Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  21 4065
Anonym bruker
"Villig Makrell"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
jeg er så lite motivert i livet :/

det eneste som driver meg fremover fra å ikke bli en ekkel drittluktende slabb er redselen fra hva folk rundt meg vil tenke.

jeg er 20 å flytter snart hjemme ifra, jeg orker ofte ikke dusje, jeg pusser ikke tenna, jeg hater å rydde og jeg er dritt lei av å stå opp for å dra på jobb. orker generelt ikke gjøre ting som ikke interesserer meg.

jeg er virkelig sikker på at når jeg flytter hjemme ifra så kommer jeg til å ende opp med å bo i søppel og stinke dritt.

jeg er heller ikke deprimert, jeg bare er så veldig lat & sta.

hva kan jeg gjøre?
Du er jo motivert til å ikke være en slabb da?
Anonym bruker
"Villig Makrell"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av matwoo Vis innlegg
Du er jo motivert til å ikke være en slabb da?
Vis hele sitatet...
det er vel kun pga foreldre som kjeppjager meg rundt i huset
Anonym bruker
"Umulig Troll"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Du sier du ikke er deprimert.. Hva har du interesser for? Hva motiverer deg ellers?
Få rutiner inn i livet ditt, begynn å legge deg tidlig. Skaff deg jobb/studie der du trives, så begynner du å trene fast og legger om kostholdet ditt. Høres ut som du sliter med en begynnende depresjon, så greit å prøve å legge om mønstrene dine før du låser deg fast i de og det blir enda verre å komme seg ut av det.
Anonym bruker
"Rik Havfrue"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Bruker du rusmidler eller medisiner? Ofte gjelder det bare å komme i gang, tvinge seg. Eksempelvis trening - hygiene - kosthold.
BRAND ∞ STRONG
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
hva kan jeg gjøre?
Vis hele sitatet...
Så en gang en dokumentar om noen Buddhistiske munker som satt å mediterte.
Lederen i klosteret gikk rundt med en liten kjepp som han plutselig ga munkene ett rapp over hodet med.
Målet var at det skulle få en plutselig åpenbaring, våkne opp, få en dyp innsikt.

Du kan prøve det.
eller
Du kan prøve å få deg plass på en institusjon, slik at noen kan passe på deg resten av livet.
Du klarer det åpenbart ikke selv.
Det eneste tipset jeg har å komme med er å bare lage en rutine. Du sier du du er drittlei av å stå opp å dra på jobb så ha noe som gjør at du vil stå opp. Finn noe som kan motivere deg til å få gjort alle de tingene du er for ”lat” til å gjøre. Alt i fra dame eller hobby eller noe annet.
Disiplin. Du må bare endre vanene dine. Jeg har vært der du var, og jeg har klart å snu det rundt. Havner litt bakpå igjen innimellom, men det har for det meste vært nå når ting har vært stengt ned og det ikke har skjedd så mye uansett. Det finnes ingen magiske triks her. Vil du ha gode vaner må du bygge gode vaner. En vis mann fortalte meg nylig at det vanligvis tar ca. tre uker fra man begynner å gjøre noe til det har blitt en vane. Altså må du finne ut hvordan du ønsker å gjøre ting, hvilke rutiner du ønsker å ha, og så må du bare gjøre det. På tvang i begynnelsen, men plutselig går det av seg selv.

Jeg ser at du nevner ganske mange ting i samme slengen her. Det kan gjerne virke enda vanskeligere om du prøver å endre på alle de dårlige vanene på likt. Om du sliter med å få det til, prøv å ta én ting om gangen. De fleste tingene der er ikke så alt for ille, bortsett fra tannhelse. Begynn i dag. Grundig tannpuss, tanntråd, skyll med fluor. Hver morgen, hver kveld. Det tar fem minutter. Hvor mange youtube-videoer på fem minutter ser du på en dag? Dropp to av de og ta vare på tennene dine. Latskap er ikke verdt de utallige tusenlappene du vil måtte betale for å fikse opp tannehelsa om 10-20 år.

