Peterson er en fin introduksjon til filosofer og gode forfattere, har fått noen gode anbefalinger derfra. Det han selv kommer med syntes jeg er fort gjort å komme seg gjennom, fordøye og avfeie hvis man ikke er av religiøs overbevisning.
Du trenger tro på noe tror jeg. Men det må ikke være Gud eller noe overnaturlig. Kan ha tru på enkelte mennesker og kjærlighet.

Interessant spørsmål. Lenge siden jeg leste om dette, å jeg har ikke kilder parat, men fritt etter hukommelsen. Ta det for det det er.

Jeg har sett ganske mange studier som tyder på at religiøs overbevisning har positiv innvirkning på livskvalitet og psykisk helse. Så har jeg sett noen som tyder på negativ sammenheng. Her har det jo åpenbart en del å si om guden du tror på er kjærlig og omsorgsfull, eller en kontrollerende, hevngjerrig psykopat. Der varierer jo bildet innen en og samme religion. Men alt i alt ser det ut til det ofte er en positiv sammenheng.

Så er spørsmålet for det første om det er en kausal sammenheng. Får mennesker det bedre av å tro, eller er det kanskje lettere å tro på Gud om ikke livet ditt suger i utgangspunktet? Who know, jeg har ikke sett det problematisert. Mulig det var korrigert for. Men om det nå er en kausalsammenheng, kan du få den effekten av andre ting enn å tro på Gud? Interessant nok er sammenhengen svakere jo mer sekulært samfunnet er. I USA er sammenhengen mye sterkere enn i Skandinavia. Så svaret er kanskje at ja, hvis du bor i et religiøst samfunn, så blir du lykkeligere av å være religiøs. Hvis du bor i et sekulært samfunn så spiller det mindre rolle. Det er jo ikke urimelig at det gir økt livskvalitet å føle tilhørighet til kulturen og livssynet i samfunnet du bor i.

Det var livskvaliteten din, men blir du i det minste et bedre menneske av å være religiøs? Grovt overforenklet: Ja, men kun mot folk innad i din religiøse gruppe. Bare det å gå forbi et gudshus tilhørende din egen religion, gjør deg visstnok mer fiendtlig innstilt mot andre grupper. Dette gjelder dog kun dersom det religiøse fellesskapet er en viktig del av troen din. Folk med en personlig, individualistisk tilnærming til sin tro får ikke denne effekten.

TLDR: Det har ikke så mye å si i vårt samfunn. Tro på det som føles meningsfullt for deg, men vær skeptisk til sterke religiøse fellesskap. Mulig du får bedre livskvalitet av det, men du risikerer å bli et rasshøl.

Bare minner om spørsmålet til TS: Er en tro viktig for god livskvalitet? Det spiller ingen rolle om utgangspunktet er Jordan Peterson som hevder dette eller ikke. Påstanden er interessant i seg selv, og spørsmålet til TS kan være grobunn for fin diskusjon så lenge vi ikke begynner en skyttergravskrig mellom Peterson fans og hans skeptikere. Jeg kommer fortløpende til å slette Peterson krangling.

Liker tanken om at dette bare er et sted for lærdom. At når man dør så er det noe nyt. Det med at sjelen lever videre . Den tanken gjør at jeg holder ut endag til, og en dag til. Vis dette er alt og det ikke er noe etter døden, hva er egentlig vitsen da? Da kan man like gjerne ta kvelden.

Det er nok dette håpet som har skapt tanken om Gud (er) og etterliv i utgangspunktet.
Kanskje med unntak av naturguder som er av mer praktisk betydning

Natureligioner har jo ofte noen elementer av forfedretro, så behovet for kontinuitet og å plassere seg meningsfullt inn i de lange linjene har nok vært med der også. Det er interessant at religion endrer seg idet et samfunn blir så stort at man på jevnlig basis møter ukjente. Da dukker behovet opp for en autoritær gud som ser deg, og som opprettholder orden og rettferdighet (hva nå det defineres som). Man lager seg den guden man trenger.

Uten å ta opp for/mot Peterssontråden, så er det jo noen trekk ved den bevegelsen som er relevante i denne diskusjonen. Petersson er en karismatisk lederfigur med nærmest kultstatus blant "sine". Han tilbyr veien til det gode liv, i bastant, punktvis og dogmatisk stil. Mye av samholdet handler om kritikk av samfunnet, som skaper oss/dem. Som nevnt i mitt forrige innlegg, så gjør religiøse fellesskap deg mer altruistisk innad i gruppen og mer fiendtlig mot andre,og det er vel ikke så usannsynlig at den effekten slår inn her også.

Man tilla de jo også menneskelige egenskaper, f.eks at solen var noe som kun blidgjøres eller også noe som kunne bli sint ettersom hvordan man forholdt seg til den (og hvordan og hva man ofret).

Riktig, men det er kun relevant hvis du tror agnostikere alene står for forskjellen i tallene.