Hei!

Nå har RU satt i gang en kampanje som går ut på å fjerne leksene fra skolen. Med dette vil de sette i gang en demonstrasjon som går ut på å streike mot leksene i en uke i september.

Det er satt i gang et arrangement på Facebook som heter "Leksestreik 26.09.2011" som foreløpig har 1700 deltakere.

Hva syns dere om dette?

Jeg syns det er et flott tiltak for å fjerne forskjellene fra skoler. Mange elever sliter mer enn andre med å tilegne seg kunnskap, og mange av disse har også foreldre som ikke klarer å hjelpe dem med leksene. Hvis vi da ser på elever som har lett for å tilegne seg kunnskap, med foreldre som er flinke til å hjelpe dem med leksene, fører dette til store forskjeller blant elevene både kunnskapsmessig og sosialt. Noen må sitte timevis hjemme med leksene, gjerne uten å forstå noe som helst, da lekser ofte dreier seg om noe nytt som ikke er gjennomgått i timen, mens andre slipper dette. Er ikke dette litt urettferdig?

Ved å f.eks. innføre en ekstra skoletime, kan man unngå disse forskjellene. Elevene har da også en fagorientert lærer som hjelper dem med pensum. Jeg tror nok en stor grunn til at man ikke har innført dette enda, er det økonomiske. Det vil koste flesk å innføre noe slikt, og jeg syns det er synd at den norske skole bruker for lite penger på skole.

Noen som kommenterer på arrangementsiden kaller RU for kommunister, og at "Kina og Nord Korea har også lekser". Andre kaller dette et bra tiltak, mens andre mener at det er rettferdig at noen må jobbe mer med lekser enn andre.

Hva mener dere?

Hvordan i all verden mener de at barn skal prestere bedre med mindre arbeid? Det er en gigantisk logisk brist i politikken deres. Men hallo, hvem tar Rødt/Rød Ungdom seriøst uansett?

Det burde vaere et valg for eleven sammen med foretatte aa ta. Eller evt. gratis leksehjelp paa alle skoler. Jeg hadde leksehjelp i fysikk/matte paa videregaaende og det hjalp veldig. Foroevrig syns jeg dagene paa videregaaende er lange nok allerede for de paa studiespesialiserende ihvertfall. Kortere dager + gratis leksehjelp.

Er det ikke like stor forskjell på faglærere som det er på foreldre?

Det er det nok også dessverre, men vil nok påstå at man vil ha lettere for å lære sammen med en faglærer som kan pensum enn en forelder som ikke kan det.

Nei, lærere må igjennom en obligatorisk utdanning på 4 år før de kan kalle seg lærere. Slik er det ikke med foreldre.

Så løsningen på forskjeller er å dra ned de som er bedre i stedet for og få med opp de som er dårligere? Leksehjelp er jo et flott tiltak, men jeg misstenker meget mange av de som evt. deltar på slike demoer som dette gjør det fordi de vil bevare fritiden. Og som nevnt tidligere så kan man ende opp med at mange ikke benytter seg av tilbudet og man ender opp med å bruke masse penger på ingen ting.

Problemet er i mine øyne todelt:
- Hva gjør du hvis du har lekser i flere fag?
- Hva gjør man med lærere som har flere fag/klasser?

Hvis en elev ikke blir ferdig i løpet av denne skoletimen vil det fortsatt være hjemmet som avgjør. Og hvis en lærer må bistå 60 elever blir det ikke mye hjelp til hver.

Ærlig talt, RU's (og venstresiden generelt) største utfordring er å innse at folk er forskjellige og at ikke alle vil komme seg gjennom skolen. Hva med heller å tilpasse undervisning og rådgivning i stedet for å presse alle inn i samme form?

Man har gjerne litt andre interesser når man tar en bachelor eller master, enn det man har for å komme seg gjennom videregående. Jeg ble nettopp ferdig med 3. klasse, og jeg har hatt _minimalt_ med lekser gjennom hele VGS.