Jeg kan nesten garantere at om du er streng med deg selv så har du fiksa opp alt dette innen sommeren er over. Du må bare gjøre det. Ingen andre kan gjøre dette for deg, ingen kan si et magisk ord eller trykke på en bryter som gjør at du blir "det perfekte menneske" over natten. Vil du ha gode vaner så må du bygge gode vaner. Da er det ingenting annet å gjøre enn å begynne, i dag.
Sist endret av drewjuice; 7. mai 2021 kl. 23:18.
Det første du burde gjøre er å gå til legen og få sjekket the usual suspects, som jernlagre, stoffskifte og alt det der.

Kan godt hende det hjelper å flytte ut, det er i alle fall en god anledning til å få en ny start med litt nye rutiner.
Forhåpentligvis så er du ikke deprimert - Bare litt kjedelig.

Hvilke interesser har du så langt og hva tror du at du kan intressere deg í? Det var ikke så veldig mye å gå på her, men slik som tannhygiene kan du jo enkelt stramme inn rutinene på. Hver en start på dagen med en tyggis på vei til jobb/skole er jo bedre enn ikke noe
Du har ikke så mange andre valg enn å ta deg sammen. Det er sånn det er å bli voksen! Da må man gjøre kjedelige ting for å ta vare på seg selv.
Anonym bruker
"Hjemmelaget Succubus"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Du burde pusse tenna dine assa, tror mange her på forumet har erfart hvor dumt det er å droppe det :P tar ikke mange årene uten puss før de begynner å falle ut! Du er kanskje en slabb nå? Hvertfall om du definerer det som noen som: Ikke pusser tenner, sjeldent dusjer, for lat til å rydde og som så vidt klarer å våkne til jobb.. Det virker vel som om du vet hva du må gjøre siden du lister så spesifikke punkter. Så du må nesten bare få ut fingeren å ta deg en dusj og rydde rommet ditt ellers så er det ikke mye håp. Ta deg sammen liksom, man kan ikke regne med at alt her i verden er lykke og glede du må gjøre noen ting selv om det er ork da vettu ellers er du faktisk en slabb allerede
Det å ta vare på seg selv fører til at man har det bedre med seg selv. Hvis du syns dusj er styrig hva med vaskeklut?

Tanntråd og tannpuss tar ikke lang tid.

Du sier du ikke interesserer deg i de tinga, men du er jo interessert i å ha det godt med deg selv
NOOOOOOOOOOOOOOOOOO-
robhol's Avatar
Du bør dra til legen. Å ikke ha energi til ganske grunnleggende ting er mer alvorlig enn "latskap".
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
jeg er heller ikke deprimert
Vis hele sitatet...
Er du heeeelt sikker på det?
Sist endret av Fulmen; 8. mai 2021 kl. 10:48.
Du vekker'æ sjæl og kjenner deg helt aleine
Du kjenner at nå, det er nå du må stå for det du gjør sjæl
Skaffe'ræ lønn - aleine
Lage'ræ mat - aleine
Starte et liv - aleine
Tenke ut alt - aleine
For nå får'u finne ut hvem du er

En dag er det slutt, så står du der helt aleine
Du kan ikke gå til skolen mer nå, du må starte sjæl
Skaffe'ræ klær - aleine
Finne'ræ jobb - aleine
For da (for da)
Får du fri (får du fri)
Får du prøvd hva du vil bliiii

Den godeste Trond Viggo er ikke dum å huske på. Kul video på tuber'n til låta og!

