Personlig har jeg spesielt den siste tiden flere ganger bare blitt avvist av legen(e) på legevakten.
De tar meg nesten aldri seriøst, utenom i ekstreme tilfeller der jeg har vært ute i stand til å bevege kroppsdeler på kommando.

Ellers har jeg helst bare blitt tatt seriøst for "mindre" problemer når legen er kvinnelig og ung.

Kan jo ta et eksempel:

Hadde drukket i omtrent 5-6 måneder nesten hver dag, med veldig små mellomrom, og klarte ikke å slutte med alkoholen fordi jeg var så sterkt avhengig.
I det abstinensen begynte å komme (som på meg allerede kommer ved synkende promille) oppsøkte jeg legevakten i håp om å bli innlagt for å klare å bli avruset.

Men jeg ble selvfølgelig avvist av legen som ikke så alvorlig på dette i det hele tatt, siden det var under 24 timer siden jeg sist gang hadde drukket, og hadde normalt blodtrykk og puls.

Jeg sluttet deretter å oppsøke legevakten mer, og alkoholmønsteret bare poppet seg opp til abstinensen ble så alvorlig at jeg begynte å hallusinere.
Men for 2 dager siden fikk jeg vitaminer og Valium av fastlegen min da jeg ble hentet av ambulanse grunnet store problemer med å holde meg ved bevissthet, og ellers fortsatt har problemer med dette.

Dette har endt med at jeg er blitt redd for å oppsøke legevakten noe mer, i den sterke frykten for å bli avvist..

Dette er mine erfaringer med legevakten her hvor jeg bor (Helse-Bergen).

Men det jeg ønsker med denne tråden er å høre deres erfaringer (både gode og dårlige) med legevakten, enten om det har vært her i Norge, eller i utlandet

Gjerne legg til hvor i Norge, eller hvilket land du har hatt dine erfaringer fra!

Sammenligner du seriøst spilleavhengighet med alkoholavhengighet?
Hadde hele Norges legevakt hatt denne tankegangen hadde vi virkelig hatt mange dødsfall og alkohollikere..

Hovedsakelig fordi fastlegen min ikke er på jobb når jeg har måtte oppsøkt legevakt.
Det er ofte om kvelden, nettene eller enormt tidlig på morgenen (04-06- tiden), jeg har måtte oppsøkt legevakten for diverse "problemer".

Ellers så har dette vært i helligdager, helger og når fastlegen min ikke er på jobb.

Jeg er ingen "gjenganger" der, som du kaller det.
Det er f.eks ikke slik at jeg drar på legevakten når jeg vil ha resept på et medikament.

De fleste gangene jeg faktisk har endt på legevakten har vært når jeg har vært helt ute av stand til å bevege kroppsdeler på kommando.

Du mener ett hvilket som helst annet land enn Frankrike, Italia, San Marino, Andorra, Malta, Singapore, Oman, Østerrike og Japan?

Det er isåfall riktig det. De landene er bedre enn oss på helsetjenester, men om ikke annet så har vi iallefall mest penger.

Kilde

Jeg skal fortelle en opplevelse jeg hadde.

Det var en episode i 2011, hvor jeg hadde utrolig vondt i magen. Dette var på et nivå jeg aldri hadde hatt før, og jeg kastet opp hver gang jeg fikk i meg mat/drikke. (Vi snakker om at det kom slående smerte i intervaller, nok til at jeg ikke klarte å prate, og endte med å tømme lungene for luft hver gang, fordi det var så vondt.)

Dette var i en fellesferie, så legevakta var ikke oppe på denne tiden. Det startet med dag 1#, hvor det startet på formiddagen. Fair enough tenkte jeg, og tenkte å la tiden gå, og se om det gikk over. La meg i senga, forsøkte å sove litt, tok smertestillende som jeg kastet opp 15 sekunder etterpå, forså å legge meg igjen. Når klokka nærmet seg 11 på kvelden, så hadde det enda ikke gitt seg. Klokka slo 2 på natta, og jeg sa til moren min at hu skulle ringe legevakta og høre om det var mulig å komme opp en tur. (Jeg klarte jo ikke prate når det slo til, så ville jo bare blitt hakkete uansett.)

Joda, etter 13 spørsmål og 20 til, så fikk jeg lov til å komme opp. Vi satt oss i bilen, jeg lot mora mi kjøre, siden jeg ville vel kjørt ut av veien pga rykningene jeg fikk. På veien opp, så kastet jeg opp 3 ganger (10-15 min kjøretur), og når jeg kom opp, så var det ventetid. Helt ok, venting må til, ikke noe stress.

