Ja, så sitter jeg her da. Fant gleden i adhd preparater amf/vyv og ritalin. Går også på cipralex, som i og for seg er en farlig kombo med vyv.

Hatt det jævlig en del år, men bare siste året jeg har eksperimentert litt med rus. Også siste månen ca det har blitt problematisk.

Mistet min bestevenn gjennom 20år, brått og uventet i selvmord for noen mnd siden. Han var en av de få igjen, som jeg ikke hadde skjøvet bort pga angst og depresjon.

Er blitt litt likegyldig og tenker hva er vitsen å leve uten han, og sånne ting. Også hva jeg kunne jort for å forhindre det.

Så er problemet at jeg har begynt å regulere humøret med sentralstimulerende. Testet det en og annen gang før, men ikke sånn som nå.

La oss si jeg våkner en gang på ettermiddagen, så føles alt så ekstremt meningsløst. Jeg har slitt mye med angst, men nå er det mer kraftig depresjon. Ingenting gir mening.

I dag gikk det noen timer, så tok jeg meg noen kapsler ritalin. Merker det hjalp på livsgnisten, og motivasjonen til å skrive innlegget.

Men jeg er tro det eller ei, ganske opplyst når det gjelder rusmidler og sånn. Er veldig klar over at jeg bare forer problemet, og at det bare blir verre og verre.

Har hatt fri nå i noen uker, jobber turnus. Som har vert helt jævlig. Ligge i senga, eller ta noe oppkvikkende.

Heldigvis får jeg ikke mer vyvanse/elevanse av kilden så jeg vil tro er sterkere og varer jo i 12timer. Vert uten det i 1 uke.

Nå er det kun ritalin, som ikke gir så mye rus. Håper det betyr mindre negative konsekvenser også. Trenger råd til å være mest mulig normal til jobb på mandag, vil tro alt blir bedre med rutiner og sånn.

Sikkert noen som ler, «sliter med adhdpiller» og det forstår jeg godt. Mange som har det mye verre enn meg. Men ikke følt meg så fanget før av tabletter, og å regulere humøret kjemisk.

Ønsker tips (såklart slutte i morgen) er jo det beste, er blitt en pingle som ikke klarer å stå i mørket noen dager.

Lignende erfaringer? Tips ? For de som orket å lese hele stuke-innlegget.

Takk.

Vet ikke om jeg kan komme med tips og hjelp. Er nok andre her son kan bedre. Men kjenner til den at ingenting gir mening. Livet er faktisk for kjedelig for enkelte av oss. Noen vil ha meg til å tro (som du kanskje har sett her) at jeg bare er umoden og narsissistisk. Men så er det kanskje en grunn til at vi har de diagnosene vi har.. blir ikke like lett stimulert?
Men jeg fristes av og til selv..og spesielt nå i de tidene her fy faen. Alt er blitt så begrenset. Frister noe jævlig å finne noe sopp men jeg er ikke ekspert nok. Trener da..det hjelper jo men er liksom ikke nok

Anbefaler meditasjon på det sterkeste! Med god intensjon og mye trening blir meditasjon en slags livredder over tid

Det er vanskelig å finne de få ordene som kan gå så dypt at de løser problemene dine, de finnes mest sannsynlig ikke. Det er ingen tvil om at du er på vei til et farlig sted, som blir vanskeligere og vanskeligere å unnslippe. For noen kan rus være den eneste måten å overleve livet på, og det er forsovet fair enough. Men hvis rusen ikke handler handler om å overleve, men heller unnslippe problemene dine, kan jeg si at den bare kommer til å gjøre vondt verre, men det sier du jo også selv. Du burde tenke grundig gjennom hvilken kategori du tilhører. Det at du lar misbruket plage deg tyder jo på at du har noe inni deg som fortsatt har lyst til å leve, ikke bare overleve. Noen må nå bunn før de klarer å ta tak i livet sitt og gjøre endringer, men rusen gjør at den bunnen kommer så vanvittig langt ned, ofte når det allerede er for sent. I den grad jeg er i stand til å gi deg råd, vil jeg prøvd å fokusere på å legge om hele livet, kontra kun være best rustet til jobb på mandag.