Men det er en vesentlig forskjell på om du ikke orker og ikke gidder fordi du ikke har interesse for det og dermed null motivasjon og rett og slett er en lat slob - eller om det bunner i fysisk svikt pga smerter, utbrenthet eller for eksempel depresjon. Det går an å være deprimert uten å vite at det er sånn depresjon føles, men om det er sånn som du selv sier at du bare er lat og sta så må du ta deg sammen som alle andre må.
Motivasjon til jobb er kanskje ikke en ting som er fiksa med å legge rutiner. Men det kan være det. Hvordan du føler deg påvirker uansett alt hva du gjør i hverdagen, og hvordan du forholder deg til deg selv og andre mennesker. Vet ikke om jeg kan gi noen gode råd utover ting som allerede er nevnt. Re-itererer tipset om å gå til legen.

Blir jo bare spekulasjoner hva som kan være problemet uten å gå i dybden. Så, tenkte legge til at jeg er 35 år og har slitt med de samme tingene som deg i tide og utide siden 16-års-alderen. Særlig motivasjon til jobb har vært et veldig stort problem jeg ikke har helt klart å få has på. Vet ikke hvordan dette er for deg, selvfølgelig, så jeg kan bare snakke for min egen del og fortelle om egne erfaringer. Jeg har fått hva jeg har trodd var drømmejobben flere ganger, men etter noen måneder hver gang er jeg rimelig lei da utfordringene forsvinner og alt blir for monotont. Motivasjonen forsvant så lett for alt annet når ting ble slik. Kjedsomhet er nødvendigvis ikke det samme som depresjon, men det kan fort være en trigger for depresjon og gjøre at alt annet i livet blir vanskelig. Ikke alltid jeg har innsett at kjedsomheten har gått inn i depresjon.

Uansett, det tok noen år å bli bevisst på hva jeg tror er problemet mitt. Så via samtaler med arbeidsgiverene jeg har hatt, så har jeg fått litt andre ansvarsområder som har gjort at jeg får mulighet til å lære mer og kjede meg mindre. Da klarte jeg holde på en jobb lengre enn 6-18 måneder plutselig (rekorden etter slike tiltak endte vel på 7 år). Siste årene har jeg dog jobbet for meg selv, og er hele tiden bevisst på hva det er jeg jobber med for å unngå de samme fellene. Skjer iblant enda, men kommer meg raskere ut av ting da jeg kjenner igjen symptomene tidlig.

Poenget mitt er egentlig bare at det kan være så mange årsaker til at ting er som de er for deg. Men sammen med å endre de enkle rutinene må du gi en solid effort på å finne ut hvorfor. For noen er det bare mangel på trening og endorfiner, for andre er det mangel på stimuli i det daglige (som meg), for noen kanskje bare mangel på nettverk, for andre er det en depresjon som kommer fra noe man kanskje ikke er klar over. Eller, kanskje bare at du mangler de rutinene. Lista goes on.
Sist endret av luttn; 8. mai 2021 kl. 17:30.
Anonym bruker
"Nervøs Storskogmus "
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Kan bare svare på når jeg havner i den situasjonen at jeg slutter å bry meg om hvordan jeg ser ut, om jeg lukter vondt eller at jeg lever og bor i dritt. Det skjer når jeg er tungt deprimert eller når jeg i perioder blir helt apatisk, slik at alt blir en kamp. Både å reise seg, gå over gulvet hente et glass vann eller smøre mat. Alt kan blir så inderlig tungt, og jeg er så tung så tung i hele kroppen. Armer og bein er nesten ikke til å løfte, og det virker som en dagsmarsj å gå på toalettet. I slike perioder går jeg ned i vekt tross at jeg bare sitter eller ligger. For jeg klarer ikke spise noe, orker ikke lage noe. Mitt råd er å snakke med legen. Jeg skal starte hos psykolog. Jeg skjønner at noe er feil men aner ikke hva.
Anonym bruker
"Løs Hare"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
I en perioden etter jeg var blitt rusfri var hverdagen brutal.
De enkleste oppgavene så enkelt som å ta vare på seg selv utfordrerne. Det å lære seg å leve er ikke gjort over natten.
Antar at det er en utmattelse du kjenner på som hindrer deg i å få gjort det du skal. Husker jeg ble sliten av det å være i live vært fall

Det som fungerte utmerket for meg var å gjøre bitte litt av og til.
Når man har det slikt så hjelper det ikke å bare ut av det blå plutselig ha ei rutine du uansett ikke vil følge.