Ajaj.. kunnskapssosialisme kaller jeg dette. Skal det ikke være lov å være flink lenger nå da? Istedetfor å dra sterke elever ned, hva med å hjelpe svake elever opp? Å droppe lekser kommer er ikke å ta problemet ved roten, barn er ikke dårlige på skolen fordi de får lekser!

Om ikke annet, så har rødt alltid vært idealistiske, men dette topper jo populismen FrP driver med. Og i samme slengen gjør de skoleungdom en enorm bjørnetjeneste. Folk har forskjellige forutsetninger for å lære, og de med dårlige forutsetninger burde jo kompensere for det med LEKSER! Og dette med foreldre blir for dumt, foreldre er ikke lærere, skolen skal kunne gi såpass god veiledning at elever kan gjøre leksene med eller uten kunnskapsrike foreldre.

Forøvrig mener jeg at det er litt vel mye fokus på de svake elevene.. Hvorfor i all verden skal jeg, en tiendeklassing, få høre at USA ligger "oppå" Mexico?! Greit nok, noen er ikke så skarpe, men jeg er lei av at det gjøres til mitt problem..

Det har faktisk jeg også. Det meste av læringen har jeg stått for selv, men må innrømme at jeg har gjort utrolig lite lekser. De "leksene" jeg har gjort, er å øve før prøver og levere innleveringer. Resten har jeg gjort på skolen. Eneste faget jeg kan huske å ha fått regelmessige lekser fra er i norskfaget.

RU vil fjerne lekser, men vil også at man får en ekstra time på skolen til å gjøre lekser? Jeg skjønner visst ikke helt.

Man kan også se på saken sånn:
Det er ikke lekser på skolen fordi det ikke skal skapes klasseskiller. "De flinke barna" som har lyst til å lære klarer å åpne en fagrelatert bok på fritida uten at det behøver å være lekserelatert, og siden det ikke er lekser så gjør i hvert fall ikke "de som sliter litt, og ikke gidder" noenting. Hadde det plutselig blitt totalt slutt på lekser, tror jeg de som hadde giddet å stå på litt hadde klart å lese på egenhånd, MÅ ikke være sånn at lærere skal måtte pushe.

På skolen kan ikke kapitalistbarna få hjelp fra papsen

Akkurat i denne saken støtter jeg faktisk Kristin Clemets forslag om å legge inn flere skoletimer og fjerne lekser totalt. Skoletiden har mangel på rutiner spør du meg. I 1. klasse (barneskolen) burde man slutte tidlig, men ettersom årene går burde man legge på flere og flere timer til man kommer til en vanlig arbeidsdag, 8 timer. Slik har alle det helt likt, ingen er så avhengige av foreldrene sine som de var, de får bedre kompetanse fra lærere og det blir lettere for elevene å planlegge fritiden sin. Den eneste negative siden jeg ser ved denne saken er at elevene ikke får denne innføringen de har i dag som gjør at de klarer å studere selvstendig videre i livet.

Nei, så klart ikke. Det er imidlertid ikke dermed sagt at det ikke er noen forskjell.

helt klart et viktig tiltak. Hvis jeg hadde gått 1 time lenger på skole gjennom ungdomsskoletiden min hadde jeg kanskje gjort leksene istede for å dra hjem å aldri bry meg om å gjøre den fordi den var så vanskelig til tider. For ikke å snakke om alt det tuller vi må lære oss som vi aldri får bruk for. I dag har vi kommet så langt at hvis vi lærer basic regning så har vi kalkulator og maskineri til å gjøre resten for oss. (Såklart skal vi opplæres til en hviss IQ)

RLE skulle foreksempel vært et frivillig fag. Ikke alle er interrisert i å lære om alle regionene å vi har mest sansynlig ikke bruk for det heller så lenge vi ikke skal være med på et quiz-show eller bli prest.
FOKUSER MINDRE PÅ FORTID, hva som skjedde med verdenen for 300 millioner år siden er likegyldig for meg i allefall.
Regner med å få blandede tilbakemeldinger på denne posten, men det er iallefall min mening

Vil dette gjøre noen forskjell, da mange elever bare driter i leksene allerede?
Jeg deltar, og synes faktisk det er en smart tanke.

