Hei hei.
Ønsker litt input angående noen tanker, kanskje det er noen her i samme situasjon som har tips & tricks. Skal legges inn snart men får ikke møtt psykologen og behandler før om en stund så jeg prøver meg her. Er desperat.
Er "stabil" på lamicta og seroquel depo. Har selvmedisenert mange år pga av en ubehandlet diagnose, å det gikk over stokk og stein når en lege satte meg på snri venlafaxin pga av tunge depresjoner og svingninger i humøret. Venlafaxin utløste en turbo ladet mani, jeg visste ikke hva bipolar var på denne tiden men har skjønt lenge att det var noe unormalt med psyken min.
Går ikke inn på detaljer angående manien men etter mye galskap sendte politiet meg på akutt psykiatrisk rimelig fort.
Fikk utredning for 4 år siden, men sliter fortsatt med rus. Prøver stadig vekk å kjøre meg i psykose så jeg kan prøve å ta selvmord eller trigge mani, men klarer det ikke. Hodet mitt vil ødelegge meg fordi jeg fortjener å ikke leve. Føler meg fanget i armene til djevelen. Vet ikke hvem jeg er.
Tror dere medisinene stabiliserer meg til en hvis grad uansett om jeg ruser meg?
Får en tanke om att jeg ikke har denne diagnosen når jeg ikke klarer å trigge mani osv, vurderer å slutte med medisinene for å se om jeg klarer meg uten, men siste gang jeg sluttet havnet jeg på akutten igjen. Var så ødelagt at jeg bare lå i sengen, mistet fotfeste med realiteten å tankene mine terroriserte meg. Jeg måtte bæres inn på psyken da jeg var så sliten.
Jeg hører folk fortelle att når pasienter føler seg friske på medisiner får de en vrangforestilling om att de ikke har en lidelse å dermed slutter å ta det.
Kanskje jeg blir psyk pga av rusmisbruket mitt å ikke diagnosen når jeg slutter på medisin? Eller? Jeg er forvirret!
Fikk bp1 med psykotiske trekk, føler det ikke stemmer, kanskje man ikke forstår det selv hvor lost man kan være?
Dette er ikke ett forum for psykiatri men hvis noen har opplevelser og erfaringer rundt dette setter jeg stor pris på input. Takk.
Ønsker litt input angående noen tanker, kanskje det er noen her i samme situasjon som har tips & tricks. Skal legges inn snart men får ikke møtt psykologen og behandler før om en stund så jeg prøver meg her. Er desperat.
Er "stabil" på lamicta og seroquel depo. Har selvmedisenert mange år pga av en ubehandlet diagnose, å det gikk over stokk og stein når en lege satte meg på snri venlafaxin pga av tunge depresjoner og svingninger i humøret. Venlafaxin utløste en turbo ladet mani, jeg visste ikke hva bipolar var på denne tiden men har skjønt lenge att det var noe unormalt med psyken min.
Går ikke inn på detaljer angående manien men etter mye galskap sendte politiet meg på akutt psykiatrisk rimelig fort.
Fikk utredning for 4 år siden, men sliter fortsatt med rus. Prøver stadig vekk å kjøre meg i psykose så jeg kan prøve å ta selvmord eller trigge mani, men klarer det ikke. Hodet mitt vil ødelegge meg fordi jeg fortjener å ikke leve. Føler meg fanget i armene til djevelen. Vet ikke hvem jeg er.
Tror dere medisinene stabiliserer meg til en hvis grad uansett om jeg ruser meg?
Får en tanke om att jeg ikke har denne diagnosen når jeg ikke klarer å trigge mani osv, vurderer å slutte med medisinene for å se om jeg klarer meg uten, men siste gang jeg sluttet havnet jeg på akutten igjen. Var så ødelagt at jeg bare lå i sengen, mistet fotfeste med realiteten å tankene mine terroriserte meg. Jeg måtte bæres inn på psyken da jeg var så sliten.
Jeg hører folk fortelle att når pasienter føler seg friske på medisiner får de en vrangforestilling om att de ikke har en lidelse å dermed slutter å ta det.
Kanskje jeg blir psyk pga av rusmisbruket mitt å ikke diagnosen når jeg slutter på medisin? Eller? Jeg er forvirret!
Fikk bp1 med psykotiske trekk, føler det ikke stemmer, kanskje man ikke forstår det selv hvor lost man kan være?
Dette er ikke ett forum for psykiatri men hvis noen har opplevelser og erfaringer rundt dette setter jeg stor pris på input. Takk.