Jeg kjenner meg igjen i tankegangen din i hvert fall. Skjønner heller ikke hvorfor man absolutt skal ha det bra hele tiden heller, hadde det ikke vært for de vonde tidene i livet ville man aldri kunne kjenne på de fine tidene. For å være ærlig tror jeg ikke det er sunt å elske livet hele jævla tida Ting er faktisk ikke fantastisk hele tida, det må være lov til å få lov til å ha det kjipt til tider uten at man skal få slengt i trynet at man må se postitivt på ting og tenke på hvor herlig alt er (når det faktisk ikke er det).

Alt handler vel om perspektiv.

Folk er rett og slett positive fordi de gjør inntrykk av at de er positive, de har med andre ord laget en "maske" de holder seg bak. Eller så har de tatt psykedelika og funnet ut at alt livet er positivt.

Hvorfor jeg er glad i livet mitt?

Fordi det er det eneste vi har som er sikkert. Damen min kan gjøre det slutt om 2 minutter, mine foreldre kan brenne inne as we speak og om en time kan jeg bli skutt på åpen gate. Det eneste jeg vet 100% sikkert akkurat nå, er at jeg er i live.

Jeg ser naturligvis hva du mener med at verden er et fælt sted, med alle dens kriger, sult, vold og alskens katastrofer. Det er selvsagt trist å lese om/oppleve, men kan man ikke istedet snu det til noe positivt? Hva med å bruke dette livet vi har fått utdelt til å ihvertfall prøve å gjøre verden til et bedre sted for våre etterkommere?

Javisst høres dette sukkersøtt ut, men jeg tenker ihvertfall sånn. Jeg ser ingen "mening med livet", annet enn den meningen jeg selv gir det. Joda, vi opplever alle vonde ting - noen mer enn andre - men det handler om å gjøre det beste ut av det. Selv om man er ulykkelig og såret så kan man se positivt på ting. Hvis man er ulykkelig må vel det nødvendigvis si at man på et eller annet tidspunkt i livet har hatt det bedre?

Jeg lager min egen realitet, og prøver med den å være så glad som over hode mulig.

Det er vel fordi folk(ihvertfall jeg) blir glad av og være glad.
vet det høre banalt ut, men det føles godt og være glad og hivs vi hele tiden skal tenke på hele verdens bekymringer, men tror man godt kan tenke litt mer på hvordan man kan forbedre situasjonen og ikke for jævlig det er.

Jeg er veldig fornøyd med livet selv om mye sier at jeg burde slettes ikke være det, uten å gå i detaljer. Selv velger jeg å fokusere på de lyspunktene som finnes i livet som at jeg har ei vidunderlig kone og "verdens beste" nieser. Ja de bor i asia men gleden over å ha dem betyr mer enn jeg får sagt. Og derfor så blir livet lyset og trivelig selv om mye er ræva. Så sum av summarum er livet godt.

Og jeg tror det at de fleste som er lykkelig finner lyspunkter som holder dem oppe i en mørk hverdag og overskyer det meste.

Hva oppnår man, ved å forvente det verste?

Måtte le der

Back to topic.

Er vell sånn at liver går opp å ned hele tiden, noen folk er rett å slett irritende posetiv å andre har den såkelte "maska".
Jeg for min del er en livsnyter, selv om det er utrolig kjipt å stå opp tilig å trø avgårde på skolen, se hva alle andre som du ikke har, krangle med foreldre osv..

Du må ikke nøvendigvis se på verden som bra å posetiv, heller se på live ditt å hva du kan gjøre for å få det best mulig

CummingFox har rett

Da må jeg spørre, hvorfor er ikke du glad i ditt?

Hvem later som at livet er en dans på roser? Jeg forstår ikke helt det.. Jeg har venner som har dødd, men aldri latet som at livet har vært fantastisk da. Man er trist når man er trist, man er glad når man er glad

leste et bra sitat om akkurat det der

"People say life is short and that you could get hit by a bus at any minute and that you have to live each day as it was your last.

BULLSHIT!
LIFE IS LONG

You're probably not gonna get hit by a buss and you have to live with the decisions you make for the next 50 years. "

Jeg er en person som lett klarer å nyte småtingene i livet.

Finner en stratos i skapet som noen har glemt igjen og jeg smiler som ei sol - Gratis stratos!

Vet ikke hvorfor, men jeg er bare en jævlig positiv person.