Still deg selv spørsmålet, hvem har jeg egentlig lyst til å være? Hvis jeg var far, hvordan ville jeg at sønnen min skulle sett på meg? Hvilke ting må jeg gjøre og hvordan må jeg forme livet mitt for å være det forbilde jeg ønsker?

Det er mange ting man kan gjøre for å komme ut av en depresjon og gi livet mer mening. Problemet er at de er så vanvittig mye enklere å si enn å gjennomføre i praksis, særlig når man er deprimert i utgangspunktet. Det er også vanskelig å snu opp ned på alt på en gang. Tror det er lurt å begynne i det små, implementere noe i hverdagen som er enkelt nok til at du klarer å opprettholde, og heller bygge videre på det. En fin regel å ha når man er deprimert: hver dag skal jeg hvertfall gjøre 1 ting. Om det er å gå en tur, ringe til et familiemedlem, løfter noen vekter, rydder og vasker kåken. Kan være hva som helst, bare det signaliserer for deg selv at du er et oppegående menneske. Det vil gi deg mestringsfølelse.

Hver søndag kan du lage en ukesplan hvor du setter opp 1 ting å gjøre hver dag, blir lettere å opprettholde, pluss at du slipper å finne styrken til å være kreativ hver dag.

Det å være ensom i utgangspunktet og miste sin eneste venn må være forbanna tøft. Evolusjonistisk sett betydde det døden å være utenfor flokken, og det er derfor det er ment å gjøre så vondt. Det skaper en hel del indre uro. Du skriver du isolerer deg pga angst, snakker vi da sosial angst? Isåfall; uansett hvor redd du er, uansett om det stammer og svetter, og hele kroppen skriker etter å komme unna situasjonen. Prøv å si noen ord til en random på butikken eller hva det nå enn skulle være. Av egen erfaring må jeg si at Tinder ikke er så dumt virkemiddel for å utsette seg for dette. Handler ikke om at du skal pule, men trene deg opp til å bli vant med å være ukomfortabel. Til slutt glemmer du det. Dette handler om eksponeringsterapi, mye forskning som tyder på at det er ekstremt effektivt, men vanskelig å utsette seg for på egenhånd. Kan feks lese om det her [url="https://forskning.no/angst-depresjon-partner/i-stedet-for-a-flykte-fra-vonde-tanker-og-folelser-kan-du-velge-a-ga-inn-i-frykten/1703440"]. Ellers bare google det, mange med misbrukerkarrierer som har hatt nytte av det.

Har sikkert ikke svart på spørsmålet ditt, bare følte for å skrive dette. Høres ut som du står ved et slags veivalg, og det et stort et, så tenkt deg godt om.

Jeg glemte jo å skrive at jeg selv fikk kjent litt på «rusen» av disse pillene de 3 siste dagene. Jeg begynte på antidepressiva NDRI som kan kombineres med Aduvanz. Jeg sluttet å ta Aduvanz for 2 uker siden da den ikke funket lenger og jeg følte at kroppen burdte få venne seg til antidep i fred. Ble for mye piller følte jeg. Fikk en helvetes uke da jeg startet og driver fremdeles å starter. For 3 dager siden tok jeg Aduvanz 50mg og plutselig får jeg bare masse energi. Ikke speeda, men fikk en følelse som aldri er tilstede ellers. Denne ekstreme trangen til å gjøre noe. Dag 2 gjorde jeg det samme og i dag/går tok jeg 30 som er min forrige dose. Som jeg har igjen da legen skrev ut 50 mens jeg fremdeles brukte 30. Virket noe mer behagelig. Merket økt konsentrasjon da og men ikke like intenst. Kjenner på en måte en slags kokt følelse i kroppen på denne medisinen særlig når toleransen har gått ned. Og matlysten forsvinner som bare det, noe jeg tror kan være grunnen til at jeg ble sint igjen. Ja.. da jeg sluttet med Aduvanzen fikk jeg matlysten tilbake, humøret mer stabilt (etter at medisinen beg å virke). Men da jeg tok ble jeg altså irritabel mot kvelden igjen, når virkningen er på vei ut. + at dagene bare forsvinner. Dette skjer KUN på Aduvanz. Det jeg stnes er så synd er at jeg mister matlysten og må ta meg sammen for å spise og gi kroppen det den trenger selv om jeg ikke føler det. Og at humøret blir dårlig på ettermiddag. Kanskje det har å gjøre med for lite mat da men... jeg er også redd for å bruke opp lykken i hjernen. Beklager kanskje forstyrrende innlegg men nå ser du at vi er flere som har problemer

