Siste året har vært preget av tristhet, sinne, ensomhet, kjedsomhet, angst, og alt faens alt jeg ikke finner ordet til. Føler en svært irriterende og en ting som må endres raskt og det er at jeg føler meg dum rett og slett, ikke endringer i selvtillit, men finner ikke ordene jeg leter etter i samtaler, føler tankene går saktere en før.


Og sinne, vell det er kommet alt for langt, har perioder der jeg har holdt på å drepe andre pga sinne.


Årsaken til dette vil jeg tro er at jeg har isolert meg selv fra nesten alt av forhold i snart 1 år. Samt kjedsomhet oppå det hele.



Rus har det vært, men bruken er jo ti ganger så lav som for et år siden, ja, jeg vet rusen ikke hjelper oppi dette, men det er ikke årsaken.



Om jeg har en diskusjon sånn som ting er nå, ender det med at jeg blir misforstått. Og slik var det ikke før.




Må sikkert ut og bygge nye forhold alt det opplegget for å ordne dette, men faen, kommer aldri til å gå, sosial angst samt jeg ikke finner ordene. Flott mix.



Det som kommer til å skje om ting forsetter å være slikt, er at rusen kommer til å ta over igjen, eller at sinnet blir så stort at jeg faktisk skader noen.




Er så jævla sint når jeg skriver dette også, det er umulig å forklare, faen... var aldri like sint som dette for noen år siden, hadde aldri kunnet nådd dette nivået med sinne uansett årsak for et år tilbake. Er umulig å forklare hvor intenst dette sinnet er, og det kommer av alt slags småting.



Der krøp en jævla edderkopp eller hva faen i sengen min, om den er ekte eller ikke vet jeg ikke, sikkert bare jeg som går gal 04 på natten etter flere mnd med ensomhet og kjedsomhet? Faens klikker.




Aner ikke hvorfor jeg skriver dette her, sikker for å bare dele det, jeg vet faen ikke. Men en ting jeg vil oppnå er en løsning...

du er ikke alene.. er mange som har opplevd masse dritt, spøsmålet er hvordan livet skal gå for deg framover.
Jeg hadde heller aldrig vært så svak att jeg måtte poste anonymt på ett forum, eller så svak att jeg måtte spørre.
Men livet er ikke alltid lett, og vi andre som bor på denne planeten har også hatt det tøft.
Hvis du er tøff nok får du deg en time hos legen din, som gir deg en psykolog.
Om du trenger øyeblikkelig hjelp søker du "øyeblikkelig psykologisk hjelp"
i google, og ringer det nummeret som passer deg

Godt å få det ut. Høres ut som du tenker mye nå. Let this storm pass.
Som en gjenganger er dette bare noe din egen selvtillit kan gjøre noe med. Du må da være flink til noe? Bruk det min venn og du skal se at solen skinner fra deg igjen.

Føler med deg TS.Kunne kommet opp med masse klisje"virkemidler" men du kan de sikkert.Ta en ting av gangen,pust med magen.

Kjenner meg igjen i alt det du skriver, bortsett fra at jeg ikke har holdt på å drept noen da. Men et jævla sinne har jeg til tider, hovedsakelig fordi livet er så fette urettferdig.

Ganske. Mye angst også. Hva skal kan man gjøre... null peiling. For meg har livet vær ganske dritt i 15 år nå. Har prøvd en del behandling over mange år, med lite hjelp.

I tillegg blir man sett ned på av folk fordi man ikke er i arbeid. Ja, som om det er min skyld at jeg ikke er smart, har forskjellige typer angst, insomnia. Faen meg en stor gjeng med psykopater alle sammen.

Den verste diagnosen, om det er rett termininologi er å få lavt kognitiv evnenivå, man faller liksom mellom 2, smart nok til å bo for seg selv og forstå hvordan verden. Men for uintelligent til å lære seg det man ønsker (studier). hvorfor i hælvette blir folk født om man ikke har muligheten til å lære seg en pøkk, selv om man prøver??? Finnes det en gud? Han er i så fall en RÅTTEN FAEN!

De som gjør meg aller mest FORBANNET er folk som kommer med kommentarer til folk som sliter med å lære seg nye ting. Hva i hælvette feiler det, dere? Gjør sånn, det er sånn simpelt, nå har jeg forklart deg det tre ganger, føler du ikke med? Er du stokk dum? Som sagt jeg fikk ikke valg manual i livmoren så vidt jeg husker på hvor smart eller dum jeg skulle bli.

Beste er vel sikkert å informere om at, ja dessverre, jeg er uintelligent, trenger kanskje 6x flere repetisjoner og masse mer kommunikasjon for å lære meg noe. Om folk som da tar ting lett, ja FØKK DEM JÆVLA HARDT!