Prøv å smil mer, da produserer hjernen stoffet endorfin som hjelper mot emosjonell smerte og stress

Back on topic, folk forventer vel ikke at du skal være glad og positiv hele tiden, da begynner jeg å lure på hvilken krets du henger i. Men det du sier om at media bare fokuserer på det negative må jeg si meg helt enig i, det er en trist utvikling og et steg på vei mot ytterligere "amerikanisering" av samfunner våres Du kan jo se Bowling for Columbine, synes den tar ganske bra opp hvordan all negativiteten i media går innpå oss osm individer og som samfunn.

Den har jeg sett. Ganske bra dokumentar.

Life isn't about finding yourself, it's about creating yourself.

Bygger som faen

Er drittlei av folk som har 200% livsglede og går rundt å "bommer" ting av hverandre. Kommer inn i klassen med alkis de har kjøpt og føler seg megastore når alle de andre med 200% livsglede kommer å skriker: Hvor fikk du DÆN?!?

Hater basicly folk. Er veldig få jeg ikke hater. Jeg kan bli irritert av å høre pop musikk i en liten stund. Blitt mye skriking til folk som har sottet på Rap yo gangsta i klasserommet. Mange rare fjes når jeg og vennene mine sier morsomme sarkastiske ting som om at jeg skal henge de opp i kjelleren å slice dem hvis de ikke slår av musikken. Så egentlig er jeg glad jeg er på den siden jeg er, jeg synes livet suger hardt. Jeg får ikke alt i fanget på meg, som de fleste "pene damer som hører på pop musikk og fester hver helg" gjør, når de på 18'års dagen sin får en splitter ny ferrari, mens jeg sitter her å må jobbe og betale selv for både bil og sertifikat.

Du høres ut som en som virkelig kunne trengt å se lysere på livet, greit folk ikke alltid er slik som du vil ha de, men det får du bare akseptere. Gi de en sjans og se om (noen) av de er annerledes når de ikke henger med "resten".

Og siste delen av innlegget ditt kunne du klart deg uten, det drypper jo av sjalusi og er usmakelig, livet er ikke rettferdig, get over it...

Visst du måler alt det positive opp mot det negative, så er egentlig verden en jævlig plass å bo, det kom vertfall jeg frem til etter en deppe periode. Jeg tok derfor valget å gjøre det beste utav livet og ikke tenke for mye på det negative da det ikke hjelper noe anyway. Gradvis så har jeg utviklet meg til å bli en gladere person og har et lykkeligere liv. Jeg mener fremdeles verden er en jævlig plass, men lar ikke dette påvirke meg i like stor grad lenger.

Kan skrive noen av de tingene som gjorde meg gladere:

1. Begynn å trene, tror jogging er mer effektivt enn styrke da du også kan frembringe runners high? Får vertfall god følelese i kroppen og skal være bevist å motvirke noen former for depresjon

2. Vær mere rundt andre men også ha tid for deg selv av og til

3. Ikke bare hør på trist eller sinna musikk, det dro meg bare lenger ned

4. Ha ting å se frem til

5. Prøv å la ditt liv ha en positiv innvirkning på andres liv, og dermed bidra til en bedre verden

6. Skaff deg hobbyer/lær nye ting og prøv å finne ut mer om deg selv

Håper noe av dette kan være til hjelp

Hvorfor skal jeg "get over it"? Jeg kan ikke fordra folk og jeg føler meg helt ok med det. Jeg har mine venner som er som meg. Nå er det ikke slik at jeg hater alt jeg ser, men jeg skjenner til personen når jeg ser den.
Hva mener du med sjalusi ?

Ikke ta dette personlig ment, men jeg blir rett og slett forbannet når jeg hører om helt friske mennesker som ikke klarer å se noe positivt som helst med noe som helst. En skall ikke lenger en til land som India og deler av Afrika der et menneske som har mistet familien sin i krig, har alene ansvar for 3-4 barn blir overlykkelig bare det begynner og regne. Vær glad du har tilgang til rent vann, mat, penger, evnen til å lese, evnen til å skrive, frihet til å si og skrive hva du vill, tak over hodet og ingen frykt for å bli drept i en borgerkrig eller av korrupt politi.

Jeg liker ikke instillingen din ved at du synes at siden du ikke klarer å se positivt på ting, så skal ikke andre få lov til det og ha det gøy.
Og den såkalte "sarkastiske" og "morsomme" kommentaren din er drøy.. altfor drøy å dra til klassekamerater eller noen generelt, du virker faen ikke god i hodet hvis du bare sier sånt "ut av konteks".
Og hvordan kan du si at du "kjenner til personen når du ser dem?" Det er akkurat som å dømme en bok utifra coveret og er veldig feil.. Ikke rart det er få du ikke hater, når det er slik du bedømmer folk og jeg for min del synes fordommer som dine er forkastelig..