Slik jeg har sett sett gjennom mine 12 skoleår, er at lekser har en demotiverene effekt! tror mange barn hadde hatt en mye mer posetiv innstilling til skolen uten lekser! gjør heller skoledagene lengre!

Hadde likt å se ubrukelig ungdom som aldri har tatt i ei bok på fritida prøve å komme seg gjennom et siving-studium. Heh.

Jeg tror ikke de tar seg nær av det:

Hva gjør man når elevene får lekser som dreier seg om tema man ikke har gjennomgått på skolen? I matematikk, spesielt, kan dette være svært vanskelig.

Skjønner ikke helt hvorfor du sier at flinke elever blir straffet. På hvilken måte blir de straffet med ekstra skoletimer? Er ikke det bare positivt at flinke elever får lære mer? Og hvis det ikke er nok for dem, er det bare til å ta med skolebøkene hjem og lese mer der.

Hvordan går det utover skoleflinke elever at jeg ikke orker å gjøre leksene når lærerene til tider er veldig dårlige til å forklare å lære bort ting ? Har du aldri hatt en lærer som like gjerne kunne ha jobbet i en dagligvarebutikk? De finnes overalt fordi skolene stadig vekk er nødt til å sette inn hvilken som helst lærer i et fag hvis en klasse ikke har lærer i det faget, å da trenger de ikke å by på så mye kunnskaper bestandig. 1 time lenger skoletid ville jo heller vært en positiv ting for skoleflinke

Ser den. Men hva med at de heller kunne laget en lekse-time til de som ikke gjør lekser så kan de som faktisk gjør lekser fortsette som de alltid har gjort?

Vi skal vel ikke fjerne karakterer også, så blir det ikke forskjell på elevene. vi kan jo også trekke tilfeldig hvem som får plass på universitetet, og så må jo så klart alle bestå automatisk. Vi må jo ha det rettferdig og gi alle en lik mulighet til valg av yrke.

Jeg tror at poenget til Rødt er ikke at de vil kutte leksene, de markerer heller motstand mot det nårværende skolesystemet i Norge. For hvordan er egentlig tilstanden i Norge ? Vi har masse elever som ikke fullfører videregående, selv om nivået på fagene er så som så,allefall i forhold til land det er natulig å sammenligne seg med. Tror heller ikke at norsk ungdom er i toppen på tid brukt på lekser. Og selv om Norge er blant de landene i verden med høyest sosial mobilitet, så ser man jo ett mønster når det gjelder utdannelse. Barn av foreldre med høyere utdanning følger i fotsporene til foreldrene, det er mye vanligere enn å bryte ut av foreldrenes utdanningsnivå.

Og noe av problemet med norsk skole er at den dyrker dette mønsteret. Norsk skole er for dårlig, og derfor favoriserer den barn med ressurssterke foreldre. Skolesystemet i Norge er så dårlige at de som er litt flinke får surfe igjennom, mens de som virkelig trenger hjelp blir gitt opp. Lekser har ikke gjort den norske skolen så mye bedre, og det er ikke lekser som sådan som vil løse problemene til norsk skole.Jeg synes det sier noe om skolesystemet vårt, både nivå og tilstand, når mesteparten tror at en time ekstra med leksehjelp vil løse problemene på utdanningsfronten.

Jeg er enig med deg at det er dumt å ikke ha karakter. Men hvor rettferdig er det norske systemet egentlig? I norge har vi det slik at mesteparten av karakterene blir bestemt av en lærer som har deg i ett fag. Det vil være tull å påstå at standardene er de samme på alle skoler i Norge. En firer i matte kan være gitt på ganske så forskjellig grunnlag, fra skole til skole. I de fleste andre land er det landsomfattende eksamener som bestemmer hvem som kommer inn på de ulike universitetene. Hvorfor er det ikke slik i Norge mon tro?

