -mye- på slike ting, men å få de ut i ord er jammen ikke lett.
Edit: Fikset bittelitt.
Sist endret av Tias; 15. juni 2004 kl. 14:23.