Det er vel tia og veien for en runde hos psykolog? Jeg er ingen psykolog, bare en vanlig bruker av psykolog. Og det kan virke som det er noe under som skaper dette. Er du deprimert? Altså i medisinsk forstand? Endring i stemning er vanlig da, feks kort lunte, bli raskt sint, og veldig sint. Angst, ofte depresjonens "main man". Det at hodet kjennes tregt er og vanlig for deprimerte.

Endel av det du beskriver passer inn i flere diagnoser. Er feks sikkert flere m kompleks ptsd som vil kjenne seg godt igjen i det du beskriver. Uansett virker det ikke som en kjekk hverdag. Jeg tror veien ut av dette starter hos fastlegen hvor du ber om utredning og psykolog. Det er gode metoder, oppskrifter og medisiner for en bedre hverdag og for og kunne leve et bedre liv.

lykke til

Du har det ikke greit nå og det er helt lov, livet kan føles så jævlig urettferdig og dritt iblandt og man kan hate hele verden. Akuratt nå har det bygd seg opp til randen hos deg så du er en fare for deg selv og andre så det eneste riktige og det eneste som hjelper når ting har gått så langt er å få profesjonell hjelp. Snakk med fastlege og akutt team for psykisk helsehjelp i kommunen eller DPS. Hvis du syns det er vanskelig så kan fastlegen ta seg av å ordne plass andre steder.
Hvis du tenker fuck hjelpeapparatet og at alle der ikke vet åssen du har det og at ingen kan løse problemene dine så er det psykdommen som sier det, for du kan få hjelp og godt utbytte av å bruke hjelpeapparatet og systemet. Det kan være det eneste alternativet til at du faktisk får det bedre og slutter å ha det sånn du har det nå, og du ønsker sikkert ikke ha det sånn..
Å ruse seg på måfå som selvskading i sinne fordi du tenker fuck livet eller for å prøve å dempe virkeligheten vil heller ikke løse noe, heller bare forverre og forsterke både depresjon, angst, isolering og sinne i lengden.

Trenger du å ventilere eller få råd kan du også ringe mental helses hjelpelinje på 116123.

Nå er det ikke alle som sliter som sliter med nedsatt funksjonsevne heller da! Det å finne seg en ny hobby/lære er jo egentlig et jævla fint tips egentlig.


TS:

Kjenner meg også igjen mye av det du skriver og vet du hva? Finn en hobby, hva liker du? Om det så er gaming eller matlaging så er det veldig fint å ha noe som du liker. Om så det er å skrive krasse kommentarer på facebook (det er min favoritt da)

Øystein Sunde sa det ganske bra

Alle næringsdrivende med respekt for seg selv, syns at kunder er et forferdelig klientell

Håper PST følger med her. Bruken din av linjeskift er urovekkende. Vær så snill å gå til legen om du begynner å høre stemmer.

Går fint her, har en tøff periode, men litt ekstra tøff tilstand når jeg skrev.



Takk for tips folkens og svar folkens.

La meg bare rette opp i noen ting, jeg har ikke HOLDT på å drept noen, men jeg har vært så sint jeg føler jeg KUNNE ha drept noen.

Går til psykolog, og har et hjelpesystem som allerede følger meg opp. Men føler ikke det hjelper.

Tror det er noenlunde normalt om man kommer langt nok ned. ( eller så er jeg psykopat?.) det at man under en sterk depresjon kan få tanker om å drepe folk så ta livet sitt. For å prøve å forklare hvordan det føles til folk uten psykisk lidelse. Du går rundt veldig aggressiv og deprimert «alle» andre mennesker tror du er fiendtlige/onde og du vil ta livet ditt. Noen som da tenker «jeg kan like så godt ta med meg fiendene mine i grava» så går de ut og begår massedrap. Heldigvis langt fra tanke til handling. Vil bare presisere at jeg ikke har disse tankene men jeg har hatt de i Barndommen.

Kjenner meg igjen delvis i det du beskriver. Noen dager er jeg tom og orker ikke folk. Isolerer meg ikke, men blir bare sliten av å være med folk for mye. Ambivert elns. Andre dager er sint og her på trening om dagen hadde jeg lyst å fly på alle sammen. Fikk utløp for det gjennom treningen.

Prat med folk du stoler på, evt psykolog om du ikke har lyktes. Noen ganger må man bare gjennom dritten på egenhånd. Bryter sammen daglig selv men «jukser» ikke med noe for å fordøve det heller..