Så er det min tur, jeg slipper inn, og en lege som snakket såpass gebrokkent at man skulle tro han var dratt ut av GTA IV, begynte å undersøke basic ting. Stilte noen spørsmål, så på historikken min med diverse kirurgiske inngrep osv, også kom det sjokkerende:

Etter å ha sjekket ting som puls, diverse trykkpunkter osv, så sa han "Hvorfor du være så redd? Du er frisk, du kan stå oppreist, do ar ikke syk." Jeg trodde ikke mine egne ører, så jeg spurte igjen, "Hva sa du? Tror du jeg innbiller meg alt dette?" Og da gjentok han; "Jeg bare lurer på hvorfor du være så nervøs, du kan stå oppreist, du ikke uroe deg, du er frisk!"

Det endte med at han bare sendte meg hjem igjen, og jeg spydde 6 ganger på veien hjem igjen, forsøkte å sove, noe jeg klarte tilslutt. Klokka 11 våknet jeg neste dag, og da var det værre. Jeg klarte ikke annet enn å ligge vri meg i smerte, og jeg sa til moren min at jeg nok en gang måtte på legevakta, dette gikk ikke mer, omså "Herr.Niko Bellic" ville eller ei.

Vi kom opp klokka 3, hvor jeg ble møtt av ei hyggelig japsekjerring. Det første jeg spurte om, var om denne østeuropeèrn var på jobb, noe han ikke var. Flaks for meg, for hu tok en stikkprøve av fingeren min, og sa jeg skulle pisse i en kopp. Dette gjorde jeg, og jeg pisset blod. Prøvene var fine, og jeg fikk med meg en bunke med Tramadol eller noe lignende. Poppet en slik en, og det var nydelig. Jeg fikk endelig delvis fri fra smertene, etter nesten 2 dager med uutholdelig smerte. Fikk også spise/drikke igjen, annet enn 2 marie-kjeks som var konsumert den dagen.

Det viste seg at det var nyrestein, en relativt stor en også. Hovedlegen sendte meg ut igjen første natten, påtross av en legejournal som kunne henvise til tidligere operasjoner, derav hjerteoperasjoner, med mer.
For som vi alle vet, jeg var jo helt frisk, jeg kunne jo stå oppreist.

Absolutt ingen hyggelig opplevelse, og jeg mistet vel en del tillit til legevakten den tiden der, men nå var det jo først og fremst legen som var problemet.

Hehe var nok første gangen jeg har vært borti en lege som ikke er norsk, ja. Jeg gikk utifra at han var østeuropèer, han hadde et klassisk russisk/polsk fornavn med noe "skij/czy" på slutten av etternavnet, så kroatisk spørs.

Jeg har såklart ikke noe imot leger uansett hvor dem er fra, synes bare det var en litt rar konklusjon fra den legen! Har da ingenting imot østeuropèere heller, om det så sånn ut?

Det er min erfaring også. Fikk beskjed av helsesekretær (muligens sykepleier) på sørlandet om at de ikke tok slike ting på legevakten. Hun var dritforbannet fordi hun mente at det var en fastlegeting. Sykemelding kunne jeg se langt etter, "du får antiobiotika her, så er det rett på jobb imorgen tidlig".

Ble lagt inn og fikk sykemelding i to uker...

Edit: Skal sies at jeg har jobbet mye som helsesekretær. Liker å tro at jeg er snill mesteparten av tiden. Prøver å tenke på min egen redsel for "lukefolket".

Er hverken narkis eller alkoholiker, så legevakten har tatt sek av saken de få gangene jeg har vært der opp gjennom årene. Kan skjønne at dem blir lei viss folk som ikke greier å få livet sitt på stell hele tiden skal besøke dem




Og lol han som sa at man ikke bør bli syk i norge. Folk har dødd i sykebilen i usa fordi ambulansepersonelle har letet etter helseforsikringen til pasienten før dem hjelper h*n. Andre blir reddet og får heftig bot

har mest gode erfaringer men har en jævlig en. Når jeg var 15 klarte jeg å dette ned fra garasjen å slo meg noe helt jævlig.