Jeg er enig med deg at det er dumt å ikke ha karakter. Men hvor rettferdig er det norske systemet egentlig? I norge har vi det slik at mesteparten av karakterene blir bestemt av en lærer som har deg i ett fag. Det vil være tull å påstå at standardene er de samme på alle skoler i Norge. En firer i matte kan være gitt på ganske så forskjellig grunnlag, fra skole til skole. I de fleste andre land er det landsomfattende eksamener som bestemmer hvem som kommer inn på de ulike universitetene. Hvorfor er det ikke slik i Norge mon tro?

Jeg tror lekser, i hvert fall på lavere trinn, har en utelukkende negativ effekt på de aller fleste barn. Husker selv frustrasjonen jeg følte da leksene hopet seg opp, og energien til å fullføre dem alle ikke var der. Etter 3 år på vgs med minimalt med lekser har jeg lært mer enn jeg gjorde på grunnskolen.

Jeg var så heldig å få oppleve det britiske skolesystemet da jeg gikk på barneskolen, og jeg følte selv at dette fungerte mye bedre for meg. Der var skoledagene lengere, men det var mye mindre lekser. I stedet hadde man en litt tyngre oppgave hver uke, som var morsom å gjennomføre. Et slags fordypningsprosjekt. Undervisningen var også mye bedre tilrettelagt nivået til eleven, noe som gjorde at jeg, som knapt snakket et ord engelsk da jeg begynte, gikk ut med relativt like resultater som resten av elevene, i alle fag. Tror dette er en mye sunnere undervisningsmodell.

Jeg tror det er sunt å bli vant med å arbeide hjemme uten tilsyn. Hvor lenge overlever du feks på universitet eller i en jobb hvis du ikke evner å gjøre noe konstruktivt uten å hele tiden må bli pisket?

Dette handler på ingen måte om at skolebarn skal få mindre arbeid og kunnskap, men heller at arbeidet skal flyttes fra hjemmet og fritida, og over til skolen og timeplanen. Alle barn trenger en eller annen gang leksehjelp, og faglærerne er definitivt mye bedre på det enn foreldrene. Det handler ikke om å gi late elever et spark bak - men å gi alle den samme muligheta til å få hjelp med ting de plages med. Hvorfor er det feil?

Ved å fjerne alt obligatorisk hjemmearbeid, og heller legge opp til egne timer hvor faglærere kun skal hjelpe elevene med oppgaveløsning, er muligheta for ei positiv utvikling bedre. I tillegg skaper det et bedre læringsmiljø og bedre motivasjon (kontra å sitte på rommet sitt og ikke få til noe). Ikke alle har foreldre som har mulighet til å hjelpe dem med leksene til enhver tid. Det er også verdt å nevne at "flinke" elever sjølsagt står fritt til å studere på egen hånd i fritida om ønskelig.

Hver tredje elev dropper ut av videregående skole. Jeg nekter å tru at det er fordi de alle er late. Videregåendes mantra er "ansvar for egen læring". Vi ser jo hvor dårlig det fungerer i praksis. Bedre oppfølging fra lærernes side ved hjelp av leksetimer kan forandre trenden, og kanskje sørge for at fleire får den grunnutdanninga de trenger.

Det er fler som nevner høyere utdanning her. Poenget er vel ikke å dra dårlige elever inn i systemet oppover, men å sørge for at de dårlige elevene får bedre sjanse til å fullføre grunnleggende utdanning (kunne grunnleggende lese/skrive/matte-ferdigheter etc. etter grunnskolen).

Hvis jeg har forstått det riktig vil RU gjøre dette ved å flytte arbeid fra hjemmet til skolen. De sier ikke at alle skal få alt de vil ha gratis, men at ressurssvake skal få bedre muligheter til å takle grunnskolen.