Hva jeg mente med sjalusi? Det at du tydeligvis ikke klarer å se andre glade uten å bli sur og grinete over det. Det er også temmelig tydelig at du ikke tåler å se andre "nyte de godene" de får med rike foreldre, dette er noe jeg mener at du må tåle, ellers vil du få problemer i det virkelige liv(Du kan jo alltids flytte til Cuba da). Og tror du virkelig at de er i flertall de som får "alt" de peker på? Nei, de fleste er som deg å må betale både bil og serfikat, men klarer allikevel å se lyst på livet

I følge denne morsomme lille videosnutten har man ikke egentlig noe valg; man MÅ la andres opplevelser og livssituasjon gå inn på seg

Fra spør til alvor: Jeg har en kjæreste som jobber som sykepleier. Hun er i blant veldig nedstemt pga. alt det vanskelige og triste hun opplever i jobben sin. Folk dør, noen blir skadet for livet. Bil og motorsykkelulykker, kreft, demens og infiserte operasjonssår. I blant blir det så mye at hun sier hun ikke orker mer. Hun mener hun må lære seg å "stenge inntrykkene ute", som hun sier.

Jeg er av den oppfatning at vi ikke kan stenge inntrykk ute på den måten. Hvis man sliter med negative tanker og følelser som følge av negative opplevelser man selv blir utsatt for, eller som man iaktar andre bli utsatt for (på nyhetene etc.) handler det ikke om å stenge disse inntrykkene ute, eller stenge sine egne følelser inne. Det handler om å lære seg effektive teknikker for å behandle og bearbeide inntrykk og følelser. Det nevnes noe i filmen "American Beauty" som jeg synes er ganske smart, og stemmer godt med slik jeg selv føler det. Sitatet går omtrent slik:
"Sometimes I feel like I am seeing it all at once, and it is too much. My heart fills up like a balloon, and is about to burst. And then I remember to relax, and stop trying to hold on to it. And then it flows through me like rain, and I cant feel anything but gratitude for every single moment of my stupid little life."

Jeg synes dette sitatet er fint, fordi det sier noe om at man må slappe av og akseptere følelsene sine, om de er gode eller onde, at man ikke alltid kan stenge dem inne, holde dem fast eller styre dem. Jeg er av den oppfatning at det første steget på vei mot å lære seg å bearbeide vanskelige følelser og inntrykk er å akseptere dem.

Husk også på, at hvis du virkelig føler at du sliter med vonde tanker og følelser, og at dette påvirker livet ditt i en svært negativ retning, ikke vær redd for å oppsøke hjelp. The bottom line er vel at man ikke skal gå å være trist og lei hele tiden, akkurat som det ikke er naturlig å være superhappy hver eneste dag.

Vel, synd for deg. Håper du har en lys og koselig hverdag med den innstillingen der. Du burde i hvert fall ta vare på vennene dine, hvis ikke ender du opp alene.
Siden du også sier at folka i klasserommet ditt hører på "Rap yo gangsta", så antar jeg at du går på ungdomsskolen eller videregående skole. Det betyr at du kommer til å vokse dette av deg før eller senere.

Og nei, ikke alle får en Ferrari til 18 års dagen sin. Virker som du har sett alt for mye på Super Sweet 16 på MTV. Greit nok at jeg fikk litt økonomisk støtte av foreldrene mine når jeg tok sertifikatet, men det er sånt foreldre gjør for å være snille.
Bare fordi alle er en drittsekk mot deg betyr ikke det at du er spesiell.

Unnskyld for off topic, men slike mennesker er bare rett og slett kvalme.

Hvis du har det vanskelig med å se glede i livet ditt tror jeg en psykolog og noe antidepressive kan hjelpe deg et lite stykke

Hvorfor setter du likhetstegn mellom rasjonelt og positivt, og mellom ulogisk og negativt?

Hvis du ikke er glad i livet, hva skal du være glad i da? Livet er jo det eneste du kjenner til. Det er en ting å være misfornøyd med noen av de faktorene som spiller inn i livet ditt, men jeg skjønner ikke hvordan noen kan mislike selve livet.

Du har noen få år å leve på. Hva du bruker dem på er opp til deg. Om du vil sutre og klage over hvor kjipt livet er - greit. Jeg for min del velger å bruke mine levedager på å redde verden, ha det kult og smile masse. Gjør det du føler du får mest ut av. There's no second chance.

jeg begynte på et noe lignende svar,men fant ut at det ble litt for komplekst å skrive.
etter min oppfatning virker det som om trådstarter (sorry at jeg benevner deg som det,husker ikke nicket ditt) har depresjon/angst,ville gått og snakket med legen din og fortalt han akkurat hva du føler,så kan nok han i første omgang gi deg litt råd og veiledning

Fordi kulturen vi lever i lærer oss at det er normalt å være lykkelig til enhver tid.