Dette var en fredag så fastlegen min var ikke på kontoret (fredag er fri for legen min) jeg hadde syke smerter så vi reiste på legevakta. der fikk jeg oksygen frem til jeg ikke slet med å puste. samt noen smertestillende og smertekrem, fikk vite at alt var ok, jeg hadde bare slått meg hardt. vi reiste hjem å her starter helvettet. jeg har sykt vondt hele helga så vi ringer legevakta på ny å får til svar di ikke har tid, å jeg ikke er skadet. hele helga går i et sant smerehelvette. mandag morning får jeg hastetime hos legen.han undersøker meg i 5min går ut på gangen til min mor, henter henne og sier ambulansen er på vei.

det viser seg at jeg har indreblødninger. flere brukne ribbein. vann på lungene. et av ribbeina mine har brukket slik at det har stukket hull på milten. 2 1/2 uke på sykehuset..
Anmeldte legevakten. saken avvist...

ellers har jeg bare gode erfaringer. rask og god hjelp. skal sies at jeg skal ha det ganske bæd før jeg kontakter di ser heller ann situasjonen.

Dette er snakk om Sandnes legevakt

I høstferien i fjor var jeg på legevakten etter at jeg hadde vondt i magen. Måtte vente utrolig lenge før jeg ble sendt til en turnus husker jeg. Måtte operere ut blindtarmen dagen etter, siden den var i ferd med å sprekke. Kunne i så fall blitt ganske dramatisk, men føler jeg ble behandlet bra. Hyggelige leger og kirurger også. Det verste var vel at jeg måtte dele rom med 5 andre, og var på dette rommet i 7 dager elns. I Nabosengen var en gammel mann som hadde konstant diaré som dret i en bøtte. Akkurat det var helt forferdelig, luktet veldig!
Fikk noen generøse doser morfin under deler av oppholdet, så var nå ikke så veldig ille Siste dagene fikk jeg ikke mer, så sov ikke noe særlig da, gjorde fryktelig vondt.
Vet ikke om det var slikt du mente med erfaringer, men er nå dette som var mitt første og eneste møte (foreløpig) med legevakten.
Alt i alt, helt ok

Var nettopp på legevakten da alkoholabstinensen min ble akutt verre (er på 3. dag uten alkohol).
Har en del dystoni, og glemmer hele tiden nesten å puste.

Og fy faen for en jævlig lege som hadde vakt.
Legen var svensk, men utseende messig virket han av egentlig indisk opprinnelse.

Jeg fortalte at jeg hadde alkoholabstinens (jeg hadde enorme pupiller også. Så store at han mistenkte at jeg hadde inntatt amfetamin..).
Han var ganske hyggelig, og etter at jeg fortalte om alle symptomene mine (hovedsakelig psykologiske) og magesår, mistenkte han at jeg har Delirium (ser krypdyr overalt omtrent).

Han fortalte meg bare da at det ikke er virkelig.
Han hadde visstnok hatt flere pasienter tidligere med Delirium som visstnok hadde lagt på gulvet, skreket, og sett alt ifra små krypdyr overalt til aper som klatrer rundt om i hele rommet, men har aldri gitt benzodiazepiner, eller så vidt jeg forsto han; prøvd å roe de ned.

HELT UTROLIG at slike leger som mildt sagt er en dødelig fare for pasientene faktisk får jobbe som lege..

Ble sendt hjem med noe paracet og et søvndyssende C- preparat.

Har variabel erfaring med legevakta.

Slet en lengre periode med stadige tilbakvendende sterke magesmerter. Kom som regel sent på kvelden. Første og andre gang på legevakten ble jeg sendt hjem med beskjed om å unngå stress, det var samme lege begge ganger, og han tok ikke symptomene så særlig seriøst. Tredje gang var smertene verre, og jeg ble henvist til ultralyd av en svensk lege som var totalt uinteressert. Måtte vente noen uker før jeg fikk time, og smertene fortsatte hele perioden, og det viste seg at ultralyd var ubrukelig da det var for vanskelig å få innsyn til at de kunne utelukke noe som helst.

Smertene fortsatte, og jeg begynte å få feber samtidig som smertene var på det verste. Gikk til legevakten for fjerde gang, og ble da sendt inn igjennom ambulanseinngangen for mer akutte tilfeller grunnet feberen. Fikk da en meget hyggelig lege som tok seg god tid. Følte at han tok dette seriøst. Endte opp med at han fikk meg innlagt på sykehus, hvor jeg fikk skikkelig diagnosering og hjelp. Synd det skulle ta mange uker.

For de som måtte lure, så var jeg også innom fastlege mens dette pågikk, men han henviste meg bare til en spesialist med veldig lang ventetid.