Gradvis må du tilvende deg. Du har jo noen daglige aktiviteter du må gjøre slik som å lage mat. Det å bare gidde det er en seier i seg selv.
Så lenge du drar på jobb og får i deg mat kan du egentlig gi faen i alt annet. Tillegg til Mat og jobb sett deg et mål for dagen. Noe du skall få gjort uansett. Det kan være å gå ut med søpla for eksempel. Fullfør dagens mål også kan du gå tilbake til å gi faen.

Om du setter deg minst et mål du SKALL gjennomføre for hver dag så vill du fort finne en rytme over tid. Når du kommer litt inn i rutinene så skal du ikke se bort ifra at du tømmer oppvaskmaskina og går ut med søpla når du først holder på.
Når du først kommer i gang så kommer brikkene fort på plass. Målene du setter vil føles mer naturlig.
Når det føles bra så vil du etter hvert gjøre mer og mer når du først er i gang. Plutselig en dag så rydder du hele huset nesten som en automatikk finner du flyten så er du godt i gang.
Det er bare veldig viktig at du tar litt og litt omgangen.
Drit i å lag ei rutine om du vet du ikke vil greie å holde den.
Gaper du over for mye vil du bare bli utslitt og vondt blir verre.
Et mål omgangen så vil du nokk finne en flyt med tiden.

Lykke til!
Anonym bruker
"Såret Blåhai"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av aperunker Vis innlegg
Det eneste tipset jeg har å komme med er å bare lage en rutine. Du sier du du er drittlei av å stå opp å dra på jobb så ha noe som gjør at du vil stå opp. Finn noe som kan motivere deg til å få gjort alle de tingene du er for ”lat” til å gjøre. Alt i fra dame eller hobby eller noe annet.
Vis hele sitatet...
Er man deprimert er det nettopp dette som er vanskelig. Det er liksom ikke logisk at man skal bli glad for noe.

Ts du drar på jobb da. Hvorfor står du opp og drar på jobb? Redd for å få sparken? Da har du noe som driver deg da.
Men såklart bør du ha noe mer.
Anonym bruker
"Såret Blåhai"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av SoppVandreren Vis innlegg
Forhåpentligvis så er du ikke deprimert - Bare litt kjedelig.

Hvilke interesser har du så langt og hva tror du at du kan intressere deg í? Det var ikke så veldig mye å gå på her, men slik som tannhygiene kan du jo enkelt stramme inn rutinene på. Hver en start på dagen med en tyggis på vei til jobb/skole er jo bedre enn ikke noe
Vis hele sitatet...
Hva er det som gjør at enkelte blir såkalt kjedelige? Jeg kjenner meg litt igjen i Ts. Jeg har alltid dusjet og pusset tenner da jeg har vært livredd for å bli hun som stinker. Men jeg har virkelig slitt med å finne gnisten noen ganger. Ingenting er stimulerende. Du ser ikke poenget i noen ting. Du setter i gang med noe men så drepes alt av «du får ikke jobb etter dette uansett» «du klarer deg ikke i konkurransen med andre» «du har ikke igjen noe for dette» «sats på noe annet» og så er det samme greia om igjen. Hadde aldri i livet klart skolen om ikke foreldrene mine fulgte med og presset meg. Først når jeg kom på videregående innså jeg at gode karakterer var viktig. Gode karakterer var motivasjonen, men likevel satt jeg igjen med middels karakterer. Flaksen var ikke på min side da jeg kom opp i matteeksamen og de fikk presset inn teori i gymmen. Det var teorien som dro ned karakteren et hakk. Og matteeksamen sørget for en ekstra 2’er. Hvordan kan man ikke miste motivasjonen etter slik?