Er du åpen for at en mulighet for at psykolog ikke hjelper er fordi du fortsatt ruser deg? Det påvirker og minsker hjernens naturlige produksjon av dopamin og serotonin som man trenger for å få det bra. Rus gir en opptur og dopaminboost der og da men what comes up must go down ikke sant..
God kjemi med behandleren sin og det å virkelig åpne seg følelsesmessig, grave frem kontakt med de såre og vonde følelsene sine og begynne å reflektere over ting fra et psykologisk perspektiv er også ting man er nødt til for å få fremgang og utbytte av terapi. Man kan ikke bare sitte der og tenke at det er en kjedelig time og at psykologen skal si et magisk ord som helbreder deg. Psykologen kan hjelpe deg med verktøy og til å komme i kontakt med følelsene dine, så må du fortsette å gjøre en aktiv jobb for den psykiske helsa di når du har gått ut av kontoret også.

Hvis du har dårlig kjemi med den du går til så bytt, det har mye å si at man liker den personen.

Du er ikke nødvendigvis psykopat fordi du har følt at å drepe noen ville fått ut frustrasjonen din. Jeg har snakka med flere som har fantasert om skoleskytinger og å plaffe villt rundt seg som et billedlig uttrykk på hvor frustrert man er inni seg men som fortsatt har såpass empati for andre og vet forskjell på rett og galt til at å gjøre det i virkeligheten er helt uaktuelt. Men om du er der hvor du oppriktig ikke har empati for andre og har tenkt siden barndommen at å drepe andre bare for å dra med deg fler ned i dragsuget og ondskapen rår, ja da kan det hende du har psykopatiske trekk. Hvis det er tilfelle så vil ordinær terapi være ganske unyttig, men spør psykologen din om en utredning for psykopati så får dere greie på hva man kan legge opp av behandling i fremtiden.

Har vært der, fiks opp livet ditt littegranne så blir alt bedre.

Hvordan er hverdagen? Får du dekket behovene dine som mat, vann, sosial omgang osv? Dette er viktig, er ikke de basisbehovene dekt så er du fucked.

Har du det rotete hjemme så kan du begynne ferden mot et greit liv med å få det ryddig hjemme i morgen. Bor man i en søppelsti, så blir det sånn i toppen til slutt også.

Bygg deg opp egne rutiner hvor du får dekt dine behov. Jeg merker at når min rutine blir forstyrret, så blir jeg dårligere igjen.

Legg rus på hylla til livet er på rett kjøl. Rus er noe man kan belønne seg selv med når man har det bra, ikke en dårlig krykke når livet bare er dritt. Da får du kanskje ræva i gir til å ta i et tak også.

Er økonomien din rævkjørt så må du fikse det. Da slipper du å ha det veiende ned på deg hele jævla tida.

Dette er mer eller mindre hva jeg selv har gjort av tiltak det siste året, og jeg har forbedret meg noe voldsomt. Nå er jeg mer fornøyd og glad enn på mange, MANGE år. Jeg hadde egen selvmordsvakt før det, så det sier kanskje litt om hvor mye det har hjulpet meg. Jeg er langt ifra frisk enda, men at jeg fant igjen han gladgutten inne i meg igjen har gjort livet verdt å leve.

Empati var ikke det som stoppet meg. Jeg trodde regelrett folk flest var slemme og fortjente det. Akkurat som noen som går i krigen. Så kanskje man kan kalle det en vrangforestilling?
Som voksen har jeg vertfall høyere sympati enn vanlig. Empatien er jeg litt usikker på faktisk.

Opprettet denne tråden i en frustrert tilstand, og mye ble utelatt i topp innlegget, jeg har endel diagnoser som spiller en stor rolle på det jeg opplever, men føler det er forverret. Men jeg ønsker ikke gå inn på det, jeg opprettet tråden av en grunn jeg ikke vet, sikkert bare for å få det ut på en sen kveld når jeg ikke hadde noen å snakke med.


Men takk for svar selvom, skal såklart snakke med psykolog om dette.

Bra du skal prate med en psykolog selv om det kanskje hjalp litt og dele litt av din problematikk også. Prøv ellers å gjøre små ting i hverdagen som kan gjøre det litt bedre om ikke annet.

Hei, begyn med meditasjon.

Oppdatering TS?

Ser ut som du er mye alene? Lurer jo litt på hvordan hverdagen ser ut. Har du jobb f.eks eller sitter du stort sett hjemme alene? Hvis du har havnet i en ond sirkel må du ta grep håper det går bedre nå?

Om det går bedre eller ikke har jeg ikke svaret på, men er iallefall likegyldig som vanlig. Må ta grep ja, skal gjøre det når jeg føler for det.