Målet de har, håper jeg alle er enige i. Det er dårlig samfunnsøkonomi å drite i skolesvake elever, de har en tendens til å bli dyre etterhvert som de faller ut. Barn av "ressurssvake" foreldre blir mye oftere unge uføre for eksempel. En god grunnutdanning gjør at det er lettere å ikke falle utenfor, og få en jobb.

Å ha mindre hjemmejobbing tror jeg, i sum, vil være positivt. De som vil studere videre er vanligvis såpass oppegående at de har lært seg studieteknikk og arbeidsplanlegging etc. i løpet av grunnskolen, og bør også skjønne dette i løpet av tre år VGS.

Synes heller det er på tide med et forslag for bedre tilpassing og opplæring for de som er spesielt flinke. Differensiering er et fint ord som vi stadig hører i skoledebatten, men det handler aldri om å gi dyktige elever de utfordringene de trenger for å utvikle sitt fulle potensiale.

Vil bare påpeke at vi hadde gratis leksehjelp for VGS-studenter som sleit med matte på universitetet jeg går på, og det ble lagt ned.

Grunnen til dette var at det ikke var de som sleit med mattematikk som møtte opp, det var 5 og 6'er -elevene som kom og ville "finpusse" kunnskapene sine.

De som sliter med matte må tvinges til leksehjelp, de møter ikke opp frivillig, derfor må man i noen tilfeller ha egne timer til dette...

Mitt forslag: Ha en frivillig leksehjelp-time på sluttet av skoledagen. Dersom mattekarakteren din detter ned til 2 eller mindre, blir denne leksehjelp-timen obligatorisk. Dvs. Elever som har mer enn 2 i alle fag kan velge om de vil møte opp til lekse-hjelp, mens de som har under 2 i et eller flere fag må tvinges til å møte opp til denne timen.

Tåpelig venstreradikal politikk. Det er nesten SP takter på denne tenkingen her. "Stem på oss, vi vil gjøre ungommene mer dumme enn de allerede er." Det er greit nok at noen sliter med lekser, men verden er ikke rettferdig og det er forskjeller på folk. Om man har foreldre som enten ikke kan/har mulighet til å hjelpe til med leksearbeid går det mange steder ann å skaffe seg leksehjelp. Lekser er noe som støtter opp under læring, og ikke noe som man kan se på som en "straff" i skolen, noe RU gjør litt utrykk for.

Lyst til å utdype det der litt?

Jeg mener barn absolutt blir flinkere med mindre arbeid! Logisk, tja.

Skal man lære noe må man enten høre på en lærer, gjøre oppgaver eller lese. Enig? Hvis man ikke er motivert for 5 øre, hvordan skal man da klare og gjøre noen av disse tingene?

Selv gikk jeg ut av 9. klasse med nesten 5 i snitt. I 10. klasse hadde jeg rundt 3.
Hvorfor? jo, var rett og slett totalt demotivert, hadde verken lyst eller ork til og følge med og gjøre oppgaver, og slett ikke lekser. Det gikk stort sett greit på skolen, men hjemme hadde jeg fri. Leksene ble den siste mursteinen som fikk hele muren til og rase!

For all del, det må være en form for lekser. Uten dem lærer man aldri gangetabellen.

Noe jeg er 100% for er praktiske fag på ungdomskolen! Da får man et verdig avbrekk fra den ellers avskyelige skoledagen. Kanskje man til og med gleder seg til og gå på skolen! På den måten kan man også prøve seg på ulike yrker. Jeg tror dette ville reddet mange fra og havne på kjøret.

Nå er det sånn at for å komme seg gjennom pensum så holder det ikke bare å høre på læreren bable på skolen, man må faktisk gjøre en innsats på fritiden også. Problemet med den norske skolen i dag er at "alle skal være like". Det hindrer de smarteste å utnytte sitt fulle potensiale. Klassene burde være delt inn etter faglig nivå, da hadde det nok blitt fart på sakene.

Rød Ungdom er absolutt marxister, og det er jo det hele streiken handler om - at tvungne lekser skal forsvinne.