Du byr opp til en ganske sprikende debatt som omfavner for mye, men skal kommentere akkurat dette.

Du mener kanskje at vi blir "oppdratt" til å være positive og glade i livet, og har blitt "lært til å tro" at verden er perfekt. Kanskje du bør innse at folk faktisk ER glad i livet og ønsker å leve det?

Jeg leser mellom linjene et skrik om at du finner det vanskelig å leve, og jeg håper du hører på noen av oss andre som sier at ja, livet er verd å leve.

Alt handler om perspektiv, det er det flere som har sagt. Alle er i forskjellige situasjoner, hvordan du ser på livet avgjør din lykke.
Hva er ditt perspektiv på livet? Interessant lesing om tema:
Bibelen: Ecclesiastes, Salomo forteller om livets meningsløshet.
Om du synes bibelen er for tung å lese, som mange gjerne synes, prøv å høre en som formidler det som står i den boken. Han er en god og kreativ taler: "Reality Check - Feeding the Machine"

Livet handler ikke om problemer og motgang, det handler om utfordringer man må takle, noen værre enn andre.

Du lever i et land der du har alle muligheter for å leve et fantastisk liv, hvis du selv går inn for det. Mange millioner mennesker ville ofret utrolig mye på sekundet for å bli kunne leve med alle menneskerettighetene sine oppfylt. At man blir litt småtrist i sjela si med alt som skjer i verden kan forstås, men hvis du skal gå rundt å føle deg like jævelig som folk som har en fucka livssituasjon, hvem hjelper det da? Værtfall ikke degselv. Det er bare en hovedperson i ens liv, og det er en selv, så hva du gjør ut av det, er opp til deg, men jeg vet værtfall at jeg omfavner alle mulighetene jeg har, selv om jeg ikke alltid tar nytte av det. Jeg er dritglad for livet jeg har, og ser alltid det positive i ting, selv om det ikke alltid er lett. Å godta og akseptere andre mennesker er værtfall et skritt i riktig retning, og hvis du er så sykt bitter for at andre har det bedre, tenk på hvor bitre folk som blir undertrykt, fratatt rettighetene sine og misbrukt hadde blitt av å se noen med alle verdens muligheter bare gå å surmule? Jeg dømmer ingen her, for alle er forskjellige, og jeg vet hvertfall at jeg aksepterer det, og jeg håper inderlig av hele mitt hjerte at andre også kan det. Ha en fin dag!

Jeg er ikke sjalu, jeg snakker bare ut om hvordan jeg synes livet er.
Jeg gir faen i om sarkastiske ting er for drøyt.
Hvis du ikke liker innstillingen min om at jeg ikke klarer å se positivt på ting, så gi faen? Jeg ber ikke om din mening om meg.

Hvis du lurte så tar jeg vare på vennene mine. For deg er jeg kanskje en som tror han er spesiell og driter i alle andre enn seg selv.
Jeg bryr meg mye mere om andre rundt i livet mitt enn meg selv, men det er visse,(en stor del folk) jeg ikke har noe følelsesmessig forhold til som jeg driter i. Ingen er drittsekk mot meg? Men jeg orker ikke å ha superglade folk rundt meg når jeg har en jævlig dårlig dag.
Jeg skjønner ikke hvorfor du bryr deg om min mening.
Jeg er ikke helt sikker på hva Super Sweet 16 er, men om det er om ferrarien, så er det en liten overdrivelse, men hadde du levd en dag i mine sko så skulle du sett hvor mange jeg ser som får alt dem kunne hatt. Jeg skal ikke klandre dem, men jeg blir irritert og det må jeg få lov til å bli.

Ryden: Jeg synes du framstår som en egosentrisk og umoden liten grinegutt.
om du skal være samfunnskritisk kan du i det minste være litt saklig.
Det går tydelig fram at du har alvorlige adferdsproblemer og behov for å se deg selv litt i speilet
koooozz

Og Btw, når jeg har prøvd å slå på hard metall i klasserommet så kommer folk hend å river ut ledningen. Helt ulikt fra hva jeg gjør. Jeg gjør ikke noe som inneholder noen fysisk handling.

Jeg skal avslutte nå, for det blir aldri en ende på en slik diskusjon men en type som meg og en type som deg.