Eneste jeg kan tilføye er at jeg har vært i samme situasjon.
Cipralex + ritalin/attentin. Alt forskrevet av leger og psykiatere.

Cipralexen hjelper på depresjon og angst, men de sentralstimulerende gjorde det bare tusen ganger verre og er absolutt ikke å anbefale i det lange løp.
Jeg ville fått hjelp mot depresjonen, og latt alt som het sentralstiumlerende ligge. De gjør det bare verre.

Hvis du har litt penger så kan du få ketaminbehandling på EmmaSofiaklinikken.

Det som har hjulpet meg mest er kognitiv adferdsterapi.
Gikk til en psykolog men det hjalp ikke en dritt.
Jeg kjøpte David Burns "Feeling good" og det er den beste investeringen jeg har gjort. Det hjelper så sinnsykt mye å gjøre de øvelsene, det er akkurat som om noe løsner oppe i hodet. Helt rått.

Det var til stor hjelp å lese artiklene om depresjon og hans erfaringer i hva pasientene sier.
Jeg fant ut at mine teorier om min depresjon og angst var helt klin like det de andre pasientene hans hadde.
At det var noe fysisk feil, at jeg var spesielt utsatt blablabla.

Ritalin er sentralstimulerende og de stoffene er værst på å tømme serotonin og dopamin lageret og gjøre den naturlige produksjonen mindre, noen ganger med ekstremt bruk brenne opp helt som du beskriver det. For kokain avhengighet tar det opp til et år uten for at hjernen blir normal igjen og det er ikke noe tvil om at det beste for deg er å slutte med ritalin siden du misbruker det. Medisinsk med lege er i forsvarlige doser og tilpasset en hjerne som er syk og fungerer på annen måte (adhd hjerne) og de pasientene vil ikke påvirkes på samme måten som de uten adhd som misbruker det.

Hva om man er feildiagnotisert? Jeg er livredd for nettopp dette. Nå tar jeg Aduvanz sjeldnere enn da jeg startet da, men gjør det like stor skade? Jeg tenker at hjernen kanskje kan lære seg å oppføre seg mer sønn naturlig etter hvert. Og legen sier at dette fint kan brukes sammen... jeg bruker Wellbutrin

Du har diagnosen og kan ikke sammenlignes med trådstarter som misbruker. Hvis du er i tvil på om diagnosen er rett kan du få en second opinion fra en annen psykiater, bare å finne en i lista over psykiatere i din kommune og få legen til å henvise deg til vedkommende.
Adhd utredning er lang og omfattende så det er lite trolig at du har feil diagnose men ser fra dine tidligere poster at du også har andre diagnoser. Du som ganske nylig har startet med medisinering for diagnosen din burde bruke det som foreskrevet og ikke eksperimentere med doseringer selv og det er viktig å ta hver dag selvom du føler deg anderledes i starten. Bivirkningene går over etterhvert heldigvis

Jeg tar antidepressiva hver dag. Men aduvanzen virket ikke til slutt. Like dårlig konsentrsjon som før. Men så lot jeg være i 2 uker og det funket igjen nå.. men tror ikke dette er en medisin jeg skal ta hver dag..

Du skal følge det som legen har foreskrevet og det er vanligvis hver dag. Men denne tråden handler ikke om deg så anbefaler deg å snakke med legen din eller psykiater om det du lurer på

For meg har det alltid hjulpet i tunge stunder å prøve å finne glede i de små tingene. Noe så lite som den første kaffekoppen, morgen-snus/sigg og lignende.