Løsningen er ikke å fjerne leksene, og jeg har vanskelig for å forstå at noen som faktisk har gjort lekser gjennom livet sitt kan mene noe slikt. Lekser er et vidt begrep som omhandler det å jobbe selvstendig utenom gitte arbeidstider - det gjelder arbeidsvaner som alle som har planer om å ta høyere utdanning har bruk for da det legger grunnlaget for selvstendig arbeid utenom forelesningene som du finner.

Til og med på videregående skole er det lett å se viktigheten av lekser på andre punkter enn bare dette med selvstendig arbeid. Ta for eksempel en elev som meg, en som har matematikk og fysikk. Uten leksene, det vil ikke kun si det jeg blir "tvunget til", men uten det å arbeide med faget ved siden av skolen ville jeg aldri klare meg i noen av disse fagene da det er repetisjon, repitisjon og atter repitisjon som kreves for å oppnå gode resultater. Dersom du ikke løser en stor mengde oppgaver vil du ikke kunne oppnå tilfredsstillende karakterer, noe som resulterer i at de som ikke gjør leksene sine faller av - uavhengig av hvilken samfunnsklasse de er fra.

Et argument jeg garantert vil høre mot dette er at disse oppgavene burde regnes i skoletiden, ikke hjemme. Dette kan jeg til en viss grad være enig i, men problemene som reises med dette er at det simpelthen ikke blir tid til dette med den timeplanen norske elever har i dag, i hvertfall ikke dersom læreren faktisk skal gjennomgå faget på en tilstrekkelig måte. Det kan krangles i det uendelige om det burde legges til en ekstra time eller fire. Jeg skal ikke si noe imot at de fleste hadde hatt godt av det dersom de faktisk ville bruke denne timen til å jobbe, men problemet ligger ofte i at de som sliter med leksene heller ikke gjør det spesielt bra i selve skoltiden og av denne grunnen ikke helt liker tanken på å måtte tilbringe enda mer tid i et klasserom enn de allerede gjør. Personlig liker jeg muligheten jeg har til å ta meg pause fra arbeidet når jeg selv føler for det. Dersom de eventuelt ville gjort ekstratiden om til en frivillig oppgaveregningstime ville dette også resultert i at de som ikke gjør det spesielt bra enkelt og greit ikke ville møtt opp, og det ville som en annen i tråden sa endt i at det blir en ekstratime for folk som vil gjøre femmeren om til en sekser, mens de som havner bak bare fortsetter i samme retning.

Som sagt i begynnelsen av innlegget; løsningen er ikke å kutte leksene. Vi forbyr ikke det å fiske fordi noen driter seg ut med å overfiske. På samme måte fjerner vi ikke leksene som flertallet har godt av fordi et mindre antall ikke får det til.

Mange steder? Hvor da? Og hva er oddsen for at barn som sliter med lekser selv tar ansvar for å bli igjen ekstra på skolen eller tør å si til læreren at de vil ha hjelp?

Supert forslag imo. Det er ikke snakk om å jevne ut forskjeller mellom de late og de flittige, da barn ikke har ansvar for hvilke forhold de har hjemme. På barneskolen kunne jeg gå hjem til ferdig middag og to resurssterke foreldre som kunne mase (mest det) og hjelpe til med samtlige lekser, mens han på nabopulten kom hjem til tom leilighet fordi moren måtte jobbe ekstravakter på sykehjemmet. Han havnet i spesialklassen hvor de tok alt veeeeldig sakte. Det er ikke mye rettferdig. Å legge leksene til skoletiden hjelper de svake, og jeg kan ikke begripe hvordan det skal sinke de flinke noe mer.

En streik fra elevene selv tror jeg derimot ikke hjelper noe som helst. Forslaget må tvinges gjennom av voksne.

Du mener det er motiverende og havne i "mongo" klassen(som vi kalte det)? Da hadde det vel vært bedre med prosjekter og praktiske oppgaver isteden for mye av teorien?

