K.R. Sridhar er en mann som har funnet opp en ny type brensels celle, som produserer strøm til en lav kostnad, uten utslipp.
Man kan bruke flere forskjellige typer brensel som naturgass, biodrivstoff m.m.

The bloom Box er tråd løs og målet til Bloom Energy er at om 5-10 år har den erstattet dagens kraft nett.

Høres det for bra ut?

Selskaper som Google og e-bay er blandt de som allerede er i gang med å teste ut Bloom Boksen.

60 Minutes har laget en reportasje som du kan se her.

Hva tror dere, er det store energi problemet løst?

En stor del av energiproblemet vårt kommer fra transportbehov, så spørsmålet er om denne teknologien kan brukes i biler og tilsvarende.

Energiproblemet er for min del løst: Atomkraft.. Sett opp fler kraftverk, så blir det nok energi.
Thorium anyone? satsing please!
Har også et håp om at fusjonskraft blir realitet en gang, og når det skjer er det en løsning som kan dekke det meste av behov

Ser at jeg kan virke veldig naiv og umoden med dette, og jeg kommer vel til å få det slengt i ansiktet, men men

Det som først og fremst er viktigst er at brenselceller ikke er en energikilde. Det er et apparat som omgjør energi fra et brensel til elektrisk energi, som regel på mer effektivt vis enn man kan oppnå med tradisjonelle forbrenningsmotorer. Men i prinsipp er en brenselcelle ikke noe mer energikilde enn en dieselgenerator er en energikilde.

Det de egentlig sier, mellom alle nøye valgte ord, er at denne Bloom Box-en kan omgjøre energi mer effektivt enn andre brenselceller, samt at den i motsetning til andre kan bruke mange forskjellige gasser som brensel. Det som avgjør hvor "grønn" denne boksen er, er hvilken gass som brukes. Brukes for eksempel fossilt brennstoff vil det eneste som gjør den mer miljøvennlig enn en klassisk forbrenningsmotor på samme brennstoff være at den er mer effektiv. Altså at den har mindre tap i forhold til energien som er lagret i gassen og energien som kommer ut i form av elektrisitet.

Gitt dens størrelse, samt at den kan drives på miljøvennlige gasser, og forutsatt at den holder det de lover, er det nok absolutt bedre enn mange av de nåværende alternativer. Men man må jo også huske på at gass ikke er en fornybar energikilde, og at det meste av gass som kan benyttes vil gi et netto CO2-utslipp.

http://en.wikipedia.org/wiki/Fusion_power

Hvis de klarer å lage kraftverk av denne typen, noe de jobber med og de skal snart begynne å lage så er hele energibehovet vårt løst.

Hvis du fusjonerer hydrogen tilsvarende 1/4L vann pr sekund har du nok energi til å dekke hele USA's energibehov. Dvs at en liten innsjø kan dekke hele verdens energibehov i 150-200 år...

Sooo fusion, gogo!

Det eksisterer allerede, men ingen av de klarer å produsere mer energi enn de bruker sånn som det er nå. I følge wikipediaartikkelen du linket til så vil ikke kommersielle fusjonskraftverk komme før tidligst 2050. Så vi må nok finne på noe i mellomtiden

Nå er jo mesteparten av slike prosjekter bare scam for å lure til seg investorpenger, men om jeg har forstått riktig er ikke dette noen løsning fordi den fremdeles trenger drivstoff det er mangel på.

Delvis. CO2-utsleppet er nødvendigvis proporsjonalt med energien du tar ut (eller gassmengda du forbrenner om du vil). Det som kan variere er verknadsgraden, altså kor mykje av kjemisk bunden energi i gassen du får ut som elektrisk energi. For brenselsceller har eg sett tal på 90-95%, om dei er dei samme i dag, eller betre skal eg ikkje sei. Det er iallefall ei massiv forbedring fra dei beste dieselmotorer, som passerer 50% effektivitet med knapp margin - eller 70-75% med varmegjenvinning.

Andre ting, som svovel og nitrogendioksider er i større grad et lokalt forurensingsproblem, og ikkje nødvendigvis et veldig stort problem ettersom dei forsvinn frå atmosfæren kjapt - den dagen vi slutter å bruke dieselmotorer vil nitrogenoksidnivået falle. CO2 derimot er uhyggelig stabil, og holder seg lenge i atmosfæren. I tillegg er den et globalt problem, og ikkje lokalt som det meste anna av forurensing.

Ja, du har rett i at det vil bli mindre av stoffer som oppstår ved veldig høy temperatur og/eller ufullstendig forbrenning, men man får likefullt et netto CO2-bidrag hvis man bruker f.eks. fossilt brennstoff. Derfor er det bedre enn forbrenningsmotorer, men neppe løsningen på energiproblemet. De fleste gasser den kan kjøres på vil gi et netto bidrag til forurensningen, eller være gasser vi kan lage selv (f.eks. H2), men sistnevnte medfører jo at vi ikke får noe energi ut av den totale prosessen.

Altså, bedre enn kullkraftverk, men dårligere enn vannkraftverk, når det kommer til forurensning.

Er det smog du mener?
I så fall, er vel det noe som, om det ikke er miljøskadelig i global sammenheng, så er det jo av stor helsemessig betydning i større byer og nærliggende ommeråder.
Eller er dette feil?

I praksis er det feil for kullfyrte kraftverk, og korrekt for dieselbiler. Å rense kullfyrte kraftverk for partikkelutslepp og nitrogenoksider er rimelig konvensjonell og billig teknologi, som i hovedsak er standard i Europa: einaste utsleppet er stortsett CO2 og vanndamp. Så for dei virkelig store punktutsleppa av CO2 så er det minimale utslepp av nitrogenoksider og partikler.

Dessuten er det som nevnt en veldig vesentlig forskjell - slutter vi med dieselmotorer er dei problematiske lokale utslippa borte etter et par dager, mens co2 er et problem ei stund framover.

Kort sagt finst det ingen virkelig gode løsninger per i dag. Kull er for billig, og bensin er for god energibærer. At bensin er for god energibærer kan begrunnast med energitettheta det har - 35MJ pr liter, mot hydrogen sine pinglete 5-10MJ/l. I tillegg er bensin enkelt å håndtere - en slange og ei pumpe funker. Litt fordamper, men mesteparten forblir væske. Hydrogen må enten komprimerast eller kjølast ned, og har irriterande egenskaper slik som å vandre tvers gjennom stål. I heile tatt - karbonbaserte drivstoff er ekstremt enkle å håndtere, dei er relativt trygge, og energirike.

http://www.dagbladet.no/2010/03/13/m...ents_container

Dersom de finner ut av hva det er nøyaktig som skjer her og klarer å gjenskape det i en mindre skala så har vi vel en energikilde som kan vare (med mindre modellen krever så mye annet at det blir for dyrt).