Det blir jo urettferdig igjen mot de som er dårlige på de tingene og ikke trives med de i det hele tatt.

Det beste hadde vært mer individuell oppfølging og tilrettelagte oppgaver for den enkelte elev. men dette trenger mer lærere enn det skolene har til rådighet i dag.

Tror det første man burde se på er en måte å gjøre skolen interessant nok så man ikke får lyst til å skulke. Jeg selv har aldri vært flink med lekser, men det å fjerne det helt er latskap.

Beklager hvis jeg ikke uttrykte meg godt nok, men jeg er helt enig med deg!
Akkurat hva jeg mente.

Fler lærere er kanskje ikke akkurat det man trenger, men noen må det jo bli. Søkelyset burde også settes på gode lærere. Jeg har hatt min andel dårlige lærere, men også en neve lærere som rett og slett var helt fantastiske. Gjett hvilke fag jeg er best i..
Det er jo helt klart et problem og sparke lærere som ikke kan lære bort, eller har veldig "døv" personlighet. De er bare mennesker de også, og tviler på at noen vil si opp sine gode venner og kolleger.

Kanskje noe må gjøres på læreskolen, siden noe må gjøres, det er snickers og tvist. Det viktigste for en lærer er vel og kunne lære bort, samtidig som han/hun er på bølgelengde med elevene. Kanskje det er på tide med mer pedagogikk for lærerene? For og kunne gi tilpasset opplæring er det vel viktig og kunne lese elevene på kroppspråket.

Jeg tror ikke det er bare individuell oppfølging og tilrettelegging som skal til, men en generell holdningsendring i skoleverket. Dagens system bærer preg av nettopp det klasseløse systemet som bl.a. RU er så glad i.
Skolen er hele veien lagt opp med tanke på gjennomsnittseleven. Er du dårligere skal du få hjelp til å bli gjennomsnittlig, er du bedre har du jo ikke behov for noe. Problemet oppstår når gjennomsnittseleven er omtrent like god i alle fag, er passelig pliktoppfyllende og går videre til allmennfag på videregående slik at h*n kan komme inn på høyere utdanning og "bli til noe".
De fleste elever er ikke gjennomsnittlig gode i alle fag, og de har i hvert fall ikke noe å gjøre på allmennfag. Jeg gikk barne- og ungdomsskolen sammen med en jente som slet seg til litt under middels karakterer. Hun ble rådet og oppfordret til å søke seg inn på allmenn, siden det var veien til høyere utdanning. Det gikk som det måtte gå, og i dag jobber hun som ufaglært helsearbeider.

Holdningsendringen må til for å innse at likheten må ligge i mulighetene, ikke i gjennomføringen. Om faren din er advokat eller truckfører skal ikke ha betydning når du søker på medisinstudiet, men det er ikke det samme som å legge opp til at alle 30 i en klasse skal bli hjertekiruger. Vi har bruk for dyktige mekanikere og rørleggere også, sistnevnte har i noen år faktisk vært mangelvare siden yrkesskolen har vært for "tapere" - og de finnes per def ikke i det norske samfunn.
Uten at jeg har gjort noe forskning på dette ser jeg det ikke for usannsynlig at problemet til dels ligger i at lærere i hovedsak er akademikere, og dermed selv tilhører gruppen med høyere utdanning og en viss motivasjon for de teoretiske fagene.

Det er min ærlige mening at et tilpasset skolesystem, for den saks skyld med klasseinndeling etter nivå, vil være positivt. Alle vet uansett hvem som er de flinke og svake i en klasse, men med en mer homogen klasse er det også mulig å gjøre undervisningen tilpasset de faktiske elevene. I stedet for å legge den opp etter Medel Svenson. I tillegg må det legges mer ressurser i god rådgivning. Rådgivere må ha en reell kompetanse om både de muligheter som finnes, men ikke minst langt mer kunnskap om mennesker for å kunne lede 16 - 19 åringer inn på rett spor i forhold til kunnskap, interesser og motivasjon.